Raskere tilgang enn browser!
87 relasjoner: Acre (måleenhet), Afrin Çayı, Aleksander den store, Aleppo, Alexandria, Anat, Antakya, Antikken, Antikkens Hellas, Apostelen Paulus, Artemis, Asia, Athen, Østromerriket, Barnabas, Bohemond I av Antiokia, Den amanske port, Den aurelianske mur, Den ortodokse kirke i Antiokia, Den persiske kongeveien, Den syriske ørken, Det nye testamentet, Det osmanske rike, Dioecesis, Eufrat, Første verdenskrig, Folkemordet på armenerne, Frankrike, Franz Werfel, Fyrstedømmet Antiokia, Gresk, Hatay (provins), Hellenisme, Hellenistisk jødedom, Islam, Jødedom, Johannes Malalas, Jonia, Jordskjelv, Justinian I den store, Karasu (Orontes), Khosrau I av Persia, Kommagene, Korsfarer, Krydder, Levanten, Libanios, Middelalderen, Middelhavet, Midtøsten, ..., Musa Dagh, Normannere, Orontes, Patriark, Perserriket, Queiq, Roma, Romerriket, Romersk Syria, Ruiner, Samsat, Selevkideriket, Selevkos I Nikator, Silkeveien, Syria, Tidlig kristendom, Tyrkia, Umar ibn al-Khattab, Wilaya, 1098, 115, 1268, 1516, 1919, 1933, 1939, 3. århundre, 4. århundre, 426, 491, 5. århundre, 528, 538, 540, 578, 637, 969. Utvid indeks (37 mer) »
Acre (måleenhet)
Acre er en gammel britisk og amerikansk måleenhet for flate og arealenhet.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Acre (måleenhet) · Se mer »
Afrin Çayı
Afrin Çayı (arabisk نهر عفرين, Nahr ʻIfrīn, kurdisk Rubara Efrin) er ei elv i grenseområdene mellom Tyrkia og Syria.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Afrin Çayı · Se mer »
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Aleksander den store · Se mer »
Aleppo
Den omstridte frontlinjen mellom styrkene Aleppo (arabisk: حلب Ḥalab) er en by i Syria, og hovedstad for guvernementet Aleppo, det mest folkerike syriske guvernementet.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Aleppo · Se mer »
Alexandria
Alexandria (gresk Αλεξάνδρεια, koptisk: Rakotə, arabisk: الإسكندرية Al-ʼIskandariya), populært kalt «Middelhavets perle», er den nest største byen og et betydelig økonomisk senter i Egypt.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Alexandria · Se mer »
Anat
Anat (fønikisk og hebraisk, ‘Anāt; ugarittisk: ‘nt; gresk: Αναθ, Anat; gammelegyptisk: Antit, Anit, Anti, eller Anant) er en betydelig nordvestsemittisk gudinne i oldtiden.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Anat · Se mer »
Antakya
Provinsen Hatays beliggenhet i Tyrkia Antakya (arabisk: أنطاكيّة Antākiyyah, gresk: Ἀντιόχεια Antiókheia) er en by i søndre Tyrkia, nær grensen til Syria.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Antakya · Se mer »
Antikken
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Antikken · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Antikkens Hellas · Se mer »
Apostelen Paulus
Apostelen Paulus (Saulus, født ca. 10 e.Kr. i Tarsus, død ca. 67 i Roma) var en av oldkirkens apostler, og forfatter av flere brev som er inkludert i Det nye testamente. Han regnes for å ha vært en av de første kristne misjonærer og en av de første teologer. Hans teologi la grunnlaget for den moderne kristendom. Den viktigste kilde til kunnskap om ham er hans egne brev, dernest Apostlenes gjerninger.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Apostelen Paulus · Se mer »
Artemis
Artemis (gresk: Ἄρτεμις) er jaktens, skogens og dyrenes gudinne i gresk mytologi.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Artemis · Se mer »
Asia
Asia Verdenskart med Asia i grønt Kart over Asias mest folkerike deler. Asia uten Midtøsten med geografiske navn på engelsk. Et satelittbilde av Asia Asia er både den største og den mest folkerike verdensdelen, og består av den østlige delen av kontinentet Eurasia med tilliggende øyer, omgitt av Europa, Svartehavet, Middelhavet og Afrika i vest, Indiahavet i sør, Stillehavet i øst og Nordishavet i nord.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Asia · Se mer »
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Athen · Se mer »
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Østromerriket · Se mer »
Barnabas
Barnabas Barnabas (gresk: – Barnabâs) var en fremtredende tidlig kristen.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Barnabas · Se mer »
Bohemond I av Antiokia
frankiske styrker forserer murene i beleiringen av Antiokia, i en gravering av Gustave Doré. Bohemond I (også stavet Bohemund eller Boamund; født ca. 1058, død 3. mars 1111), prins av Taranto og prins av Antiokia, var en av lederne i det første korstog siden han ledet hele korsfarerhæren frem til erobringen av Antiokia.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Bohemond I av Antiokia · Se mer »
Den amanske port
Den amanske port (latinsk Amani Portae) eller Bahçepasset (tyrkisk Bahçe Geçidi) er en fjellovergang i provinsen Osmaniye sør i det sentrale Tyrkia.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Den amanske port · Se mer »
