Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Nedlasting
Raskere tilgang enn browser!
 

Aristoteles

Index Aristoteles

Aristoteles (gresk: Ἀριστοτέλης, Aristotélēs; født 384 f.Kr. i Stageira på kysten av antikkens Makedonia, død 322 f.Kr. i Khalkis) var en gresk filosof og naturforsker.

58 relasjoner: Akademi, Aleksander den store, Amyntas III av Makedonia, Anatolia, Anatomi, Antikkens filosofi, Antipatros, Aristokrati, Athen, Averroës, Avicenna, Biologi, Charles Darwin, Claudius Aelianus, Den gyldne middelvei, Epos, Etikk, Evolusjonsteori, Fabel, Fiksstjerne, Filip II av Makedonia, Filosofi, Fornuft, Gresk, Hellas, Hierarki, Jorden, Karakter, Khalkis, Komedie, Komposisjon, Kunnskap, Logikk, Metafysikk, Metafysikken (Aristoteles), Naturforskning, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Nyplatonisme, Oldtidens Makedonia, Ontologi, Platon, Poesi, Poetikken, Politikk, Rasjonalisme, Retorikk, Sam. Ledsaak, Sokrates, Stageira, Statsvitenskap, ..., Teknikk, Thomas Aquinas, Tragedie, Vesten, Vitenskap, 322 f.Kr., 347 f.Kr., 384 f.Kr.. Utvid indeks (8 mer) »

Akademi

Rafaels berømte freske «Skolen i Athen» fremstiller Platons akademi. Et akademi (gresk akademeia) er en utdanningsinstitusjon eller forening til støtte for høyere læring innenfor ulike disipliner som vitenskap eller kunst.

Ny!!: Aristoteles og Akademi · Se mer »

Aleksander den store

Aleksander den store (gresk: Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros; født 20. juli 356 f.Kr., død 10. juni 323 f.Kr.), mer formelt Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykte militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander sin far på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble belønnet med hærførerskapet over Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt i å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiets Perserriket, erobret Anatolia, og begynte en rekke kriger som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han veltet til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Ved dette tidspunkt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I søkningen etter «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu på krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 326 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å kunne sette i gang en rekke planlagte kriger som ville ha begynt med en invasjon av Arabia, og kanskje deretter mot vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter den kulturelle utbredelse som hans erobringer framskapte, særskilt gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent Alexandria i Egypt. Aleksanders bosetning av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, aspekter av denne som fortsatt var tydelig i tradisjonene til Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt i støpeformen av Akilles, og han opptrer framstående i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble den målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser i hans taktikk. Han er jevnlig rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.

Ny!!: Aristoteles og Aleksander den store · Se mer »

Amyntas III av Makedonia

Amyntas III (gresk: Ἀμύντας Γ΄, død 370 f.Kr.), sønn av Arrhidaios, oldebarn av Aleksander I, og selv far til Filip II, og bestefar til Aleksander den store, var konge av Makedonia i 393 f.Kr., og på nytt igjen fra 392 og fram til 370 f.Kr.

Ny!!: Aristoteles og Amyntas III av Makedonia · Se mer »

Anatolia

Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia (fra gresk: Ἀνατολή, Anatolḗ, «øst» eller «(sol)oppgang»; moderne tyrkisk: Anadolu), geografisk kjent som Lilleasia (gresk: Μικρὰ Ἀσία, Mīkrá Asía, «liten Asia», moderne tyrkisk: Küçük Asya) er en halvøy i sørvestlige Asia.

Ny!!: Aristoteles og Anatolia · Se mer »

Anatomi

Anatomisk tegning som viser menneskets større muskelgrupper, fra ''Encyclopédie''. Anatomi er læren om oppbyggingen av menneskers, dyrs og andre organismers kropp og struktur.

Ny!!: Aristoteles og Anatomi · Se mer »

Antikkens filosofi

Rafaels maleri ''Skolen i Athen'', som avbildet en rekke av oldtidens greske filosofer opptatt i diskusjon. I sentrum Platon og Aristoteles. Antikkens filosofi refererer til den filosofi som ble drevet i oldtiden, først i Antikkens Hellas på 400- og 300-tallet f.Kr.

