Raskere tilgang enn browser!
17 relasjoner: ANZAC, Beer Sheva, Det osmanske rike, Første slag om Gaza, Første verdenskrig, Friedrich Freiherr Kress von Kressenstein, Gaza (by), Gazastripen, Kampene i Sinai og Palestina, Palestina (stat), Sinaihalvøya, Slaget ved Magdhaba, Slaget ved Rafah, Slaget ved Romani, 17. april, 19. april, 1917.
ANZAC
Australsk infanteri ved Ieper i 1917 Australian and New Zealand Army Corps (ANZAC) var et korps med australske og newzealandske soldater som kjempet i første verdenskrig ved Gallipoli, i Midtøsten og ved vestfronten.
Ny!!: Andre slag om Gaza og ANZAC · Se mer »
Beer Sheva
Beer Sheva (hebraisk: בְּאֵר שֶׁבַע – Be'er Sheva, arabisk: بئر السبع – Bir' as-Sabi) er den største byen i Negev-ørkenen i Sør-Israel, og blir ofte referert til som «Hovedstaden i Negev».
Ny!!: Andre slag om Gaza og Beer Sheva · Se mer »
Det osmanske rike
Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.
Ny!!: Andre slag om Gaza og Det osmanske rike · Se mer »
Første slag om Gaza
Det første slag om Gaza ble utkjempet den 26. mars 1917 i Egyptiske Ekspedisjonsstyrkes første forsøk på å invadere det sørlige Palestina i Det osmanske rike under kampene i Sinai og Palestina i første verdenskrig.
Ny!!: Andre slag om Gaza og Første slag om Gaza · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Andre slag om Gaza og Første verdenskrig · Se mer »
Friedrich Freiherr Kress von Kressenstein
Palestinakrigen Friedrich Siegmund Georg Freiherr Kreß von Kressenstein (født 24. april 1870 i Nürnberg i Bayern, død 16. oktober 1948 i München) var en tysk general.
Ny!!: Andre slag om Gaza og Friedrich Freiherr Kress von Kressenstein · Se mer »
Gaza (by)
Stranden ved Gaza by (2006) Gaza (arabisk: غزة – Ġazzah; hebraisk: עזה – Azzah) er den største byen på Gazastripen og den største byen i De palestinske selvstyreområdene.
Ny!!: Andre slag om Gaza og Gaza (by) · Se mer »
Gazastripen
Gazastripen Gazastripen er en smal landstripe på østkysten av Middelhavet.
Ny!!: Andre slag om Gaza og Gazastripen · Se mer »
Kampene i Sinai og Palestina
Kampene i Sinai og Palestina under første verdenskrig ble utkjempet mellom styrker fra Det britiske imperiet mot styrker fra Tyskland og Det osmanske rike i tiden mellom 26.
Ny!!: Andre slag om Gaza og Kampene i Sinai og Palestina · Se mer »
Palestina (stat)
Kart over de palestinske territoriene Vestbredden, Gaza og Øst-Jerusalem. Klippedomen i den proklamerte hovedstaden Jerusalem. Land som har anerkjent staten Palestina (2018). FN-utsendinger klapper for vedtaket om å anerkjenne Palestina. Palestina, offisielt betegnet som Staten Palestina, er en delvis anerkjent stat i Midtøsten.
Ny!!: Andre slag om Gaza og Palestina (stat) · Se mer »
Sinaihalvøya
Sinaihalvøya, eller kun Sinai (arabisk: سِينَاء, egyptisk arabisk: سينا, koptisk: Ⲥⲓⲛⲁ) er ei trekantet halvøy mellom Middelhavet i nord og Rødehavet i sør.
Ny!!: Andre slag om Gaza og Sinaihalvøya · Se mer »
Slaget ved Magdhaba
Slaget ved Magdhaba fant sted den 23. desember 1916 under kampene i Sinai og Palestina under første verdenskrig.
Ny!!: Andre slag om Gaza og Slaget ved Magdhaba · Se mer »
Slaget ved Rafah
Slaget ved Rafah ble utkjempet den 9. januar 1917 og var de britiske styrkenes tredje og siste slag for å avslutte gjenerobringen av Sinaihalvøya under Kampene i Sinai og Palestina under første verdenskrig.
Ny!!: Andre slag om Gaza og Slaget ved Rafah · Se mer »
Slaget ved Romani
Slaget ved Romani var det siste angrepet som Sentralmaktene gjennomførte på landjorden mot Suezkanalen i begynnelsen av Sinai og Palestina-felttoget under første verdenskrig.
Ny!!: Andre slag om Gaza og Slaget ved Romani · Se mer »
17. april
17.
Ny!!: Andre slag om Gaza og 17. april · Se mer »
19. april
19.
Ny!!: Andre slag om Gaza og 19. april · Se mer »
1917
1917 (MCMXVII) var et år uten skuddag som begynte på en mandag i den gregorianske kalender og på en tirsdag i den julianske kalender.
Ny!!: Andre slag om Gaza og 1917 · Se mer »
