Raskere tilgang enn browser!
77 relasjoner: Atmosfære, Australia, Bakterier, Baltika, Basalt, Blågrønnbakterier, Columbia, Eon (geologi), Fotosyntese, Geolog, Geovitenskap, Granitt, Granodioritt, Grønnstein, Grunnfjell, Halveringstid, Hav, Helium, Hydrogen, Jern, Jorden, Jordens tidsaldre, Jordskorpen, Kalium, Karbon, Karbondioksid, Kjemisk binding, Klimagass, Komet, Konglomerat (geologi), Kraton, Kvartsdioritt, Kvartsitt, Laurasia, Litosfære, Liv, Lofoten, Magma, Mantelen, Mars (planet), Månen, Metamorfose (geologi), Meteoritt, Minnesota, Natrium, Nedslagsteorien, Nitrogen, Oksygen, Organisme, Ozon, ..., Platetektonikk, Prekambrium, Prokaryoter, Proterozoikum, Protoplanet, Protoplanetarisk skive, Sandstein, Sør-Varanger, Sedimentær bergart, Siberia, Silikat, Skifer, Solluminositet, Solvind, Stanford University, Stratigrafi, Superkontinent, Svak ung sol-paradokset, Svovel, Theia (planet), Tordenvær, Transneptunsk objekt, Ultrafiolett stråling, Vann, Verdenshav, Vulkan, 1950. Utvid indeks (27 mer) »
Atmosfære
Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.
Ny!!: Arkeikum og Atmosfære · Se mer »
Australia
Australia, offisielt Samveldet Australia, er et land i Oseania sør for Indonesia og Papua Ny-Guinea.
Ny!!: Arkeikum og Australia · Se mer »
Bakterier
* Actinobacteria.
Ny!!: Arkeikum og Bakterier · Se mer »
Baltika
Kart som viser geologiske hovedsoner i Norden. '''Røde, oransje og rosa''' områder er det Baltiske grunnfjellsskjold i dag, restene av Baltika. '''Grønne''' områder er avsetningsbergarter fra fanerozoikum nyere enn 570 millioner år. '''Brungrønne''' områder markerer den kaledonske fjellkjedefolding. '''Brun sirkel''' er tidligere vulkaner med alder i kursiv. '''Gult''' område med prikker er sedimenter som ligger oppå Baltika-platen. Geologisk kart over Nord-Europa, med det baltiske skjold i grått og den større, proterozoiske østeuropeiske kraton i rosa. Baltica-kontinentet tilsvarer de grå, mørk-rosa og mørk grønne områdene. Linjen STZ – TTZ angir kollisjonssonen med Avalonia i øvre ordovicium, for om lag 450 millioner år siden. Linjen CBZ angir den ''sentralbelarusiske sutursone'', som er kollisjonssonen med Sarmatia i øvre trias, for om lag 200 millioner år siden. Baltica for 550 millioner år siden (grønn), i sin typiske posisjon mellom Laurentia (rød) og Sibiria (rosa) Baltika, engelsk Baltica, var en sammensatt kontinentplate og etter hvert et kontinent som opstod for anslagsvis 2,5 milliarder år siden, men i flere steg med sammenføyning av mange ulike småplater over mange hundre millioner år i første halvdel av proterozoikum.
Ny!!: Arkeikum og Baltika · Se mer »
Basalt
Basalt er en relativt tung, magmatisk bergart, av vulkansk opprinnelse.
Ny!!: Arkeikum og Basalt · Se mer »
Blågrønnbakterier
cyanobakterienes taksonomi er for øyeblikket under utredning Blågrønnbakterier eller cyanobakterier, tidligere kjent som blågrønnalger, er en gruppe av svært enkle bakterier fra arkeikum, mer enn 3,5 milliarder siden.
Ny!!: Arkeikum og Blågrønnbakterier · Se mer »
Columbia
Columbia omkring 1740 millioner år siden. De små platene vest for Norge og Grønland er en mulig plassering av Kola og Karelen med dannelsen av deres fjellkjeder Karelidene og Saamidene. Columbia for 1590 millioner år siden. Superkontinentet er intakt, men flyter gradvis sørover og dreier mot klokken. Oransje prikker viser intens magmatisk aktivitet. Columbias oppløsningsprosess for 1260 millioner år siden, med intens magmatisk aktivitet og dannelse av kimberlitt under restene av superkontinentet. Columbia, også kjent under navnet Nuna, var et superkontinent som lå rundt den tids ekvator og nordlig halvkule fra om lag 1800 - 1200 millioner år siden - i proterozoikum.
Ny!!: Arkeikum og Columbia · Se mer »
Eon (geologi)
Tidsur med eonene arkeikum (grått), proterozoikum (blått) og fanerozoikum (grønt-brunt-rosa). Viktige hendelser er markert. I geologien er eon et av de største tidsavsnittene i jordens historie.
Ny!!: Arkeikum og Eon (geologi) · Se mer »
Fotosyntese
Fotosyntesen (fra gresk, φῶς, «lys», og σύνθεσις, «sette sammen») er en kjemisk prosess som bruker energi fra sollys til å omdanne karbondioksid til organiske forbindelser som for eksempel karbohydrater.
Ny!!: Arkeikum og Fotosyntese · Se mer »
Geolog
jura ved Makhtesh Gadol i Israel. Geolog er en naturviter som studerer geologien hos en terrestrisk planet.
Ny!!: Arkeikum og Geolog · Se mer »
Geovitenskap
Tellus sett fra Apollo 17. Geovitenskap eller geofag er en gren av planetologien som omfatter vitenskapen rettet mot jordkloden som helhet.
Ny!!: Arkeikum og Geovitenskap · Se mer »
Granitt
Granitt er en magmatisk bergart som består av mer enn 40 % alkalifeltspat, mer enn 15 % kvarts, og mindre enn 35 % plagioklas.
Ny!!: Arkeikum og Granitt · Se mer »
Granodioritt
Fotomikrogram av et tynnslip av granodioritt fra Slovakia (invertert polarisert lys) Granodioritt er en magmatisk dypbergart som hovedsakelig består av kvarts og feltspat, med mer plagioklas enn kalifeltspat.
Ny!!: Arkeikum og Granodioritt · Se mer »
Grønnstein
Grønnstein er en regionalmetamorf bergart, som dannes når basalt og diabas utsettes for temperaturer på 300–450 °C og et trykk på 1–4 kilobar.
Ny!!: Arkeikum og Grønnstein · Se mer »
Grunnfjell
>65 mill. år Col-end Utbredelse av grunnfjellsskjold (brunt) som har vært stabilt siden prekambrium, videre grunnfjell som har gjennomgått fjellkjedefolding etter prekanbrium (lilla), og endelig nyere geologiske former som ikke er grunnfjell (grønt). De lilla områdene på østkysten er den nordamerikanske kollisjonssonen fra den kaledonske fjellkjedefoldingen - den østlige kollisjonssonen ligger i Skottland og Norge. Orogeniske grunnfjellsbånd fra den kaledonske fjellkjedefolding, som oppstod da kontinentene Laurentia og Baltika støtte sammen i devontiden. Kart over Nordens geologi, med restene av den Kaledonske fjellkjede i skrå skravur og olivengrønn farge, mens norsk grunnfjell er gjengitt i rosa farge. Rosa-grønne områder med skrå skravur er foldet, men her er det kaledonske dekket erodert bort og grunnfjellet stikker opp. Grunnfjell er en samlebetegnelse på de eldste geologiske provinsene på jorda, med normalt mer enn 570 millioner år gamle bergarter.
Ny!!: Arkeikum og Grunnfjell · Se mer »
Halveringstid
Halveringstiden til en størrelse som nedbrytes eksponentielt, er tiden det tar for størrelsen å falle til halvparten av den opprinnelige verdien.
Ny!!: Arkeikum og Halveringstid · Se mer »
Hav
Hav er det sammenhengende vannområdet som skiller kontinentene eller noen del av dette område.
Ny!!: Arkeikum og Hav · Se mer »
Helium
Helium er et grunnstoff med symbol He og atomnummer 2.
Ny!!: Arkeikum og Helium · Se mer »
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Ny!!: Arkeikum og Hydrogen · Se mer »
Jern
Jern er et grunnstoff med kjemisk symbol Fe (av latin: ferrum), det er et metall og har atomnummer 26.
Ny!!: Arkeikum og Jern · Se mer »
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Ny!!: Arkeikum og Jorden · Se mer »
Jordens tidsaldre
Tidsur med eonene arkeikum (grått), proterozoikum (blått) og fanerozoikum (grønt-brunt-rosa). Æraene er atskilt med svarte streker. Viktige hendelser er inntegnet. Jordens tidsaldre dekker ca.
Ny!!: Arkeikum og Jordens tidsaldre · Se mer »
Jordskorpen
Tverrsnitt av jordens indre, med den ytre jordskorpa angitt i brunt og grått. Jordskorpen er den ytre del av Jorden og inngår sammen med øvre del av øvre mantel i litosfæren.
Ny!!: Arkeikum og Jordskorpen · Se mer »
Kalium
Kalium eller kali (foreldet form) er et grunnstoff med kjemisk symbol K og atomnummer 19.
Ny!!: Arkeikum og Kalium · Se mer »
Karbon
Karbon eller kullstoff er et ikke-metallisk grunnstoff med kjemisk symbol C og atomnummer 6.
Ny!!: Arkeikum og Karbon · Se mer »
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Ny!!: Arkeikum og Karbondioksid · Se mer »
Kjemisk binding
En kjemisk binding er en binding mellom to eller flere atomer, ioner eller molekyler.
Ny!!: Arkeikum og Kjemisk binding · Se mer »
Klimagass
En klimagass eller drivhusgass er en gass i atmosfæren som bidrar til drivhuseffekten, og som ved økte konsentrasjoner vil bidra til global oppvarming.
Ny!!: Arkeikum og Klimagass · Se mer »
Komet
Kometen Hale-Bopp Kometen McNaught En komet (fra, astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne.
Ny!!: Arkeikum og Komet · Se mer »
Konglomerat (geologi)
Konglomerat er en sedimentær bergart.
Ny!!: Arkeikum og Konglomerat (geologi) · Se mer »
Kraton
>65 mill. år Col-end Geologisk kart over Nord-Amerika og Skandinavia med grunnfjell i '''fuchsia'''. Kratonet over Canada utgjøres av de nordlige og østlige deler av grunnfjellsstrukturene (Slave, Rae, Nain, Abitibi), mens sørligere grunnfjell i Nord-Amerika (Wyoming, Superior) er plattformer som idag er dekket av yngre lag. Det baltiske kratonet som utgjør Skandinavia bstår av arkeiske (fuchsia) og proterozoiske (blått) massiver, og disse fortsetter østover som underjordiske plattformer (ikke inntegnet). De sage-grønne områdene langs kysten er kaledonske skyvedekker som ligger oppå grunnfjellsskjoldet. Tilsvarende kaledonske strukturer ses langs den tilstøtende østkysten av USA. Kart som viser kratonene i Sør-Amerika og Afrika, som utgjorde det tidligere kontinentet Vest-Gondwana. De eldste skjoldene er brune, de yngre grunnfjellsskjoldene er grå. Et kraton (Gresk kratos; «styrke»), ofte synonymt med et grunnfjellsskjold, er en gammel og stabil del av en tektonisk plate med mer eller mindre upåvirket grunnfjell som har overlevd sammenslåingen og splittelsen av kontinenter og superkontinenter i minst 500 millioner år.
Ny!!: Arkeikum og Kraton · Se mer »
Kvartsdioritt
Kvartsdioritt (porfyritt) er en magmatisk bergart, en dypbergart.
Ny!!: Arkeikum og Kvartsdioritt · Se mer »
Kvartsitt
Kvartsitt Kvartsitt som byggemateriale. Jernbaneundergang i Kyrkslätt i Finland Kvartsitt (engelsk: Quartzite) er en omdannet, hard metamorf bergart som opprinnelig har vært sandsteinSabel, L. & Haverstock M. (oktober/november/desember 2005): «QUARTZITE: Versatile, Durable & Resilient», Building Stone Magazine som består av over 90 % kvarts.
Ny!!: Arkeikum og Kvartsitt · Se mer »
Laurasia
thumb Laurasia eller Euramerika, var et superkontinent, som bestod av dagens Nord-Amerika, Europa og de nordlige og vestlige delene av Asia.
Ny!!: Arkeikum og Laurasia · Se mer »
Litosfære
Tverrsnitt av jordens indre. Litosfære («steinete sfære», fra gresk λίθος (lithos), «stein») er det faste, ytterste laget på en steinete planet.
Ny!!: Arkeikum og Litosfære · Se mer »
Liv
Liv er et fenomen som skiller bakterier, dyr og andre organismer fra døde organismer og fra anorganiske (ikke-organiske) gjenstander som krystaller.
Ny!!: Arkeikum og Liv · Se mer »
Lofoten
Lofoten (nordsamisk: Lufuohttá, lulesamisk: Lufoahtta) er en øygruppe i Nordland fylke som ligger på 67.
Ny!!: Arkeikum og Lofoten · Se mer »
Magma
Magma strømmer opp til jordoverflaten via en vulkan. Magma er smeltet stein som befinner seg under jordskorpen.
Ny!!: Arkeikum og Magma · Se mer »
Mantelen
Illustrasjon av jordens lag, med mantelen angitt i lyst og mørkt oransje. Mantelen, som betyr kappe, ligger under jordskorpa og over jordens kjerne.
Ny!!: Arkeikum og Mantelen · Se mer »
Mars (planet)
Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.
Ny!!: Arkeikum og Mars (planet) · Se mer »
Månen
Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.
Ny!!: Arkeikum og Månen · Se mer »
Metamorfose (geologi)
Metamorfose er en omdanning eller endring i sammensetningen av bergarter.
Ny!!: Arkeikum og Metamorfose (geologi) · Se mer »
Meteoritt
Månemeteoritten ALH81005 Marsmeteoritten ALH84001 inneholder formasjoner som enkelte forskere tror kan være fossiler. Ordinær kondritt ''NWA 869'' En meteoritt (gresk: μετέωρος, metéōros) er en meteoroide som har falt ned på jorden gjennom atmosfæren som en meteor.
Ny!!: Arkeikum og Meteoritt · Se mer »
Minnesota
Minnesota er en delstat i Midtvesten i USA.
Ny!!: Arkeikum og Minnesota · Se mer »
Natrium
Symbol: Na Modell av et natriumion. Et natriumion er et elektrisk positivt ladet natriumatom Symbol: Na+ Natrium er et grunnstoff med kjemisk symbol Na og atomnummer 11.
Ny!!: Arkeikum og Natrium · Se mer »
Nedslagsteorien
En kunstners forestilling av sammenstøtet som man antar kan ha stått for dannelsen av månen. Nedslagsteorien framstiller månens dannelse som et resultat av en kollisjon mellom en ung jord og et Mars-lignende objekt.
Ny!!: Arkeikum og Nedslagsteorien · Se mer »
Nitrogen
Nitrogen eller tidligere kalt kvelstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol N og atomnummer 7.
Ny!!: Arkeikum og Nitrogen · Se mer »
Oksygen
Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.
Ny!!: Arkeikum og Oksygen · Se mer »
Organisme
rekken ''Mycetozoa'' En organisme er et levende vesen; et individ av eller en representant for en biologisk art, eksempelvis et dyr, en plante, en sopp eller mikroorganisme.
Ny!!: Arkeikum og Organisme · Se mer »
Ozon
Modell av et ozonmolekyl. Kjemisk formel: O3 Ozon (O3) er en allotrop form av oksygen, et ustabilt molekyl som er satt sammen av 3 oksygenatomer.
Ny!!: Arkeikum og Ozon · Se mer »
Platetektonikk
Kart over de tektoniske platene slik de er kartlagt i dag. Platene ble kartlagt i andre del av det 20. århundre. De tektoniske platene med arealet bevart Platetektonikk (fra senlatin: tectonicus, avledet fra gammelgresk: τεκτονικός, bokstavelig «vedrørende bygningen») er innenfor geologi den vitenskapen som utforsker og forklarer jordskorpens bevegelse.
Ny!!: Arkeikum og Platetektonikk · Se mer »
Prekambrium
Tidsur hvor prekambrium framstår i grått og blått, og opptar 87% av jordhistorien. Prekambrium består av to eoner: arkeikum (grått) og proterozoikum (blått). Virveldyr oppstod i prekambrium, men det prekambriske eonet er mest kjent for sine fossile stromatolitter, som her fra Glacier nasjonalpark i USA. Berggrunnskart som viser prekambriske bergarter i rødt, orange og rosa. De grønne (kaledonske) bergartene er delvis prekambriske på nordvestlandet. Kystlinjen i prekambrium er angitt med en blå linje, og området innenfor denne utgjør Det Baltiske skjold. Prekambrium (jordens urtid) er den delen av jordens historie som er eldre enn kambrium (latin prae.
Ny!!: Arkeikum og Prekambrium · Se mer »
Prokaryoter
* arkebakterier.
Ny!!: Arkeikum og Prokaryoter · Se mer »
Proterozoikum
Tidsur hvor proterozoikum (blått) opptar nesten halve jordas historie. Viktgie hendelser er tegnet inn. Columbia omkring 1740 millioner år siden. De små platene vest for Norge og Grønland er en mulig plassering av Kola og Karelen med dannelsen av deres fjellkjeder Karelidene og Saamidene. Columbia for 1590 millioner år siden. Superkontinentet er intakt, men flyter gradvis sørover og dreier mot klokken. Oransje prikker viser intens magmatisk aktivitet. Columbias oppløsningsprosess for 1260 millioner år siden, med intens magmatisk aktivitet og dannelse av kimberlitt under restene av superkontinentet. Kart over jorden omkring 1040 millioner år siden, hvor Rodinia dannes av restene av Columbia. Proterozoikum er det midterste av eonene som jordens historie inndeles i. Det begynte for 2,5 milliarder år siden og sluttet for 542 millioner år siden.
Ny!!: Arkeikum og Proterozoikum · Se mer »
Protoplanet
Protoplanetar skive En protoplanet (fra det greske πρώτος, protos, «første») er en forgjenger til en planet i dens utvikling.
Ny!!: Arkeikum og Protoplanet · Se mer »
Protoplanetarisk skive
En protoplanetarisk skive i Oriontåken. jetstrømmer, et vanlig foreteelse for disse fenomenene. En kunstners bilde av en protoplanetarisk skive. En protoplanetarisk skive er en roterende skive med tett gass som omgir en svært ung stjerne, en T Tauri-stjerne eller en Herbig-Ae/Be-stjerne.
Ny!!: Arkeikum og Protoplanetarisk skive · Se mer »
Sandstein
Sandstein eller sandsten er en sedimentær bergart dannet av sandkorn (0,0625 til 2 mm) bundet sammen ved et bindemiddel.
Ny!!: Arkeikum og Sandstein · Se mer »
Sør-Varanger
Sør-Varanger (tidligere Sydvaranger; skoltesamisk: Saujj-Va'rjjel; nordsamisk: Mátta-Várjjat; kvensk: Etelä-Varenki; finsk: Etelä-Varanki) er en norsk kommune i Finnmark.
Ny!!: Arkeikum og Sør-Varanger · Se mer »
Sedimentær bergart
Kjetil Lenes Sandstein i Lower Antelope Canyon som er forvitret av vær og vind. Sedimentære bergarter eller avsetningsbergarter består av konsoliderte sedimenter.
Ny!!: Arkeikum og Sedimentær bergart · Se mer »
Siberia
Siberia for 550 millioner år siden (rosa), nederst på globen Siberia eller Sibiria var et kontinent i tidligere tider, som ofte lå like øst for Baltica og tidvis støtte sammen med dette kontinentet med dannelse av bl.a. Uralfjellene langs siden.
Ny!!: Arkeikum og Siberia · Se mer »
Silikat
Silikat er i kjemien ethvert medlem av en familie av anioner som består av silisium og oksygen, vanligvis med den generelle formelen n, hvor 0 ≤ x 4−4 (x.
Ny!!: Arkeikum og Silikat · Se mer »
Skifer
Skifer er en metamorf eller sedimentær bergart, dannet ved at sand, leire og grus har blitt avsatt (sedimentert) på bunnen av et større vann eller i havet.
