Raskere tilgang enn browser!
26 relasjoner: Aja, Akkad, Akkadisk, Anshar, Apsu, Der, Dragen, Ekliptisk pol, Enki, Enlil, Gilgamesj, Gresk mytologi, Inanna, Kileskrift, Kishar, Mesopotamia, Mesopotamisk mytologi, Oldtiden, Sumer, Sumerisk, Sumerisk mytologi, Sumeriske skrifter, Tredje Ur-dynasti, Uranos, Uruk, Zevs.
Aja
Aja (eller Aia, Anunitu) er en gudinne kjent fra den mesopotamiske religion.
Ny!!: An (gud) og Aja · Se mer »
Akkad
Akkad (eller Agade) er en historisk by på venstre bredde av Eufrat som muligens lå mellom byene Sippar og Kisj (i dag i Irak, ca. 50 km sørvest for Bagdads sentrum (33,1°N 44,1°Ø). Akkad er også betegnelsen på en hel region og kulturområde i det nordlige Mesopotamia, det akkadiske rike. Dette riket besto i tiden omkring 2300-2200 f.Kr. og omfattet da hele Mesopotamia. Akkaderne var et semittisk folk. Akkadisk er det eldste semittiske språket som er kjent som litteraturspråk. De bevarte tekstene fra byen viser at skip fra Persiabukten la til havn ved Akkad, som da må ha hatt en havn ved elven. Akkads herskere styrte mellom Uruks 3. dynasti og Urs 3. dynasti, det vil si mellom 2371 f.Kr. og 2191 f.Kr. Riket falt sammen under stridighetene mellom Akkad og restene av Sumer, og ble deretter erobret av et folk som ble kalt for gutiere. Byen Akkad ble nevnt helt fram til 1100-tallet f.Kr. hvor den stadig hadde stattholdere. Akkad var hovedstad i det landskap som var dominert av akkadere. Til tross for at byen ble omtalt i oldtidens tekster er den ennå ikke blitt positivt identifisert av arkeologer. Flere steder har blitt foreslått: Babylon, Sippar eller muligens Kisj, der Sargon (Šarrum-kin, 2334-2279 f.Kr.) først grep makten.
Ny!!: An (gud) og Akkad · Se mer »
Akkadisk
Akkadisk er et utdødd semittisk språk.
Ny!!: An (gud) og Akkadisk · Se mer »
Anshar
Anshar var en himmelgud i Mesopotamisk mytologi.
Ny!!: An (gud) og Anshar · Se mer »
Apsu
Apsu, eller abzu, var i mesopotamisk kosmogoni det maskuline element som representerte ferskvannet og som blandet seg med saltvannet, Tiamat.
Ny!!: An (gud) og Apsu · Se mer »
Der
Mesopotamia to tusen år før Kristus. Der (også Dêr, Dêru eller Diri) var en viktig sumerisk by i det østlige Mesopotamia, i området øst for elven Tigris på veien fra Babylonia til Elam.
Ny!!: An (gud) og Der · Se mer »
Dragen
Dragen (latin Draco) er et stjernebilde på den nordlige himmelhalvkule.
Ny!!: An (gud) og Dragen · Se mer »
Ekliptisk pol
Den ekliptiske polen er punktet på himmelkula der kula møter den tenkte linjen vinkelrett på ekliptikkplanet, planet som dannes av stien jorda følger på sin bane rundt sola.
Ny!!: An (gud) og Ekliptisk pol · Se mer »
Enki
Enki (detalj fra Adda-seglet, British Museum 89115) Enki (sumerisk: dEN.KI(G)) er i henhold til sumerisk mytologi en gud, senere kjent som Ea i akkadisk og babylonsk mytologi.
Ny!!: An (gud) og Enki · Se mer »
Enlil
Enlil (med oksehover) og Ninlil. Enlil (EN.
Ny!!: An (gud) og Enlil · Se mer »
Gilgamesj
Gilgamesj er et sumerisk og babylonsk epos som handler om den legendariske kong Gilgamesj av Uruk.
Ny!!: An (gud) og Gilgamesj · Se mer »
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Ny!!: An (gud) og Gresk mytologi · Se mer »
Inanna
Inanna sammen med sin ektefelle, hyrden Dumuzi. Reproduksjon av en sumerisk skulptur. Inanna (kileskrift DINGIRINANNA) var en sumerisk gudinne for fysisk kjærlighet, fruktbarhet og krig.
