Raskere tilgang enn browser!
45 relasjoner: Alfapartikkel, Atom, Atommasse, Atomnummer, Betapartikkel, Bindingsenergi, Bohrs atommodell, Diameter, Elektrisk ladning, Elektromagnetisme, Energi, Ernest Marsden, Ernest Rutherford, Femtometer, Fundamentalkraft, Gravitasjon, Grunnstoff, Hans Geiger, Helium, Hydrogen, Isotop, Isotoptabell, Jern, Karbon, Kjernefysisk fisjon, Kjernefysisk fusjon, Klassisk mekanikk, Kvantemekanikk, Kvark, Kvark-gluon-plasma, Magisk tall, Maria Goeppert-Mayer, Nøytrino, Nøytron, Nøytronstjerne, Nukleon, Oksygen, Positron, Proton, Radioaktivitet, Rutherford-spredning, Spekter, Sterk kjernekraft, Supernova, 1911.
Alfapartikkel
En alfapartikkel (α-partikkel) er en atomkjerne bestående av 2 protoner og 2 nøytroner, som kjernen i heliumatomet.
Ny!!: Atomkjerne og Alfapartikkel · Se mer »
Atom
Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.
Ny!!: Atomkjerne og Atom · Se mer »
Atommasse
Atommasse er den gjennomsnittlige massen av alle nukleonene (kjernepartiklene) til et grunnstoff slik det forekommer i naturen, målt etter relativ forekomst.
Ny!!: Atomkjerne og Atommasse · Se mer »
Atomnummer
Atomnummer (Z) representerer i kjemi og fysikk antall protoner i en atomkjerne, og angir dermed grunnstoffets plass i periodesystemet.
Ny!!: Atomkjerne og Atomnummer · Se mer »
Betapartikkel
En betapartikkel er et høyenergetisk elektron eller positron.
Ny!!: Atomkjerne og Betapartikkel · Se mer »
Bindingsenergi
Med bindingsenergi for en substans eller et stoff mener man den energien man må tilføre det for at det skal gå fra hverandre i sin enkelte bestanddeler.
Ny!!: Atomkjerne og Bindingsenergi · Se mer »
Bohrs atommodell
Et H-atom som Niels Bohr tenkte seg. Bohrs atommodell (eller den atomære skallmodellen) ble foreslått av den danske fysiker Niels Bohr i 1913.
Ny!!: Atomkjerne og Bohrs atommodell · Se mer »
Diameter
Sirkelillustrasjon med omkretsen (C) i svart, diameteren (D) i turkis, radius i rødt og senter, eller origo, (O) i lilla. Lengden på en rett linje som går gjennom en sirkel (eller en kule), og gjennom sentrum i denne, er sirkelens diameter.
Ny!!: Atomkjerne og Diameter · Se mer »
Elektrisk ladning
Christophe.Finot Elektrisk ladning eller ladningsmengde er en skalar størrelse knyttet til en hvilken som helst partikkel, og mer generelt et hvilket som helst system av partikler, for å karakterisere den elektromagnetiske vekselvirkninger mellom dem.
Ny!!: Atomkjerne og Elektrisk ladning · Se mer »
Elektromagnetisme
Elektromagnetisme (Elektrodynamikk) er den delen av fysikken som beskriver alle elektriske og magnetiske fenomen i en og samme teori.
Ny!!: Atomkjerne og Elektromagnetisme · Se mer »
Energi
akustisk energi, røntgenstråling, gammastråling og lys. Energi (fra gresk ενέργεια (energeia), styrke) er evnen til å utføre arbeid, hvor arbeid er definert som kraft anvendt gjennom en strekning.
Ny!!: Atomkjerne og Energi · Se mer »
Ernest Marsden
Ernest Marsden (født 1889, død 1970) var en britisk/newzealandsk fysiker som tidlig i karrieren var knyttet til University of Manchester.
Ny!!: Atomkjerne og Ernest Marsden · Se mer »
Ernest Rutherford
Ernest Rutherford (født 30. august 1871 i Brightwater i New Zealand, død 19. oktober 1937 i Cambridge i England) var en newzealandsk fysiker.