Ny!!: Aristoteles og Antikkens filosofi · Se mer »

Antipatros

Antipatros (gresk Ἀντίπατρος, latin Antipater) (ca. 398 f.Kr. – 319 f.Kr.) var en makedonsk hærfører og en tilhenger av Filip II av Makedonia og dennes sønn Aleksander den store.

Ny!!: Aristoteles og Antipatros · Se mer »

Aristokrati

Aristokrati (gresk: ἀριστοκρατία, aristokratía, fra ἄριστος, aristos, «beste» og κράτος, kratos, «makt»), Bokmålsordboka er en form for regjering som blir utøvet ved en liten, privilegert herskerklasse.

Ny!!: Aristoteles og Aristokrati · Se mer »

Athen

Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.

Ny!!: Aristoteles og Athen · Se mer »

Averroës

Averroës (Utsnitt av et maleri av Andrea Bonaiuto; 14. århundre) Averroës (arabisk: ابوالوليد محمد بن احمد بن محمد بن رشد, Abū l-Walīd Muhammad ibn Ahmad ibn Muhammad ibn Rushd; også Averroes eller Averrhoës eller ganske enkelt Ibn Rushd; født 1126 i Córdoba, død 11. desember 1198 i Marrakech) var en spansk-marokkansk filosof, lege og mystiker.

Ny!!: Aristoteles og Averroës · Se mer »

Avicenna

Avicenna framstilt i et håndskrift fra 1271. Avicenna (latin) (persisk: Abu Ali Husain ebn Abdallah Ebn-e Sina eller Ibn Sina, født ca 980 i Afshāna ved Bukhara, død juni 1037 i Hamadan) var en persisk astronom, filosof og poet.

Ny!!: Aristoteles og Avicenna · Se mer »

Biologi

Biologi er læren om den levende naturen og dens organismer (av gresk βιολογία, dvs. bios.

Ny!!: Aristoteles og Biologi · Se mer »

Charles Darwin

Charles Robert Darwin (født 12. februar 1809 i Shrewsbury i Shropshire i England, død 19. april 1882 Downe i Kent i England) var en britisk naturforsker.

Ny!!: Aristoteles og Charles Darwin · Se mer »

Claudius Aelianus

Tittelside til ''Varia Historia'', utgivelse av Tanaquil Faber, 1668 Claudius Aelianus (gresk: Κλαύδιος Αἰλιανός; født ca. 175, død 235 e.Kr.) var en romersk forfatter og lærer i retorikk som virket under keiser Septimius Severus, og levde trolig også under keiser Elagabalus.

Ny!!: Aristoteles og Claudius Aelianus · Se mer »

Den gyldne middelvei

Den gyldne middelvei (dannet på norsk, litt løst, fra latin aurea mediocritas, som har uttrykket fra gjengivelser fra det greske verk Den nikomakiske etikk av Aristoteles) er en filosofisk betegnelse eller leveregel, særlig i henhold til Aristoteles, som fremmer et ønske om en middelvei mellom to ekstreme posisjoner eller ytterpunkter.

Ny!!: Aristoteles og Den gyldne middelvei · Se mer »

Epos

Leirtavle som inneholder et fragment av eposet ''Gilgamesj'' Epos eller episk diktning (epikk) (avledet fra det greske adjektiv ἐπικός (epikos), fra ἔπος (epos) «ord, fortelling, dikt», eller «et uttalt ord, utsagn»Aarnes, Asbjørn (1977): Litterært leksikon, 3. utg., Tanum. ISBN 82-518-0541-4. s. 57) er et lengre fortellende dikt som omhandler heroiske dåder og hendelser som har en viss storhet og er av betydning for en kultur eller nasjon.

Ny!!: Aristoteles og Epos · Se mer »

Etikk

Etikk er den delen av filosofi som vurderer spørsmål om hva som er godt og var som er rett. Etikk (fra gresk ethos, sedelig) eller moralfilosofi er den delen av filosofien som søker å besvare spørsmål som «hva er godt», «hva er det rette», «hvordan bør man oppføre seg».

Ny!!: Aristoteles og Etikk · Se mer »

Evolusjonsteori

det evolusjonære stamtreet Evolusjonsteorien er den vitenskapelige forklaringen på hvordan evolusjon (dannelsen og endringen av arter) foregår.

Ny!!: Aristoteles og Evolusjonsteori · Se mer »

Fabel

Fabler inneholder ofte en tydelig moral eller et pedagogisk poeng. «Å gjøre noen en bjørnetjeneste» vil si å skade den en skal hjelpe eller å gjøre vondt verre. Det ordspråkliknende uttrykket stammer fra Jean de La Fontaines fabel om bjørnen som drepte sin sovende herre da den ville slå ihjel en flue på nesa hans. Illustrasjonen er laget av Gustave Doré. Fabel, fra latin fabula som betyr fortelling (fra verbet fari, å fortelle) er en betegnelse for en kort fortelling med en satirisk eller moralistisk handling, ofte i form av allegorier, og ofte i form av et dyr i hovedrollen som personifikasjoner av menneskelige egenskaper, laster eller dyder.

Ny!!: Aristoteles og Fabel · Se mer »

Fiksstjerne

En fiksstjerne er nesten det samme som en stjerne.

Ny!!: Aristoteles og Fiksstjerne · Se mer »

Filip II av Makedonia

Filip II av Makedonia (gresk: Φίλιππος, oversatt Filippos, betyr «han som er glad i hester») (382–336 f.Kr.), konge av Makedonia. Blant hans mange barn var Aleksander den store og Filip III Arrhidaios. For grekerne var Makedonia landet som lå bortenfor fjellet Olympos, et grenseland som lå mellom dem og barbarer, befolket av makedonske grekere som var halvveis barbarer selv. Kongeriket Makedonia hadde vært preget i flere generasjoner med dynastiske strider og hyppige bytter av konger. I to århundrer hadde ikke en makedonsk konge død av naturlige årsaker. Det var først med Filip II at det kom endringer som omformet Makedonia til et land som til sist kom til å dominere hele Hellas. Ved hans endringer sto han klar til å invadere Anatolia og angripe det veldige Perserriket, grekernes arvefiende, men det skjedde først ved Aleksander, sønn av Filip. Etter mer enn tyve år på den makedonske tronen hadde Filip en godt trent, profesjonell hær som beseiret de greske bystatene, inkludert Theben og Athen. Hans forming av det nye Makedonia «var antikkens raskeste og mest bemerkelsesverdige bedrift i maktbygging».

Ny!!: Aristoteles og Filip II av Makedonia · Se mer »

Filosofi

«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (φιλοσοφία), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.

Ny!!: Aristoteles og Filosofi · Se mer »

Fornuft

William av Ockham, skilte mellom fornuft på den ene siden og tro på den andre siden, og var forbildet til figuren «William av Baskerville» i romanen ''Rosens navn'' av Umberto Eco. Fornuft (avledet fra lavtysk vornemen «oppfatte», «fornemme») er evnen til logisk tenkning, vett, de kognitive delene av et menneskes psyke som gir opphav til tanken.

Ny!!: Aristoteles og Fornuft · Se mer »

Gresk

Greske bokstaver på et kar. Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.

Ny!!: Aristoteles og Gresk · Se mer »

Hellas

Hellas (gresk: Ελλάδα (Elláda) eller Ἑλλάς (Ellás)), også kalt Grekenland (særlig historisk), offisielt Den hellenske republikk er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.

Ny!!: Aristoteles og Hellas · Se mer »

Hierarki

Hierarki betyr «rangordning».

Ny!!: Aristoteles og Hierarki · Se mer »

Jorden

Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordas historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden eller jorda, (latin: Tellus eller Terra), menneskenes planet, er den tredje planeten i vårt solsystem regnet fra solen.

Ny!!: Aristoteles og Jorden · Se mer »

Karakter

Ordet karakter stammer opprinnelig fra gresk χαρακτήρ («risse inn»), og betegnet pregestempelet for mynter og segl samt selve pregingen.

Ny!!: Aristoteles og Karakter · Se mer »

Khalkis

Khalkis (gresk: Χαλκίδα Khalkída, gammelgresk: Χαλκίς Khalkís) er den største byen på den greske øya Evvia som ligger ved sundet Evriposstredet ved dens smaleste punkt.

Ny!!: Aristoteles og Khalkis · Se mer »

Komedie

Scenebilde fra en komedie fra antikken Italienske komedianter. Maleri av Antoine Watteau, 1714 Komedie (gammelgresk κωμῳδία, av κῶμος fest til Dionysos' ære og ᾠδή: egentlig «syngende opptog») i klassisk forstand er et lystig skuespill, gjerne med en lykkelig slutt.

Ny!!: Aristoteles og Komedie · Se mer »

Komposisjon

Komposisjon kan vise til.

Ny!!: Aristoteles og Komposisjon · Se mer »

Kunnskap

Kunnskap er kjennskap til, oppmerksomhet om, forståelse av eller ferdigheter knyttet til noe eller noen.

Ny!!: Aristoteles og Kunnskap · Se mer »

Logikk

Logikk er læren om lovene og reglene som gjør tenkningen, resonneringen og argumentasjonen gyldig («logisk»).

Ny!!: Aristoteles og Logikk · Se mer »

Metafysikk

Metafysikk er den grenen av filosofien som stiller de mest grunnleggende spørsmål.

Ny!!: Aristoteles og Metafysikk · Se mer »

Metafysikken (Aristoteles)

Metafysikken (gresk: τὰ μετὰ τὰ φυσικά, latin: Metaphysica) er et av Aristoteles' viktigste verk og introduserer i og med tittelen fagfeltet med samme navn.

Ny!!: Aristoteles og Metafysikken (Aristoteles) · Se mer »

Naturforskning

Naturforskning kan enten bety naturvitenskap eller økologisk forskning.

Ny!!: Aristoteles og Naturforskning · Se mer »

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNUs organisasjonskart 2016(Klikk for større bilde) NTNUs organisasjonskart 2017–(Klikk for større bilde) Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er et statlig universitet i Norge, og fra 2016 landets største.

Ny!!: Aristoteles og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet · Se mer »

Nyplatonisme

Platon og Sokrates i en illustrasjon fra middelalderen Nyplatonisme var en filosofisk retning som oppsto i senantikken på 200-tallet; den forener elementer fra nypythagoreisme, Platons filosofi og orientalsk forløsningslære.

Ny!!: Aristoteles og Nyplatonisme · Se mer »

Oldtidens Makedonia

Inngangen til de kongelige makedonske gravkamre ved Vergina, markert som verdensarv av UNESCO. Oldtidens Makedonia (gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i oldtiden og antikken, sentrert i nordøstlige delen av den greske halvøya, grenset mot Epirus i vest, Paionia i nord, regionen Trakia i øst og Thessalia i sør.

Ny!!: Aristoteles og Oldtidens Makedonia · Se mer »

Ontologi

Ontologi (fra gresk, onto-, «å være», og -logia, «læren om») er studiet av hva som eksisterer, og former for eksistens.

Ny!!: Aristoteles og Ontologi · Se mer »

Platon

Platon (gresk: Πλάτων, Plátōn; født ca. 428 f.Kr., død ca. 348 f.Kr.) var en meget innflytelsesrik gresk filosof og matematiker, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske dialoger.

Ny!!: Aristoteles og Platon · Se mer »

Poesi

Poesi er den formen av skjønnlitteraturen som omfatter dikt og diktekunst, det vil si diktning i bundet form, særlig på vers.

Ny!!: Aristoteles og Poesi · Se mer »

Poetikken

Poetikken (gresk Περὶ ποιητικῆς, Peri poietikes) er en bok av Aristoteles skrevet en gang rundt 335 f.Kr.

