Raskere tilgang enn browser!
89 relasjoner: Adad-Nirari II, Akamenidedynastiet, Akkad, Akkadisk, Aleppo, Amarnabrevene, Amoritter, Anat, Antikken, Aram (bibelsk region), Aram-Damaskus, Arameisk, Asia, Assyria, Asurnasirpal II, Babylon, Babylonia, Bahrain, Basalt, Bibelen, Bronsealderen, Bronsealderens sammenbrudd, Damaskus, Den fruktbare halvmåne, Den hebraiske bibelen, Det arameiske alfabetet, Det gamle testamentet, Det nyassyriske rike, Dommernes bok, Ebla, El (guddom), Elfenben, Etnisitet, Etnonym, Eufrat, Fønikia, Fønikisk alfabet, Gammelarameisk, Gammelsyrisk, Genitiv, Gresk, Hama, Hattusa, Hauran, Hellenisme, Hermonfjellet, Hettittene, Hurritter, Ishtar, Islam, ..., Jødedom, Jernalderen, Kanaan, Kapara, Karkemisj, Kileskrift, Kong David, Koranen, Levanten, Lingua franca, Liturgi, Mandeisk, Mari (oldtidsby), Mesopotamia, Midtøsten, Mitanni, Nanna-Suen, Naram-Sin, Nippur, Nomade, Oldtidens Egypt, Oldtidens Israels og Judeas historie, Orienten, Orontes, Otniel, Romerriket, Rub al Khali, Salmanassar I, Salmanassar III, Salomo, Saul, Syria, Syrisk kristendom, Syrisk-hettittiske stater, Tiglat-Pileser I, Toponymi, Tukulti-Ninurta I, Tutankhamon, Ugarit. Utvid indeks (39 mer) »
Adad-Nirari II
Adad-nirari II er betraktet som den første kongen av Assyria i den nyassyriske perioden.
Ny!!: Arameere og Adad-Nirari II · Se mer »
Akamenidedynastiet
Akamenide-dynastiet var et kongedynasti i oldtidens Perserriket og bestod blant andre av Kyros II den store, Dareios den store og Xerxes I. På høyden av sin makt styrte akamenide-herskerne av Persia over territorium som besto av deler av dagens Irak, Egypt, Syria, Pakistan, Jordan, Israel, Libanon, Armenia, Sentral-Asia, Kaukasus og den asiatiske delen av Tyrkia.
Ny!!: Arameere og Akamenidedynastiet · Se mer »
Akkad
Akkad (eller Agade) er en historisk by på venstre bredde av Eufrat som muligens lå mellom byene Sippar og Kisj (i dag i Irak, ca. 50 km sørvest for Bagdads sentrum (33,1°N 44,1°Ø). Akkad er også betegnelsen på en hel region og kulturområde i det nordlige Mesopotamia, det akkadiske rike. Dette riket besto i tiden omkring 2300-2200 f.Kr. og omfattet da hele Mesopotamia. Akkaderne var et semittisk folk. Akkadisk er det eldste semittiske språket som er kjent som litteraturspråk. De bevarte tekstene fra byen viser at skip fra Persiabukten la til havn ved Akkad, som da må ha hatt en havn ved elven. Akkads herskere styrte mellom Uruks 3. dynasti og Urs 3. dynasti, det vil si mellom 2371 f.Kr. og 2191 f.Kr. Riket falt sammen under stridighetene mellom Akkad og restene av Sumer, og ble deretter erobret av et folk som ble kalt for gutiere. Byen Akkad ble nevnt helt fram til 1100-tallet f.Kr. hvor den stadig hadde stattholdere. Akkad var hovedstad i det landskap som var dominert av akkadere. Til tross for at byen ble omtalt i oldtidens tekster er den ennå ikke blitt positivt identifisert av arkeologer. Flere steder har blitt foreslått: Babylon, Sippar eller muligens Kisj, der Sargon (Šarrum-kin, 2334-2279 f.Kr.) først grep makten.
