Raskere tilgang enn browser!
64 relasjoner: Akademi, Aleksander den store, Amyntas III av Makedonia, Anagnorisis, Anatolia, Anatomi, Anfinn Stigen, Antikkens filosofi, Antipatros, Aristokrati, Athen, Averroës, Avicenna, Biologi, Charles Darwin, Claudius Aelianus, Corpus Aristotelicum, Den gyldne middelvei, Epos, Etikk, Evolusjonsteori, Fabel, Fiksstjerne, Filip II av Makedonia, Filosofi, Fornuft, Gresk, Hamartia, Hellas, Hierarki, Jorden, Karakter, Khalkis, Komedie, Komposisjon (billedkunst), Kunnskap, Logikk, Mekanistisk filosofi, Metafysikk, Metafysikken (Aristoteles), Naturvitenskap, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Nyhet, Nyplatonisme, Oldtidens Makedonia, Ontologi, Platon, Poesi, Poetikken, Politikk, ..., Rasjonalisme, Retorikk, Sam. Ledsaak, Sokrates, Stageira, Statsvitenskap, Teknikk, Thomas Aquinas, Tragedie, Vesten, Vitenskap, 322 f.Kr., 347 f.Kr., 384 f.Kr.. Utvid indeks (14 mer) »
Akademi
Rafaels berømte freske «Skolen i Athen» fremstiller Platons akademi. Et akademi (gresk akademeia) er en utdanningsinstitusjon eller forening til støtte for høyere læring innenfor ulike disipliner som vitenskap eller kunst.
Ny!!: Aristoteles og Akademi · Se mer »
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Aristoteles og Aleksander den store · Se mer »
Amyntas III av Makedonia
Amyntas III (gresk: Ἀμύντας Γ΄, død 370 f.Kr.), sønn av Arrhidaios, oldebarn av Aleksander I, og selv far til Filip II, og bestefar til Aleksander den store, var konge av Makedonia i 393 f.Kr., og på nytt igjen fra 392 og fram til 370 f.Kr.
Ny!!: Aristoteles og Amyntas III av Makedonia · Se mer »
Anagnorisis
Anagnorisis er et øyeblikk i et skuespill eller annet verk når en karakter gjør en kritisk oppdagelse.
Ny!!: Aristoteles og Anagnorisis · Se mer »
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Ny!!: Aristoteles og Anatolia · Se mer »
Anatomi
Anatomisk tegning som viser menneskets større muskelgrupper, fra ''Encyclopédie''. Anatomi er læren om oppbyggingen av menneskers, dyrs og andre organismers kropp og struktur.
Ny!!: Aristoteles og Anatomi · Se mer »
Anfinn Stigen
Anfinn Emil Stigen (født Knutsen 22. oktober 1923 i Ålesund, død 18. august 1994 i Bærum) var filosof og professor i filosofi ved Universitetet i Oslo.
Ny!!: Aristoteles og Anfinn Stigen · Se mer »
Antikkens filosofi
Rafaels maleri ''Skolen i Athen'', som avbildet en rekke av oldtidens greske filosofer opptatt i diskusjon. I sentrum Platon og Aristoteles. Antikkens filosofi refererer til den filosofi som ble drevet i oldtiden, først i antikkens Hellas på 400- og 300-tallet f.Kr.
Ny!!: Aristoteles og Antikkens filosofi · Se mer »
Antipatros
Antipatros (gresk Ἀντίπατρος, latin Antipater) (født ca. 398 f.Kr., død 319 f.Kr.) var en makedonsk hærfører og en tilhenger av Filip II av Makedonia og dennes sønn Aleksander den store.
Ny!!: Aristoteles og Antipatros · Se mer »
Aristokrati
Aristokrati er en form for regjering som blir utøvet ved en liten, privilegert herskerklasse.. Oxford English Dictionary. Desember 1989. Arkivert fra den 29. juni 2011. Begrepet er avledet fra greske aristokratia i betydningen «styret til de beste». På den tiden da begrepet ble opptatt i gresk i antikkens Hellas, oppfattet grekerne det som styret til de best kvalifiserte borgerne — og da som regel i sett på som en bedre styreform enn monarkiet, styret til et enkeltindivid som styrte grunnet sin avstamning. I senere tider ble aristokratiet oppfattet som styret til en privilegert gruppe, rike godseierne som fungerte som en adel som misbrukte sine privilegier til styre kun for egen vinning, og ble først utfordret av tyranniet, og deretter av demokratiet (se artikkel Demokratiet i Athen). Innenfor politisk teori har det alltid vært ulike meninger om hva som er «beste». Det politiske konseptet som utviklet seg i antikkens Hellas hvor et styrende råd av ledende borgere ble gitt styrende makt sto i kontrast til direkte demokrati hvor et råd av borgere ble utpekt som bystatens «senat». Grekerne mislikte konseptet med en konge, men da deres demokratiske system falt, kom aristokratiet tilbake. I aktuell politikk skilles det mellom styreformer som sikres makt gjennom arv (aristokrati), og styreformer med grunnlag i ikke-arvelige minoritetsgrupper og politiske partier (oligarki). Som følge av at begrepet «styre av de beste» defineres som styre av en utvalgt gruppe, er oligarki også blitt sett på som en korrupt form for aristokrati. I sin bok Leviathan (1651) beskrev den engelske filosofen Thomas Hobbes et aristokrati som et system hvor kun en liten del av befolkningen representerte regjeringen.
Ny!!: Aristoteles og Aristokrati · Se mer »
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Ny!!: Aristoteles og Athen · Se mer »
Averroës
Averroës (Utsnitt av et maleri av Andrea Bonaiuto; 14. århundre) Averroës (arabisk: ابوالوليد محمد بن احمد بن محمد بن رشد, Abū l-Walīd Muhammad ibn Ahmad ibn Muhammad ibn Rushd; også Averroes eller Averrhoës eller ganske enkelt Ibn Rushd; født 1126 i Córdoba, død 11. desember 1198 i Marrakech) var en spansk-marokkansk filosof, sharia-dommer, lege og mystiker.
Ny!!: Aristoteles og Averroës · Se mer »
Avicenna
Avicenna framstilt i et håndskrift fra 1271. Avicenna (latin) (persisk: Abu Ali Husain ebn Abdallah Ebn-e Sina eller Ibn Sina, født ca 980 i Afshāna ved Bukhara, død juni 1037 i Hamadan) var en persisk astronom, filosof og poet.
Ny!!: Aristoteles og Avicenna · Se mer »
Biologi
Animalia – Bos primigenius taurus Planta – Triticum Fungi – Morchella esculenta Stramenopila/Chromista – Fucus serratus Bacteria – Gemmatimonas aurantiaca (-.
Ny!!: Aristoteles og Biologi · Se mer »
Charles Darwin
Charles Robert Darwin (født 12. februar 1809 i Shrewsbury i Shropshire i England, død 19. april 1882 Downe i Kent i England) var en britisk naturforsker.
Ny!!: Aristoteles og Charles Darwin · Se mer »
Claudius Aelianus
Claudius Aelianus (gresk: Κλαύδιος Αἰλιανός; født ca. 175, død 235 e.Kr.) var en romersk forfatter og lærer i retorikk som virket under keiser Septimius Severus, og levde trolig også under keiser Elagabalus.
Ny!!: Aristoteles og Claudius Aelianus · Se mer »
Corpus Aristotelicum
Aristoteles etter Rafael. Corpus Aristotelicum, det aristoteliske korpus, er skriftene som er reddet over fra Aristoteles.
Ny!!: Aristoteles og Corpus Aristotelicum · Se mer »
Den gyldne middelvei
Den gyldne middelvei (dannet på norsk, litt løst, fra latin aurea mediocritas, som har uttrykket fra gjengivelser fra det greske verk Den nikomakiske etikk av Aristoteles) er en filosofisk betegnelse eller leveregel, særlig i henhold til Aristoteles, som fremmer et ønske om en middelvei mellom to ekstreme posisjoner eller ytterpunkter.