Ny!!: Aristoteles og Poetikken · Se mer »

Politikk

Politikk (av gr. politikos, som angår byen eller staten) handler om fordeling av goder og byrder i et samfunn ved bruk av makt.

Ny!!: Aristoteles og Politikk · Se mer »

Rasjonalisme

Rasjonalisme er en filosofisk strømning som anser fornuften (latin ratio) og tenkningen som grunnlaget og hovedforutsetning for all erkjennelse.

Ny!!: Aristoteles og Rasjonalisme · Se mer »

Retorikk

Aristoteles (384-322 f. Kr.), grunnleggeren av den systematiske retorikken. Cicero taler til det romerske senatet. Maleri av Cesare Maccari. Retorikk er læren om talekunst (gresk ρητωρ, rhêtôr, tale, og techne, kunst).

Ny!!: Aristoteles og Retorikk · Se mer »

Sam. Ledsaak

Sam. Ledsaak Sam.

Ny!!: Aristoteles og Sam. Ledsaak · Se mer »

Sokrates

Sokrates (gresk: Σωκράτης, Sōκrátēs, født omkring 470 f.Kr., død 399 f.Kr.) var en filosof fra antikkens Hellas som la fundamentet for vestens filosofi, og er blant dens mest innflytelsesrike representanter.

Ny!!: Aristoteles og Sokrates · Se mer »

Stageira

Rester av bymurene fra antikkens Stageira Stageira eller Stagira (gresk: 'Στάγειρα Stágeira; opprinnelig Στάγειρος Stágeiros) var en by antikkens Hellas.

Ny!!: Aristoteles og Stageira · Se mer »

Statsvitenskap

Statsvitenskap handler blant om politikk, demokratiske prosesser, valg, og hvordan det påvirker samfunnet og de politiske beslutningene. Statsvitenskap er det systematiske studiet av politikk, myndighet, stat og analyse av politiske systemers virkemåte; politikkens aktiviteter, politisk tenkning og politisk oppførsel.

Ny!!: Aristoteles og Statsvitenskap · Se mer »

Teknikk

Teknikk (gresk, techne, håndverk, dyktighet, kunst) er en måte å gjennomføre en oppgave på som i utgangspunktet ikke er åpenbar eller enkel.

Ny!!: Aristoteles og Teknikk · Se mer »

Thomas Aquinas

St.

Ny!!: Aristoteles og Thomas Aquinas · Se mer »

Tragedie

Shakespeare. Maleri av William Hogarth. En tragedie er et drama som, i motsetning til komedien, har en alvorlig og trist handling, som ofte begynner godt og ender med ulykke.

Ny!!: Aristoteles og Tragedie · Se mer »

Vesten

konfutsianistiske som også omfatter Vietnam og Korea. Den brune fargen er Afrika sør for Sahara. Japan og Tyrkia har fått egne farger, respektivt lyserødt og turkis. Vesten, vestverden, den vestlige verden, også kjent som Oksidenten (som Orientens motsetning), fra latin occidens, solnedgang, er først og fremst et politisk, og dernest kulturgeografisk, begrep som kan benyttes til tross for at begrepets ulike meninger er avhengig av sammenhengen og historisk tidsepoke.

Ny!!: Aristoteles og Vesten · Se mer »

Vitenskap

Vitenskap er et systematisk foretak som gjennom kritisk undersøkelse organiserer kunnskap og metoder, og inneholder et sett med prinsipper og kriterier for hvordan både metoder og observasjoner skal forstås.

Ny!!: Aristoteles og Vitenskap · Se mer »

322 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Aristoteles og 322 f.Kr. · Se mer »

347 f.Kr.

Kategori:Årstall på 300-tallet f.Kr.

Ny!!: Aristoteles og 347 f.Kr. · Se mer »

384 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Aristoteles og 384 f.Kr. · Se mer »

Omdirigeringer her:

Aristoles, Aristotelisk, Aristotles.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »