Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Angam-dagen

Index Angam-dagen

Angam-dagen er en helligdag på øystaten Nauru.

17 relasjoner: Andre verdenskrig, Australia, Chuuk, Første verdenskrig, Japan, Naurisk, Nauru, Naurus historie, New Zealand, Stillehavet, Storbritannia, Tyskland, 1919, 1932, 1949, 26. oktober, 31. mars.

Andre verdenskrig

Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.

Ny!!: Angam-dagen og Andre verdenskrig · Se mer »

Australia

Australia, offisielt Samveldet Australia, er et land i Oseania sør for Indonesia og Papua Ny-Guinea.

Ny!!: Angam-dagen og Australia · Se mer »

Chuuk

Chuuks flagg Kart over Chuukøyene Parti fra Chuuk Chuuk eller Chuukøyene (tidligere kalt Truk, Ruk, Hogoleu, Torres, Ugulat og Lugulus) er ei øygruppe og en delstat i Mikronesiaføderasjonen i det vestlige Stillehavet.

Ny!!: Angam-dagen og Chuuk · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Ny!!: Angam-dagen og Første verdenskrig · Se mer »

Japan

Japan er et land i Øst-Asia.

Ny!!: Angam-dagen og Japan · Se mer »

Naurisk

Det nauriske språket (Dorerin Naoero) er et malayopolynesisk språk i den austronesiske språkfamilien som snakkes på Nauru.

Ny!!: Angam-dagen og Naurisk · Se mer »

Nauru

Nauru, offisielt Republikken Nauru, tidligere kjent som Pleasant Island, er en øyrepublikk i Mikronesia i det sentrale Stillehavet.

Ny!!: Angam-dagen og Nauru · Se mer »

Naurus historie

Naurus flagg Nauru er en øystat i Stillehavet med en omfattende historie.

Ny!!: Angam-dagen og Naurus historie · Se mer »

New Zealand

New Zealand, eller Ny-Zealand, er en uavhengig stat og en del av Kongeriket New Zealand.

Ny!!: Angam-dagen og New Zealand · Se mer »

Stillehavet

Stillehavet er jordens største havområde.

Ny!!: Angam-dagen og Stillehavet · Se mer »

Storbritannia

Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.

Ny!!: Angam-dagen og Storbritannia · Se mer »

Tyskland

Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.

Ny!!: Angam-dagen og Tyskland · Se mer »

1919

1919 (MCMXIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.

Ny!!: Angam-dagen og 1919 · Se mer »

1932

1932 (MCMXXXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.

Ny!!: Angam-dagen og 1932 · Se mer »

1949

1949 (MCMXLIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.

Ny!!: Angam-dagen og 1949 · Se mer »

26. oktober

26.

Ny!!: Angam-dagen og 26. oktober · Se mer »

31. mars

31.

Ny!!: Angam-dagen og 31. mars · Se mer »

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »