Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Installer
Raskere tilgang enn browser!
 

Armensk

Index Armensk

Armensk (klassisk skrivemåte: հայերէն; reformert skrivemåte: հայերէն, hajeren; IPA) er et indoeuropeisk språk som brukes av armenerne.

127 relasjoner: Ablativ, Affrikater, Akkadisk, Albansk, Alveolarer, Anabasis, Anatoliske språk, Antoine Meillet, Approksimanter, Arabisk, Arkaisme, Armenere, Armenia, Aspirasjon, Østarmensk, Åpen vokal, Bakre vokal, Behistuninnskriftene, Bilabialer, Brill, California, Dativ, Den armenske diasporaen, Den armenske rettskrivningsreformen, Den armenske sosialistiske sovjetrepublikk, Den komparative metoden, Dentaler, Det armenske alfabetet, Det armenske høylandet, Det internasjonale fonetiske alfabetet, Det osmanske rike, Det russiske keiserdømmet, Dialektkontinuum, Diftong, Første verdenskrig, Femininum, Flapp, Flapper, Folkemordet på armenerne, Fonologi, Fremre vokal, Frikativer, Gammelarmensk, Gammelgresk, Gammelsyrisk, Genitiv, Georgia, Glendale (California), Glottaler, Gresk, ..., Heinrich Hübschmann, Holger Pedersen, Hurrittisk, Hurro-urartiske språk, Indoeuropeiske språk, Indoiranske språk, Instrumentalis, Irak, Iranske språk, Isolerende språk, Jerevan, Kartvelske språk, Kasus, Kaukasus, Kentumspråk, Kilikia, Kjønn (grammatikk), Klagesangene, Klassisk armensk rettskrivning, Kognat (lingvistikk), Konstantinopel, Labialer, Labiodentaler, Latin, Libanon, Lokativ, Los Angeles Times, Majuskel, Mellomarmensk, Mesrop Masjtots, Midtre vokal, Mongolsk, Monoftong, Morfem, Morfologi (lingvistikk), Nasaler, Negasjonsverb, Nominativ, Palataler, Parallellisme, Partisk, Paul de Lagarde, Persisk, Plosiver, Polen, Postalveolar konsonant, Republikken Artsakh, Republikken Kypros, Romania, Samtskhe-Javakheti, Sanskrit, Satemspråk, Sentral vokal, Stær, Stemt konsonant, Sumerisk, Syntetisk språk, Tbilisi, Trang vokal, Tyrkia, Ukraina, Ungarn, University of Southern California, Urarmensk, Urartisk, Urgresk, Urheimat, Urindoeuropeisk, Urindoiransk, Ustemt konsonant, Uvularer, Velarer, Vest-Armenia, Vestarmensk, Vibranter, Xenofon, 405. Utvid indeks (77 mer) »

Ablativ

Ablativ (av latin ab latus – båret fra) er en kasus som blir brukt til å merke visse adverbiale setningsledd.

Ny!!: Armensk og Ablativ · Se mer »

Affrikater

En affrikat er en konsonant som begynner som en plosiv (oftest en alveolar), slik som eller, men slutter som en frikativ, som eller, med omtrent samme artikulasjonssted.

Ny!!: Armensk og Affrikater · Se mer »

Akkadisk

Akkadisk er et utdødd semittisk språk.

Ny!!: Armensk og Akkadisk · Se mer »

Albansk

Albansk er en egen gren av det indoeuropeiske språkfamilien og det offisielle språket i Albania, samt ett av de offisielle språkene i Kosovo og Nord-Makedonia.

Ny!!: Armensk og Albansk · Se mer »

Alveolarer

En alveolar konsonant uttales ved at tunga føres sammen med tannkjøttet, ved festet til fortennene.

Ny!!: Armensk og Alveolarer · Se mer »

Anabasis

Slaget ved Kunaksa, maleri av Adrien Guignet Slaget ved Kunaksa, engelsk illustrasjon fra 1800-tallet. Anabasis (gresk: Ἀνάβασις, «Oppstigning»), oversatt som «Marsjen oppover/innover i landet» eller «Marsjen til de titusener», er en fortelling av den antikke greske forfatteren og hærføreren Xenofon.