Ny!!: Atomkjerne og Ernest Rutherford · Se mer »
Femtometer
Femtometer er en avledet SI-enhet for måling av avstand.
Ny!!: Atomkjerne og Femtometer · Se mer »
Fundamentalkraft
Skisse over fundamentale krefter i standardmodellen Fundamentalkrefter eller fundamentalvekselvirkninger er navnet på grunnleggende krefter eller vekselvirkninger i naturen.
Ny!!: Atomkjerne og Fundamentalkraft · Se mer »
Gravitasjon
Bevegelsen til hver planet rundt Solen er bestemt av gravitasjonskrefter mellom disse himmellegemene. Gravitasjon er et generelt fenomen hvor alle objekter med masse eller ren energi, fra de minste elementærpartikler til de største galaksehoper, trekkes eller graviterer mot hverandre.
Ny!!: Atomkjerne og Gravitasjon · Se mer »
Grunnstoff
Et grunnstoff er et stoff som ved konvensjonelle kjemiske metoder ikke kan adskilles i flere stoffer.
Ny!!: Atomkjerne og Grunnstoff · Se mer »
Hans Geiger
Johannes («Hans») Wilhelm Geiger (født 30. september 1882 i Neustadt an der Weinstraße, død 24. september 1945 i Potsdam) var en tysk fysiker.
Ny!!: Atomkjerne og Hans Geiger · Se mer »
Helium
Helium er et grunnstoff med symbol He og atomnummer 2.
Ny!!: Atomkjerne og Helium · Se mer »
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Ny!!: Atomkjerne og Hydrogen · Se mer »
Isotop
Hydrogen har tre naturlige isotoper: Protium, deuterium og tritium. Alle har samme antall protoner og elektroner (ett av hvert ved dette tilfellet, merket med rødt og blått. Deuterium og tritium har i tillegg til protonet, henholdsvis ett og to nøytroner (merket med sort). På grunn av samme antall protoner (ett ved dette tilfellet), er alle tre isotoper former av samme grunnstoff, hydrogen, men altså forskjellige isotoper. Isotoper (fra gresk, av iso- (ἴσος), «lik», og -top, til gresk topos (τόπος), «sted», idet isotopene står på samme sted i grunnstoffenes periodesystem) er variasjoner av et spesielt kjemisk grunnstoff som varierer i antall nøytroner i kjernen.
Ny!!: Atomkjerne og Isotop · Se mer »
Isotoptabell
Tabellen nedenfor viser alle kjente radionuklider (isotoper) av grunnstoffene, ordnet etter økende atomnummer (antall protoner) fra venstre mot høyre, og økende antall nøytroner ovenfra og ned.
Ny!!: Atomkjerne og Isotoptabell · Se mer »
Jern
Jern er et grunnstoff med kjemisk symbol Fe (av latin: ferrum), det er et metall og har atomnummer 26.
Ny!!: Atomkjerne og Jern · Se mer »
Karbon
Karbon eller kullstoff er et ikke-metallisk grunnstoff med kjemisk symbol C og atomnummer 6.
Ny!!: Atomkjerne og Karbon · Se mer »
Kjernefysisk fisjon
235'''U''' som deler seg i lettere grunnstoff (fisjonsprodukter) og frie nøytroner. Grunnstoffene og antallet nøytroner som blir produsert av hver enkel fisjonshendelse er tilfeldig. Kjernefysisk fisjon (også kjent som nukleær fisjon) foregår ved at tunge atomkjerner spaltes til lettere kjerner.
Ny!!: Atomkjerne og Kjernefysisk fisjon · Se mer »
Kjernefysisk fusjon
fusjonskraftverk. I fysikken er kjernefysisk fusjon en prosess der flere atomkjerner smelter sammen og danner en tyngre atomkjerne.
