Raskere tilgang enn browser!
18 relasjoner: Base, Bergart, Borat, Fosfat, Humus, Hydrogenkarbonat, Hydroksid, Ion, Jordens atmosfære, Karbonat, Karbondioksid, Nitrat, PH, Silikat, Støkiometri, Sulfid, Syre, Titrering.
Base
En base er et kjemisk stoff som er i stand til å motta ett eller flere H+-ioner.
Ny!!: Alkalitet og Base · Se mer »
Bergart
Bergart er innenfor geologien en fast samling av en eller flere slags mineraler.
Ny!!: Alkalitet og Bergart · Se mer »
Borat
Borat: Cultural Learnings of America for Make Benefit Glorious Nation of Kazakhstan er en britisk film fra 2006, med den britiske komikeren Sacha Baron Cohen i hovedrollen som den kasakhstanske journalisten Borat Sagdijev.
Ny!!: Alkalitet og Borat · Se mer »
Fosfat
Fosfat er en betegnelse for fosforsyrenes salter og for organiske forbindelser som inneholder fosfatgrupper.
Ny!!: Alkalitet og Fosfat · Se mer »
Humus
Humus har en karakteristisk mørk farge og kan sees i den øverste delen av en jordprofil. Humus (latin for «jord») er organisk materiale som gir jorda den mørke fargen.Humus er kompliserte organiske molekyler og forbindelser (kolloider eller partikler) som dannes når organisk materiale (plante- og dyrerester) brytes ned i jorden.
Ny!!: Alkalitet og Humus · Se mer »
Hydrogenkarbonat
Hydrogenkarbonat, også kjent som bikarbonat, er et ion med den kjemiske formelen HCO3-.
Ny!!: Alkalitet og Hydrogenkarbonat · Se mer »
Hydroksid
Hydroksid er navnet på kompleksionet som er bygget opp av ett hydrogenatom og ett oksygenatom (OH-). Det er et ion med minusladning fordi det har et elektron "for mye".
Ny!!: Alkalitet og Hydroksid · Se mer »
Ion
O+), et positivt ladd ion. Et ion (gresk: ἰόν, «en som går») er et elektrisk ladd atom.
Ny!!: Alkalitet og Ion · Se mer »
Jordens atmosfære
haloen som her sees fra verdensrommet, fra ''den internasjonale romstasjonen,'' i en høyde av 402 – 424 km fra bakken. Diagram av jordens atmosfære (med lagene i skala). Avstand fra overflaten til toppen av stratosfæren er i underkant av 1 % av jordens radius. CO2 var 0,043 % i 2014). Tallene gjelder for flere år (hovedsakelig 1987, med CO2 og metan fra 2009), og representerer ikke en enkelt kilde. Jordens atomsfære er sammensatt av gasser, vanligvis omtalt som luft, som omgir planeten og holdes på plass av jordens tyngdekraft.
Ny!!: Alkalitet og Jordens atmosfære · Se mer »
Karbonat
Grafisk framstilling av et Karbonat-ion. Karbonat (fra fransk carbonateer) et ion med den kjemiske formelen CO32-.
Ny!!: Alkalitet og Karbonat · Se mer »
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Ny!!: Alkalitet og Karbondioksid · Se mer »
Nitrat
Nitrat tas opp og omsettes av planter, hvor det blir brukt i oppbygningen av klorofyll og aminosyrer.
Ny!!: Alkalitet og Nitrat · Se mer »
PH
pH er en måleenhet for surhetsgrad i vannløsninger.
Ny!!: Alkalitet og PH · Se mer »
Silikat
Silikat er i kjemien ethvert medlem av en familie av anioner som består av silisium og oksygen, vanligvis med den generelle formelen n, hvor 0 ≤ x 4−4 (x.
Ny!!: Alkalitet og Silikat · Se mer »
Støkiometri
Støkiometri (fra gresk stoicheion, grunnstoff, og metron, mål) er læren om mengdeforhold i kjemiske reaksjoner.
Ny!!: Alkalitet og Støkiometri · Se mer »
Sulfid
Sulfid er en svovelforbindelse, som refererer til flere typer kjemiske forbindelser som inneholder svovel i sitt laveste oksidasjonstrinn, som er nummer -2.
Ny!!: Alkalitet og Sulfid · Se mer »
Syre
En syre (ofte representert ved den generelle formelen HA) blir vanligvis beskrevet som et kjemikalie som øker vannets hydrogenionaktivitet når det blir løst opp.
Ny!!: Alkalitet og Syre · Se mer »
Titrering
Typisk titrerings-oppsett Titrering er en kjemisk analysemetode der en gradvis tilsetter en reagens (standardløsning) i en prøve til reaksjonen er fullstendig.
Ny!!: Alkalitet og Titrering · Se mer »