Ny!!: Armensk og Anabasis · Se mer »

Anatoliske språk

Anatoliske språk er en utdødd gruppe innen de indoeuropeiske språkene.

Ny!!: Armensk og Anatoliske språk · Se mer »

Antoine Meillet

Antoine Meillet (Paul-Jules-Antoine Meillet, født 11. november 1866 i Moulins (Allier), død 21. september 1936 i Châteaumeillant (Cher)) var en av de viktigste fransk språkforskerne ved begynnelsen 1900-tallet.

Ny!!: Armensk og Antoine Meillet · Se mer »

Approksimanter

En approksimant er en språklyd som kan anses som en mellomting mellom en vokal og en konsonant.

Ny!!: Armensk og Approksimanter · Se mer »

Arabisk

Arabisk (اللغة العربي, al-luġatu l-ʿarabiya (klassisk arabisk utt.), eller العربية, al-ʿarabiya, eller enklere عربي, ʿarabī på standardarabisk eller selv ʿarbī) er et av verdens mest utbredte språk.

Ny!!: Armensk og Arabisk · Se mer »

Arkaisme

arkaisk tid. Det ungarske trash-metal-bandet Archaic, her på scenen i 2022, har et navn som må oppfattes ironisk. Arkaisme (fra gresk arkhaios, «gammel, gammeldags, opprinnelig»), NAOB har to hovedbetydninger.

Ny!!: Armensk og Arkaisme · Se mer »

Armenere

Armenere (armensk: Հայեր – Hajer) er et folkeslag med opprinnelse i Kaukasus og Det armenske høylandet, hvor det en stor del av dem fremdeles bor, spesielt i Armenia, men armenere finnes også spredt over hele verden.

Ny!!: Armensk og Armenere · Se mer »

Armenia

Republikken Armenia er en stat i Sør-Kaukasus i den nordlige delen av Vest-Asia, mellom Svartehavet og Kaspihavet.

Ny!!: Armensk og Armenia · Se mer »

Aspirasjon

Aspirasjon er en fonetisk betegnelse som henspiller til luftstrømmen som kan følge en obstruent.

Ny!!: Armensk og Aspirasjon · Se mer »

Østarmensk

Østarmensk (armensk: arevelahajeren) er en av to standardiserte former av moderne armensk; den andre er vestarmensk.

Ny!!: Armensk og Østarmensk · Se mer »

Åpen vokal

En åpen vokal er en type vokal som brukes i nesten alle kjente talespråk.

Ny!!: Armensk og Åpen vokal · Se mer »

Bakre vokal

En bakre vokal er en type vokal som brukes i talespråk.

Ny!!: Armensk og Bakre vokal · Se mer »

Behistuninnskriftene

''Bisutuninskripsjonene''. Bīsutūn- eller Behistūn-innskriftene er en 15 m høy og 25 m bred tekst med bilde risset inn i klippeveggen.

Ny!!: Armensk og Behistuninnskriftene · Se mer »

Bilabialer

En bilabial er en konsonant som artikuleres med begge leppene.

Ny!!: Armensk og Bilabialer · Se mer »

Brill

Koninklijke Brill NV, kort: Brill, er et internasjonalt nederlandsk vitenskapelig forlag.

Ny!!: Armensk og Brill · Se mer »

California

Staten California (engelsk: State of California, foreldet norsk: Kalifornien) er en delstat på vestkysten i USA.

Ny!!: Armensk og California · Se mer »

Dativ

Dativ (fra latin dare, på norsk «å gi») er i språkvitenskapen en morfologisk kasus.

Ny!!: Armensk og Dativ · Se mer »

Den armenske diasporaen

Den armenske diasporaen er armenerne som bor utenfor Armenia og Republikken Nagorno-Karabakh.

Ny!!: Armensk og Den armenske diasporaen · Se mer »

Den armenske rettskrivningsreformen

Den armenske rettskrivningsreformen er en rettskrivningsreform for armensk som ble gjennomført i Den armenske sosialistiske sovjetrepublikk mellom 1922 og 1924.