Den aurelianske mur
Den aurelianske mur kalles den bymur som ble oppført rundt Roma av keiser Aurelian på 270-tallet e.Kr.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Den aurelianske mur · Se mer »
Den ortodokse kirke i Antiokia
Den ortodokse kirke i Antiokia og hele Østen eller det gresk-ortodokse patriarkat av Antiokia og hele Østen er et av de fire oldkirkelige patriarkatene i den ortodokse kirke.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Den ortodokse kirke i Antiokia · Se mer »
Den persiske kongeveien
Den persiske kongeveien var i antikken en landevei som den persiske kong Dareios I lot anlegge i det 5. århundre f.Kr., for å sikre forbindelseslinjer gjennom hele hans utstrakte rike fra Susa til Sardes.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Den persiske kongeveien · Se mer »
Den syriske ørken
Den syriske ørken (arabisk: بادية الشام, Bādiyat ash-Sham), også kjent som den syrisk-arabiske ørken, er en kombinasjon av steppe og ørken og ligger nord for Den arabiske halvøy.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Den syriske ørken · Se mer »
Det nye testamentet
Det nye testamentet, eller NT, er den andre delen av Bibelen og består av 27 skrifter forfattet på gresk av de eldste kristne.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Det nye testamentet · Se mer »
Det osmanske rike
Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Det osmanske rike · Se mer »
Dioecesis
Dioecesis (latin, fra gresk: Dioikesis, διοίκησις, «administrasjon») i sin opprinnelige betydning er ordet for den offentlige forvaltning - særlig for den statlige finansforvaltning.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Dioecesis · Se mer »
Eufrat
Eufrat er en elv i Midtøsten, i det sydvestlige Asia.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Eufrat · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Første verdenskrig · Se mer »
Folkemordet på armenerne
Armenske flyktninger under beskyttelse av franske styrker. Lange lenker av armenere deporterte bevoktet av paramilitært politi i Harput vilayet. Folkemordet på armenerne (armensk: Հայոց Ցեղասպանություն, tyrkisk: Ermeni (Soy)kırımı), også kjent som den armenske deportasjonen, Armenia-massakren(e) eller det armenske holocaust, var den tvungne massedeportasjonen av osmanske armenere i det osmanske riket under det ungtyrkiske styret fra mars 1915 til januar 1917.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Folkemordet på armenerne · Se mer »
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Frankrike · Se mer »
Franz Werfel
Franz Werfel (født 10. september 1890 i Praha i Böhmen i Østerrike-Ungarn, død 26. august 1945 i Beverly Hills i USA) var en østerriksk ekspresjonistisk forfatter og dikter.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Franz Werfel · Se mer »
Fyrstedømmet Antiokia
Kart fra 1135 Kart fra 1190 Fyrstedømmet Antiokia var den andre av korsfarerstatene, opprettet under det første korstoget.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Fyrstedømmet Antiokia · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Gresk · Se mer »
Hatay (provins)
Hatay er en av Tyrkias 81 provinser.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Hatay (provins) · Se mer »
Hellenisme
Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Hellenisme · Se mer »
Hellenistisk jødedom
Parthenon i Athen som et fysisk symbol på gresk religiøs tenkning.. Septuaginta: en spalte med uncialskrift fra Tredje Esra i ''Codex Vaticanus Graecus 1209'', grunnlaget for sir Lancelot Charles Lee Brentons greske utgave og den engelske oversettelsen av Det gamle testamente. Hellenistisk jødedom var en bevegelse som eksisterte i den jødiske diaspora før beleiringen av Jerusalem i år 70 e.Kr.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Hellenistisk jødedom · Se mer »
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Islam · Se mer »
Jødedom
Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Jødedom · Se mer »
Johannes Malalas
Johannes Malalas eller Ioannes Malalas/Malekas (gresk: Ἰωάννης Μαλάλας; født ca. 491, død ca. 578 e.Kr.) var en greskspråklig kronikør fra Antiokia ved Orontes.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Johannes Malalas · Se mer »
Jonia
Lokaliseringen av '''''Jonia''''' Jonia (gresk Ιωνία) var en gammel region i det sørvestlige kystområdet til Anatolia i dagens Tyrkia, regionen nærmest Izmir, ved Egeerhavet.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Jonia · Se mer »
Jordskjelv
