Raskere tilgang enn browser!
21 relasjoner: Aleksander den store, Den romerske republikk, Eumenes II av Pergamon, Frise, Galatia, Hellenisme, Herakles, Lysimakhos, Mytologi, Olympos, Pantheon, Pergamon, Pergamonalteret, 129 f.Kr., 133 f.Kr., 138 f.Kr., 159 f.Kr., 197 f.Kr., 241 f.Kr., 263 f.Kr., 282 f.Kr..
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Attaliddynastiet og Aleksander den store · Se mer »
Den romerske republikk
Den romerske republikk (latin: Res publica Romana) er betegnelsen på styreformen for byen Roma og oldtidens romerske sivilisasjon.
Ny!!: Attaliddynastiet og Den romerske republikk · Se mer »
Eumenes II av Pergamon
Eumenes II av Pergamon (Eumenes II Soter, gresk: Εὐμένης Β), var konge i Pergamon 197-159 f.Kr.
Ny!!: Attaliddynastiet og Eumenes II av Pergamon · Se mer »
Frise
Frisen på Parthenon er ''dorisk'' og består av ''metoper'' og ''triglyfer''. Innen arkitektur er en frise det midterste feltet i entablaturet (det øvre horisontale bjelkelaget i klassisk gresk arkitektur som består av arkitrav, frise og karnis).
Ny!!: Attaliddynastiet og Frise · Se mer »
Galatia
Provinsen Galatia i 125 e.Kr. Galatia (gresk: Γαλατία) var i antikken et område i høylandet i sentrale Anatolia (dagens Tyrkia).
Ny!!: Attaliddynastiet og Galatia · Se mer »
Hellenisme
Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.
Ny!!: Attaliddynastiet og Hellenisme · Se mer »
Herakles
Herakles (gresk: Ἡρακλῆς, Hēraklês, «Heras ære/stolhet») var en gudommelig helt (hero) i gresk mytologi.
Ny!!: Attaliddynastiet og Herakles · Se mer »
Lysimakhos
Lysimakhos (gresk: Λυσίμαχος, født ca. 360 f.Kr., død 281 f.Kr.) var en makedonsk hærfører og en av arvtakerne (diadokene) av Aleksander den stores veldige rike, senere konge (306 f.Kr.) av Makedonia, Trakia og vestlige Anatolia. Lysimakhos fulgte Aleksander den store på hans erobringer i Asia, men det var først etter den makedonske kongens død at han gradvis steg fram som en maktfaktor i diadokenes kriger mot hverandre.
Ny!!: Attaliddynastiet og Lysimakhos · Se mer »
Mytologi
En portalvokter i form av en bevinget okse, halv menneske og halvt dyr (lamassu), i Nimrud fra mesopotamisk mytologi. Mytologi (fra gresk μυθολογία, mythología, i betydningen «en hellig fortelling, en historiefortelling, en legendarisk lærdom, å fortelle en historie») refererer til en mengde folkeminner, myter, sagn og legender som ofte har overnaturlige trekk, og tolker naturlige hendelser for å forklare universet og menneskeheten.
Ny!!: Attaliddynastiet og Mytologi · Se mer »
Olympos
Olympos (gresk: Όλυμπος, også kjent som Ólymbos, Olympen eller Olympus, på gresk kart Oros Olympos) (2917.727 moh.) er et fjell øst i Hellas og det høyeste i landet.
Ny!!: Attaliddynastiet og Olympos · Se mer »
Pantheon
Pantheon i Roma, særegen bygning for «alle guder». Pantheon eller panteon (gresk: Πάνθεον, pantheon, bokstavelig «(et tempel) med alle gudene», «av eller felles til alle guder», fra πᾶν, pan- «alle»/«felles» + θεῖος, theios, «av eller for gudene», fra θεός, theos, «gud») betyr en gudeverden, et sett av alle guder og gudinner i særskilt polyteistisk religion eller mytologi.
Ny!!: Attaliddynastiet og Pantheon · Se mer »
Pergamon
Ruinene av det rekonstruerte tempelet til Trajan i Pergamon Restene av teateret i Pergamon Pergamon (gresk: Πέργαμον eller Πέργαμος), eller Pergamum, var en gresk oldtidsby i landskapet Mysia ved kysten i Anatolia (Lilleasia) i dagens Tyrkia, i dag lokalisert rundt 26 km fra Egeerhavet på en høyde på nordsiden av elven Kaïkos (dagens Bakırçay).
Ny!!: Attaliddynastiet og Pergamon · Se mer »
Pergamonalteret
Den antikke, greske Pergamonalteret fra 180–159 f.Kr. utstilt i Pergamonmuseet på Museumsinsel i Berlin. Pergamonalteret er navnet på monumentalalter viet til Zevs, eller ifølge andre kilder Athene, med en størrelse på omkring 36 x 34 meter, som ble oppført mellom år 180 og 159 f.Kr.
Ny!!: Attaliddynastiet og Pergamonalteret · Se mer »
129 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Attaliddynastiet og 129 f.Kr. · Se mer »
133 f.Kr.
Kategori:Årstall på 100-tallet f.Kr.
Ny!!: Attaliddynastiet og 133 f.Kr. · Se mer »
138 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Attaliddynastiet og 138 f.Kr. · Se mer »
159 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Attaliddynastiet og 159 f.Kr. · Se mer »
197 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Attaliddynastiet og 197 f.Kr. · Se mer »
241 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Attaliddynastiet og 241 f.Kr. · Se mer »
263 f.Kr.
Kategori:Årstall på 200-tallet f.Kr.
Ny!!: Attaliddynastiet og 263 f.Kr. · Se mer »
282 f.Kr.
Kategori:Årstall på 200-tallet f.Kr.
Ny!!: Attaliddynastiet og 282 f.Kr. · Se mer »