Ny!!: Arameere og Akkad · Se mer »
Akkadisk
Akkadisk er et utdødd semittisk språk.
Ny!!: Arameere og Akkadisk · Se mer »
Aleppo
Den omstridte frontlinjen mellom styrkene Aleppo (arabisk: حلب Ḥalab) er en by i Syria, og hovedstad for guvernementet Aleppo, det mest folkerike syriske guvernementet.
Ny!!: Arameere og Aleppo · Se mer »
Amarnabrevene
Brev fra Aziru, leder av Amurru (hevder sin sak overfor farao), EA 161 er et av Amarnabrevene i kileskrift risset inn på en leirtavle. Amarnabrevene er en samling av leirtavler i akkadisk språk skrevet med kileskrift.
Ny!!: Arameere og Amarnabrevene · Se mer »
Amoritter
Par som omfavner hverandre, kanskje Inanna og Dumuzi, 11 cm høy terrakottastatuett fra Girsu fra amorittisk periode, rundt 2000-1600 f.Kr. Louvre. Ødeleggelsen av amorittenes hær, illustrasjon av Gustave Doré. Amoritter (sumerisk: 𒈥𒌅, MAR.TU, akkadisk: Tidnum eller Amurrūm, egyptisk; Amar, hebraisk:, ʼĔmōrī; gresk: Ἀμορραῖοι) var et folkeslag i oldtiden som snakket semittisk og som var bosatt i oldtidens Syria og i sørlige Mesopotamia fra omkring 2000-tallet f.Kr.
Ny!!: Arameere og Amoritter · Se mer »
Anat
Anat (fønikisk og hebraisk, ‘Anāt; ugarittisk: ‘nt; gresk: Αναθ, Anat; gammelegyptisk: Antit, Anit, Anti, eller Anant) er en betydelig nordvestsemittisk gudinne i oldtiden.
Ny!!: Arameere og Anat · Se mer »
Antikken
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.
Ny!!: Arameere og Antikken · Se mer »
Aram (bibelsk region)
Aram er en historisk region som er nevnt i Bibelen.
Ny!!: Arameere og Aram (bibelsk region) · Se mer »
Aram-Damaskus
Zakkurstelen er et av vitnemålene etter oldtidsriket Aram-Damaskus. Aram-Damaskus var et arameisk oldtidsrike rundt Damaskus i dagens Syria som eksisterte fra slutten av 1100-tallet f.Kr.
Ny!!: Arameere og Aram-Damaskus · Se mer »
Arameisk
Skrifteksempel i gammelsyrisk håndskrift fra Katarina-klosteret i Egypt, ca. 1000-tallet. I Schøyen-samlingen. Arameisk er et nærmest utdødd språk som tilhører de semittiske språk, og er dermed beslektet med hebraisk og arabisk.
Ny!!: Arameere og Arameisk · Se mer »
Asia
Asia Verdenskart med Asia i grønt Kart over Asias mest folkerike deler. Asia uten Midtøsten med geografiske navn på engelsk. Et satelittbilde av Asia Asia er både den største og den mest folkerike verdensdelen, og består av den østlige delen av kontinentet Eurasia med tilliggende øyer, omgitt av Europa, Svartehavet, Middelhavet og Afrika i vest, Indiahavet i sør, Stillehavet i øst og Nordishavet i nord.
Ny!!: Arameere og Asia · Se mer »
Assyria
En assyrisk statue fra utgravingsstedet Korshabad (Louvre) Assyria (gammelsyrisk: ܐܬܘܖ) var i oldtiden betegnelsen på området ved Tigris hvor oldtidens assyriske folk bodde.
Ny!!: Arameere og Assyria · Se mer »
Asurnasirpal II
Asurnasirpal II (akkadisk: Aššur-nāṣir-apli, «Assur er arvingens vokter») var konge av Assyria fra 883 til 859 f.Kr.