FNs hovedkvarter slik det så ut etter jordskjelvet i Haiti 2010 jordskjelvet i Kashmir i oktober 2005. Dette jordskjelvet hadde magnitude 7,6 på Richters skala, og førte til at bygninger kollapset Skadene etter jordskjelvet i Kobe 1995 ble estimert til 10 billioner yen Jordskjelv er rystelser og bevegelser i bakken på grunn av plutselig utløste bevegelser i jordskorpen eller øvre del av mantelen, den såkalte litosfæren.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Jordskjelv · Se mer »
Justinian I den store
Justinian I (latin: Flavius Petrus Sabbatius Justinianus; gresk: Φλάβιος Πέτρος Σαββάτιος Ἰουστινιανός) (født 483, død 13. eller 14. november 565), vanligvis kjent som Justinian I den store, var østromersk (bysantinsk) keiser fra 527 til 565.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Justinian I den store · Se mer »
Karasu (Orontes)
Karasu (قره صو) eller Aswad (الأسود) er ei elv i sørøstlige Tyrkia.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Karasu (Orontes) · Se mer »
Khosrau I av Persia
Khosrau I, «den velsignede» (Anushirvan), (persisk: Ḵosrow I Anuširwān), var konge av Perserriket og regjerte (531–579).
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Khosrau I av Persia · Se mer »
Kommagene
Kommagene (gresk Βασίλειον τῆς Kομμαγηνῆς; armensk Կոմմագենէի Թագավորութիւն) var et oldtidskongedømme i hellenistisk tid, Det var lokalisert i en østlig region av dagens Tyrkia.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Kommagene · Se mer »
Korsfarer
Korsfarere var frivillige og kristne soldater som «tok opp korset», det vil si at de tok hellig ed på å kjempe i korstogene i Det hellige land.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Korsfarer · Se mer »
Krydder
Krydder er en fellesbetegnelse på først og fremst planter med sterk smak eller lukt, som brukes for å endre lukt, smak og farge i det endelig serverte mat eller drikke.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Krydder · Se mer »
Levanten
Levanten Levanten er et omtrentlig historisk geografisk begrep som viser til et stort område i Sørvest-Asia sør for Taurus-fjellene, begrenset av Middelhavet i vest, den nordlige Arabiske ørken og Mesopotamia i øst.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Levanten · Se mer »
Libanios
Libanios (gresk Λιβάνιος, Libanios; latinsk Libanius; født ca. 314; død ca. 393) var en gresktalende forfatter, lærer i retorikk i Konstantinopel, Nikomedia og Antiokia, velkjent offentlig taler, og en utdannet hedensk sofist i Athen som senere ble kristen.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Libanios · Se mer »
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Middelalderen · Se mer »
Middelhavet
Middelhavet er havet mellom Europa, Afrika og Asia, med et areal på ca.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Middelhavet · Se mer »
Midtøsten
miniatyr Midtøsten består av landene omkring den østlige del av Middelhavet og østenfor, samt landene ved Den persiske bukt.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Midtøsten · Se mer »
Musa Dagh
Musa Dagh eller Jebel Mousa («Mose fjell») er et fjell i provinsen Hatay i Tyrkia.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Musa Dagh · Se mer »
Normannere
Vilhelm Erobreren, som ble konge av England. Normandies historiske grenser mot Frankrike Normannisk ekspansjon ved 1130 Normannerne (fransk: Normands; latin: Nortmanni) var det folk som ga navn til Normandie, en region i nordvestlige Frankrike.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Normannere · Se mer »
Orontes
Orontes (arabisk: نهر العاصي – Nahr al-ʿAsi) er en viktig elv i Midtøsten.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Orontes · Se mer »
Patriark
En patriark er en biskop med særskilt høy status.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Patriark · Se mer »
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Perserriket · Se mer »
Queiq
Queiq (arabisk قويق) er ei elv i Syria og Tyrkia.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Queiq · Se mer »
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Roma · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Romerriket · Se mer »
Romersk Syria
Romerriket i 116 e.Kr. med den romersk provinsen Syria uthevet. Romersk Syria ble tidlig en provins under Romerriket, annektert av den romerske republikk i 64 f.Kr. ved Pompeius i den tredje mithridatiske krig som følge av nederlaget til den armenske kong Tigranes.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Romersk Syria · Se mer »
Ruiner
Klosterruinen på Tautra Colosseum: Gangene under arenaen. Ruiner er levningene av menneskeskapt arkitektur, altså rester etter sammenraste bygninger, som har blitt helt eller delvis ødelagt av menneskelig aktivitet, naturkatastrofer, eller har rast sammen av seg selv på grunn av manglende vedlikehold over lengre tid.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Ruiner · Se mer »
Samsat
Kahta er en by og et distrikt i provinsen Adıyaman i sørøstre Anatolia i Tyrkia.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Samsat · Se mer »
