Raskere tilgang enn browser!
58 relasjoner: Aitolia, Akhaia, Aleksander den store, Aleksander IV av Makedonia, Amfiktyoni, Antigonos I Monofthalmos, Aristoteles, Arkadia, Athen, Østromerriket, Babylon, Dardanellene, Delfi, Demetrios I Poliorketes, Demosthenes, Diadokenes krig, Egeerhavet, Elis, Encyklopedi, Epirus, Eurydike av Egypt, Evvia, Filip II av Makedonia, Filip III Arrhidaios, Frygia, Gordion, Gresk, Hellas, Kassandros, Kongeriket Makedonia, Korint-ligaen, Krateros, Latin, Lésvos, Lysimakhos, Mytilene, Nikaia av Makedonia, Oldtidens Makedonia, Oligarki, Olympias, Parmenion, Peloponnes, Perdikkas, Perserriket, Plutark, Ptolemaios I Soter, Satrap, Skytia, Slaget ved Issos, Slaget ved Leuktra, ..., Sparta, Suda, Syria, Talent (myntenhet), Thessalia, Trakia, Tyrann, 10. århundre. Utvid indeks (8 mer) »
Aitolia
Thermos i Aitolia. Kart over oldtidens Aitolia Aitolia (gresk: Αἰτωλία, latin: Aetolia) er et fjellandskap i Hellas.
Ny!!: Antipatros og Aitolia · Se mer »
Akhaia
Akhaia (gresk Αχαΐα, latinsk form: Achaea) var et prefektur i den nordlige delen av Peloponnes-halvøya i Hellas med havnebyen Patras som hovedstad.
Ny!!: Antipatros og Akhaia · Se mer »
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Antipatros og Aleksander den store · Se mer »
Aleksander IV av Makedonia
Aleksander IV Aegus av Makedonia, (født 323, død 309 f.Kr.), konge av Makedonia, 323–309 f.Kr.), sønnen til Aleksander den store med hans kone Roxana, en prinsesse av Baktria, ble født i 323 f.Kr., noen få måneder etter hans fars død og ble umiddelbart utropt til konge som medhersker med hans onkel Filip III av Makedonia. Ingen av kongene hadde politisk innflytelse. Filip var regnet som tilbakestående og Aleksander var bare et spedbarn. Dette resulterte i nomineringen av regenter som styrte på deres vegne, og et antall av hans fars generaler, nå satraper av store provinser, fikk nok makt til å handle uavhengig av tronen. I løpet av hans symbolske styre mellom 323 f.Kr. og 309 f.Kr., fungerte fire regenter i Aleksanders navn.
Ny!!: Antipatros og Aleksander IV av Makedonia · Se mer »
Amfiktyoni
Amfiktyoni (gresk: ἀμφικτυονία, amphi «rundtom» og ktizo «bebo», «befolke») var en form for religiøst-politisk stammeforbund, «et forbund av naboer», i den arkaisk tidsperioden i gresk historie.
Ny!!: Antipatros og Amfiktyoni · Se mer »
Antigonos I Monofthalmos
Antigonos I Monofthalmos (gresk: Ἀντίγονος ὁ Μονόφθαλμος, «Antigonos den enøyde», 382 f.Kr. – 301 f.Kr.), sønn av Filip fra Elimeia, var en makedonsk adelsmann, hærfører og satrap under Aleksander den store.
Ny!!: Antipatros og Antigonos I Monofthalmos · Se mer »
Aristoteles
Aristoteles (gresk: Ἀριστοτέλης, Aristotélēs; født 384 f.Kr. i Stageira på kysten av antikkens Makedonia, død 322 f.Kr. i Khalkis) var en gresk filosof og naturforsker.
Ny!!: Antipatros og Aristoteles · Se mer »
Arkadia
Arkadia (gresk: Αρκαδία) er et landskap i Hellas, midt på Peloponnes.
Ny!!: Antipatros og Arkadia · Se mer »
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Ny!!: Antipatros og Athen · Se mer »
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Ny!!: Antipatros og Østromerriket · Se mer »
Babylon
Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.
Ny!!: Antipatros og Babylon · Se mer »
Dardanellene
strede som deler Balkan (Europa) fra Anatolia (Asia) Dardanellene (tyrkisk: Çanakkale Boğazı), tidligere Hellespont, er et smalt strede nordvest i Tyrkia.
