Raskere tilgang enn browser!
15 relasjoner: Abwehr, Attaché, Bundesnachrichtendienst, Carl-Heinrich von Stülpnagel, Dekknavn, Eberhard Kinzel, Første verdenskrig, Generalmajor, Generalstab, Gerhard Wessel, Kurt von Tippelskirch, Organisation Gehlen, Reichswehr, Reinhard Gehlen, Versaillestraktaten.
Abwehr
Deutsches Bundesarchiv Abwehr var Tysklands militære etterretningstjeneste fra 1921 til 1944.
Ny!!: Abteilung Fremde Heere og Abwehr · Se mer »
Attaché
Argentinas marineattaché i USA mottas ved U.S. Naval Forces Southern Command En attaché (fra fransk) er en tittel som nyttes for personer i tilknytning til utenrikstjeneste.
Ny!!: Abteilung Fremde Heere og Attaché · Se mer »
Bundesnachrichtendienst
Bundesnachrichtendienst (BND, «den føderale etterretningstjenesten») er ved siden av Bundesamt für Verfassungsschutz og den militære etterretningstjenesten en av Tysklands tre føderale etterretningstjenester og har sete i Pullach ved München samt i Berlin.
Ny!!: Abteilung Fremde Heere og Bundesnachrichtendienst · Se mer »
Carl-Heinrich von Stülpnagel
Carl-Heinrich von Stülpnagel (født 2. januar 1886, død 30. august 1944) var tysk general og armésjef i Wehrmacht under andre verdenskrig.
Ny!!: Abteilung Fremde Heere og Carl-Heinrich von Stülpnagel · Se mer »
Dekknavn
Et dekknavn er et falskt, oppdiktet navn på personer eller organisasjoner.
Ny!!: Abteilung Fremde Heere og Dekknavn · Se mer »
Eberhard Kinzel
Eberhard Kinzel (født 18. oktober 1897 i Berlin-Friedenau, død 23. mai 1945 i Idstedt i Schleswig-Holstein) var en tysk general som under annen verdenskrig kommanderte flere divisjoner.
Ny!!: Abteilung Fremde Heere og Eberhard Kinzel · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Abteilung Fremde Heere og Første verdenskrig · Se mer »
Generalmajor
Generalmajors gradstegn i den canadiske hæren Generalmajor er en generalitetsgrad brukt i de fleste land i verden.
Ny!!: Abteilung Fremde Heere og Generalmajor · Se mer »
Generalstab
Den tyske keiseren Wilhelm II med sine generaler, sammen med annet personell dannet de hva som kan omtales som den tyske generalstaben En generalstab er et militær sjefsorgan for planlegging og ledelse av den samlede militære virksomhet ved en høyere landmilitær enhet.
Ny!!: Abteilung Fremde Heere og Generalstab · Se mer »
Gerhard Wessel
Gerhard Wessel (født 24. desember 1913 i Neumünster i Tyskland, død 28. juli 2002 i Pullach im Isartal) var en tysk generalløytnant og etterretningsleder, som var den andre presidenten for den tyske (da vesttyske) utenlandsetterretningstjenesten, Bundesnachrichtendienst (BND), fra 1968 til 1978.
Ny!!: Abteilung Fremde Heere og Gerhard Wessel · Se mer »
Kurt von Tippelskirch
Kurt von Tippelskirch, fullstendig navn Kurt Oskar Heinrich Ludwig Wilhelm von Tippelskirch (født 9. oktober 1891 i Charlottenburg ved Berlin, død 10. mai 1957 i Lüneburg) var en tysk general.
Ny!!: Abteilung Fremde Heere og Kurt von Tippelskirch · Se mer »
Organisation Gehlen
General Gehlen i 1943. Organisation Gehlen var det uformelle navnet på en vesttysk etterretningstjeneste i den tidlige fasen av den kalde krigen.
Ny!!: Abteilung Fremde Heere og Organisation Gehlen · Se mer »
Reichswehr
Reichswehrs flagg. Bayrischer Reichswehrkalender 1920. Reichswehr feltøvelse i 1930. Reichswehr (norsk: Riksvernet) var det tyske forsvaret fra 1919 til 1935 (fra 1919 til 1921 under navnet Vorläufige Reichswehr).
Ny!!: Abteilung Fremde Heere og Reichswehr · Se mer »
Reinhard Gehlen
Reinhard Gehlen (født 3. april 1902 i Erfurt i Tyskland, død 8. juni 1979 i Berg ved Starnberger See) var en tysk general som var en av den kalde krigens mest kjente etterretningsledere.
Ny!!: Abteilung Fremde Heere og Reinhard Gehlen · Se mer »
Versaillestraktaten
Undertegningen av Versaillestraktaten i Paris Versaillestraktaten var én av fem generelle avtaler som avsluttet den første verdenskrigen.
Ny!!: Abteilung Fremde Heere og Versaillestraktaten · Se mer »