Ny!!: Arameere og Asurnasirpal II · Se mer »
Babylon
Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.
Ny!!: Arameere og Babylon · Se mer »
Babylonia
Babylonia var et oldtidsrike i Mesopotamia (det moderne Irak).
Ny!!: Arameere og Babylonia · Se mer »
Bahrain
Kongedømmet Bahrain (arabisk: البحرين, al-Bahrayn – «de to hav») er en øystat i Den persiske gulf.
Ny!!: Arameere og Bahrain · Se mer »
Basalt
Basalt er en relativt tung, magmatisk bergart, av vulkansk opprinnelse.
Ny!!: Arameere og Basalt · Se mer »
Bibelen
Det eldste bevarte fragmentet av Det nye testamentet, Rylands Papyrus, datert til begynnelsen av det andre århundret. 1978-oversettelsen til norsk. Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her.
Ny!!: Arameere og Bibelen · Se mer »
Bronsealderen
Våpen og smykker fra bronsealderen og den eldre jernalderen. Bronsealderen er en betegnelse på en periode i menneskets historie som fant sted mellom steinalderen (noen steder «kobberalderen») og jernalderen.
Ny!!: Arameere og Bronsealderen · Se mer »
Bronsealderens sammenbrudd
Løveporten til oldsbyen Hattusa, hovedstaden til hettittene som ble ødelagt og forlatt, som ligger i dagens Boğazköy, Tyrkia Trojakrigen er forstått som et minne om krigene og kaoset under sammenbruddet, her avbildes Hektors lik da det føres tilbake til Troja. Bronsealderens sammenbrudd er en karakterstikk som er gitt av de historikere som ser overgangen i Midtøsten og den østlige delen av Middelhavet fra sen bronsealder til tidlig jernalder som et voldelig, plutselig og kulturelt sammenbrudd.
Ny!!: Arameere og Bronsealderens sammenbrudd · Se mer »
Damaskus
Damaskus (arabisk) er hovedstaden og den største byen i Syria, med Aleppo som den nest største.
Ny!!: Arameere og Damaskus · Se mer »
Den fruktbare halvmåne
Kart over ''Den fruktbare halvmåne'' i den eldste oldtiden, her illustrert gjennom utbredelsen av skogdekke samt de viktigste arkeologiske funnsteder som hadde bosetting før 7 500 f.Kr. Fra omkring 4000 f.Kr ble Mesopotamia det viktigste området for videre sivilisasjonsutvikling. Den fruktbare halvmåne (engelsk: Fertile Crescent, arabisk: al-hilāl al-chasīb) er en betegnelse på et gammelt fruktbart område nord og øst for den arabiske ørken og Mesopotamia og langs Middelhavet i Midtøsten.
Ny!!: Arameere og Den fruktbare halvmåne · Se mer »
Den hebraiske bibelen
Manuskript fra Den hebraiske bibelen med Targum, fra 1000-tallet. Den hebraiske bibelen er en fellesbetegnelse på de bøkene i Bibelen som opprinnelig ble skrevet nesten i sin helhet på klassisk hebraisk (noen deler av Daniels bok og Esras bok er skrevet på arameisk), og på ukontroversielle kanoner.
Ny!!: Arameere og Den hebraiske bibelen · Se mer »
Det arameiske alfabetet
mauriske keiser Ashoka den store ved Kandahar (dagens Afghanistan) på 200-tallet f.Kr. Det arameiske alfabet er et alfabet som utviklet seg fra det fønikiske alfabetet, og som er gjenkjennelig som en egen skrift fra omkring 700 f.Kr.
Ny!!: Arameere og Det arameiske alfabetet · Se mer »
Det gamle testamentet
Det gamle testamentet, forkortet GT, på latin Vetus Testamentum («Den gamle pakt»), er første del av kristendommens kanoniserte skrifter i Bibelen, og i hovedsak identisk med jødedommens hellige skrift.