Ny!!: Antipatros og Dardanellene · Se mer »
Delfi
Delfi (gresk: Δελφοί, Delfoi) er både et arkeologisk sted og en moderne by i Hellas i den sørvestlige forgreningen av fjellet Parnassos i dalen til Fokis.
Ny!!: Antipatros og Delfi · Se mer »
Demetrios I Poliorketes
Demetrios Poliorketes (gresk: Δημήτριος Πολιορκητής, «Demetrios beleireren»; født ca. 337, død 283 f.Kr.), sønn av Antigonos I Monofthalmos og Stratonike, var en konge av Makedonia (294–288 f.Kr.). Han tilhørte antigoniddynastiet.
Ny!!: Antipatros og Demetrios I Poliorketes · Se mer »
Demosthenes
Demosthenes (født 384, død 322 f.Kr.) regnes som den største av antikkens greske talere.
Ny!!: Antipatros og Demosthenes · Se mer »
Diadokenes krig
Byste av Ptolemaios I Soter, den ene av de to fremste diadokene. Byste av Selevkos I Nikator, den andre av de to fremste av diadokene. Diadokenes krig, eller krigene til Aleksander den stores etterfølgere (gresk: Πόλεμος των Διαδόχων, Polemos ton Diadochon), var en rekke konflikter som ble utkjempet av Aleksander den stores hærførere («diadokene») over herredømmet av hans enorme rike etter hans død.
Ny!!: Antipatros og Diadokenes krig · Se mer »
Egeerhavet
Kart over Egeerhavet. Egeerhavet (gresk: Αιγαίον Πέλαγος, Aigaion Pelagos) er en arm av Middelhavet som ligger mellom den greske halvøya og Anatolia (Lilleasia, nå en del av Tyrkia).
Ny!!: Antipatros og Egeerhavet · Se mer »
Elis
Elis' akropolis. Ruiner etter teateret i Elis. Ruiner fra oldtidsbyen Elis Elis (gammelgresk: Ἦλις, Ēlis; dorisk gresk: Ἆλις, Alis; moderne gresk: Ἦλις, Ilida) eller Elea er et landskap i antikkens Hellas.
Ny!!: Antipatros og Elis · Se mer »
Encyklopedi
''Encyclopédie'' fra 1772. Faksimile av tittelblad til ''Encyclopædia Britannica'', første bind, første utgave, utgitt 1771. En flerbinds encyklopedi. En encyklopedi er et oppslagsverk med artikler om menneskelig viten i en utførlighet som oppfyller et dagligdags informasjonsbehov.
Ny!!: Antipatros og Encyklopedi · Se mer »
Epirus
Epirus, eller Ípiros, (gresk Ήπειρος, Ípiros, albansk Epiri) er en provins i nordvestlige Hellas og grenser til Vest-Makedonia og Thessalia i øst, Amvrakiabukta og provinsen Vest-Hellas i sør, det joniske hav og De joniske øyer i vest og Albania i nord.
Ny!!: Antipatros og Epirus · Se mer »
Eurydike av Egypt
Eurydike (gresk: Eυρυδικη) var datter av Antipatros, og hun var tredje hustru av Ptolemaios I Soter. Det er ikke tradisjon for å kalle henne «dronning» av Egypt. Perioden for ekteskapet til Eurydike er ikke tidsbestemt ettersom det ikke er nevnt av noen forfatter i antikken. Antagelig ble ekteskapet inngått kort tid etter konferansen ved Triparadeisos i 321 f.Kr. og utnevnelsen av Antipatros som regent, det vil si 320/319 f.Kr. ved Chris Bennett Det synes avsluttet før 287 f.Kr. Eurydike ble mor til tre sønner: Ptolemaios Keraunos, Meleagros, som kortvarig etterfulgte sin bror på tronen av kongeriket Makedonia, og et tredje barn hvor navnet ikke er kjent og som ble drept av Ptolemaios II Filadelfos. Sistnevnte var en sønn utenfor ekteskap av Ptolemaios I Soter og Berenike. Eurydike hadde også to døtre: Ptolemais og Lysandra. Inngiftet mellom slektninger var framtredende og uoversiktlig: Ptolemais ble gift med en sønn av Antigonos, Demetrios Poliorketes, og som dessuten ble gift med Eurydikes søster Fila, og foruten også med Lysandra, hustru av Agathokles, en sønn av Lysimakos og Nikaea (datter av Antipatros). Ptolemaios I Soter hadde flere «hustruer» eller elskerinner (eksempelvis hetæren Thaïs), hvilket ikke var uvant på denne tiden. Han neglisjerte etter hvert Eurydike til fordel for Berenike,Plutark, «Pyrrhus», en hoffdame av Eurydike. Dette, samt at Ptolemaios trolig favoriserte de barna han fikk med Berenike, var trolig årsaken til at Eurydike forlot det ptolemeiske hoffet i Egypt. I 287 f.Kr. var hun bosatt i Miletos hvor hun ønsket Demetrios Poliorketes av Makedonia velkommen og deretter ga ham datteren i ekteskap. Det var en stor fornærmelse for Ptolemaios I Soter da han var politisk fiende av Demetrios. De hadde utkjempet kriger mot hverandre og Demetrios hadde erobret store landområder fra Ptolemaios' rike. Det er ukjent når hun døde.
