Raskere tilgang enn browser!
39 relasjoner: Antikken, Antikkens Hellas, Aristofanes, Atom, Damaskios, Dødsriket, De fire elementer, Empedokles, Erebos, Eter, Gaia, Gaius Julius Hyginus, Gresk, Gresk mytologi, Hemera, Hesiod, Hevn, Homer, Khaos, Khronos, Lethe, Luft, Lys, Myten om Er, Mytologi, Nyx, Okeanos, Orfeus, Orfisme, Oxford Classical Dictionary, Pontos (mytologi), Romersk mytologi, Slanger, Solen, Teologi, Thalassa, Theogonien, Uranos, Verdensegget.
Antikken
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.
Ny!!: Aither og Antikken · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Aither og Antikkens Hellas · Se mer »
Aristofanes
Aristofanes (gresk: Ἀριστοφάνης; født ca. 450 f.Kr., død ca. 385 f.Kr.) var en attisk komediedikter i antikkens Hellas.
Ny!!: Aither og Aristofanes · Se mer »
Atom
Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.
Ny!!: Aither og Atom · Se mer »
Damaskios
Damaskios (Δαμάσκιος, født i Damaskus ca. 458, død etter 538) var en gresk filosof innen den nyplatonske skole.
Ny!!: Aither og Damaskios · Se mer »
Dødsriket
Nina Aldin Thune, 2005 Dødsriket er et tilholdssted for de døde.
Ny!!: Aither og Dødsriket · Se mer »
De fire elementer
De fire elementene er de fire stofflige bestanddelene ild, jord, luft og vann som alle stoffer består av ifølge Aristoteles' elementlære. De fire elementer viser til konseptet i antikkens Hellas om de fire stofflige bestanddelene ild (🜂), jord (🜃), luft (🜁), og vann (🜄), som alle stoffer består av ifølge Aristoteles' elementlære.
Ny!!: Aither og De fire elementer · Se mer »
Empedokles
Empedokles fra Akragas Empedokles (gresk: Ἐμπεδοκλῆς, Empedoklēs; født ca. 490, død ca. 430 f.Kr.) var en gresk førsokratisk filosof og en borger av Akragas på Sicilia, dagens Agrigento, i Magna Graecia.
Ny!!: Aither og Empedokles · Se mer »
Erebos
Erebos (gresk: Ἔρεβος, «dypt mørke», «skygge»)Liddell, Henry George; Scott, Robert: i: A Greek–English Lexicon hos Perseus Project. er i gresk mytologi oppfattet som en opphavlig guddom, representerte legemliggjøringen av mørket. I Hesiods Theogonien er han plassert som en av de fem første vesener som kom i eksistens fra Khaos. Erebos opptrer sjelden i den greske mytologiske tradisjonen, men er tilskrevet farskapet til flere andre guddommer med Nyx (nattens opphavlige gudinne), avhengig den mytologiske kilde. Disse omfatter blant andre Aither, Hemera, nymfene hesperidene, Hypnos, moirene, Geras, Kharon, og Thanatos. I gresk litteratur er navnet Erebos også benyttet for å referere til en region i underverden hvor de døde måtte passere umiddelbart etter at de hadde dødd, og er tidvis benyttet omvekslende med Tartaros.Elizabeth, Alice (1896):. New York: Silver, Burdett and Company. s. 52, 55.
Ny!!: Aither og Erebos · Se mer »
Eter
Eter kan vise til.
Ny!!: Aither og Eter · Se mer »
Gaia
Gaia (gresk: Γαῖα, en poetisk form av Γῆ, Gē, «land» eller «jord»; også Gaea, eller Ge) var en gudinne eller guddommelig personifisering av Jorden i antikkens greske religion og mytologi.
Ny!!: Aither og Gaia · Se mer »
Gaius Julius Hyginus
Gaius Julius Hyginus (født ca. 64 f.Kr., død 17 e.Kr.) var en latinsk forfatter, elev av den greske lærde Alexander Polyhistor og frimann (tidligere slave) av Octavius Augustus.
Ny!!: Aither og Gaius Julius Hyginus · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Aither og Gresk · Se mer »
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Ny!!: Aither og Gresk mytologi · Se mer »
Hemera
Hemera (gresk: Ἡμέρα, «dag») var i henhold til gresk mytologi personifiseringen av dagen, og en av de greske opphavelige guddommer (en gudegruppe som alle andre guder nedstammer fra).
Ny!!: Aither og Hemera · Se mer »
Hesiod
Romersk bronsebyste, den såkalte «Pseudo-Seneca», nå muligens identifisert som Hesiod. ''Hesiodi Ascraei quaecumque exstant'', 1701. Hesiod (gresk: Ἡσίοδος Hesiodos) var en tidlig gresk poet, rapsode og bonde fra Boiotia, som kan ha levd omkring 700 f.Kr.-600 f.Kr..
Ny!!: Aither og Hesiod · Se mer »
Hevn
''Rettferdighet og guddommelig hevn forfølger lovbrudd'' malt avPierre-Paul Prud'hon, rundt 1805–08. Hevn er en form for negativ gjengjeldelse, at vondt gjengjeldes med samme mynt.
Ny!!: Aither og Hevn · Se mer »
Homer
Denne marmorbysten av Homer er utstilt i Louvre.Homer (gresk Homēros / Ὅμηρος) var en gresk forfatter som antas å ha levd rundt år 800 f.Kr. og som tradisjonen har navngitt som forfatter av to sentrale verker i den vestlige kulturkrets, de klassiske eposene Odysseen og Iliaden.