Ny!!: Arkeikum og Skifer · Se mer »
Solluminositet
Solluminositet, L_\bigodot, er en konstant luminositetsenhet (effekt utstrålt i form av fotoner) som benyttes innen astronomien for å angi luminositeten hos stjerner.
Ny!!: Arkeikum og Solluminositet · Se mer »
Solvind
Nordlys, som blir skapt når solvind når jorden. Diagram som viser hvordan ionehalen (blå) på en komet alltid er rettet vekk fra sola. En solvind er en strøm av ladde partikler/plasma som blir slynget ut av den ytterste atmosfæren rundt en stjerne.
Ny!!: Arkeikum og Solvind · Se mer »
Stanford University
Stanford University er et privat amerikansk universitet i Stanford utenfor Palo Alto i California.
Ny!!: Arkeikum og Stanford University · Se mer »
Stratigrafi
Salta (Argentina) Kalklag på Kypros som viser avleiringer av sedimenter Stratigrafi er læren om lag (strata) og lagdeling.
Ny!!: Arkeikum og Stratigrafi · Se mer »
Superkontinent
miniatyr Et superkontinent er, innen geologi, en landmasse sammensatt av mer enn én tektonisk plate.
Ny!!: Arkeikum og Superkontinent · Se mer »
Svak ung sol-paradokset
Svak ung sol-paradokset omhandler den tilsyneladende motsigelsen om at det fra geologiske og paleontologiske resultater viser seg at det forekom flytende vann tidlig i jordens historie, og samtidig foreligger det et astrofysisk beregningsresultat som antyder at intensiteten av solens lysutstråling i den perioden kun skal ha vært ca.
Ny!!: Arkeikum og Svak ung sol-paradokset · Se mer »
Svovel
Svovel er et grunnstoff med kjemisk symbol S og atomnummer 16.
Ny!!: Arkeikum og Svovel · Se mer »
Theia (planet)
En kunstners forestilling av Theia i sammenstøt med jorden. Theia er navnet på en hypotetisk planet, som ifølge en teori om månens dannelse, kolliderte med proto-jorden (Eros) for om lag 4,53 milliarder år siden.
Ny!!: Arkeikum og Theia (planet) · Se mer »
Tordenvær
En arcussky som oppstår i forbindelse med kraftig tordenvær. Her over Enschede, Nederland. Sola på vei ned skinner på toppen av en klassisk amboltformet tordensky. Nebraska, USA. Tordenvær er et værfenomen assosiert med lyn og torden dannet av en cumulonimbus-sky.
Ny!!: Arkeikum og Tordenvær · Se mer »
Transneptunsk objekt
Transneptunske-objekt (TNO) er alle objekter i solsystemet som går i bane rundt solen med en større snittavstand enn Neptuns.
Ny!!: Arkeikum og Transneptunsk objekt · Se mer »
Ultrafiolett stråling
Polsk pass vist i vanlig lys (øverst) og ultrafiolett (nederst), hvor spesielle sikkerhetsdetaljer kommer frem Ultrafiolett stråling (forkortes UV-stråling) er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys (bølgelengder mellom 10 – 400 nm).
Ny!!: Arkeikum og Ultrafiolett stråling · Se mer »
Vann
En foss Vann, eller vatn (fra norrønt vatn), er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl.
Ny!!: Arkeikum og Vann · Se mer »
Verdenshav
Verdenshav er et uttrykk som brukes for å beskrive de største sammenhengende havstrekninger på kloden.
Ny!!: Arkeikum og Verdenshav · Se mer »
Vulkan
Cleveland vulkan i Aleutene i Alaska fotografert fra Den internasjonale romstasjonen J. C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes når magma (flytende masse på 700–1350 °C fra en planets indre) nærmer seg overflaten, danner et magmakammer, og til slutt bryter gjennom overflaten.
Ny!!: Arkeikum og Vulkan · Se mer »
1950
1950 (MCML) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Arkeikum og 1950 · Se mer »
Omdirigeringer her:
Arkeisk, Eoarkeikum, Eoarkeisk, Hadeikum, Hadeisk, Mesoarkeikum, Mesoarkeisk, Neoarkeikum, Neoarkeisk, Paleoarkeikum, Paleoarkeisk, Priskoikum.