Ny!!: Arameere og Det gamle testamentet · Se mer »
Det nyassyriske rike
Kart over det nyassyriske rike Det nyassyriske rike var et rike i Mesopotamias historie som begynte i 934 f.Kr.
Ny!!: Arameere og Det nyassyriske rike · Se mer »
Dommernes bok
Illustrert side fra ''Dommernes bok'' i en tysk Bibel datert 1485 (Bodleian Library) Dommerne (hebraisk:, «Dommere») er den syvende bok i Den hebraiske Bibelen (jødedommens Tanakh) og det kristne Det gamle testamentet.
Ny!!: Arameere og Dommernes bok · Se mer »
Ebla
Ruinene av Ebla Ebla (arabisk: إبلا), dagens moderne navn for stedet er lokalisert til landsbyen Mardikh i guvernement Idlib i Syria, men var i oldtiden en by som lå rundt 55 km sørvest for oldtidsbyen og dagens moderne by Aleppo.
Ny!!: Arameere og Ebla · Se mer »
El (guddom)
El (muligens) avbildet med to løver på baksiden av håndtaket på Gebel el-Arak-kniven.Robert du Mesnil du Buisson (1969): «Le décor asiatique du couteau de Gebel el-Arak», i ''BIFAO'' '''68''', ss. 63-83 El (ʾĒl, hebraisk אל) er det nordvestsemittiske ordet for «guddom» eller «Gud», tilsvarende akkadisk ilum.
Ny!!: Arameere og El (guddom) · Se mer »
Elfenben
støttennene hos elefantdyr og enkelte andre store pattedyr. Bildet viser bearbeidet elfenben fra elefant Elfenben (eller elfenbein) er et naturlig materiale som består av tannben (en type dentin) og utgjør hovedbestanddelen av støttennene hos noen pattedyrarter.
Ny!!: Arameere og Elfenben · Se mer »
Etnisitet
Euroasiatisk barn. Hvilken etnisitet som gutten eller andre identifiserer ham med, avhenges i hans omgivelser, lokalisering, kultur og en rekke andre faktorer. Etnisitet betegner felles særtrekk ved en gruppe mennesker som identifiserer gruppen som et folk.
Ny!!: Arameere og Etnisitet · Se mer »
Etnonym
Etnonym (fra gresk έθνος (ethnos som betyr folk) og όνομα (onoma som betyr navn) er navnet på en etnisk gruppe, enten det er gitt av en annen gruppe (et eksonym – eksempelvis lapper, sigøynere) eller om det er gruppens eget navn på seg selv (et autonym – eksempelvis samer, romanifolket).
Ny!!: Arameere og Etnonym · Se mer »
Eufrat
Eufrat er en elv i Midtøsten, i det sydvestlige Asia.
Ny!!: Arameere og Eufrat · Se mer »
Fønikia
Fønikia, fra gresk Φοινίκη, Phoiníkē var en sivilisasjon i Kanaan i oldtiden som dekket det meste av den vestlige kysten av Den fruktbare halvmåne.
Ny!!: Arameere og Fønikia · Se mer »
Fønikisk alfabet
Fønikisk alfabet, også kalt for urkanaanittisk alfabet for inskripsjoner som er eldre enn rundt 1050 f.Kr., var et ikke-piktografisk konsonantalfabet, eller abjad, det vil si en form for skriftsystem hvor hver bokstav står for en konsonant og at leseren må legge til vokalen selv.
Ny!!: Arameere og Fønikisk alfabet · Se mer »
Gammelarameisk
Gammelarameisk henviser til et tidligere utviklingsstadium av arameisk, et semittisk språk, i Midtøsten og den fruktbare halvmåne.
Ny!!: Arameere og Gammelarameisk · Se mer »
Gammelsyrisk
Gammelsyrisk (ܣܘܪܝܝܐ Suryāyā) er en dialekt av østlige mellomarameisk som en gang ble snakket over store deler av det området i Levanten som kalles for den fruktbare halvmåne.
Ny!!: Arameere og Gammelsyrisk · Se mer »
Genitiv
Genitiv (fra latin casus genetivus, på norsk: bøyningen som angir opprinnelse) er en kasus som betegner et forhold, først og fremst et eiendomsforhold, mellom et substantiv i genitiv og et annet substantiv.
Ny!!: Arameere og Genitiv · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Arameere og Gresk · Se mer »
Hama
Hama (arabisk:, bibelsk Ḥamāth, «festning») er en viktig by i Syria nord for Damaskus som ligger ved bredden av elven Orontes.
Ny!!: Arameere og Hama · Se mer »
Hattusa
Løveporten ved Hattusa, Tyrkia. Dette var den ene av byens to porter. Bueformen er typisk for hettittisk arkitektur. Hattusa (også nevnt som Ḫattuša, Hattusha, Hattusas og Hattush; på tyrkisk Hattuşaş) var en oldtidshovedstad i Hettitterriket i den sene bronsealderen.
Ny!!: Arameere og Hattusa · Se mer »
Hauran
Hauran i det sørlige Syria og inn i Jordan Hauran (arabisk حوران / Ḥawrān), også romanisert Hawran eller Houran, er et vulkansk platå og et geografisk område og folk som lever i det sørvestlige Syria og nordvesthjørnet av Jordan.
Ny!!: Arameere og Hauran · Se mer »
Hellenisme
Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.
Ny!!: Arameere og Hellenisme · Se mer »
Hermonfjellet
Nybygd bosetning på Golanhøydene nedenfor Hermonfjellet. Hermonfjellet (hebraisk: הר חרמון, Har Hermon, arabisk: جبل الشيخ, Jabal el-Shaiykh, Djabl a-Shekh, «høvdingefjellet» og «snøfjellet») er et fjell i Antilibanon.
Ny!!: Arameere og Hermonfjellet · Se mer »
Hettittene
Kart over Det hettittiske storriket da det var på høyden av sin makt c. 1290 f.Kr. Gravering av Suppiluliuma II, den siste kjente kongen av hetittene Hettittene var et oldtidsfolk som snakket hettittisk, et språk fra den anatoliske gruppen av de indoeuropeiske språkene.
Ny!!: Arameere og Hettittene · Se mer »
Hurritter
Det omtrentlige området for hurrittisk bosetning i mellombronsealderen, vist i purpur. Hurritter (kileskrift: Ḫu-ur-ri) var et oldtidsfolk som snakket et hurro-urartiske språk og levde i Midtøsten, Anatolia og nordlige Mesopotamia i løpet av bronsealderen.
Ny!!: Arameere og Hurritter · Se mer »
Ishtar
Ishtar holder sitt våpen, Louvre. Ishtar eller Istar (Isjtar, Ištar, Ischtar, Ishhara, Irnini) var den assyriske og babylonske gudinnen for fruktbarhet, krig, kjærlighet og sex.
Ny!!: Arameere og Ishtar · Se mer »
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Ny!!: Arameere og Islam · Se mer »
Jødedom
Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.
Ny!!: Arameere og Jødedom · Se mer »
Jernalderen
Jernalderøks fra Gotland. Jernalderen er i arkeologien regnet som den tids- eller utviklingsepoken der bruken av jern er framtredende i produksjonen av våpen og redskap i et samfunn.
Ny!!: Arameere og Jernalderen · Se mer »
Kanaan
Ifølge Toraen var Kanaan et rikt og fruktbart land som «fløt av melk og honning» slik det er framstilt i «Kanaans druer» av James Jacques Joseph Tissot, ca. 1896-1902. Kanaan (fønikisk: 𐤊𐤍𐤏𐤍; hebraisk: – Kĕnáʿan, i pausa – Kĕnā́ʿan; gresk: – Khanáan) er et gammelt navn på landet vest for elven Jordan, senere stort sett det samme som landområdet som i dag utgjør Israel, Libanon, Palestina foruten tilgrensende kystområder og deler av Jordan, Syria og nordøstlige Egypt.