Ny!!: Atomkjerne og Kjernefysisk fusjon · Se mer »
Klassisk mekanikk
Diagram over viser en satellitt som går i bane rundt jorden, akselerasjons pilen viser retningen av kraftsummen på satellitten Mekanikken er den delen av fysikken som befatter seg med deformasjon eller bevegelse (eller manglende bevegelse) av materie ved påvirkning av krefter.
Ny!!: Atomkjerne og Klassisk mekanikk · Se mer »
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Ny!!: Atomkjerne og Kvantemekanikk · Se mer »
Kvark
Kvarker er, sammen med leptonene (for eksempel elektroner) de minste byggesteinene vi kjenner til i naturen i dag.
Ny!!: Atomkjerne og Kvark · Se mer »
Kvark-gluon-plasma
Kvark-Gluon-Plasma er kvarker og gluoner i frie partikler.
Ny!!: Atomkjerne og Kvark-gluon-plasma · Se mer »
Magisk tall
Et magisk tall i kjernefysikk er betegnelsen på et antall nukleoner (protoner eller nøytroner) som gir en fordeling med fulle skall i atomkjernen.
Ny!!: Atomkjerne og Magisk tall · Se mer »
Maria Goeppert-Mayer
Maria Goeppert-Mayer (Göppert-Mayer) (født 28. juni 1906 i Kattowitz, Schlesien (daværende Tyskland, nå Polen), død 20. februar 1972 i San Diego, California) var en tysk-amerikansk fysiker og den første kvinnen etter Marie Curie som fikk Nobelprisen i fysikk.
Ny!!: Atomkjerne og Maria Goeppert-Mayer · Se mer »
Nøytrino
Et nøytrino er en elementærpartikkel uten elektrisk ladning som første gang ble postulert av Wolfgang Pauli i 1931.
Ny!!: Atomkjerne og Nøytrino · Se mer »
Nøytron
Et nøytron er en subatomær hadronpartikkel med symbolet n eller n0, uten elektrisk ladning og med en masse som er marginalt større enn protonet.
Ny!!: Atomkjerne og Nøytron · Se mer »
Nøytronstjerne
En modell av en nøytronstjerne. Gravitasjonsbøyning av lyset på en nøytronstjerne. Gjennom relativistisk lysbøyning er mer enn halve stjernens overflate synlig (hver rute utgjør her 30x30 grader). En nøytronstjerne er en av flere mulige sluttfaser for en stjerne.
Ny!!: Atomkjerne og Nøytronstjerne · Se mer »
Nukleon
Nukleon eller kjernepartikkel er i fysikken samlenavnet for de to baryonene nøytron og proton.
Ny!!: Atomkjerne og Nukleon · Se mer »
Oksygen
Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.
Ny!!: Atomkjerne og Oksygen · Se mer »
Positron
Et positron er en elementærpartikkel.
Ny!!: Atomkjerne og Positron · Se mer »
Proton
Et proton er en partikkel i en atomkjerne.
Ny!!: Atomkjerne og Proton · Se mer »
Radioaktivitet
Internasjonalt faresymbol for ioniserende stråling. Radioaktivitet beskriver spontane omdanninger i atomkjerner.
Ny!!: Atomkjerne og Radioaktivitet · Se mer »
Rutherford-spredning
Marsdens ''gullfolieeksperiment'' i 1913. Rutherford-spredning betegner det eksperimentet som Ernest Rutherford ledet i 1911 og førte til oppdagelsen av atomkjernen.
Ny!!: Atomkjerne og Rutherford-spredning · Se mer »
Spekter
Spekter eller spektrum kan referere til.
Ny!!: Atomkjerne og Spekter · Se mer »
Sterk kjernekraft
Sterk kjernekraft kalles også nukleon-til-nukleon-kraften, kjernekraften eller den residuelle fargekraften og virker mellom to eller flere nukleoner i atomkjernen.
Ny!!: Atomkjerne og Sterk kjernekraft · Se mer »
Supernova
synlig lys og røntgenstråling. En supernova er en stjerne som eksploderer.
Ny!!: Atomkjerne og Supernova · Se mer »
1911
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Atomkjerne og 1911 · Se mer »