Ny!!: Armensk og Den armenske rettskrivningsreformen · Se mer »

Den armenske sosialistiske sovjetrepublikk

Den armenske sosialistiske sovjetrepublikk var en delrepublikk i Sovjetunionen.

Ny!!: Armensk og Den armenske sosialistiske sovjetrepublikk · Se mer »

Den komparative metoden

Skjema som viser inndelinga av de romanske språka basert på den komparative metoden Den komparative metoden er en teknikk i lingvistikken for å studere språks utvikling og genetiske klassifisering ved å sammenligne trekk fra to eller flere språk.

Ny!!: Armensk og Den komparative metoden · Se mer »

Dentaler

I fonetikk er dentaler konsonanter som uttales med tungen mot overtennene, som,, og.

Ny!!: Armensk og Dentaler · Se mer »

Det armenske alfabetet

Det armenske alfabetet er et alfabet som er blitt brukt til å skrive armensk siden 400-tallet.

Ny!!: Armensk og Det armenske alfabetet · Se mer »

Det armenske høylandet

Det armenske høylandet (armensk: Հայկական լեռնաշխարհ – Haykakan Lernachkharh, russisk: Армянское нагорье – Armjanskoje Nagorje) også kalt Det armenske platå, er et høyland i Sørvest-Asia, mellom Lille Kaukasus i nordøst og Taurusfjellene i sørvest.

Ny!!: Armensk og Det armenske høylandet · Se mer »

Det internasjonale fonetiske alfabetet

Den offisielle IPA-tabellen (engelsk) Det internasjonale fonetiske alfabetet (IFA; engelsk: International Phonetic Alphabet, forkortes uoffisielt til IPA) er et fonetisk alfabet som lingvister bruker til å representere språklyder.

Ny!!: Armensk og Det internasjonale fonetiske alfabetet · Se mer »

Det osmanske rike

Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.

Ny!!: Armensk og Det osmanske rike · Se mer »

Det russiske keiserdømmet

Det russiske keiserdømmet, eller Det russiske imperiet (russisk: Российская Империя, Rossijskaya Imperija) var en statsdannelse som etterfulgte Tsar-Russland.

Ny!!: Armensk og Det russiske keiserdømmet · Se mer »

Dialektkontinuum

Et dialektkontinuum er en rekke av dialekter som er slik forbundet at nabodialektene er forståelige for hverandre, mens dialekter som er langt fra hverandre i rekken ikke nødvendigvis er forståelige seg imellom.

Ny!!: Armensk og Dialektkontinuum · Se mer »

Diftong

En diftong (fra gresk δίφθογγος; «diphthongos»; «med to lyder/toner») eller tvelyd er to vokaler uttalt etter hverandre i samme stavelse.

Ny!!: Armensk og Diftong · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Ny!!: Armensk og Første verdenskrig · Se mer »

Femininum

Femininum (hunkjønn) er et grammatisk kjønn som finnes på mange språk, deriblant tysk, romanske språk og nynorsk samt bokmål.

Ny!!: Armensk og Femininum · Se mer »

Flapp

Flapper er samlebegrepet på fonemer som produseres ved at den aktive artikulatoren sveper forbi eller berører artikulasjonsstedet uten å stenge passasjen.

Ny!!: Armensk og Flapp · Se mer »

Flapper

Flapper har flere betydninger.

Ny!!: Armensk og Flapper · Se mer »

Folkemordet på armenerne

Armenske flyktninger under beskyttelse av franske styrker. Lange lenker av armenere deporterte bevoktet av paramilitært politi i Harput vilayet. Folkemordet på armenerne (armensk: Հայոց Ցեղասպանություն, tyrkisk: Ermeni (Soy)kırımı), også kjent som den armenske deportasjonen, Armenia-massakren(e) eller det armenske holocaust, var den tvungne massedeportasjonen av osmanske armenere i det osmanske riket under det ungtyrkiske styret fra mars 1915 til januar 1917.