Ny!!: Aither og Homer · Se mer »
Khaos
Basilica di Santa Maria Maggiore i Bergamo. Khaos (gresk Xάος), eller Chaos, er i gresk mytologi den opprinnelige eksistenstilstand fra hvor de første gudene oppsto.
Ny!!: Aither og Khaos · Se mer »
Khronos
Den ventende Khronos, statue på Staglieno kirkegård i Genova.https://www.visitgenoa.it/sites/default/files/Monumental%20Cemetery%20of%20Staglieno_0.pdf Staglieno kirkegård, Genova Khronos (gresk: Χρόνος, «tid», latinisert til Chronus) var i gresk mytologi legemliggjøringen av tiden.
Ny!!: Aither og Khronos · Se mer »
Lethe
Lethe (gresk: Λήθη, Lḗthē) var den ene av fem elver i Hades, underverden i gresk mytologi.
Ny!!: Aither og Lethe · Se mer »
Luft
200px Luft er en samling gasser, partikler og dråper som utgjør atmosfæren rundt jorden.
Ny!!: Aither og Luft · Se mer »
Lys
Et prisme spalter en lysstråle. Lys med stor bølgelengde (rød) og kortere bølgelengde (blå) spaltes. Lysstråler gjennom et vindu. Lys er en form for elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Aither og Lys · Se mer »
Myten om Er
Myten om Er er en eskatologisk legende som utgjør siste del av Platons dialog Staten, ca 380 f.Kr. Teksten gir en redegjørelse for kosmos og for livet etter døden som i stor grad har preget ettertiden.
Ny!!: Aither og Myten om Er · Se mer »
Mytologi
En portalvokter i form av en bevinget okse, halv menneske og halvt dyr (lamassu), i Nimrud fra mesopotamisk mytologi. Mytologi (fra gresk μυθολογία, mythología, i betydningen «en hellig fortelling, en historiefortelling, en legendarisk lærdom, å fortelle en historie») refererer til en mengde folkeminner, myter, sagn og legender som ofte har overnaturlige trekk, og tolker naturlige hendelser for å forklare universet og menneskeheten.
Ny!!: Aither og Mytologi · Se mer »
Nyx
'''Nyx''', nattens gudinne (William-Adolphe Bouguereau – ''La Nuit'' (1883)) Nyx (gresk: Νύξ, «natt», Nox i romersk oversettelse) var nattens opphavlig gudinne.
Ny!!: Aither og Nyx · Se mer »
Okeanos
Okeanos (gresk: Ὠκεανός; Ōkeanós) var en av titanene, en opphavelig guddom i gresk mytologi og var en personifisering av urstrømmen som omkranset hele jorden.
Ny!!: Aither og Okeanos · Se mer »
Orfeus
Orfeus med sin lyre, omgitt av temmete villdyr. ''Museum Christian-Byzantine'', Athen. Orfeus leder Eurydike ut av dødsriket, malt av Baptiste Camille Corot. «Trakisk kvinner bærer hodet til Orfeus på hans lyre», maleri av Gustave Moreau (1865). Orfeus (gresk: Ὀρφεύς) er i gresk mytologi sønn av musen Kalliope og den dødelige kong Oigros av Trakia, andre ganger Apollon.
Ny!!: Aither og Orfeus · Se mer »
Orfisme
En bysantinsk statue av Orfeus. Orfisme var en mysteriekult innenfor gresk religion i antikken, som regnet Orfeus som grunnlegger og profet.
Ny!!: Aither og Orfisme · Se mer »
Oxford Classical Dictionary
The Oxford Classical Dictionary (OCD) er et fagleksikon i ett bind som tar for seg antikken.
Ny!!: Aither og Oxford Classical Dictionary · Se mer »
Pontos (mytologi)
Pontos (gresk: Πόντος; «havet») var en gresk opphavelig, førstefødte, før-olympisk guddom for havet.
Ny!!: Aither og Pontos (mytologi) · Se mer »
Romersk mytologi
Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.
Ny!!: Aither og Romersk mytologi · Se mer »
Slanger
* ormeslanger.
Ny!!: Aither og Slanger · Se mer »
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Ny!!: Aither og Solen · Se mer »
Teologi
Teologi var fram til 1700-tallet stort sett beskrevet som læren om Gud.
Ny!!: Aither og Teologi · Se mer »
Thalassa
Thalassa er en av planeten Neptuns 14 kjente måner.
Ny!!: Aither og Thalassa · Se mer »
Theogonien
Noen av de greske gudene; fra John Flaxmans illustrasjoner til verket på 1700-tallet. Theogonien (gresk: θεογονία, theogonía; ordrett gude-tilblivelse) er en skapelsesberetning fra gresk mytologi, skrevet av Hesiod omkring 700 f.Kr.
Ny!!: Aither og Theogonien · Se mer »
Uranos
Uranos (gresk: Οὐρανός, Ouranos, «himmel»; latin: Uranus) var i gresk mytologi guden som personifiserte himmelen.
Ny!!: Aither og Uranos · Se mer »
Verdensegget
Det første kapittelet av ''1. Mosebok'' skrevet på et egg.Verdensegget eller det kosmiske egg er et mytologisk motiv funnet i skapelsesmyter i mange kulturer og sivilisasjoner.
Ny!!: Aither og Verdensegget · Se mer »