Selevkideriket
Selevkideriket (gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk stat som ble opprettet av Selevkos I Nikator i kjølvannet av fragmenteringen av Aleksander den stores veldige rike som fulgte hans død.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Selevkideriket · Se mer »
Selevkos I Nikator
Selevkos I (gitt tilnavnet Nikator av senere generasjoner, gresk: Σέλευκος Νικάτωρ; Selevkos Viktor («Seierherre»); født ca. 358, død 281 f.Kr.) var en ledende makedonsk hærfører og offiser av Aleksander den stores koriniske forbund og en av diadokene. I diadokenes krig, som fant sted i kjølvannet av Aleksanders død i 323 f.Kr., etablerte Selevkos sin eget dynasti, Selevkidedynastiet, og sitt eget rike, Selevkideriket. Hans kongedømme ble en av de siste gjenværende delene av Aleksanders tidligere veldige rike som sto imot Romerrikets ekspansjon. Det var kun det ptolemeiske kongedømme i Egypt som varte lengre med rundt 34 år. Etter Aleksanders død ble Selevkos nominert som satrap av Babylon i 320 f.Kr. Han ble tvunget av Antigonos I Monofthalmos, en av de andre diadokene, til å flykte fra byen, men med støtte fra Ptolemaios I Soter i Egypt var han i 312 f.Kr. i stand til å komme tilbake. Selevkos' senere erobringer omfattet Persia og Media. Han ble beseiret av keiseren av India, Chandragupta Maurya, og aksepterte en ekteskapsallianse for 500 elefanter etter å ha avstått områder som ble betraktet som en del av India. Selevkos beseiret Antigonos i slaget ved Ipsos i 301 f.Kr. og Lysimakhos, en annen av diadokene, i slaget ved Korupedion i 281 f.Kr. Han ble myrdet av Ptolemaios Keraunos, konge av Makedonia, det samme året og ble etterfulgt av sin sønn Antiokos I Soter. Selevkos grunnla en rekke nye byer, blant dem Antiokia ved Orontes og Seleukia, begge i dag en del av henholdsvis Tyrkia og Irak.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Selevkos I Nikator · Se mer »
Silkeveien
Silkeveien(e) til lands og til vanns. Silkeveien (kinesisk: 絲綢之路 Sīchóu zhīlù) var i oldtiden et handelsnettverk som bidro ikke bare med handelsvarer, som silke, men også kulturell utveksling gjennom regioner i Asia som knyttet sammen vest og øst ved handelsmenn, pilegrimer, munker, soldater, nomader, og urbane bosettere fra Kina og India til landene rundt Middelhavet.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Silkeveien · Se mer »
Syria
Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Syria · Se mer »
Tidlig kristendom
date.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Tidlig kristendom · Se mer »
Tyrkia
Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Tyrkia · Se mer »
Umar ibn al-Khattab
`Umar ibn al-Khattāb (arabisk, عمر بن الخطاب) (født ca 586, død 3. november 644), var en følgesvenn av islams grunnlegger Muhammed, og han ble den andre statssjefen i Rashidun-kalifatet (den første muslimske stat).
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Umar ibn al-Khattab · Se mer »
Wilaya
Et wilaya er et arabisk ord som betegner et forvaltningsområde, eller en provins, oftest i arabiske land.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og Wilaya · Se mer »
1098
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og 1098 · Se mer »
115
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og 115 · Se mer »
1268
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og 1268 · Se mer »
1516
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og 1516 · Se mer »
1919
1919 (MCMXIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og 1919 · Se mer »
1933
1933 (MCMXXXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og 1933 · Se mer »
1939
1939 (MCMXXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og 1939 · Se mer »
3. århundre
3.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og 3. århundre · Se mer »
4. århundre
Romerrikets inndeling i prefekturer år 395. 4.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og 4. århundre · Se mer »
426
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og 426 · Se mer »
491
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og 491 · Se mer »
5. århundre
5.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og 5. århundre · Se mer »
528
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og 528 · Se mer »
538
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og 538 · Se mer »
540
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og 540 · Se mer »
578
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og 578 · Se mer »
637
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og 637 · Se mer »
969
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Antiokia ved Orontes og 969 · Se mer »
Omdirigeringer her:
Antiochia ad Orontem, Antiochia ved Orontes, Antiokia (Orontes).