Ny!!: Antipatros og Eurydike av Egypt · Se mer »
Evvia
Evvia (gresk: Εύβοια Évia, gammelgresk: Εὔβοια Eúboia), tidligere Euboia, er den nest største av de greske øyene i areal og befolkning etter Kreta.
Ny!!: Antipatros og Evvia · Se mer »
Filip II av Makedonia
Filip II av Makedonia (gresk: Φίλιππος, transkribert Filippos.
Ny!!: Antipatros og Filip II av Makedonia · Se mer »
Filip III Arrhidaios
Filip III Arrhidaios (gresk: Φίλιππος Γ' ὁ Ἀρριδαῖος; født ca. 359 f.Kr., død 25. desember 317 f.Kr.) var konge av Makedonia fra 11.
Ny!!: Antipatros og Filip III Arrhidaios · Se mer »
Frygia
En griff, sfinks, og kentaurer, detaljer fra en frygisk bygning. Frygiske soldater, fra utgravningene i Gordion Frygia (gresk: Φρυγία; tyrkisk: Frigya) var et kongedømme i den vestlige delen av Anatolia (Lilleasia) i hva som i dag er Tyrkia, sentrert rundt elven Sakarya (gresk: Σαγγάριος; latin: Sangarius).
Ny!!: Antipatros og Frygia · Se mer »
Gordion
Ruinene av Gordion Deler av akropolis i Gordion Gordion (gresk: Γόρδιον, Górdion; latin: Gordium; tyrkisk: Gordiyon) var hovedstaden til oldtidens Frygia.
Ny!!: Antipatros og Gordion · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Antipatros og Gresk · Se mer »
Hellas
Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.
Ny!!: Antipatros og Hellas · Se mer »
Kassandros
Kassandros (gresk: Κάσσανδρος, Kassandros Antipatros; latin Kassander, født ca. 350 f.Kr., død 297 f.Kr.) var konge av Makedonia fra 305 til 297 f.Kr. Kassandros var den eldste sønn av Antipatros, og første gangen man hører om ham, var ved Aleksander den stores hoff i Babylon hvor han forsvarte sin far mot beskyldninger fra hans fiender.
Ny!!: Antipatros og Kassandros · Se mer »
Kongeriket Makedonia
Filip II, konge av Makedonia Kongeriket Makedonia (på gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i antikken, på slutten av 300-tallet f.Kr., sentrert i den nordøstlige delen av den greske halvøya i Hellas.
Ny!!: Antipatros og Kongeriket Makedonia · Se mer »
Korint-ligaen
Korint-ligaen var en føderasjon av greske stater opprettet av Filip II av Makedonia i løpet av vinteren 338/337 f.Kr. som en anordning for hans bruk av greske militære styrker i hans krig mot Persia.
Ny!!: Antipatros og Korint-ligaen · Se mer »
Krateros
Krateros (gresk: Κρατερός; født ca. 370, død 321 f.Kr.) var en makedonsk general under Aleksander den store og en av diadokene (Aleksanders etterfølgere).
Ny!!: Antipatros og Krateros · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Antipatros og Latin · Se mer »
Lésvos
Lésvos (eller Lesbos, gresk: Λέσβος, tidvis også kalt Mytilini etter øyas største by Mytilene, slik som på tyrkisk: Midilli) er en gresk øy nordøst i Egeerhavet.
Ny!!: Antipatros og Lésvos · Se mer »
Lysimakhos
Lysimakhos (gresk: Λυσίμαχος, født ca. 360 f.Kr., død 281 f.Kr.) var en makedonsk hærfører og en av arvtakerne (diadokene) av Aleksander den stores veldige rike, senere konge (306 f.Kr.) av Makedonia, Trakia og vestlige Anatolia. Lysimakhos fulgte Aleksander den store på hans erobringer i Asia, men det var først etter den makedonske kongens død at han gradvis steg fram som en maktfaktor i diadokenes kriger mot hverandre.
Ny!!: Antipatros og Lysimakhos · Se mer »
Mytilene
Mytilene (alternativt Mytilini eller Mitilini, gresk Μυτιλήνη) er hovedstaden på øya og prefekturet Lésvos på de nordlige egeiske øyer i Hellas.
Ny!!: Antipatros og Mytilene · Se mer »
Nikaia av Makedonia
Nikaia (gresk: Nίκαια, ca. 335 f.Kr., Livius.org – ca 302-300 f.Kr.) var en gresk-makedonsk adelskvinne og datter av den mektige regenten av Makedonia, AntipatrosHeckel (2006): Who’s who in the age of Alexander the Great: prosopography of Alexander’s empire, s.175 og en navnløs mor. Hun ble født og oppfostret i Makedonia da hennes far var guvernør av landet under styret og fraværet til kong Aleksander den store.
Ny!!: Antipatros og Nikaia av Makedonia · Se mer »
Oldtidens Makedonia
Inngangen til de kongelige makedonske gravkamre ved Vergina, markert som verdensarv av UNESCO. Oldtidens Makedonia (gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i oldtiden og antikken, sentrert i nordøstlige delen av den greske halvøya, grenset mot Epirus i vest, Paionia i nord, regionen Trakia i øst og Thessalia i sør.
Ny!!: Antipatros og Oldtidens Makedonia · Se mer »
Oligarki
Oligarki (fra gresk ὀλιγαρχία (oligarkhía), «fåmannsvelde», av ὀλίγος (olígos), «få» og αρχία (arkhía), «styre»), NAOB er en styreform hvor den politiske makten er samlet hos en liten gruppe mennesker, såkalte oligarker.
Ny!!: Antipatros og Oligarki · Se mer »
Olympias
Olympias (gresk: Ὀλυμπιάς; født ca. 375 – død 316 f.Kr.) var en gresk prinsesse fra Epirus, datter av kong Neoptolemos av Epirus, og hun ble den fjerde hustruen til kong Filip II av Makedonia, og mor til Aleksander den store. Hun var en inderlig tilhenger av Dionysos' orgiastisk slangekult. Plutark, en historiker fra 100-tallet e.Kr., hevdet at hun også hadde slanger i sengen sin, en myte som har preget hennes ettermæle.
Ny!!: Antipatros og Olympias · Se mer »
Parmenion
Parmenion (født ca. 400 f.Kr., død 329 f.Kr. i Ekbatana) var en makedonsk general som tjente først Filip II av Makedonia og deretter Aleksander den store.
Ny!!: Antipatros og Parmenion · Se mer »
Peloponnes
Peloponnes. Peloponnes (gresk: Πελοπόννησος Peloponnesos, «Pelops' øy») er en stor halvøy og en geografisk region i sørlige Hellas.
Ny!!: Antipatros og Peloponnes · Se mer »
Perdikkas
Perdikkas (gresk: Περδίκκας; død 321/320 f.Kr.) var en av Aleksander den stores hærførere. Etter Aleksanders død i 323 f.Kr. ble han regent for hele det store riket til Aleksander.
Ny!!: Antipatros og Perdikkas · Se mer »
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Ny!!: Antipatros og Perserriket · Se mer »
Plutark
Plutark (ca. 46-120) skrev ''Moralia'' og flere andre verk innen historie og biografi. Plutark (gresk: Πλούταρχος; født ca. 45, død ca. 120) var en gresk historiker, biograf og essayist.