Ny!!: Aristoteles og Den gyldne middelvei · Se mer »
Epos
Leirtavle som inneholder et fragment av eposet ''Gilgamesj'' Epos eller episk diktning (epikk) (avledet fra det greske adjektiv ἐπικός (epikos), fra ἔπος (epos) «ord, fortelling, dikt», eller «et uttalt ord, utsagn»Aarnes, Asbjørn (1977): Litterært leksikon, 3. utg., Tanum. ISBN 82-518-0541-4. s. 57) er et lengre fortellende dikt som omhandler heroiske dåder og hendelser som har en viss storhet og er av betydning for en kultur eller nasjon.
Ny!!: Aristoteles og Epos · Se mer »
Etikk
Etikk er den delen av filosofi som vurderer spørsmål om hva som er godt og hva som er rett. Etikk (fra gresk ethos, sedelig) eller moralfilosofi er den delen av filosofien som søker å besvare spørsmål som «hva er godt», «hva er det rette», «hvordan bør man oppføre seg».
Ny!!: Aristoteles og Etikk · Se mer »
Evolusjonsteori
det evolusjonære stamtreet Evolusjonsteorien er den vitenskapelige forklaringen på hvordan evolusjon (dannelsen og endringen av arter) foregår.
Ny!!: Aristoteles og Evolusjonsteori · Se mer »
Fabel
besjelet og fått menneskelige egenskaper; illustrasjonen av Milo Winter viser hvordan den antropomorfe vinden forgjeves forsøker å rive kappen av en vandringsmann. Syrisk illustrasjon fra 1354 av en scene fra ''Panchatantra'', en klassisk samling indiske dyrefabler: haren som lurer elefanten med speilbildet av månen. Fabler inneholder ofte en tydelig moral eller et pedagogisk poeng. «Ågjøre noen en bjørnetjeneste» vil si å skade den en skal hjelpe eller å gjøre vondt verre. Det ordspråkliknende uttrykket stammer fra Jean de La Fontaines fabel om bjørnen som drepte sin sovende herre da den ville slå ihjel en flue på nesa hans. Illustrasjonen er laget av Gustave Doré. Fabel (fra latin fabula, eldre romersk ord for «drama», men betyr også «fortelling», fra verbet fari, å fortelle) er en betegnelse for en kort fortelling med en satirisk eller moralistisk handling, ofte i form av allegorier, og ofte med dyr i hovedrollen som personifikasjoner av menneskelige egenskaper, laster eller dyder.
Ny!!: Aristoteles og Fabel · Se mer »
Fiksstjerne
En fiksstjerne er nesten det samme som en stjerne.
Ny!!: Aristoteles og Fiksstjerne · Se mer »
Filip II av Makedonia
Filip II av Makedonia (gresk: Φίλιππος, transkribert Filippos.
Ny!!: Aristoteles og Filip II av Makedonia · Se mer »
Filosofi
«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.
Ny!!: Aristoteles og Filosofi · Se mer »
Fornuft
William av Ockham, skilte mellom fornuft på den ene siden og tro på den andre siden, og var forbildet til figuren «William av Baskerville» i romanen ''Rosens navn'' av Umberto Eco. Fornuft (avledet fra lavtysk vornemen «oppfatte», «fornemme») er evnen til logisk tenkning, vett, de kognitive delene av et menneskes psyke som gir opphav til tanken.
Ny!!: Aristoteles og Fornuft · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Aristoteles og Gresk · Se mer »
Hamartia
Hamartia er et begrep fra Aristoteles' Poetikken som er i utstrakt bruk i gresk tragedie.
Ny!!: Aristoteles og Hamartia · Se mer »
Hellas
Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.
Ny!!: Aristoteles og Hellas · Se mer »
Hierarki
Hierarki betyr «rangordning».
Ny!!: Aristoteles og Hierarki · Se mer »
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Ny!!: Aristoteles og Jorden · Se mer »
Karakter
Ordet karakter stammer opprinnelig fra gresk χαρακτήρ («risse inn»), og betegnet pregestempelet for mynter og segl samt selve pregingen.
Ny!!: Aristoteles og Karakter · Se mer »
Khalkis
Khalkis (gresk: Χαλκίδα Khalkída, gammelgresk: Χαλκίς Khalkís) er den største byen på den greske øya Evvia som ligger ved sundet Evriposstredet ved dens smaleste punkt.
