Raskere tilgang enn browser!
32 relasjoner: Østerrike-Ungarn, Bolsjevik, Brusilovoffensiven, Damm, De hvite, Den keiserlige russiske hær, Den polsk-sovjetiske krig, Den røde armé, Den russisk-tyrkiske krig (1877–1878), Den russiske borgerkrigen, Det russiske keiserdømmet, Første verdenskrig, Februarrevolusjonen (Russland), Galicja, General, Georgia, Karpatene, Kavaleri, Kerenskijoffensiven, Moskva, Novodevitsjijkirkegården, Pasje, Russisk, Russland, Sentralmaktene, Sovjetunionen, St. Petersburg, Tbilisi, 17. mars, 1877, 1923, 1926.
Østerrike-Ungarn
Det østerriksk-ungarske monarki, kort Østerrike-Ungarn, uformelt også kalt det keiserlige og kongelige dobbeltmonarki, var en realunion i Habsburg-rikets siste fase i Mellom- og Sørøst-Europa i tidsrommet mellom 1867 og 1918.
Ny!!: Aleksej Brusilov og Østerrike-Ungarn · Se mer »
Bolsjevik
Boris Kustodjevs maleri ''Bolsjevik'' (1920) Bolsjevik (russisk: большевик, bolsjevik, «flertallsmann»; flertall: большевики, bolsjeviki; det russiske ordet for «flertall» er большинство, bolsjinstvo) var opprinnelig et medlem av «majoritetsfraksjonen» i det russiske arbeiderpartiet ledet av Vladimir Lenin.
Ny!!: Aleksej Brusilov og Bolsjevik · Se mer »
Brusilovoffensiven
Brusilovoffensiven var en offensiv satt i gang av det russiske keiserdømmet mot sentralmaktene på Østfronten under første verdenskrig.
Ny!!: Aleksej Brusilov og Brusilovoffensiven · Se mer »
Damm
N.W. Damm & Søn AS, oftest bare kalt Damm, var et norsk forlag som utga skjønnlitteratur, faktabøker og undervisningsbøker.
Ny!!: Aleksej Brusilov og Damm · Se mer »
De hvite
De hvite har flere betydninger.
Ny!!: Aleksej Brusilov og De hvite · Se mer »
Den keiserlige russiske hær
Landområder som på et eller annet tidspunkt i perioden fra 1721 til 1917 var underlagt Det russiske keiserriket. Den keiserlige russiske hær var hæren i Det russiske keiserriket.
Ny!!: Aleksej Brusilov og Den keiserlige russiske hær · Se mer »
Den polsk-sovjetiske krig
Den polsk-sovjetiske krig (februar 1919 til mars 1921) var en væpnet konflikt mellom Sovjet-Russland og Sovjet-Ukraina mot den andre polske republikken og Den ukrainske folkerepublikk, fire nye stater i Europa etter den første verdenskrigs avslutning.
Ny!!: Aleksej Brusilov og Den polsk-sovjetiske krig · Se mer »
Den røde armé
Den røde armés seiersbanner, heist over den tyske Riksdagen i mai 1945. Den røde armé, egentlig Arbeidernes og bøndenes røde hær (på russisk RKKA – Rabotsje-krestjanskaja Krasnaja armija, РККА: Рабоче-крестьянская Красная армия), var betegnelsen som ble brukt om de væpnede styrkene som ble opprettet av bolsjevikene etter den russiske borgerkrigen i 1918.
Ny!!: Aleksej Brusilov og Den røde armé · Se mer »
Den russisk-tyrkiske krig (1877–1878)
Den russisk-tyrkiske krig 1877–1878 hadde som bakgrunn Russlands ønske om adgang til Middelhavet og erobre Balkanhalvøya fra Det osmanske riket.
Ny!!: Aleksej Brusilov og Den russisk-tyrkiske krig (1877–1878) · Se mer »
Den russiske borgerkrigen
Den russiske borgerkrigen ble utkjempet i perioden 1918–1922 mellom kommunistene (de røde) som hadde grepet makten i Russland gjennom oktoberrevolusjonen i 1917, og deres motstandere (den hvite armé).
Ny!!: Aleksej Brusilov og Den russiske borgerkrigen · Se mer »
Det russiske keiserdømmet
Det russiske keiserdømmet, eller Det russiske imperiet (russisk: Российская Империя, Rossijskaya Imperija) var en statsdannelse som etterfulgte Tsar-Russland.
Ny!!: Aleksej Brusilov og Det russiske keiserdømmet · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Aleksej Brusilov og Første verdenskrig · Se mer »
Februarrevolusjonen (Russland)
J. Steinberg Februarrevolusjonen (russisk: Февральская революция, Fevralskaja revoljutsija) i Russland i 1917 var begynnelsen på den russiske revolusjon.
