Raskere tilgang enn browser!
30 relasjoner: Aleksander den store, Anatolia, Antiokos II Theos, Apama II, Bitynia, Borsippa, De syriske kriger, Demetrios I Poliorketes, Galatia, Hellenistisk sivilisasjon, India, Kappadokia, Keltiske språk, Koilesyria, Krigselefant, Makedonia (region), Pergamon, Perserriket, Ptolemaios Keraunos, Ptolemeerdynastiet, Sardis, Selevkide-dynastiet, Selevkideriket, Selevkos I Nikator, Stratonike av Makedonia, Stratonike av Syria, Syria, Trakia, 261 f.Kr., 281 f.Kr..
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Antiokos I Soter og Aleksander den store · Se mer »
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Ny!!: Antiokos I Soter og Anatolia · Se mer »
Antiokos II Theos
Antiokos II Theos (gresk: Αντίοχος Βʹ Θεός; født 286, død 246 f.Kr.) var en konge av det hellenistiske Selevkideriket i tiden 261–246 f.Kr. Han etterfulgte sin far Antiokos I Soter vinteren 262–261 f.Kr. Han var den yngre sønnen til Antiokos med prinsesse Stratonike, datteren av Demetrios I Poliorketes.
Ny!!: Antiokos I Soter og Antiokos II Theos · Se mer »
Apama II
Apama II, Ptolemaic Dynasty (gresk: Ἀπάμα, født ca. 292 f.Kr., død en gang etter 249 f.Kr.) var en syrisk-gresk prinsesse av Selevkideriket og via ekteskap ble hun dronning av Kyrenaika.
Ny!!: Antiokos I Soter og Apama II · Se mer »
Bitynia
Bitynia (gresk: Βιθυνία) var en region i oldtiden, et kongedømme og romersk provins i nordvestlige Anatolia, tilgrensende til Marmarahavet, trakiske Bosporos og Euxine (Svartehavet).
Ny!!: Antiokos I Soter og Bitynia · Se mer »
Borsippa
Kart med både Borsippa og Babylon Mesopotamia på 1000-tallet f.Kr. Borsippa var en babylonsk by som lå omkring 20 kilometer fra Babylon og var knyttet til Babylon ved en kanal.
Ny!!: Antiokos I Soter og Borsippa · Se mer »
De syriske kriger
Greske kolonier De syriske kriger var en rekke av seks kriger som ble utkjempet mellom Selevkideriket og det ptolemeiske kongedømme i Egypt, begge etterfølgerstater til Aleksander den stores rike, i løpet av 200- og 100-tallet f.Kr.
Ny!!: Antiokos I Soter og De syriske kriger · Se mer »
Demetrios I Poliorketes
Demetrios Poliorketes (gresk: Δημήτριος Πολιορκητής, «Demetrios beleireren»; født ca. 337, død 283 f.Kr.), sønn av Antigonos I Monofthalmos og Stratonike, var en konge av Makedonia (294–288 f.Kr.). Han tilhørte antigoniddynastiet.
Ny!!: Antiokos I Soter og Demetrios I Poliorketes · Se mer »
Galatia
Provinsen Galatia i 125 e.Kr. Galatia (gresk: Γαλατία) var i antikken et område i høylandet i sentrale Anatolia (dagens Tyrkia).
Ny!!: Antiokos I Soter og Galatia · Se mer »
Hellenistisk sivilisasjon
Roma (ikke-gresk) Hellenistisk sivilisasjon representerer høydepunktet av gresk innflytelse på antikkens verden fra 323 f.Kr.
Ny!!: Antiokos I Soter og Hellenistisk sivilisasjon · Se mer »
India
India, offisielt Republikken India, er det største landet etter areal i Sør-Asia, og verdens største land etter befolkning.
Ny!!: Antiokos I Soter og India · Se mer »
Kappadokia
Kart over østlige Middelhavet og avgrensende land, med Kappadokia markert i grønt. Üçhisar, en typisk fjellby i Kappadokia som i dag har fått en moderne bebyggelse ved fjellets fot. Turiststeder i Kappadokia Kappadokia (gresk: Kappadokia, latin: Cappadocia, gammelpersisk: Katpatuka) var et oldtidsrike og landskap i innlandet i det midtre og østlige Lilleasia (Tyrkia).
Ny!!: Antiokos I Soter og Kappadokia · Se mer »
Keltiske språk
De keltiske språkenes utbredelse i Europa i dag Keltiske språk er en gruppe indoeuropeiske språk som ble talt av folkegruppen keltere.