Ny!!: Aristoteles og Khalkis · Se mer »
Komedie
Scenebilde fra en komedie fra antikken Komedie (gammelgresk κωμῳδία, av κῶμος fest til Dionysos' ære og ᾠδή: egentlig «syngende opptog») i klassisk forstand er et lystig skuespill, gjerne med en lykkelig slutt.
Ny!!: Aristoteles og Komedie · Se mer »
Komposisjon (billedkunst)
Komposisjon betyr «å sette sammen ulike elementer til en helhet» og det brukes utenom billedkunst også i alle andre kunstformer, som musikk eller litteratur.
Ny!!: Aristoteles og Komposisjon (billedkunst) · Se mer »
Kunnskap
Kunnskap er kjennskap til, oppmerksomhet om, forståelse av eller ferdigheter knyttet til noe eller noen.
Ny!!: Aristoteles og Kunnskap · Se mer »
Logikk
Logikk er læren om lovene og reglene som gjør tenkningen, resonneringen og argumentasjonen gyldig («logisk»).
Ny!!: Aristoteles og Logikk · Se mer »
Mekanistisk filosofi
Den mekanistisk filosofien (mekanisk filosofi) er en form for naturfilosofi som sammenligner universet med en storstilt mekanisme (som en maskin).
Ny!!: Aristoteles og Mekanistisk filosofi · Se mer »
Metafysikk
Metafysikk er den grenen av filosofien som stiller de mest grunnleggende spørsmål.
Ny!!: Aristoteles og Metafysikk · Se mer »
Metafysikken (Aristoteles)
Metafysikken (gresk: τὰ μετὰ τὰ φυσικά, latin: Metaphysica) er et av Aristoteles' viktigste verk og introduserer i og med tittelen fagfeltet med samme navn.
Ny!!: Aristoteles og Metafysikken (Aristoteles) · Se mer »
Naturvitenskap
Naturvitenskapene er empiriske vitenskaper som søker å forklare hendelser og lovmessige sammenhenger (naturlover) i den levende og ikke-levende naturen.
Ny!!: Aristoteles og Naturvitenskap · Se mer »
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
NTNUs organisasjonskart 2016(Klikk for større bilde) NTNUs organisasjonskart 2017–(Klikk for større bilde) Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er et statlig universitet i Norge, og fra 2016 landets største.
Ny!!: Aristoteles og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet · Se mer »
Nyhet
En nyhet er informasjon om en aktuell hendelse.
Ny!!: Aristoteles og Nyhet · Se mer »
Nyplatonisme
Platon og Sokrates i en illustrasjon fra middelalderen Nyplatonisme var en filosofisk retning som oppsto i senantikken på 200-tallet; den forener elementer fra nypythagoreisme, Platons filosofi og orientalsk forløsningslære.
Ny!!: Aristoteles og Nyplatonisme · Se mer »
Oldtidens Makedonia
Inngangen til de kongelige makedonske gravkamre ved Vergina, markert som verdensarv av UNESCO. Oldtidens Makedonia (gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i oldtiden og antikken, sentrert i nordøstlige delen av den greske halvøya, grenset mot Epirus i vest, Paionia i nord, regionen Trakia i øst og Thessalia i sør.
Ny!!: Aristoteles og Oldtidens Makedonia · Se mer »
Ontologi
Ontologi (fra gresk, onto-, «å være», og -logia, «læren om») er studiet av hva som eksisterer, og former for eksistens.
Ny!!: Aristoteles og Ontologi · Se mer »
Platon
Platon (gresk: Πλάτων, Plátōn; født ca. 428 f.Kr., død ca. 348 f.Kr.) var en meget innflytelsesrik gresk filosof og matematiker, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske dialoger.
Ny!!: Aristoteles og Platon · Se mer »
Poesi
Verdens eldst kjente kjærlighetsdikt, sumerisk terrakotta-tavle fra Nippur i Irak 2037-29 f.Kr., Orientmuseet i Istanbul. Poesi er den formen av skjønnlitteraturen som omfatter dikt og diktekunst, det vil si diktning i bundet form, særlig på vers.
