Raskere tilgang enn browser!
38 relasjoner: Aristokrati, Der Blaue Reiter, Det russiske kunstakademiet, Documenta 1, Entartete Kunst, Første verdenskrig, Gabriele Münter, Gardist, Genèvesjøen, Ilja Repin, Impresjonisme, Kassel, Lyonel Feininger, Maler, Marianne von Werefkin, Moskva, Offiser, Pasadena, Paul Klee, Posthum, Russisk, Russland, St. Petersburg, Sveits, Torzjok, Tsar, Tver, Tyskland, USA, Vasilij Kandinskij, Wiesbaden, 15. mars, 1902, 1914, 1918, 1925, 1941, 1955.
Aristokrati
Aristokrati er en form for regjering som blir utøvet ved en liten, privilegert herskerklasse.. Oxford English Dictionary. Desember 1989. Arkivert fra den 29. juni 2011. Begrepet er avledet fra greske aristokratia i betydningen «styret til de beste». På den tiden da begrepet ble opptatt i gresk i antikkens Hellas, oppfattet grekerne det som styret til de best kvalifiserte borgerne — og da som regel i sett på som en bedre styreform enn monarkiet, styret til et enkeltindivid som styrte grunnet sin avstamning. I senere tider ble aristokratiet oppfattet som styret til en privilegert gruppe, rike godseierne som fungerte som en adel som misbrukte sine privilegier til styre kun for egen vinning, og ble først utfordret av tyranniet, og deretter av demokratiet (se artikkel Demokratiet i Athen). Innenfor politisk teori har det alltid vært ulike meninger om hva som er «beste». Det politiske konseptet som utviklet seg i antikkens Hellas hvor et styrende råd av ledende borgere ble gitt styrende makt sto i kontrast til direkte demokrati hvor et råd av borgere ble utpekt som bystatens «senat». Grekerne mislikte konseptet med en konge, men da deres demokratiske system falt, kom aristokratiet tilbake. I aktuell politikk skilles det mellom styreformer som sikres makt gjennom arv (aristokrati), og styreformer med grunnlag i ikke-arvelige minoritetsgrupper og politiske partier (oligarki). Som følge av at begrepet «styre av de beste» defineres som styre av en utvalgt gruppe, er oligarki også blitt sett på som en korrupt form for aristokrati. I sin bok Leviathan (1651) beskrev den engelske filosofen Thomas Hobbes et aristokrati som et system hvor kun en liten del av befolkningen representerte regjeringen.
Ny!!: Alexej von Jawlensky og Aristokrati · Se mer »
Der Blaue Reiter
Franz Marc: ''Der Turm der blauen Pferde'' Der Blaue Reiter (tysk: den blå rytter) var en tysk ekspresjonistisk kunstnergruppe.
Ny!!: Alexej von Jawlensky og Der Blaue Reiter · Se mer »
Det russiske kunstakademiet
Bygningen som huser akademiet ble bygget i 1764-89 etter tegninger av Jean-Baptiste Vallin de la Mothe og Alexander Kokorinov. Det russiske kunstakademiet, også kjent som St.
Ny!!: Alexej von Jawlensky og Det russiske kunstakademiet · Se mer »
Documenta 1
Wilhelm Lehmbruck: ''Kniende'' (1911)Den første documenta-utstillingen fant sted fra 16.
Ny!!: Alexej von Jawlensky og Documenta 1 · Se mer »
Entartete Kunst
Entartete Kunst, på norsk kalt «degenerert kunst» eller «utartet kunst», var de tyske nasjonalsosialistenes nedsettende betegnelse på modernistisk billedkunst.
Ny!!: Alexej von Jawlensky og Entartete Kunst · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Alexej von Jawlensky og Første verdenskrig · Se mer »
Gabriele Münter
Gabriele Münter (født 19. februar 1877 i Berlin, død 19. mai 1962 i Murnau) var en tysk ekspresjonistisk maler og en markant skikkelse i Münchens avantgarde-scene i begynnelsen av 1900-tallet.
Ny!!: Alexej von Jawlensky og Gabriele Münter · Se mer »
Gardist
Slottet i Oslo med norske gardister som avløser postene på Slottsplassen Britiske gardister i regimentet Irish Guards. En svensk gardist Danske gardister En gardist er en menig soldat i et garderegiment, det vil si i et elitekorps i en hær som er livvakt for et statsoverhode eller en fyrste.
Ny!!: Alexej von Jawlensky og Gardist · Se mer »
Genèvesjøen
Kart over Genfersjøen. Genèvesjøen eller Genfersjøen (fransk Lac Léman, le Léman, eller Lac de Genève, tysk Genfersee) er med et areal på 582,4 km² den nest største ferskvannssjøen i Sentral-Europa etter Balatonsjøen.
Ny!!: Alexej von Jawlensky og Genèvesjøen · Se mer »
Ilja Repin
Ilja Jefimovitsj Repin (1844-1930) var en russisk maler og billedhugger som tilhørte Peredvizjniki-skolen.
Ny!!: Alexej von Jawlensky og Ilja Repin · Se mer »
Impresjonisme
Claude Monet, ''Impression, soleil levant'', 1872 Alfred Sisley, ''Broen i Moret i morgensol'', 1888. Impresjonismen var en retning innen kunsten på 1800-tallet, og startet som en løs samling av Paris-baserte malere som stilte ut sammen fra 1860-årene.
Ny!!: Alexej von Jawlensky og Impresjonisme · Se mer »
Kassel
Kassel (frem til 1926 offisielt Cassel) er med ca.
Ny!!: Alexej von Jawlensky og Kassel · Se mer »
Lyonel Feininger
Lyonel Charles Feininger (født 17. juli 1871 i New York, død 13. januar 1956 i New York) var en tysk-amerikansk, kubistisk og ekspresjonistisk maler som også arbeidet som illustratør, tegneserieskaper og karikaturtegner.