Ny!!: Antiokos I Soter og Keltiske språk · Se mer »
Koilesyria
Koilesyria (tidvis skrevet Kølesyria eller Cølesyria) er en betegnelse som benyttes om Fønikia og Palestina i den hellenistiske tidsalder hvor de hellenistiske stormaktene Ptolemeerriket i Egypt og Selevkidriket i øst kjempet om disse landområdene.
Ny!!: Antiokos I Soter og Koilesyria · Se mer »
Krigselefant
''Hannibals krigselefanter krysser elven Rhône'', maleri av Henri Motte (1878). Relieff av krigselefant fra tempelet Bayon i Angkor i nordlige Kambodsja. Krigselefanter var elefanter som ble trenet og ledet av mennesker i kamp.
Ny!!: Antiokos I Soter og Krigselefant · Se mer »
Makedonia (region)
Kart over den historiske regionen Makedonia Makedonia er en geografisk og historisk region på Balkan i Sørøst-Europa, med et areal på ca.
Ny!!: Antiokos I Soter og Makedonia (region) · Se mer »
Pergamon
Ruinene av det rekonstruerte tempelet til Trajan i Pergamon Restene av teateret i Pergamon Pergamon (gresk: Πέργαμον eller Πέργαμος), eller Pergamum, var en gresk oldtidsby i landskapet Mysia ved kysten i Anatolia (Lilleasia) i dagens Tyrkia, i dag lokalisert rundt 26 km fra Egeerhavet på en høyde på nordsiden av elven Kaïkos (dagens Bakırçay).
Ny!!: Antiokos I Soter og Pergamon · Se mer »
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Ny!!: Antiokos I Soter og Perserriket · Se mer »
Ptolemaios Keraunos
Ptolemaios Keraunos (gresk: Πτολεμαῖος Κεραυνός, død 279 f.Kr.) var konge av Makdonia fra 281 f.Kr.
Ny!!: Antiokos I Soter og Ptolemaios Keraunos · Se mer »
Ptolemeerdynastiet
Ptolemeisk dronning. Ptolemeerdynastiet (gresk: Πτολεμαῖοι, også kjent som lagidene (gresk:Λαγίδαι), etter Ptolemaios I Soters far Lagos) var en gresk kongelig slekt som regjerte over det ptolomeiske rike i Egypt gjennom den hellenistiske epoken.
Ny!!: Antiokos I Soter og Ptolemeerdynastiet · Se mer »
Sardis
Levninger av bysantinske butikker i Sardis Sardis, eller Sardes (lydisk: Sfard; gresk: Σάρδεις, Sardeis; persisk: سارد, Sārd) var en oldtidsby på samme lokalisering som dagens Salihli (Sartmahmut før 19. oktober 2005) i Tyrkias provins Manisa.
Ny!!: Antiokos I Soter og Sardis · Se mer »
Selevkide-dynastiet
Selevkidedynastiet (fra gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk kongefamilie som hersket over Selevkideriket som ble grunnlagt av Selevkos I Nikator etter at Aleksander den stores veldige rike ble oppdelt etter hans død i 323 f.Kr..
Ny!!: Antiokos I Soter og Selevkide-dynastiet · Se mer »
Selevkideriket
Selevkideriket (gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk stat som ble opprettet av Selevkos I Nikator i kjølvannet av fragmenteringen av Aleksander den stores veldige rike som fulgte hans død.
