Raskere tilgang enn browser!
29 relasjoner: Akamenidedynastiet, Aleksander den store, Antikken, Antiokos III den store, Arrianos, Arsakes II av Partia, Artaxerxes II av Persia, Asjkhabad, Azovhavet, Baktria, Det kaspiske hav, Drakme, Folkeminne, Fotios I av Konstantinopel, Georgios Synkellos, Gresk, Junianus Justinus, Legende, Muntlig litteratur, Partia, Perserriket, Persisk, Satrap, Selevkideriket, Selevkos II Kallinikos, Skytia, Strabon, Tiridates I av Partia, 211 f.Kr..
Akamenidedynastiet
Akamenide-dynastiet var et kongedynasti i oldtidens Perserriket og bestod blant andre av Kyros II den store, Dareios den store og Xerxes I. På høyden av sin makt styrte akamenide-herskerne av Persia over territorium som besto av deler av dagens Irak, Egypt, Syria, Pakistan, Jordan, Israel, Libanon, Armenia, Sentral-Asia, Kaukasus og den asiatiske delen av Tyrkia.
Ny!!: Arsakes I av Partia og Akamenidedynastiet · Se mer »
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Arsakes I av Partia og Aleksander den store · Se mer »
Antikken
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.
Ny!!: Arsakes I av Partia og Antikken · Se mer »
Antiokos III den store
Antiokos III den store (gresk: Ἀντίoχoς Μέγας; født ca. 241, død 187 f.Kr.) var konge av det hellenistiske Selevkideriket, og styrte fra 223 f.Kr. til 187 f.Kr. Han var den sjette herskeren av et rike som omfattet dagens Syria og store deler av Anatolia, mot slutten av 200-tallet f.Kr. Han kom på tronen som attenårig i 223 f.Kr., etter at hans bror Selevkos III Keraunos ble myrdet av egne folk i hæren. Antiokos første krigføring mot det ptolemeiske kongedømme i Egypt var i begynnelsen ikke vellykket, men i de påfølgende årene fikk han flere militære seire. Hans tradisjonelle tilnavn som «den store» reflekterte et epitet han kortvarig benyttet. Han tok også tittelen «Basileos Megas» (gresk for «store konge») og sjah, den tradisjonelle tittelen for de persiske kongene. Sammenlignet med flere svake konger i Selevkideriket var ikke tittelen som «den store» helt ufortjent. Han erklærte seg som «forkjemper for gresk frihet mot romersk herredømme», og erklærte krig mot den romerske republikk på det greske fastlandet høsten 192 f.Kr.,Wilson. Nigel Guy (2006): Encyclopedia of Ancient Greece. Routledge. ISBN 978-0-415-97334-2. s. 58. Sitat: «Seleucid king Antiochus III the Great was the sixth king (223-187 BC)... Antiochus landed on the mainland of Greece posing as a champion of Greek freedom against the Romans (192 BC).».
Ny!!: Arsakes I av Partia og Antiokos III den store · Se mer »
Arrianos
Begynnelsen på Arrianos' ''Periplous Euxeinou Pontou'', trykt utgave i Basel fra 1533 Arrianos (gresk: Ἀρριανός; latin: Lucius Flavius Arrianus; født ca 86-96, død 160 eller 175 e.Kr.) var gresk historiker og filosof i den romerske perioden og skrev hovedsakelig på gresk i attisk dialekt.
Ny!!: Arsakes I av Partia og Arrianos · Se mer »
Arsakes II av Partia
Arsakes II (persisk: ارشک يکم, gresk: Ἀρσάκης) var en konge av Partia fra arsakidedynastiet som styrte fra 211 f.Kr. og fram til 185 f.Kr.
Ny!!: Arsakes I av Partia og Arsakes II av Partia · Se mer »
Artaxerxes II av Persia
Artaxerxes II Mnemon (gammelpersisk for «hvis styre er gjennom sannheten», født 436, død 358 f.Kr.) var konge av akamenide-dynastiets Perserriket fra 404 f.Kr.
Ny!!: Arsakes I av Partia og Artaxerxes II av Persia · Se mer »
Asjkhabad
Asjkhabad (turkmensk: Aşgabat) er hovedstad og den største byen i Turkmenistan.
Ny!!: Arsakes I av Partia og Asjkhabad · Se mer »
Azovhavet
Azovhavet er forbundet med Svartehavet gjennom det smale Kertsj-stredet (Krimhalvøya nederst til venstre). Azovhavet (russisk:Азовское море – Azovskoje More; ukrainsk: Азовське море – Azovske more) er en bukt på nordsiden av Svartehavet, forbundet med det gjennom Kertsj-stredet.
Ny!!: Arsakes I av Partia og Azovhavet · Se mer »
Baktria
Greske byer i Baktria, deriblant hovedbyen Bactres, der i dag heter Balkh og nå er en mindre landsby ca. 25 km vest for Mazari Sharif, Afghanistans fjerde største by Den antatte utstrekningen av det gresk-baktriske kongedømme. Baktria (Baktriana) var det antikke greske navnet på landet mellom fjellrekken Hindu Kush (Caucasus Indicus) og Amu-Darja (Oxus) med hovedstaden Baktra (nå Balkh) i Afghanistan.
Ny!!: Arsakes I av Partia og Baktria · Se mer »
Det kaspiske hav
Det kaspiske hav, eller Kaspihavet, er med et areal på jordens største innsjø, og ligger mellom Asia og Europa.