Ny!!: Alexej von Jawlensky og Lyonel Feininger · Se mer »
Maler
''Kunstneren i atelieret'' av Rembrandt van Rijn ca. 1627. Maler er en yrkestittel som brukes både på yrkes- og håndverksmalere, som maler bygninger, interiører, konstruksjoner, fartøyer osv., og på kunstmalere, som maler bilder.
Ny!!: Alexej von Jawlensky og Maler · Se mer »
Marianne von Werefkin
Marianne von Werefkin (russisk Марианна Владимировна Верёвкина) (født, død 6. februar 1938) født Marianna Vladimirovna Verjovkina var en russisk-sveitsisk kunstmaler.
Ny!!: Alexej von Jawlensky og Marianne von Werefkin · Se mer »
Moskva
Moskva er Russlands hovedstad.
Ny!!: Alexej von Jawlensky og Moskva · Se mer »
Offiser
Norsk offiser i Hæren (2021) ISAF (2009) En offiser i den kinesiske hær (2007) En offiser er en militær tjenestemann som utleder sin makt direkte fra en suveren myndighet, og således innehar en offisersfullmakt fra denne myndigheten.
Ny!!: Alexej von Jawlensky og Offiser · Se mer »
Pasadena
Pasadena er en by i Los Angeles County i California i USA.
Ny!!: Alexej von Jawlensky og Pasadena · Se mer »
Paul Klee
Avisklipp fra '' San Francisco Examiner'' 1925 viser fra venstre maleren og galleristen Galka Scheyer og malerne Lyonel Feininger, Vasilij Kandinskij, Paul Klee og Alexej von Javlenskij fra ''Die Blauen Vier'' (''The Blue Four''), en kunstnergruppe Scheyer tok initiativ til i 1924 og som stilte ut i Tyskland og USA. Paul Klee-senteret i Bern Paul Klee (født 18. desember 1879 i Münchenbuchsee i Bern i Sveits, død 29. juni 1940 i Muralto i Ticino i Sveits) var en tysk-sveitsisk kunstner og kunstteoretiker.
Ny!!: Alexej von Jawlensky og Paul Klee · Se mer »
Posthum
Den tyske Formel 1 racersjåføren Jochen Rindt ble utnevnt til verdensmester etter sin død. Posthum (sammenblanding av latinsk postumus, sist (født), humus, jord og humare, begrave) er et uttrykk som brukes i forbindelse med begivenheter som inntreffer etter at noen er døde.
Ny!!: Alexej von Jawlensky og Posthum · Se mer »
Russisk
Russisk er det mest brukte og utbredte av de slaviske språkene.
Ny!!: Alexej von Jawlensky og Russisk · Se mer »
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Ny!!: Alexej von Jawlensky og Russland · Se mer »
St. Petersburg
St.
Ny!!: Alexej von Jawlensky og St. Petersburg · Se mer »
Sveits
Sveits, formelt Det sveitsiske edsforbund eller Konføderasjonen Sveits, er en forbundsrepublikk i Sentral-Europa som utgjør en del av fjellkjeden Alpene.
Ny!!: Alexej von Jawlensky og Sveits · Se mer »
Torzjok
Byen og klosteret Gate i Torzjok Torzjok (russisk: Торжо́к) er en by i Tver oblast i Russland.
Ny!!: Alexej von Jawlensky og Torzjok · Se mer »
Tsar
ca 1600 Tsar (russisk: царь, bulgarsk, serbisk og ukrainsk: цар; gammelkirkeslavisk: ц︢рь; femininum: tsaritsa eller tsarina– russisk: царица) er en tittel brukt for å betegne enkelte herskere.
Ny!!: Alexej von Jawlensky og Tsar · Se mer »
Tver
Tver (russisk: Тверь) er en russisk by og hovedstad i Tver fylke (russisk: Тверская область).
Ny!!: Alexej von Jawlensky og Tver · Se mer »
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Alexej von Jawlensky og Tyskland · Se mer »
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Ny!!: Alexej von Jawlensky og USA · Se mer »
Vasilij Kandinskij
Vasilij Vasiljevitsj Kandinskij (russisk: Василий Васильевич Кандинский; født i Moskva, død 13. desember 1944 i Neuilly-sur-Seine) var en russiskfødt fransk kunstner og kunstteoretiker.
Ny!!: Alexej von Jawlensky og Vasilij Kandinskij · Se mer »
Wiesbaden
Wiesbaden er hovedstaden den tyske delstaten Hessen og den nest største byen i Hessen, etter Frankfurt am Main.
Ny!!: Alexej von Jawlensky og Wiesbaden · Se mer »
15. mars
15.
Ny!!: Alexej von Jawlensky og 15. mars · Se mer »
1902
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Alexej von Jawlensky og 1902 · Se mer »
1914
1914 (MCMXIV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Alexej von Jawlensky og 1914 · Se mer »
1918
1918 (MCMXVIII) var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag i den gregorianske kalender og på en onsdag i den julianske kalender.
Ny!!: Alexej von Jawlensky og 1918 · Se mer »
1925
1925 (MCMXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Alexej von Jawlensky og 1925 · Se mer »
1941
1941 (MCMXLI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og begynte på en onsdag.
Ny!!: Alexej von Jawlensky og 1941 · Se mer »
1955
1955 (MCMLV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Alexej von Jawlensky og 1955 · Se mer »
Omdirigeringer her:
Aleksej von Jawlenskij, Aleksej von Jawlensky, Alexej von Javlenskij, Alexej von Jawlensky (død 15. mars 1941), Alexej von Jawlensky (født 25. mars 1865).