Ny!!: Aleksej Brusilov og Februarrevolusjonen (Russland) · Se mer »
Galicja
Det rutenske voivodskaps våpen, (1366-1772), Polen Galicia og Lodomerias våpen, (1772-1914), Østerrike Lwów-voivodskapets våpen, (1918-1939), Polen Galicja er en historisk region i østlige Sentral-Europa, som er delt mellom Polen og Ukraina.
Ny!!: Aleksej Brusilov og Galicja · Se mer »
General
Norges forsvarssjef fra 1994 til 1999 Arne Solli med generals distinksjoner General er i de fleste land den høyeste offisersgraden i hæren, i noen land også i flyvåpenet.
Ny!!: Aleksej Brusilov og General · Se mer »
Georgia
Georgia (georgisk: საქართველო, Sakartvelo) er et land i Kaukasus i Eurasia.
Ny!!: Aleksej Brusilov og Georgia · Se mer »
Karpatene
Karpatene (rumensk: Carpaţi; polsk, tsjekkisk og slovakisk: Karpaty; ukrainsk: Карпати; tysk: Karpaten; serbisk: Karpati; ungarsk: Kárpátok) er en fjellkjede som danner en bue omtrentlig 1500 km langs Sentral-Europa, noe som gjør den til Europas nest lengste fjellkjede etter den skandinaviske fjellkjede.
Ny!!: Aleksej Brusilov og Karpatene · Se mer »
Kavaleri
Fransk tungt kavaleri, såkalte kyrassérer iført brystpanser og blanke fjærhjelmer, i Paris august 1914 Kavaleri er en våpenart underlagt en armé.
Ny!!: Aleksej Brusilov og Kavaleri · Se mer »
Kerenskijoffensiven
Kerenskijoffensiven, også kalt julioffensiven eller Galiciaoffensiven, var en offensiv satt i gang av den russiske provisoriske regjering mot Sentralmaktene på østfronten under første verdenskrig.
Ny!!: Aleksej Brusilov og Kerenskijoffensiven · Se mer »
Moskva
Moskva er Russlands hovedstad.
Ny!!: Aleksej Brusilov og Moskva · Se mer »
Novodevitsjijkirkegården
Novodevitsjekirkegården om vinteren Novodevitsjijkirkegården (russisk: Новоде́вичье кла́дбище, Novodevitsje kladbisjtsje, på norsk: «Nyjomfruklosterets gravplass») er den mest kjente gravlunden i Moskva i Russland.
Ny!!: Aleksej Brusilov og Novodevitsjijkirkegården · Se mer »
Pasje
Lord Patten, kledd i kappe som kansler av Universitetet i Oxford, assistert av en pasje. Pasje (av fransk page, opprinnelig fra gresk paidion, «gutt, tjener»), Båkmålsordboka er en betegnelse i middelalderen på en gutt eller ung mann, som oftest av en adelig familie, som tjenestegjorde hos en fyrste.
Ny!!: Aleksej Brusilov og Pasje · Se mer »
Russisk
Russisk er det mest brukte og utbredte av de slaviske språkene.
Ny!!: Aleksej Brusilov og Russisk · Se mer »
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Ny!!: Aleksej Brusilov og Russland · Se mer »
Sentralmaktene
Sentralmaktene (tysk: Mittelmächte; ungarsk: Központi hatalmak; tyrkisk: İttifak Devletleri / Bağlaşma Devletleri; bulgarsk: Централни сили / Tsentralni sili) er et uttrykk som brukes for å beskrive den politiske og militære alliansen mellom Tyskland (Det tyske keiserriket), Østerrike-Ungarn, Det osmanske riket og Bulgaria under første verdenskrig.
Ny!!: Aleksej Brusilov og Sentralmaktene · Se mer »
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Ny!!: Aleksej Brusilov og Sovjetunionen · Se mer »
St. Petersburg
St.
Ny!!: Aleksej Brusilov og St. Petersburg · Se mer »
Tbilisi
Tbilisi (georgisk) er hovedstaden og den største byen i Georgia.
Ny!!: Aleksej Brusilov og Tbilisi · Se mer »
17. mars
17.
Ny!!: Aleksej Brusilov og 17. mars · Se mer »
1877
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Aleksej Brusilov og 1877 · Se mer »
1923
1923 (MCMXXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Aleksej Brusilov og 1923 · Se mer »
1926
1926 (MCMXXVI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Aleksej Brusilov og 1926 · Se mer »
Omdirigeringer her:
Aleksej Brusilov (død 17. mars 1926), Aleksej Brusilov (født 31. august 1853).