Ny!!: Arameere og Kanaan · Se mer »
Kapara
Kapara (eller Gabara) av Guzana (Tell Halaf) var konge over det lille arameiske kongerike Bit Bahiani under det 10.
Ny!!: Arameere og Kapara · Se mer »
Karkemisj
Kart over Syria fra 1000-tallet f.Kr. som viser beliggenheten til Karkemisj. Karkemisj (hettittisk: Kargamiš; gresk: Εὔρωπος; latin: Europus) var en betydelig oldtidsby som i dag ligger ved grensen mellom Tyrkia og Syria.
Ny!!: Arameere og Karkemisj · Se mer »
Kileskrift
Kileskriftens utvikling - fra tegning av et hode til et tegn skrevet i kileskrift. Gammelpersisk kileskrift, innledningen til Behistuninnskriftene. Kileskrift er ett av verdens eldste skriftsystemer, med opphav i Sumer.
Ny!!: Arameere og Kileskrift · Se mer »
Kong David
David (hebraisk: – Dāwiḏ eller – Dāwîḏ, «elsket»/«onkel»; gresk: – Dauíd; arabisk: دَاوُود – Dāwūd) var den andre kongen av det forente kongedømme Israel i henhold til Bibelen.
Ny!!: Arameere og Kong David · Se mer »
Koranen
Koranen (arabisk ْقُرآن, al-Qur'ān) er islams hellige skrift og består av profeten Muhammeds åpenbaring.
Ny!!: Arameere og Koranen · Se mer »
Levanten
Levanten Levanten er et omtrentlig historisk geografisk begrep som viser til et stort område i Sørvest-Asia sør for Taurus-fjellene, begrenset av Middelhavet i vest, den nordlige Arabiske ørken og Mesopotamia i øst.
Ny!!: Arameere og Levanten · Se mer »
Lingua franca
Lingua franca (uttales lingva franka; italiensk, bokstavelig «frankisk språk»), Bokmålsordboka var opprinnelig en betegnelse for et blandingsspråk eller fellesspråk, som oppsto i korsfarertiden (middelalderen) rundt om i Middelhavet.
Ny!!: Arameere og Lingua franca · Se mer »
Liturgi
Messefeiring i et katolsk presteseminar Langfredagsliturgi i Stift Heiligenkreuz Liturgi, fra gresk leitourgia (λειτουργία), «offentlig arbeid», er den i vestlige språk vanligste betegnelse for gudstjeneste og religiøse seremonier.
Ny!!: Arameere og Liturgi · Se mer »
Mandeisk
Mandeisk, også kjent som klassisk mandaisk, er et utrydningstruet semittisk språk som tales av rundt 500 personer i Iran.
Ny!!: Arameere og Mandeisk · Se mer »
Mari (oldtidsby)
Mari var en viktig oldtidsby i Mesopotamia som lå ved Eufrat.
Ny!!: Arameere og Mari (oldtidsby) · Se mer »
Mesopotamia
Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) sikter til landområdet mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.
Ny!!: Arameere og Mesopotamia · Se mer »
Midtøsten
miniatyr Midtøsten består av landene omkring den østlige del av Middelhavet og østenfor, samt landene ved Den persiske bukt.
Ny!!: Arameere og Midtøsten · Se mer »
Mitanni
Kart over Levanten ca 1400 f.Kr. som viser kongeriket Mitanni ved dets største utbredelse. Mitanni (transkribert fra hettittisk kileskrift: Mi-ta-an-ni) eller Hanigalbat (assyrisk: Hanigalbat eller Khanigalbat, transkribert fra kileskrift Ḫa-ni-gal-bat) var en hurrittisktalende stat i nordlige Syria og sørøstlige Anatolia i tiden 1500–1300 f.Kr.