Ny!!: An (gud) og Inanna · Se mer »
Kileskrift
Kileskriftens utvikling - fra tegning av et hode til et tegn skrevet i kileskrift. Gammelpersisk kileskrift, innledningen til Behistuninnskriftene. Kileskrift er ett av verdens eldste skriftsystemer, med opphav i Sumer.
Ny!!: An (gud) og Kileskrift · Se mer »
Kishar
Kishar er en gudinne i Mesopotamisk mytologi.
Ny!!: An (gud) og Kishar · Se mer »
Mesopotamia
Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) sikter til landområdet mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.
Ny!!: An (gud) og Mesopotamia · Se mer »
Mesopotamisk mytologi
Tavle V Gilgamesjeposet fra den gammelbabylonske perioden, 2003-1595 f.Kr. Portalvokter (en lamassu) fra Nimrud. I dag i British Museum. Mesopotamisk mytologi omfatter mytene, religiøse tekster, og annen litteratur som kommer fra regionen til oldtidens Mesopotamia, i særdeleshet samfunnene i Sumer (ca. 5300 – 2334 f.Kr.), Akkad (ca. 2334 – 2218 f.Kr.), Assyria (ca. 2500 – 609 f.Kr.) og Babylonia (1895 – 539 f.Kr.). Det var sivilisasjoner som eksisterte i regionen mellom elvene Tigris og Eufrat i dagens Irak.
Ny!!: An (gud) og Mesopotamisk mytologi · Se mer »
Oldtiden
Monumenter fra Oldtidens Egypt: Khafrepyramiden (fjerde dynasti) og Sfinksen i Giza (c. 2500 f.Kr. eller kanskje tidligere) Oldtiden regnes som epoken i menneskets historie som omfatter tiden fra dannelsen av de første sivilisasjonene og frem til Vestromerrikets fall i år 476 e.Kr., uten at dette årstallet har noen økonomisk, sosial eller kulturell betydning.
Ny!!: An (gud) og Oldtiden · Se mer »
Sumer
Den rekonstruerte fasaden av den store ziggurat i Ur fra tredje dynasti, nærheten av Nasiriyah, Irak. Sumer (fra akkadisk Šumeru; sumerisk ki-en-ĝir 15, tilnærmet «landet til de innfødte herrer» eller «innfødt land») var en sivilisasjon og historisk region i sørlige Mesopotamia (dagens Irak) i oldtiden, det vil si kobberalderen og tidlig bronsealder.
Ny!!: An (gud) og Sumer · Se mer »
Sumerisk
Sumerisk (endonym: eme-ĝir) var et språk som ble snakket av oldtidsfolket sumererne i det sørlige Mesopotamia (dagens Irak) siden 3000-tallet f.Kr.
Ny!!: An (gud) og Sumerisk · Se mer »
Sumerisk mytologi
En kileformet kileskrift med en tempelhymne fra 1800-tallet f.Kr. Hymnen er rettet til Lugal Iddin-Dagan av Larsa. Sumerisk mytologi er en betegnelse for den religion, gudeverden, ritualer og kosmologi som var rådende i den sumerske sivilisasjon, «sivilisasjonens vugge», og en av de eldste kulturene som er kjent, fra rundt 3000-tallet f.Kr.
Ny!!: An (gud) og Sumerisk mytologi · Se mer »
Sumeriske skrifter
Inanna var gudinne for kjærlighet, grøde og krigføring. Her er hun sammen med sin ektefelle, hyrden Dumuzi. Reproduksjon av en sumerisk skulptur. Sumeriske skrifter er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Jens Braarvig og utgitt i 2006.
Ny!!: An (gud) og Sumeriske skrifter · Se mer »
Tredje Ur-dynasti
Kart over Ur-III-staten og dens innflytelsessfære Tredje Ur-dynasti (eller det nysumeriske rike) er betegnelser som refererer både til en periode mellom 2100- og 2000-tallet f.Kr.
Ny!!: An (gud) og Tredje Ur-dynasti · Se mer »
Uranos
Uranos (gresk: Οὐρανός, Ouranos, «himmel»; latin: Uranus) var i gresk mytologi guden som personifiserte himmelen.
Ny!!: An (gud) og Uranos · Se mer »
Uruk
Uruk (Unug), som tilsvarer den bibelske byen Erek omtalt i 1. Mosebok 10,10., var en stor og mektig sumerisk bystat, grunnlagt i det sørlige Sumer, en historisk region i det sørlige Mesopotamia.
Ny!!: An (gud) og Uruk · Se mer »
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Ny!!: An (gud) og Zevs · Se mer »