Ny!!: Antipatros og Plutark · Se mer »
Ptolemaios I Soter
Ptolemaios I Soter (gresk:, Ptolemaĩos Sōtḗr, soter betyr «frelseren» eller «befrieren», ca. 367–283 f.Kr.), var en makedonisk general under Aleksander den store, og etter hvert regent over Egypt (323 - 283 f.Kr.) og grunnlegger av både det ptolemeiske kongedømme og det ptolemeiske dynasti. I 305/304 f.Kr. antok han tittelen farao. Hans mor var Arsinoe av Makedonia, og, da hans far er ukjent, oppgir kilder fra antikken ham som enten sønn av Lagos, en makedonisk adelsmann fra Eordaea, eller som et uekte barn av Filip II av Makedonia, noe som i så fall ville innebære at han var Aleksanders halvbror. Ptolemaios var en av Aleksander den stores mest betrodde generaler, og blant Aleksanders syv «livvakter». Han var noen få år eldre enn Alexander, og de var nære venner fra barndommen av. Han spilte en viktig rolle i de senere felttogene til Aleksander i Afghanistan og India. Ved bryllupsfesten i Susa i 324 f.Kr. fikk Aleksander ham til å gifte seg med den persiske prinsessen Artakama, men hun blir aldri nevnt igjen. Han ble så utnevnt til satrap av Egypt. Da Aleksander døde i 323 f.Kr. var Ptolemaios blant diadokene (Aleksanders etterfølgere) som forsøkte å videreføre den døde makedonske kongens rike i Babylon. Ganske snart gikk samarbeidet i oppløsning, og det kulminerte da Ptolemaios fraktet Aleksanders sarkofag til Egypt. Det ga Egypts satrap en politisk og religiøs fordel, noe imperiets regent Perdikkas innså. Våren 321 f.Kr. marsjerte han mot Ptolemaios, men ble slått tilbake ved Memfis, og da Perdikkas deretter ble myrdet av sine egne offiserer, var Ptolemaios ugjenkallelig blitt en uavhengig maktfaktor som hadde etablerte sitt eget hellenistiske dynasti i Egypt. Ptolemeernes herredømme i Egypt kom til å vare i 275 år, fra 305 til 30 f.Kr.
Ny!!: Antipatros og Ptolemaios I Soter · Se mer »
Satrap
Satrap (gresk σατράπης satrápēs, fra gammelpersisk xšaθrapā(van), dvs «beskytter av landet») var navnet som ble gitt til guvernørene i provinsene i de antikke persiske Akamenide- og Sassanideimperiene.
Ny!!: Antipatros og Satrap · Se mer »
Skytia
Antatt utstrekning av Skytia og skytisk språk (oransje) på 100-tallet f.Kr. Skytia (gammelgresk: Σκυθική, Skythikē) var et område i Eurasia, befolket i antikken av iransktalende nomader, kjent som skytere.
Ny!!: Antipatros og Skytia · Se mer »
Slaget ved Issos
Slaget ved Issos i 333 f.Kr. var et avgjørende og berømt slag i antikken hvor utfordreren Aleksander III av Makedonia nedkjempet Dareios III av Persia.
Ny!!: Antipatros og Slaget ved Issos · Se mer »
Slaget ved Leuktra
Slaget ved Leuktra var et slag som ble utkjempet mellom thebanere og spartanere og deres respektive allierte i konflikten etter korintkrigen.
Ny!!: Antipatros og Slaget ved Leuktra · Se mer »
Sparta
Sparta ligger i den fruktbare dalen til elva Eurotas, flankert av Taygetosfjellene (i bakgrunnen) og Parnonasfjellene. Sparta (gresk: Σπάρτη) er en by i Hellas.
Ny!!: Antipatros og Sparta · Se mer »
Suda
thumb Suda (gresk Σοῦδα, også Σουΐδας, Suidas) er en stor og omfattende bysantinsk–gresk historisk encyklopedi om antikkens Middelhavsverden fra 900-tallet e.Kr.
Ny!!: Antipatros og Suda · Se mer »
Syria
Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.
Ny!!: Antipatros og Syria · Se mer »
Talent (myntenhet)
Talent er en gammel mynt- og vektenhet som blant annet ble brukt i gresk oldtid og i Romerriket på Jesu tid.
Ny!!: Antipatros og Talent (myntenhet) · Se mer »
Thessalia
Thessalia (gresk Θεσσαλία) er en av tretten periferier (distrikter) i Hellas.
Ny!!: Antipatros og Thessalia · Se mer »
Trakia
Den romerske provinsen Thrakia i år 125 Trakia eller Thrakia (gresk: Θράκη, Thráki; bulgarsk: Тракия, Trakiya; tyrkisk: Trakya) er et historisk og geografisk område i sørøstlige Europa.
Ny!!: Antipatros og Trakia · Se mer »
Tyrann
Tyranner (gresk τύραννος týrannos, et lånord fra lydisk) var aristokrater som gjorde seg til eneherskere i polisene i antikkens Hellas.
Ny!!: Antipatros og Tyrann · Se mer »
10. århundre
10.
Ny!!: Antipatros og 10. århundre · Se mer »