Ny!!: Arameere og Mitanni · Se mer »
Nanna-Suen
Ur, hovedhelligdommen for Nanna, basert på rekonstruksjon fra 1939 av Leonard Woolley (''Ur Excavations'' vol. V, fig. 1.4) Nanna-Suen (også kalt Asimbabbar, Namrasit, Inbu; semittisk: Sin) eller bare Nanna er månegud og gud for visdom i mesopotamisk og sumerisk mytologi og gudeverden, der han også hører til blant de eldste gudene.
Ny!!: Arameere og Nanna-Suen · Se mer »
Naram-Sin
Naram-Sin (regjerte ca. 2261 – 2224 f.Kr.) var sønnesønn og den tredje etterfølgeren til kong Sargon av Akkad og i hans tid nådde Det akkadiske imperium sitt høydepunkt.
Ny!!: Arameere og Naram-Sin · Se mer »
Nippur
Nippur (sumerisk: Nibru, logografisk som 𒂗𒆤𒆠, EN.LÍLKI, «Enlil-byen»; akkadisk: Nibbur) var en sumerisk by i oldtiden.
Ny!!: Arameere og Nippur · Se mer »
Nomade
Ji-Elle Samisk familie i Norge, 1900. Nomader eller nomadisme (fra gresk: nomas (genitiv nomados), «person som lar kveg gresse»), NAOS er en betegnelse som beskriver folkegrupper eller dyr som regelmessig flytter fra sted til sted, til og fra områder, uten å ha et fast bosted.
Ny!!: Arameere og Nomade · Se mer »
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Ny!!: Arameere og Oldtidens Egypt · Se mer »
Oldtidens Israels og Judeas historie
Jordan. Den fruktbare Jordandalen, sør for Genesaretsjøen. Historien til oldtidens Israel og Judea er historien til kongedømmene Det forente kongedømme Israel, Kongedømmet Israel (Samaria) og Kongedømmet Judea i Midtøsten, fra deres framvekst og til Judea ble erobret av babylonerne.
Ny!!: Arameere og Oldtidens Israels og Judeas historie · Se mer »
Orienten
Orienten, latin for «Østerlandene», er en geografisk gruppering av land i deler av Midtøsten og Asia.
Ny!!: Arameere og Orienten · Se mer »
Orontes
Orontes (arabisk: نهر العاصي – Nahr al-ʿAsi) er en viktig elv i Midtøsten.
Ny!!: Arameere og Orontes · Se mer »
Otniel
Otniel fra «Promptuarii Iconum Insigniorum», 1553 Otniel (hebraisk: עָתְנִיאֵל בֶּן קְנַז, moderne hebraisk Otni'el Ben Kenaz; «Guds løve») var ifølge Bibelen den første av dommerne etter Josva.
Ny!!: Arameere og Otniel · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Arameere og Romerriket · Se mer »
Rub al Khali
Rub' al Khalis beliggenhet på Den arabaiske halvøy Sanddyner i Rub' al Khali Vannkilde funnet kun tre meter under overflaten nær Sjejba Rub' al Khali (arabisk: الربع الخالي, ar-Rubʿ al-Ḫālī), arabisk for den tomme fjerdedel, er en av de største sandørkener i verden, og omfatter store deler av den sørligste delen av Den arabiske halvøy, herunder det sørlige Saudi-Arabia og områder av Oman, De forente arabiske emirater og Jemen; ørkenen ligger sørøst i Den arabiske ørken.
Ny!!: Arameere og Rub al Khali · Se mer »
Salmanassar I
Salmanassar I (Sulmanu-asharedu, « Sulmanu er fremragende») var en konge av Assyria i tiden 1263 f.Kr.
Ny!!: Arameere og Salmanassar I · Se mer »
Salmanassar III
Salmanassar III (akkadisk: Šulmānu-ašarēdu, « Salmānu er fremst») var konge av Assyria i den nyassyriske periode fra 859 f.Kr til 824 f.Kr.