Ny!!: Armensk og Folkemordet på armenerne · Se mer »

Fonologi

Fonologi er en del av den generelle lingvistikken.

Ny!!: Armensk og Fonologi · Se mer »

Fremre vokal

En fremre vokal er en type vokal som brukes i talespråk.

Ny!!: Armensk og Fremre vokal · Se mer »

Frikativer

Frikativer (fra latin fricare, «gni») eller spiranter er konsonanter som uttales med så sterk grad av innsnevring et sted i talekanalen at det oppstår hørbar friksjon når lyden uttales.

Ny!!: Armensk og Frikativer · Se mer »

Gammelarmensk

Gammelarmensk (armensk: grabar, også kalt klassisk armensk) er den eldste belagte formen av det armenske språket.

Ny!!: Armensk og Gammelarmensk · Se mer »

Gammelgresk

Gammelgresk eller oldgresk er et trinn i det greske språkets historie, og gjelder oftest to perioder i gresk historie: Det arkaiske og det klassiske Hellas.

Ny!!: Armensk og Gammelgresk · Se mer »

Gammelsyrisk

Gammelsyrisk (ܣܘܪܝܝܐ Suryāyā) er en dialekt av østlige mellomarameisk som en gang ble snakket over store deler av det området i Levanten som kalles for den fruktbare halvmåne.

Ny!!: Armensk og Gammelsyrisk · Se mer »

Genitiv

Genitiv (fra latin casus genetivus, på norsk: bøyningen som angir opprinnelse) er en kasus som betegner et forhold, først og fremst et eiendomsforhold, mellom et substantiv i genitiv og et annet substantiv.

Ny!!: Armensk og Genitiv · Se mer »

Georgia

Georgia (georgisk: საქართველო, Sakartvelo) er et land i Kaukasus i Eurasia.

Ny!!: Armensk og Georgia · Se mer »

Glendale (California)

Glendale er en by i Los Angeles County i California i USA med en utstrekning på 79,4 km²et og et innbyggertall på 207 902 (2010), hvor 27,6 % stammer fra Armenia.

Ny!!: Armensk og Glendale (California) · Se mer »

Glottaler

Glottal konsonant («innlånt») er en språklyd som dannes ved at stemmespalten, eller glottis (åpningen mellom stemmebåndene), føres sammen.

Ny!!: Armensk og Glottaler · Se mer »

Gresk

Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.

Ny!!: Armensk og Gresk · Se mer »

Heinrich Hübschmann

Hübschmanns grav i Strasbourg Johann Heinrich Hübschmann (født 1. juli 1848 i Erfurt, død 20. januar 1908 i Freiburg im Breisgau) var en tysk orientalist.

Ny!!: Armensk og Heinrich Hübschmann · Se mer »

Holger Pedersen

Holger Pedersen (født 7. april 1867 i Gelballe ved Kolding i Danmark, død 25. oktober 1953 i København) var en dansk språkforsker.

Ny!!: Armensk og Holger Pedersen · Se mer »

Hurrittisk

Hurrittisk språk, eller hurrisk språk, ble talt av oldtidsfolket hurrittere.

Ny!!: Armensk og Hurrittisk · Se mer »

Hurro-urartiske språk

Hurro-urartiske språk er en utdødd språkfamilie i det nære Midtøsten som eksisterte fra 2300 f.Kr.

Ny!!: Armensk og Hurro-urartiske språk · Se mer »

Indoeuropeiske språk

1921 Indoeuropeiske språk er en språkfamilie som inneholder hundrevis av språk, inklusive de fleste store språk i Europa og mange språk på det indiske subkontinent (Sør-Asia), det iranske høylandet (Sørvest-Asia) og Sentral-Asia.

Ny!!: Armensk og Indoeuropeiske språk · Se mer »

Indoiranske språk

Indoiranske språk utgjør den østligste grenen blant de nålevende indoeuropeiske språkgrenene.

Ny!!: Armensk og Indoiranske språk · Se mer »

Instrumentalis

Instrumentalis er en grammatisk kasus.

Ny!!: Armensk og Instrumentalis · Se mer »

Irak

Irak, offisielt Republikken Irak, er et land i Midtøsten.