Ny!!: Arsakes I av Partia og Det kaspiske hav · Se mer »
Drakme
Drakme (flertall drakmer; gresk δραχμή, flertall δραχμές) er.
Ny!!: Arsakes I av Partia og Drakme · Se mer »
Folkeminne
Illustrasjon av Theodor Kittelsen til eventyret om Askeladden og de gode hjelperne, Asbjørnsen og Moe: Illustrerede eventyr, udvalgte folkeeventyr. 1907 Illustrasjon hentet fra Richard Burtons 1885-utgave av 1001 natt. Dansk Sankthansbål med «heks», 2007. Folkeminner eller folklore er en samlebetegnelse på tradisjonsoverført kunst, litteratur, kunnskap og praksis.
Ny!!: Arsakes I av Partia og Folkeminne · Se mer »
Fotios I av Konstantinopel
Omslaget til en senere utgave av Fotios' ''Bibliotheke''. Fotios (født ca. 815 i Konstantinopel, død 6. februar 893 i Bordi i Armenia) var en bysantinsk sammenstiller av en encyklopedi og patriark av Konstantinopel.
Ny!!: Arsakes I av Partia og Fotios I av Konstantinopel · Se mer »
Georgios Synkellos
Georgios Synkellos (gresk: Γεώργιος Σύγκελλος; død etter 810) var en bysantinsk forfatter.
Ny!!: Arsakes I av Partia og Georgios Synkellos · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Arsakes I av Partia og Gresk · Se mer »
Junianus Justinus
Junianus Justinus eller Marcus Junianus Justinus eller Justinus Frontinus var en romersk historiker i det 3. århundre.
Ny!!: Arsakes I av Partia og Junianus Justinus · Se mer »
Legende
En side i ''Legenda aurea''. Legende (latin: «som bør leses») betegner opprinnelig en oppbyggelig fortelling om hellige menn og kvinner eller andre forbilder, legendariske skikkelser som Holger Danske, kong Arthur og Wilhelm Tell.
Ny!!: Arsakes I av Partia og Legende · Se mer »
Muntlig litteratur
type.
Ny!!: Arsakes I av Partia og Muntlig litteratur · Se mer »
Partia
Partia (gammelpersisk: 𐎱𐎼𐎰𐎺, Parθava; partisk: 𐭐𐭓𐭕𐭅, Parθaw; middelpersisk: 𐭯𐭫𐭮𐭥𐭡𐭥, Pahlaw) er en historisk region lokalisert i nordøstlige Iran.
Ny!!: Arsakes I av Partia og Partia · Se mer »
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Ny!!: Arsakes I av Partia og Perserriket · Se mer »
Persisk
Persisk (lokale navn: parsi / farsi / dari / tadjiki) er et indoeuropeisk språk som blir snakket i deler av sentral-Iran (Persia), nordlige deler av Afghanistan og Tadsjikistan, samt av minoriteter i blant annet Usbekistan, Turkmenistan, irakisk Kurdistan, Aserbajdsjan, Georgia og Russland.
Ny!!: Arsakes I av Partia og Persisk · Se mer »
Satrap
Satrap (gresk σατράπης satrápēs, fra gammelpersisk xšaθrapā(van), dvs «beskytter av landet») var navnet som ble gitt til guvernørene i provinsene i de antikke persiske Akamenide- og Sassanideimperiene.
Ny!!: Arsakes I av Partia og Satrap · Se mer »
Selevkideriket
Selevkideriket (gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk stat som ble opprettet av Selevkos I Nikator i kjølvannet av fragmenteringen av Aleksander den stores veldige rike som fulgte hans død.
Ny!!: Arsakes I av Partia og Selevkideriket · Se mer »
Selevkos II Kallinikos
Selevkos II Kallinikos eller Pogon (gresk: Σέλευκος Βʹ Καλλίνικος; kallenavnene betyr henholdsvis «flotte seiersherre» og «skjeggete»; ukjent fødsel - død 225 f.Kr.) var konge av det hellenistiske Selevkideriket og styrte fra 246 f.Kr. til 225 f.Kr. Det er uklart når han ble født, muligens en gang rundt 265 f.Kr.
Ny!!: Arsakes I av Partia og Selevkos II Kallinikos · Se mer »
Skytia
Antatt utstrekning av Skytia og skytisk språk (oransje) på 100-tallet f.Kr. Skytia (gammelgresk: Σκυθική, Skythikē) var et område i Eurasia, befolket i antikken av iransktalende nomader, kjent som skytere.
Ny!!: Arsakes I av Partia og Skytia · Se mer »
Strabon
Strabon (gresk: Στράβων, Strábōn; født 64/63 f.Kr., død ca. 24 e.Kr.) var en gresk geograf, filosof og historiker.
Ny!!: Arsakes I av Partia og Strabon · Se mer »
Tiridates I av Partia
Tiridates (persisk: تيرداد سوم; gresk: Τιριδατησ) eller Teridates er et persiske navn, oppgitt av greske historikeren Arrianos i hans verk Parthica, på broren til Arsakes I av Partia, grunnleggeren av det partiske kongerike.
Ny!!: Arsakes I av Partia og Tiridates I av Partia · Se mer »
211 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Arsakes I av Partia og 211 f.Kr. · Se mer »
Omdirigeringer her:
Arsakes I, Arsakes I av Parthia.