Ny!!: Arameere og Salmanassar III · Se mer »
Salomo
Salomo og dronningen av Saba, maleri av Giovanni Demin (1789–1859) Salomo (hebraisk: – Šĕlōmô, «fred»; gresk: – Solomṓn; arabisk: سُلَيْمَان – Sulaymān) var ifølge Bibelen sønn av David og hans etterfølger på tronen.
Ny!!: Arameere og Salomo · Se mer »
Saul
Saul (også Saul ben Kisj; hebraisk: – Šāʾûl, «Etterspurt»; gresk: Σαούλ; latin: Saul) (1079–1010 f.Kr.) var den muligens fiktive første kongen for Det forente kongedømme Israel og regjerte i 40 år fra 1047 til 1010 f.Kr., i henhold til Den hebraiske Bibelen.
Ny!!: Arameere og Saul · Se mer »
Syria
Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.
Ny!!: Arameere og Syria · Se mer »
Syrisk kristendom
Syriske kristne kan brukes som en betegnelse på to ulike kirkelige retninger som begge har sitt utspring i det gamle Syria, et område som var av større utstrekning en den moderne staten av samme navn.
Ny!!: Arameere og Syrisk kristendom · Se mer »
Syrisk-hettittiske stater
Tempelet i Ain Dara var et syrisk-hettittiske religiøst senter, lokalisert nordvest for Aleppo i Syria. Syrisk-hettittiske stater, tidligere kalt for nyhettittiske, var luviske, arameiske og fønikisk-talende politiske enheter i jernalderens nordlige Syria og sørlige Anatolia, som oppsto i kjølvannet av sammenbruddet til det hettittiske riket i tiden fra rundt 1180 f.Kr., og varte tilnærmet til rundt 700 f.Kr. Betegnelsen «nyhettittisk» er tidvis reservert særskilt for de luvisk-talende fyrstedømmene som Melid og Karkemisj, skjønt i en videre mening er det bredere kulturelle begrepet «syrisk-hettittisk» nå benyttet på alle de enheter som oppsto i sørlige og sentrale Anatolia etter det hettittiske sammenbruddet — som Tabal og Keve (Quwê) — foruten de i nordlige og sentrale Syria.
Ny!!: Arameere og Syrisk-hettittiske stater · Se mer »
Tiglat-Pileser I
Tiglat-Pileser I (fra den hebraiske form av akkadisk: Tukultī-apil-Ešarra, «Min tillit er hos Ešarras sønn», klassisk gammelsyrisk: ܬܲܟܲܠܬܝܼ ܐܵܦܸܠ ܥܝܼܫܵܪܵܐ Takaltyu ʾapel ʿyushara) var en assyrisk konge i den midtre assyriske periode (1114–1076 f.Kr.). I henhold til den franske assyriologen Georges Roux var Tiglat-Pileser «en av to eller tre store assyriske monarker siden dagene til Shamshi-Adad I».
Ny!!: Arameere og Tiglat-Pileser I · Se mer »
Toponymi
Toponymi (gresk: τόπος, tópos, «sted» og ὄνομα, ónoma, «navn») er den taksonomiske læren om toponymer (stedsnavn), deres opprinnelse og deres betydning.
Ny!!: Arameere og Toponymi · Se mer »
Tukulti-Ninurta I
Tukulti-Ninurta I (født 1243 f.Kr., død 1208 f.Kr.) var faren Salmannasar Is etterfølger på tronen i Assur.
Ny!!: Arameere og Tukulti-Ninurta I · Se mer »
Tutankhamon
Tutankhamon var farao i oldtidens Egypt under 18. dynasti i epoken kjent som det nye riket.
Ny!!: Arameere og Tutankhamon · Se mer »
Ugarit
De utgravde ruinene etter kongeplasset i oldtidsbyen Ugarit i Syria. Utgravde ruiner ved Ras Shamra. Ugarit var en oldtidsby som befant seg på det nåværende stedet Ras Shamra i Syria.
Ny!!: Arameere og Ugarit · Se mer »