Ny!!: Armensk og Irak · Se mer »

Iranske språk

De iranske språkene utgjør en undergruppe av den indoiranske språkgrenen innenfor de indoeuropeiske språkene.

Ny!!: Armensk og Iranske språk · Se mer »

Isolerende språk

Isolerende språk, også omtalt som analytiske språk, kjennetegnes ved at orda i liten grad tar bøyningsendelser eller avledningssuffikser.

Ny!!: Armensk og Isolerende språk · Se mer »

Jerevan

Jerevan (armensk: Երևան, armensk uttale) er hovedstaden og den største byen i Armenia.

Ny!!: Armensk og Jerevan · Se mer »

Kartvelske språk

Kartvelske eller sørkaukasiske språk er en språkfamilie som ifølge Ethnologue inneholder fem levende språk, og ett utdødd språk ifølge Linguist List.

Ny!!: Armensk og Kartvelske språk · Se mer »

Kasus

Kasus (av latin casus, som betyr: «tilfelle») er en grammatisk kategori som reflekterer den grammatiske funksjonen et substantiv, adjektiv eller pronomen har i en setning, for eksempel om de er subjekt eller direkte objekt.

Ny!!: Armensk og Kasus · Se mer »

Kaukasus

Elbrus sett sørfra. Kaukasus er en fjellkjede i Kaukasia som er en del av den samme forkastningssonen som skapte Alpene for 25 millioner år siden.

Ny!!: Armensk og Kaukasus · Se mer »

Kentumspråk

Indoeuropeiske språk inndeles i kentumspråk (blå) og satemspråk (rød) Kentumspråk er navnet på den greinen av den indoeuropeiske språkfamilien som ble utskilt etter delingen fra satemspråk.

Ny!!: Armensk og Kentumspråk · Se mer »

Kilikia

Kart over Anatolia, inkludert anvisning av Kilikia Provinsen Kilikia 125 e.Kr. Kilikia (gresk: Κιλικία; tyrkisk: Kilikya; armensk: Կիլիկիա, middelpersisk: klkyʾy; partisk: kylkyʾ) var den sørlige kystregionen av Anatolia (Lilleasia), sør for det sentrale anatoliske platå, i dagens Adana, Osmaniye og Mersin.

Ny!!: Armensk og Kilikia · Se mer »

Kjønn (grammatikk)

Kjønn eller genus er innen lingvistikk en morfologisk kategori, der et ords tilhørighet uttrykkes gjennom bøying.

Ny!!: Armensk og Kjønn (grammatikk) · Se mer »

Klagesangene

Profetens sorg, tresnitt av Julius Schnorr von Karolsfeld, 1860. Klagesangene (hebraisk: – ʾÊḵâ, fra dens incipit «hvordan») er en poetisk samling av klager over ødeleggelsen av Jerusalem.

Ny!!: Armensk og Klagesangene · Se mer »

Klassisk armensk rettskrivning

Klassisk armensk rettskrivning (Հայերէնի դասական ուղղագրութիւն (skrevet med den klassiske skrivemåten) eller (skrevet med den reformerte skrivemåten), Hajereni dasakan ughagrutjun; også kjent som tradisjonell rettskrivning og Masjtotsisk rettskrivning) er rettskrivningen som utviklet seg tidlig i det 19.

Ny!!: Armensk og Klassisk armensk rettskrivning · Se mer »

Kognat (lingvistikk)

Kognat (fra latin con- og (g)natus, «født») er i lingvistikken betegnelsen for ord som har felles etymologisk opprinnelse, det vil si ord fra ulike, men beslektede språk.

Ny!!: Armensk og Kognat (lingvistikk) · Se mer »

Konstantinopel

Kart over Konstantinopel Konstantinopel (gresk: Κωνσταντινούπολις, tyrkisk Konstantinyé) var fra 330 til 1930 navnet på byen som i dag blir kalt Istanbul i Tyrkia.

Ny!!: Armensk og Konstantinopel · Se mer »

Labialer

Labialer er konsonanter som artikuleres med begge leppene (bilabial artikulasjon) eller med underleppen og overtennene (labiodental artikulasjon).