Ny!!: Aristoteles og Poesi · Se mer »
Poetikken
Poetikken (gresk Περὶ ποιητικῆς, Peri poietikes) er en bok av Aristoteles skrevet en gang rundt 335 f.Kr.
Ny!!: Aristoteles og Poetikken · Se mer »
Politikk
Politikk (av gresk politikos, som angår byen eller staten) handler om fordeling av goder og byrder i et samfunn ved bruk av makt.
Ny!!: Aristoteles og Politikk · Se mer »
Rasjonalisme
Rasjonalisme er en filosofisk strømning som anser fornuften (latin ratio) og tenkningen som grunnlaget og hovedforutsetning for all erkjennelse.
Ny!!: Aristoteles og Rasjonalisme · Se mer »
Retorikk
Aristoteles (384–322 f. Kr.), grunnleggeren av den systematiske retorikken. Cicero taler til det romerske senatet. Maleri av Cesare Maccari. Retorikk er læren om talekunst (gresk ρητωρ, rhêtôr, tale, og techne, kunst).
Ny!!: Aristoteles og Retorikk · Se mer »
Sam. Ledsaak
Sam.
Ny!!: Aristoteles og Sam. Ledsaak · Se mer »
Sokrates
Sokrates (gresk: Σωκράτης, Sōκrátēs, født omkring 470 f.Kr., død 399 f.Kr.) var en filosof fra antikkens Hellas som la fundamentet for vestens filosofi og er blant dens mest innflytelsesrike representanter.
Ny!!: Aristoteles og Sokrates · Se mer »
Stageira
Rester av bymurene fra antikkens Stageira Stageira eller Stagira (gresk: 'Στάγειρα Stágeira; opprinnelig Στάγειρος Stágeiros) var en by antikkens Hellas.
Ny!!: Aristoteles og Stageira · Se mer »
Statsvitenskap
Statsvitenskap handler blant om politikk, samfunnsmessige beslutningprosesser, valg og deres effekt. Statsvitenskap (gresk: politologi) er det vitenskapelige studiet av politikk.
Ny!!: Aristoteles og Statsvitenskap · Se mer »
Teknikk
Teknikk (gresk, techne, håndverk, dyktighet, kunst) er en måte å gjennomføre en oppgave på som i utgangspunktet ikke er åpenbar eller enkel.
Ny!!: Aristoteles og Teknikk · Se mer »
Thomas Aquinas
Thomas Aquinas (1225–1274) var en katolsk filosof og teolog innenfor den skolastiske tradisjonen.
Ny!!: Aristoteles og Thomas Aquinas · Se mer »
Tragedie
Shakespeare. Maleri av William Hogarth. En tragedie er et drama som, i motsetning til komedien, har en alvorlig og trist handling, som ofte begynner godt og ender med ulykke.
Ny!!: Aristoteles og Tragedie · Se mer »
Vesten
Vesten, vesterlandene eller den vestlige verden, også Oksidenten (av latin occidens: «solnedgang», «vest») eller Aftenlandet (av tysk Abendland), betegner alt etter sammenhengen forskjellige land særlig i Europa og Amerika tatt under ett, ofte med grunnlag i noe som verdimessig, kulturelt eller åndshistorisk, forfatningsmessig eller økonomisk, stormakt- eller geopolitisk menes å angå, karakterisere eller ha utspring i disse landene.
Ny!!: Aristoteles og Vesten · Se mer »
Vitenskap
Vitenskap er et systematisk foretak som gjennom kritisk undersøkelse organiserer kunnskap og metoder, og inneholder et sett med prinsipper og kriterier for hvordan både metoder og observasjoner skal forstås.
Ny!!: Aristoteles og Vitenskap · Se mer »
322 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Aristoteles og 322 f.Kr. · Se mer »
347 f.Kr.
Kategori:Årstall på 300-tallet f.Kr.
Ny!!: Aristoteles og 347 f.Kr. · Se mer »
384 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Aristoteles og 384 f.Kr. · Se mer »
Omdirigeringer her:
Aristoles, Aristotelisk, Aristotles.