Ny!!: Antiokos I Soter og Selevkideriket · Se mer »
Selevkos I Nikator
Selevkos I (gitt tilnavnet Nikator av senere generasjoner, gresk: Σέλευκος Νικάτωρ; Selevkos Viktor («Seierherre»); født ca. 358, død 281 f.Kr.) var en ledende makedonsk hærfører og offiser av Aleksander den stores koriniske forbund og en av diadokene. I diadokenes krig, som fant sted i kjølvannet av Aleksanders død i 323 f.Kr., etablerte Selevkos sin eget dynasti, Selevkidedynastiet, og sitt eget rike, Selevkideriket. Hans kongedømme ble en av de siste gjenværende delene av Aleksanders tidligere veldige rike som sto imot Romerrikets ekspansjon. Det var kun det ptolemeiske kongedømme i Egypt som varte lengre med rundt 34 år. Etter Aleksanders død ble Selevkos nominert som satrap av Babylon i 320 f.Kr. Han ble tvunget av Antigonos I Monofthalmos, en av de andre diadokene, til å flykte fra byen, men med støtte fra Ptolemaios I Soter i Egypt var han i 312 f.Kr. i stand til å komme tilbake. Selevkos' senere erobringer omfattet Persia og Media. Han ble beseiret av keiseren av India, Chandragupta Maurya, og aksepterte en ekteskapsallianse for 500 elefanter etter å ha avstått områder som ble betraktet som en del av India. Selevkos beseiret Antigonos i slaget ved Ipsos i 301 f.Kr. og Lysimakhos, en annen av diadokene, i slaget ved Korupedion i 281 f.Kr. Han ble myrdet av Ptolemaios Keraunos, konge av Makedonia, det samme året og ble etterfulgt av sin sønn Antiokos I Soter. Selevkos grunnla en rekke nye byer, blant dem Antiokia ved Orontes og Seleukia, begge i dag en del av henholdsvis Tyrkia og Irak.
Ny!!: Antiokos I Soter og Selevkos I Nikator · Se mer »
Stratonike av Makedonia
Stratonike (gresk: Στρατoνικη; 200-tallet f.Kr.) var datter av Antiokos I Soter (281–261 f.Kr.), konge av Selevkideriket, og Stratonike av Syria.
Ny!!: Antiokos I Soter og Stratonike av Makedonia · Se mer »
Stratonike av Syria
Stratonike av Syria (gresk: Στρατoνίκη της Συρίας; født ukjent - død 254 f.Kr.) var datter av Demetrios I Poliorketes og Fila (datter av Antipatros) og var to ganger dronning av Selevkideriket, først gift med Selevkos I Nikator, deretter med dennes sønn Antiokos I Soter. I 299/300 f.Kr. ble Stratonike gift med Selevkos I Nikator. Hun var da antagelig ikke mer enn 17 år gammel. Hun ble fraktet av sin far Demetrios til Rosos ved kysten av Pieria i Makedonia hvor hennes bryllup ble feiret i aller største storslåtthet. Hennes brudgom Selevkos var bortimot førti år eldre, rundt 58 år gammel. Til tross for den store aldersforskjellen synes Stratonike å ha kommet godt ut av med den gamle kongen i noen år, og født ham et barn, en datter ved navn Fila (oppkalt etter hennes mor). Det ble deretter oppdaget at hennes stesønn Antiokos var blitt dypt forelsket i henne. Det var en farlig situasjon. For å unngå at Selevkos måtte henrette sin sønn for forræderi, lot han seg skille fra sin hustru. I 294/293 f.Kr. ble Stratonike gift med kongens sønn Antiokos, og på omtrentlig samme tid, eller året etter, ble han konstituert som konge av Selevkiderikes østlige provinser. Ekteparet installerte seg i Babylon, og deres forhold synes å ha vært vellykket. Hun fødte ham fem barn, selv om hennes navn ellers opptrer sjelden i kildene: Selevkos (ble henrettet for opprør), Laodike, Apama II, Stratonike og Antiokos II Theos som etterfulgte sin far som konge. Selevkos I Nikator døde i 281 f.Kr. og Antiokos etterfulgte sin far som konge. Stratonikes eldste datter med Selevkos, Fila, ble gift med den makedonske kongen Antigonos II Gonatas. Byen Stratonikeia i Karia ble oppkalt etter henne av ektemannen Antiokos. Muligens ble en annen by av samme navn reist ved bredden av elven Kaïkos ikke langt fra Pergamon. En gang rundt september/oktober 254 f.Kr. døde Stratonike i byen Sardis.
Ny!!: Antiokos I Soter og Stratonike av Syria · Se mer »
Syria
Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.
Ny!!: Antiokos I Soter og Syria · Se mer »
Trakia
Den romerske provinsen Thrakia i år 125 Trakia eller Thrakia (gresk: Θράκη, Thráki; bulgarsk: Тракия, Trakiya; tyrkisk: Trakya) er et historisk og geografisk område i sørøstlige Europa.
Ny!!: Antiokos I Soter og Trakia · Se mer »
261 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Antiokos I Soter og 261 f.Kr. · Se mer »
281 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Antiokos I Soter og 281 f.Kr. · Se mer »
Omdirigeringer her:
Antiochos Soter, Antiochus Soter, Antiokus I, Antiokus I Soter.