Ny!!: Armensk og Labialer · Se mer »

Labiodentaler

I fonetikk er labiodentaler konsonanter som artikuleres med underleppen og overtennene.

Ny!!: Armensk og Labiodentaler · Se mer »

Latin

Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.

Ny!!: Armensk og Latin · Se mer »

Libanon

Republikken Libanon er et land i Midtøsten med kystlinje i vest mot Middelhavet.

Ny!!: Armensk og Libanon · Se mer »

Lokativ

Lokativ (også kalt den sjuende kasus) er en grammatikalsk kasus som indikerer lokalisasjon.

Ny!!: Armensk og Lokativ · Se mer »

Los Angeles Times

Los Angeles Times (ofte forkortet til LA Times) er en amerikansk avis utgitt i Los Angeles i California.

Ny!!: Armensk og Los Angeles Times · Se mer »

Majuskel

Majuskler brukt på inskripsjon på bygning i antikkens Roma. En majuskel, også kalt versal, er innen typografi det som til daglig kalles en stor bokstav, altså A, B, … i motsetning til a, b, … som kalles en minuskel eller gemen.

Ny!!: Armensk og Majuskel · Se mer »

Mellomarmensk

Mellomarmensk eller kilikisk armensk var et armensk språk som ble brukt i den andre perioden innen armensk litteraturhistorie.

Ny!!: Armensk og Mellomarmensk · Se mer »

Mesrop Masjtots

Mesrop Masjtots (armensk: Մեսրոպ Մաշտոց, født i 362, død 17. februar 440) var en armensk lærd.

Ny!!: Armensk og Mesrop Masjtots · Se mer »

Midtre vokal

En midtre vokal er en type vokal som brukes i talespråk.

Ny!!: Armensk og Midtre vokal · Se mer »

Mongolsk

Mongolsk er et språk i den mongolske språkfamilien.

Ny!!: Armensk og Mongolsk · Se mer »

Monoftong

En monoftong er en «ren» vokallyd der artikuleringen både på begynnelse og slutt av vokalen er fast og ikke glir opp eller ned mot en ny posisjon mot slutten.

Ny!!: Armensk og Monoftong · Se mer »

Morfem

Morfem (fra fransk morphème, etter mønster av fonem) er i lingvistikken en abstrakt enhet: det minste (abstrakte) språklige elementet med meningsbærende funksjon.

Ny!!: Armensk og Morfem · Se mer »

Morfologi (lingvistikk)

Innenfor språkvitenskapen er morfologien det samme som formlære.

Ny!!: Armensk og Morfologi (lingvistikk) · Se mer »

Nasaler

En nasal lukkelyd fremkommer når velum senkes, slik at luften kan strømme fritt ut gjennom nesen.

Ny!!: Armensk og Nasaler · Se mer »

Negasjonsverb

Et negasjonsverb er et hjelpeverb som gir hovedverbet motsatt betydning.

Ny!!: Armensk og Negasjonsverb · Se mer »

Nominativ

Nominativ er en grammatisk kasus.

Ny!!: Armensk og Nominativ · Se mer »

Palataler

En palatal konsonant uttales ved at tunga trykkes mot ganen.

Ny!!: Armensk og Palataler · Se mer »

Parallellisme

Parallellisme kan ha ulike betydninger.

Ny!!: Armensk og Parallellisme · Se mer »

Partisk

Partisk, også kalt arsacid pahlavi og pahlavanik, er et utdødd vestiransk språk som ble talt i Partia som var en region i den nordøstlige Stor-Iran og en betydelig del av Corasan.

Ny!!: Armensk og Partisk · Se mer »

Paul de Lagarde

Paul Anton de Lagarde (født 2. november 1827 i Berlin, død 22. desember 1891 i Göttingen) var en tysk bibelforsker og orientalist.

Ny!!: Armensk og Paul de Lagarde · Se mer »

Persisk

Persisk (lokale navn: parsi / farsi / dari / tadjiki) er et indoeuropeisk språk som blir snakket i deler av sentral-Iran (Persia), nordlige deler av Afghanistan og Tadsjikistan, samt av minoriteter i blant annet Usbekistan, Turkmenistan, irakisk Kurdistan, Aserbajdsjan, Georgia og Russland.

Ny!!: Armensk og Persisk · Se mer »

Plosiver

Skjematisk tegning av hvordan lukkelyden t̼ og d̼ blir laget ved at tunga stenger luftvegen med leppene. Plosiv (fra engelsk (ex)plosive) eller lukkelyd er i språkvitenskapen en betegnelse for en språklyd laget ved at luftveien gjennom strupehodet, svelget eller munnhulen blir helt blokkert.

Ny!!: Armensk og Plosiver · Se mer »

Polen

Polen, offisielt Republikken Polen, er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven).

Ny!!: Armensk og Polen · Se mer »

Postalveolar konsonant

Postalveolar frikativ Et postalveolar fonem uttales ved at tungen trykkes mot området mellom tannkjøttet og gommen.

Ny!!: Armensk og Postalveolar konsonant · Se mer »

Republikken Artsakh

Republikken Artsakh, tidligere Republikken Nagorno-Karabakh, er de facto en uavhengig republikk beliggende i regionen Nagorno-Karabakh i Sør-Kaukasus.

Ny!!: Armensk og Republikken Artsakh · Se mer »

Republikken Kypros

Kypros, offisielt Republikken Kypros, ligger på en øy i den østlige delen av Middelhavet, øst for Hellas, sør for Tyrkia, vest for Syria, Libanon og Israel og nord for Egypt.

Ny!!: Armensk og Republikken Kypros · Se mer »

Romania

Romania er et land i det sørøstlige Mellom-Europa, som har vært regnet for å tilhøre både Øst-Europa og Balkan.

Ny!!: Armensk og Romania · Se mer »

Samtskhe-Javakheti

Samtskhe-Javakheti er en region i Georgia.

Ny!!: Armensk og Samtskhe-Javakheti · Se mer »

Sanskrit

Sanskrit er et av de eldste språkene i den indoariske greina av den indoeuropeiske språkfamilien og skrives i dag normalt med skriftsystemet devanagari.

Ny!!: Armensk og Sanskrit · Se mer »

Satemspråk

Satemspråk er en gruppe av indoeuropeiske språk.

Ny!!: Armensk og Satemspråk · Se mer »

Sentral vokal

En sentral vokal er en type vokal som brukes i talespråk.

Ny!!: Armensk og Sentral vokal · Se mer »

Stær

Stær (Sturnus vulgaris) er én av kun to arter i slekten Sturnus, som videre inngår i stærfamilien (Sturnidae).

Ny!!: Armensk og Stær · Se mer »

Stemt konsonant

En stemt konsonant er en lyd som fremkommer ved at stemmebåndene vibrerer, i motsetning til en ustemt konsonant.

Ny!!: Armensk og Stemt konsonant · Se mer »

Sumerisk

Sumerisk (endonym: eme-ĝir) var et språk som ble snakket av oldtidsfolket sumererne i det sørlige Mesopotamia (dagens Irak) siden 3000-tallet f.Kr.

Ny!!: Armensk og Sumerisk · Se mer »

Syntetisk språk

Syntetiske språk er i morfologisk typologi språk der syntaktiske forhold i setningen i stor grad uttrykkes gjennom morfologi.

Ny!!: Armensk og Syntetisk språk · Se mer »

Tbilisi

Tbilisi (georgisk) er hovedstaden og den største byen i Georgia.

Ny!!: Armensk og Tbilisi · Se mer »

Trang vokal

En trang vokal er en type vokal som brukes i talespråk.

Ny!!: Armensk og Trang vokal · Se mer »

Tyrkia

Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.

Ny!!: Armensk og Tyrkia · Se mer »

Ukraina

Ukraina er et land i Øst-Europa.

Ny!!: Armensk og Ukraina · Se mer »

Ungarn

Ungarn er et land i Sentral-Europa.

Ny!!: Armensk og Ungarn · Se mer »

University of Southern California

Doheny Library Mudd Hall of Philosophy USC Medical Center USC Amerikansk fotball University of Southern California (USC) er et privat universitet i Los Angeles i delstaten California, USA.

Ny!!: Armensk og University of Southern California · Se mer »

Urarmensk

Urarmensk er en tidlig, uskreven variant av armensk som har blitt rekonstruert av lingvister.

Ny!!: Armensk og Urarmensk · Se mer »

Urartisk

Argisti, sønn av Menua dette tempelet og denne mektige festningen. Jeg erklærte den som Irbuni (Erebuni), til herliggjørelse av landene til Biai (.

Ny!!: Armensk og Urartisk · Se mer »

Urgresk

V. I. Georgiev.Georgiev, Vladimir Ivanov (1981): ''Introduction to the history of the Indo-European languages''. Pub. House of the Bulgarian Academy of Sciences. s. 156. Sitat: «The Proto-Greek region included Epirus, approximately up to Αυλών in the north including Paravaia, Tymphaia, Athamania, Dolopia, Amphilochia, and Acarnania), west and north Thessaly (Hestiaiotis,, Perrhaibia, Tripolis, and Pieria), i.e. more or less the territory of contemporary northwestern Greece)» Urgresk er det antatt siste felles stamspråk for alle kjente varianter av gresk, inkludert mykensk gresk, klassiske greske dialekter som attisk-jonisk, dorisk og arkadisk-kypriotisk gresk, og til sist koiné («fellesspråk»), bysantinsk gresk (middelaldergresk), og moderne gresk (nygresk).

Ny!!: Armensk og Urgresk · Se mer »

Urheimat

Innenfor historisk lingvistikk er hjemlandet eller Urheimat til et urspråk navnet på den region hvor det ble snakket før det ble delt i forskjellige datterspråk.

Ny!!: Armensk og Urheimat · Se mer »

Urindoeuropeisk

Urindoeuropeisk er et hypotetisk språk som er språket som gir et felles opphav for de indoeuropeiske språkene.

Ny!!: Armensk og Urindoeuropeisk · Se mer »

Urindoiransk

Urindoiransk, også kalt urindoiranisk og urarisk, er det hypotetiske og rekonstruerte urspråket til den indoiranske greinen av indoeuropeisk.

Ny!!: Armensk og Urindoiransk · Se mer »

Ustemt konsonant

I fonetikk er en ustemt konsonant en konsonant som uttales uten stemme, det vil si uten at stemmebåndene vibrerer.

Ny!!: Armensk og Ustemt konsonant · Se mer »

Uvularer

Uvularer er konsonanter som uttales med bakre del av tunga mot drøvelen (uvula), altså lenger bak i munnen enn velarer.

Ny!!: Armensk og Uvularer · Se mer »

Velarer

En velar konsonant uttales ved at tungeryggen trykkes mot den myke ganen.

Ny!!: Armensk og Velarer · Se mer »

Vest-Armenia

Betydelig armensk minoritet Vest-Armenia (vestarmensk:, Arevmdian Hajasdan) er de østlige delene av Tyrkia som historisk sett har vært en del av det armenske hjemlandet.

Ny!!: Armensk og Vest-Armenia · Se mer »

Vestarmensk

Vestarmensk (klassisk rettskrivning: արեւմտահայերէն, arevmdahajeren) er en av to standardiserte former for moderne armensk; den andre er østarmensk.

Ny!!: Armensk og Vestarmensk · Se mer »

Vibranter

Vibranter er samlingsbetegnelsen på foner som produseres ved at artikulasjonsområdet vibrerer.

Ny!!: Armensk og Vibranter · Se mer »

Xenofon

Xenofon (født ca. 430 f.Kr. i Athen, død ca. 355 f.Kr.) var en gresk hærfører, forfatter og historiker.

Ny!!: Armensk og Xenofon · Se mer »

405

; Dato ukjent.

Ny!!: Armensk og 405 · Se mer »

Omdirigeringer her:

Armensk (språk), Armensk språk, Hayeren, Հայերէն.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »