Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Installer
Raskere tilgang enn browser!
 

Augustus

Index Augustus

Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var grandnevø av Julius Cæsar og den første romerske keiser.

304 relasjoner: Actium, Aegyptus, Aemilia Lepida (forlovet med Claudius), Africa (romersk provins), Agrippina den eldre, Agrippina den yngre, Akvedukt, Aleksander den store, Aleksander Helios, Alexandria, Alpene, Ambrosius Theodosius Macrobius, Amnesti, Anatolia, Andre punerkrig, Ankara, Antikkens Hellas, Antikkens olympiske leker, Antonia den yngre, Apollonia, Appian, Ara Pacis, Arkitektur, Arminius, August, Augustus (tittel), Augustus’ forum, Augustus’ mausoleum, Augustus’ triumfbue, Aulus Hirtius, Autokrati, Østerrike, Østromerriket, Æneiden, Året med de fire keiserne, Bayern, Bibelen, Bologna, Brød og sirkus, Brindisi, British Museum, Bulgarsk, Caligula, Campania, Cantabria, Castor og Pollux-templet, Castra Praetoria, Cato den yngre, Cæsarion, Censor, ..., Centurion, Charles Montesquieu, Cheruskere, Claudia (gens), Curia, Dalmatia, De architectura, De facto, Decimus Junius Brutus Albinus, Den julianske kalenderen, Den romerske kalender, Den romerske republikk, Den romerske republikkens siste krig, Denarius, Det andre triumvirat, Det første triumvirat, Det nye testamentet, Det romerske senatet, Diadem, Diktatur, Dio Cassius, Dioskurene, Donau, Drusus Cæsar, Egeerhavet, Egypt, Ekte fiken, Elben, Enevelde, Evangeliet etter Lukas, Fasces, Forum Romanum, Fraates IV av Partia, Frankrike, Gaius Cassius Longinus, Gaius Cæsar, Gaius Julius Caesar den eldre, Gaius Octavius, Galatia, Gallia, Gallia Cisalpina, Gallia Narbonensis, Germanere, Germania, Germanicus, Gnomon, Gotere, Gull, Herodes Arkhelaos, Herodes den store, Hispania, Horats, Idus martiae, Illyria, Illyricum, Imperator, Imperium, India, Jesus Kristus, Johannes de Sacrobosco, Jonathan Swift, Judea, Juli, Julia (gens), Julia Cæsaris, Julia Cæsaris (søster av Julius Cæsar), Julia den eldre, Julia Drusilla (Caligulas datter), Julia Livilla, Julius Cæsar, Julius Cæsars tempel, Julo-claudiske dynasti, Junta, Jupiter (gud), Karisma, Keiser, Kilikia, Kleopatra, Kleopatra Selene II, Klientkongedømme, Kohort, Konstantin den store, Konstantinopel, Konstitusjonelt monarki, Korfu, Korintisk søyleorden, Korn, Korsika, Kristendom, Kvirinius, La Turbie, Landsfader, Latin, Livia, Lucius Cæsar, Lucius Cornelius Sulla, Lusitania, Makedonia (romersk provins), Marcellusteateret, Marcus Aemilius Lepidus, Marcus Annæus Lucanus, Marcus Antonius, Marcus Claudius Marcellus (Julo-claudiske dynasti), Marcus Fabius Quintilianus, Marcus Junius Brutus, Marcus Licinius Crassus, Marcus Postumus, Marcus Tullius Cicero, Marcus Velleius Paterculus, Marcus Vipsanius Agrippa, Marmor, Mars (gud), Maxentius, Mæcenas, Mérida (Spania), München, Memento mori, Messina, Metafor, Middelhavet, Midtøsten, Milet, Monaco, Monarki, Nîmes, Neptun (gud), Nero, Nero Claudius Drusus Germanicus, Nero Julius Cæsar Germanicus, Nerva, Niccolò Machiavelli, Nikolaos fra Damaskus, Nola, Noricum, Nubia, Obelisk, Octavia den yngre, Oldtidens Egypt, Oldtidens kongedømme Armenia, Oligarki, Oliver Cromwell, Onyx, Optimatene, Palatinerhøyden, Pannonia, Pantheon (Roma), Paris, Partia, Patrisier, Pax Romana, Peloponnes, Perugia, Plebeier, Plutark, Pompeius, Pontifex maximus, Pontifikalkollegiet, Porticus Octaviae, Portugal, Posletten, Pretor, Pretorianergarden, Prinsipatet, Promagistrat, Propaganda, Propertius, Proskripsjon, Ptolemaios Filadelfos, Publius Quinctilius Varus, Puritanisme, Purpur, Raetia, Relieff, Republikken Kypros, Res Gestae Divi Augusti, Rhinen, Rhinland, Rhodos, Ridder (romersk), Rione Campo Marzio, Roma, Romerriket, Romersk Italia, Romersk konsul, Romersk mytologi, Romersk vei, Romulus og Remus, Russisk, Samos, Sardinia, Selvmord, Septer, Sestertius, Sextilis, Sicilia, Skatt, Skipssnabel, Skylla, Slaget ved Actium, Slaget ved Carrhae, Slaget ved Filippi, Slaget ved Forum Gallorum, Slaget ved Mutina, Slaget ved Teutoburgerskogen, Slaveri, Slovenia, Spania, Stattholder, Stående armé, Storbritannia, Sult, Sveits, Sveton, Syria, Tacitus, Taranto, Testament, Theodor Mommsen, Theodosius den store, Thurioi, Tiberius, Tiberius Gracchus, Titus Livius, Toga, Topografi, Trakia, Tria nomina, Tribun, Triumvirat, Tsar, Tysk, University of California Press, Venus Genetrix’ tempel, Vergil, Vestalinnene, Vestromerriket, Vitruvius, 1, 13, 13. århundre, 14, 1453, 16. januar, 19. august, 2, 23. september, 27 f.Kr., 391, 4, 410, 5. århundre, 63 f.Kr., 7, 9. august. Utvid indeks (254 mer) »

Actium

Actium (moderne navn: Preveza) er det antikke navn for et forberg i det nordlige Etolia-Akarnania, på den greske vestkyst.

Ny!!: Augustus og Actium · Se mer »

Aegyptus

Aegyptus eller Ægyptus var den latinske betegnelsen på Egypt, og var navnet på landet da det ble en provins i Romerriket etter slaget ved Actium i 31 f.Kr. Egypt som romersk provins ble etablert i 30 f.Kr. da Octavianus (den senere Augustus) beseiret sin rival Marcus Antonius, avsatte dennes hustru Kleopatra (som deretter begikk selvmord), og annekterte det ptolemeiske kongedømme for Romerriket.

Ny!!: Augustus og Aegyptus · Se mer »

Aemilia Lepida (forlovet med Claudius)

Aemilia Lepida (født 5 f.Kr., død ca 43 e.Kr.) var en nobel romersk kvinne og oversøster.

Ny!!: Augustus og Aemilia Lepida (forlovet med Claudius) · Se mer »

Africa (romersk provins)

Romerriket ca. år 120 med provinsen Africa framhevet i rødt.Africa var navnet på en provins i Romerriket i keisertiden som omfattet deler av det nåværende Tunisia og Libya.

Ny!!: Augustus og Africa (romersk provins) · Se mer »

Agrippina den eldre

Agrippina den eldre (Vipsania) Agrippina (født 14 f.Kr. i Mytilene, død 18. oktober 33 på Pandataria), mest kjent som Agrippina den eldre var en av de mest fremtredende kvinnene i Romerriket i det første århundre.

Ny!!: Augustus og Agrippina den eldre · Se mer »

Agrippina den yngre

Agrippina den yngre (født 5. november 15 e.Kr. i Oppido ubiorum, død 17. mars 59) var datter av Germanicus og Agrippina den eldre og niese av Claudius og hans andre hustru.

Ny!!: Augustus og Agrippina den yngre · Se mer »

Akvedukt

romerske Gallia (dagens sørlige Frankrike). Den øverste vangen lukker en akvedukt som frakter vann til Nîmes i romersk tid; dens nedre vange ble utvidet på 1740-tallet for å bære en bred vei tvers over elven. Aqua Alexandrina hvor den krysser Viale Palmiro Togliatti og hvor dens bueganger er på sitt høyeste. En moderne akvedukt ved Haverud på Dalslands kanal. Akvedukt (latin: aquaeductus, «befordring av vann», fra aquae, genitiv av aqua, «vann» + ductus, «ledning», perfektum partisipp av ducere, «å lede, å føre») er en kunstig kanal som fører vann fra et sted til et annet.

Ny!!: Augustus og Akvedukt · Se mer »

Aleksander den store

Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.

Ny!!: Augustus og Aleksander den store · Se mer »

Aleksander Helios

Aleksander Helios (gresk: Ἀλέξανδρος Ἥλιος, født 25. desember 40 f.Kr. — død en gang mellom 29-25 f.Kr.) var en ptolemeisk prins og var den eldste sønnen til den gresk-ptolemeisk dronningen Kleopatra VII av Egypt og den romerske triumvir Marcus Antonius.

Ny!!: Augustus og Aleksander Helios · Se mer »

Alexandria

Alexandria (gresk Αλεξάνδρεια, koptisk: Rakotə, arabisk: الإسكندرية Al-ʼIskandariya), populært kalt «Middelhavets perle», er den nest største byen og et betydelig økonomisk senter i Egypt.

Ny!!: Augustus og Alexandria · Se mer »

Alpene

Alpene er Europas største fjellmassiv og utgjør et areal på cirka.

Ny!!: Augustus og Alpene · Se mer »

Ambrosius Theodosius Macrobius

Ambrosius Theodosius Macrobius var en provinsiell romersk grammatiker (lærer) og en nyplatonsk filosof.

Ny!!: Augustus og Ambrosius Theodosius Macrobius · Se mer »

Amnesti

Amnesti er beslutningen der et lands regjering eller parlament, eller andre myndigheter, vedtar at en person eller gruppe personer ikke skal straffeforfølges for en gitt gruppe handlinger.

Ny!!: Augustus og Amnesti · Se mer »

Anatolia

Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.

Ny!!: Augustus og Anatolia · Se mer »

Andre punerkrig

Den andre punerkrigen ble utkjempet mellom Kartago og Roma fra 218 til 201 f.Kr. Den var den andre av tre betydelige kriger mellom den tidligere fønikiske kolonien Kartago og den romerske republikk som da fremdeles var begrenset til Den italienske halvøya.

Ny!!: Augustus og Andre punerkrig · Se mer »

Ankara

Ankara er hovedstaden i Tyrkia.

Ny!!: Augustus og Ankara · Se mer »

Antikkens Hellas

Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.

Ny!!: Augustus og Antikkens Hellas · Se mer »

Antikkens olympiske leker

«Discobolus» er en kopi av en gresk statue fra 400-tallet f.Kr. og representerer en diskoskaster fra de olympiske leker. Palaestra ved Olympia, et sted dedikert til trening av brytere og atleter. Antikkens olympiske leker, opprinnelig henvist til som olympiske leker (gresk: Ολυμπιακοί Αγώνες, Olympiakoi Agones) var en serie atletiske konkurranser som ble avholdt mellom forskjellige bystater i antikkens Hellas.

Ny!!: Augustus og Antikkens olympiske leker · Se mer »

Antonia den yngre

Antonia Minor, også kjent som Julia Antonia Minor, og Antonia den yngre (født 31. januar 36 f.Kr., død 37 e.Kr. tradisjonelt antatt 1. mai) var den yngste av de to døtrene til Markus Antonius og Octavia Minor.

Ny!!: Augustus og Antonia den yngre · Se mer »

Apollonia

Apollonia kan sikte til.

Ny!!: Augustus og Apollonia · Se mer »

Appian

Appian av Alexandria (født ca. 95, død ca. 165 e.Kr.) var en gresk historiker som var aktiv i tiden til keiserne Trajan, Hadrian og Antoninus Pius.

Ny!!: Augustus og Appian · Se mer »

Ara Pacis

mini Ara Pacis Augustae (oppført år 13–9 f.Kr. i Roma) er et fredsalter bygget i marmor til ære for Augustus som hadde lovet fred etter å ha beseiret spaniere og gallere.

Ny!!: Augustus og Ara Pacis · Se mer »

Arkitektur

Operaen i Sydney et eksempel på moderne arkitektur Arkitektur er i utgangspunktet kunsten å planlegge, utforme og oppføre byggverk, og ordet kan betegne både prosessen fram til ferdig byggverk, det ferdige byggverket og kunnskapen om bygging.

Ny!!: Augustus og Arkitektur · Se mer »

Arminius

miniatyr Arminius, også kjent som Armin eller (uhistorisk) som Hermann, (født 18/17 f.Kr., død 21 e.Kr.), var en germansk høvding for cheruskerne som beseiret en romersk hær i slaget ved Teutoburgerskogen.

Ny!!: Augustus og Arminius · Se mer »

August

August er årets åttende måned etter den julianske og den gregorianske kalenderen.

Ny!!: Augustus og August · Se mer »

Augustus (tittel)

Augustus er latin for majestetisk eller ærverdig.

Ny!!: Augustus og Augustus (tittel) · Se mer »

Augustus’ forum

Augustus' forum med restene av Mars Ultors tempel. Plan over Augustus' forum. Augustus' forum er utlagt nord for Forum Romanum, i rett vinkel mot Caesars forum.

Ny!!: Augustus og Augustus’ forum · Se mer »

Augustus’ mausoleum

Augustus' mausoleum i Roma var gravmælet til keiser Augustus, som ble påbegynt år 29 f.Kr. Flere medlemmer av det Julo-claudiske dynasti ble gravlagt der, så vel som flere av de romerske keiserne.

Ny!!: Augustus og Augustus’ mausoleum · Se mer »

Augustus’ triumfbue

Mynt med Augustus triumfbue Augustus' triumfbue (Arcus Augusti) var en triumfbue på Forum Romanum i Roma.

Ny!!: Augustus og Augustus’ triumfbue · Se mer »

Aulus Hirtius

Aulus Hirtius (født ca. 90 f.Kr., død 43 f.Kr.) var en av konsulene i antikkens Roma rett etter drapet på Julius Cæsar.

Ny!!: Augustus og Aulus Hirtius · Se mer »

Autokrati

Autokrati er en styreform der mesteparten av den politiske makten er samlet i hendene på en enkeltperson eller en liten gruppe, med få konstitusjonelle eller institusjonelle begrensninger på hvordan denne makten utøves.

Ny!!: Augustus og Autokrati · Se mer »

Østerrike

Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.

Ny!!: Augustus og Østerrike · Se mer »

Østromerriket

Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.

Ny!!: Augustus og Østromerriket · Se mer »

Æneiden

«Aineias flykter fra Troja»Federico Barocci, 1598; Galleria Borghese, Roma. «Didos død»Heinrich Friedrich Füger, 1792. Æneiden, Eneiden, eller Aeneiden er et romersk nasjonalepos med utgangspunkt i den trojanske sagnkrets, skrevet av Vergil ca.

Ny!!: Augustus og Æneiden · Se mer »

Året med de fire keiserne

Året med de fire keiserne, er betegnelsen på perioden mellom juni i 68 og desember 69 i Romerrikets historie.

Ny!!: Augustus og Året med de fire keiserne · Se mer »

Bayern

Fristaten Bayern (latin Bavaria) er den sørøstligste av de tyske delstatene.

Ny!!: Augustus og Bayern · Se mer »

Bibelen

Det eldste bevarte fragmentet av Det nye testamentet, Rylands Papyrus, datert til begynnelsen av det andre århundret. 1978-oversettelsen til norsk. Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her.

Ny!!: Augustus og Bibelen · Se mer »

Bologna

Bologna er en universitetsby i Italia, og et viktig nærings- og jernbaneknutepunkt.

Ny!!: Augustus og Bologna · Se mer »

Brød og sirkus

Brød og sirkus (latin: panem et circenses) er et uttrykk som brukes i overført betydning for å kritisere både en stats forsøk på å passivisere sine borgere, og borgernes egen villighet til å la seg bestikke med overfladiske og dekadente gaver.

Ny!!: Augustus og Brød og sirkus · Se mer »

Brindisi

Brindisi er en havneby i regionen Puglia i Sørøst-Italia, kjent for sin flåtebase og petrokjemiske industri.

Ny!!: Augustus og Brindisi · Se mer »

British Museum

British Museum er et av verdens største og mest berømte museer.

Ny!!: Augustus og British Museum · Se mer »

Bulgarsk

Bulgarsk er et sørslavisk språk som snakkes i Bulgaria og omliggende land.

Ny!!: Augustus og Bulgarsk · Se mer »

Caligula

Gaius Julius Caesar Augustus Germanicus (født 12, død 41 e.Kr.), mest kjent som Caligula, var den tredje keiseren av Romerriket, i fire år fra 37 til 41.

Ny!!: Augustus og Caligula · Se mer »

Campania

Napoli med utsikt mot Vesuv Campania er en region i det sydlige Italia.

Ny!!: Augustus og Campania · Se mer »

Cantabria

Cantabria eller Kantabria er en historisk provins og en autonom region nord i Spania.

Ny!!: Augustus og Cantabria · Se mer »

Castor og Pollux-templet

thumb Castor og Pollux-templet (oppført 484 f.kr.) ligger på Forum Romanum i Roma bygd til ære for Dioskurene, to greske tvillinger som romerne kalte Castor og Pollux.

Ny!!: Augustus og Castor og Pollux-templet · Se mer »

Castra Praetoria

Castra Praetoria var kasernebarakker som år 23 e.Kr.

Ny!!: Augustus og Castra Praetoria · Se mer »

Cato den yngre

Marcus Porcius Cato Uticencis (født 95 f.Kr., død 46 f.Kr.), kjent som Cato den yngre for å skille ham fra hans oldefar Cato den eldre, var en politiker og senator mot slutten av den romerske republikk, og en tilhenger av stoisk filosofi.

Ny!!: Augustus og Cato den yngre · Se mer »

Cæsarion

Cæsarion (gresk: Καισαρίων; «lille Cæsar»), fulle navn og titler var Ptolemaios XV Filopator Filometor Cæsar (gresk: Πτολεμαῖος ΙΕʹ Φιλοπάτωρ Φιλομήτωρ Καῖσαρ; født 23. juni 47, død august 30 f.Kr.) var formelt den siste konge og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt fra 2.

Ny!!: Augustus og Cæsarion · Se mer »

Censor

Censorene førte liste over borgerne i antikkens Roma.

Ny!!: Augustus og Censor · Se mer »

Centurion

Historisk rekonstruksjon av en utrustet romersk centurion. Marcus Caelius' kenotaf, han var centurion i legion XIIX og falt i slaget ved Teutoburgerskogen Centurion (latin: centurio; gresk: κεντυρίων, kentyríōn, eller ἑκατόνταρχος, hekatóntarkhos) var en profesjonell militær befalingsmann i den romerske hæren, som etter Marius' militærreformer i 107 f.Kr.

Ny!!: Augustus og Centurion · Se mer »

Charles Montesquieu

Charles-Louis de Secondat Montesquieu, baron de la Brède et de Montesquieu, (født 18. januar 1689, død 10. februar 1755) var en fransk forfatter og politisk filosof.

Ny!!: Augustus og Charles Montesquieu · Se mer »

Cheruskere

Cheruskere (Cherusci) var en germansk stamme som eksisterte i løpet av 100-tallet f.Kr. og 300-tallet e.Kr., og som først ble omtalt av Julius Cæsar.

Ny!!: Augustus og Cheruskere · Se mer »

Claudia (gens)

Claudius/Claudia er nomen til en av de eldste slektene under Romerriket, hvis medlemmer for århundrer var ledere i republikken og keiserriket.

Ny!!: Augustus og Claudia (gens) · Se mer »

Curia

Curia betegnet i tidlig romersk historie en underavdeling av folket, eller en stamme.

Ny!!: Augustus og Curia · Se mer »

Dalmatia

Den romerske provinsen Dalmatia, år 120 e.Kr. Dalmatia er et landskap i det sørvestre Kroatia.

Ny!!: Augustus og Dalmatia · Se mer »

De architectura

En italiensk versjon av ''De architectura'', oversatt og illustrert av Cesare Cesariano og utgitt i 1521. De architectura (latin: «Om arkitektur») er et klassisk bokverk om arkitektur skrevet av den romerske arkitekten Vitruvius (Vitruvius Pollio).

Ny!!: Augustus og De architectura · Se mer »

De facto

De facto er et latinsk uttrykk som betyr «faktisk», «i virkeligheten» eller «i praksis».

Ny!!: Augustus og De facto · Se mer »

Decimus Junius Brutus Albinus

Decimus Junius Brutus Albinus (født 85 f.Kr., død 43 f.Kr.) var en romersk politiker og general.

Ny!!: Augustus og Decimus Junius Brutus Albinus · Se mer »

Den julianske kalenderen

Julius Cæsar.(Vatikan-museet) Den julianske kalenderen, som var en reformert versjon av den romerske kalender, ble innført av Julius Cæsar i år 46 f.Kr. Den begynte 1.

Ny!!: Augustus og Den julianske kalenderen · Se mer »

Den romerske kalender

''Fasti Praenestini''. Den romerske kalender har endret form flere ganger siden Romas grunnleggelse og Romerrikets sammenbrudd.

Ny!!: Augustus og Den romerske kalender · Se mer »

Den romerske republikk

Den romerske republikk (latin: Res publica Romana) er betegnelsen på styreformen for byen Roma og oldtidens romerske sivilisasjon.

Ny!!: Augustus og Den romerske republikk · Se mer »

Den romerske republikkens siste krig

Den romerske republikkens siste krig, også betegnet som Antonius' borgerkrig, eller krigen mellom Antonius og Octavius, var den siste av de romerske borgerkrigene under republikken, utkjempet av Kleopatra, dronning av Egypt, støttet av Marcus Antonius, og mot Octavius i Roma.

Ny!!: Augustus og Den romerske republikkens siste krig · Se mer »

Denarius

Første rekke: ca. 157 f.Kr. Romerske republikk; etter år 31 Romerriket; ca. 73 Vespasian, ca. 161 Marcus Aurelius, ca. 194 Septimius Severus; Anden rekke: ca. 199 Caracalla, ca. 200 Julia Domna, ca. 219 Elagabalus, ca. 236 Maximinus Thrax. Denaren (denarius. plur. denarii) fungerte som hovedsølvmynt i Romerriket.

Ny!!: Augustus og Denarius · Se mer »

Det andre triumvirat

Det andre triumvirat er en betegnelse som historikere har gitt til den offisielle politiske alliansen mellom Gaius Julius Cæsar Octavianus (senere «Cæsar Augustus»), Marcus Aemilius Lepidus og Marcus Antonius, dannet den 27. november 43 f.Kr..

Ny!!: Augustus og Det andre triumvirat · Se mer »

Det første triumvirat

Det første triumvirat var en politisk allianse i 60 f.Kr.

Ny!!: Augustus og Det første triumvirat · Se mer »

Det nye testamentet

Det nye testamentet, eller NT, er den andre delen av Bibelen og består av 27 skrifter forfattet på gresk av de eldste kristne.

Ny!!: Augustus og Det nye testamentet · Se mer »

Det romerske senatet

Senatet (fra latin egentlig «forsamling av de eldste», av senex, «gammel») var Romerrikets rådsforsamling, det høyeste rådet til staten i antikkens Roma, bokstavelig «de eldres råd eller forsamling».

Ny!!: Augustus og Det romerske senatet · Se mer »

Diadem

Mynt med Antiokos III den store, 197 f.Kr. (Altes Museum Berlin) Diadem er en betegnelse for utsmykkede hodeplagg som har form som ringer eller kranser som settes på hodet.

Ny!!: Augustus og Diadem · Se mer »

Diktatur

Oversikt over ulike styreformer i verden i dag. '''Oransje''' - Parlamentarisk republikk. '''Grønn''' - Presidentrepublikk, helt eller delvis basert på et parlamentarisk system. '''Gul''' - Presidentrepublikk med delt utøvende makt. '''Blå''' - Presidentrepublikk med utøvende makt hos statssjefen og lovgivning i kongressform. '''Rød''' - Parlamentarisk konstitusjonelt monarki, der monarken ikke bruker utøvende makt. '''Magenta''' - Konstitusjonelt monarki, der monarken bruker utøvende makt ved siden av et svakt parlament. '''Lilla''' - Absolutt monarki. '''Brun''' - Republikk med ettpartisystem. '''Olivengrønn''' - Militærdiktatur. Flere av republikkene som kaller seg flerpartistater kan av observatører anses for å være et diktatur, der makten er autoritær hos ett parti. Kartet gjenspeiler bare informasjon fra landenes konstitusjoner, og er «de juris» snarere enn «de facto». Diktatur er en styremåte der makten ligger hos én enkelt person eller hos en liten gruppe personer.

Ny!!: Augustus og Diktatur · Se mer »

Dio Cassius

Roma i republikansk tid. Dio Cassius Cocceianus (gresk Δίων ὁ Κάσσιος), også kalt Cassius Dio eller Dion Kassios, (født ca. 165, død etter 229) var en romersk historieskriver og embetsmann.

Ny!!: Augustus og Dio Cassius · Se mer »

Dioskurene

Dioskurene (gammelgresk Διόσκουροι,Dios kouroi, «sønner av Zevs») er i gresk mytologi benevnelsen på tvillingene Kastor (gammelgresk Κάστωρ, Kastōr, «bever»; latin: Castōr) og Polydevkes (gammelgresk Πολυδεύκης, Poludeukēs, «mye søt vin»; latin: Pollūx).

Ny!!: Augustus og Dioskurene · Se mer »

Donau

Donau er Europas nest lengste elv, etter Volga, og den lengste innen Den europeiske union.

Ny!!: Augustus og Donau · Se mer »

Drusus Cæsar

Drusus Cæsar (latin: Drusus Julius Caesar Germanicus; født 7 e.Kr., død 33 e.Kr.) tilhørte det Julo-claudiske dynasti og var en nær slektning av de romerske keiserne i dynastiet.

Ny!!: Augustus og Drusus Cæsar · Se mer »

Egeerhavet

Kart over Egeerhavet. Egeerhavet (gresk: Αιγαίον Πέλαγος, Aigaion Pelagos) er en arm av Middelhavet som ligger mellom den greske halvøya og Anatolia (Lilleasia, nå en del av Tyrkia).

Ny!!: Augustus og Egeerhavet · Se mer »

Egypt

Egypt, offisielt Den arabiske republikk(en) Egypt, er et land i Nordøst-Afrika, og delvis i Midtøsten på grunn av den tilhørende Sinaihalvøya.

Ny!!: Augustus og Egypt · Se mer »

Ekte fiken

Ekte fiken (Ficus carica) er et løvfellende tre i morbærfamilien.

Ny!!: Augustus og Ekte fiken · Se mer »

Elben

Elben ved Cuxhaven Elben, eller Elbe, (tysk: die Elbe, tsjekkisk) er en mellomeuropeisk elv i Tyskland og Tsjekkia.

Ny!!: Augustus og Elben · Se mer »

Enevelde

Fredrik III fikk innført en forfatning i Danmark-Norge som er uten sidestykke i å gi statsoverhodet ubegrenset makt Ludvig XIV av Frankrike ses ofte på som et symbol på eneveldig konge. Enevelde, eller det absolutte monarki, er en politisk doktrine der ubegrenset, sentralisert makt og absolutt suverenitet er gitt til en monark.

Ny!!: Augustus og Enevelde · Se mer »

Evangeliet etter Lukas

ikonmaleren. Maleri av Guercino fra 1562. Evangeliet etter Lukas (gresk: – Euangélion katà Loukân), også kalt Lukasevangeliet og forkortet Luk, er i den kanoniske rekkefølge den tredje boken i Det nye testamente i Bibelen.

Ny!!: Augustus og Evangeliet etter Lukas · Se mer »

Fasces

Romerske ''fasces''. Fasces var opprinnelig en bunt med pinner eller kjepper som ble båret under opptog og seremonier i det gamle Romerriket som tegn på makt.

Ny!!: Augustus og Fasces · Se mer »

Forum Romanum

Forum Romanum. Forum Romanum (italiensk: Foro Romano; «det romerske forum) er et rektangulært romersk forum som i dag er omgitt av ruiner av flere betydningsfulle administrasjonsbygninger fra antikken i sentrum av dagens Roma.

Ny!!: Augustus og Forum Romanum · Se mer »

Fraates IV av Partia

Fraates IV (persisk: فرهاد چهارم‎; gresk: Φραατησ) var konge av Partia fra 37 f.Kr.

Ny!!: Augustus og Fraates IV av Partia · Se mer »

Frankrike

Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.

Ny!!: Augustus og Frankrike · Se mer »

Gaius Cassius Longinus

Gaius Cassius Longinus på en denarius (42 f.Kr.). Militærmynt i Smyrna. Gaius Cassius Longinus (født før 85 f.Kr., død oktober 42 f.Kr.) var en romersk senator og en av hovedmennene blant Liberatores, mennene som sto bak attentatet mot Julius Cæsar.

Ny!!: Augustus og Gaius Cassius Longinus · Se mer »

Gaius Cæsar

Gaius Julius Cæsar (født 20 f.Kr., død 21. februar 4 e.Kr.), mest kjent som Gaius Cæsar eller Caius Cæsar, var den eldste sønnen til Marcus Vipsanius Agrippa og Julia den eldre.

Ny!!: Augustus og Gaius Cæsar · Se mer »

Gaius Julius Caesar den eldre

Gaius Julius Caesar den eldre (født ca 140 f.Kr., død 85 f.Kr.) var en romersk senator.

Ny!!: Augustus og Gaius Julius Caesar den eldre · Se mer »

Gaius Octavius

Hode av en statue, eller byste, som er antatt å forestille Gaius Octavius, ca. 60 f.Kr., München Glyptotek Gaius Octavius (født ca 100 f.Kr. – død 59 f.Kr.) var en stamfar til de romerske keisere av Julo-claudiske dynastiet.

Ny!!: Augustus og Gaius Octavius · Se mer »

Galatia

Provinsen Galatia i 125 e.Kr. Galatia (gresk: Γαλατία) var i antikken et område i høylandet i sentrale Anatolia (dagens Tyrkia).

Ny!!: Augustus og Galatia · Se mer »

Gallia

Gallia (Latin: Gallia, gresk: Galatia) var på sitt meste et område i Vest-Europa, som i dag er Frankrike, Belgia, i tillegg til de vestlige deler av Sveits, Po-sletten i Nord-Italia, og delene av Nederland og Tyskland på vestsiden av Rhinen.

Ny!!: Augustus og Gallia · Se mer »

Gallia Cisalpina

Gallia Cisalpina (latin: «Gallia på denne siden av Alpene») var en provins i den romerske republikk, i Emilia og Lombardia i dagens nordlige Italia.

Ny!!: Augustus og Gallia Cisalpina · Se mer »

Gallia Narbonensis

Gallia Narbonensis (latin for «Gallia i Narbonne», fra dens fremste bosetning) Bowman, Alan K.; Champlin, Edward; Lintott, Andrew, red.

Ny!!: Augustus og Gallia Narbonensis · Se mer »

Germanere

Romerriket og Germania ca. år 100 e. Kr. ''Hermannsdenkmal'', monumentalstatue av Arminius, høvding over den germanske stammen cheruskerne som slo romerne i Slaget ved Teutoburgerskogen i år 9 e. kr., ble reist som tysk nasjonalsymbol i på 1870-tallet. En germansk familie ca. 300 framstilt i et tysk draktleksikon fra slutten av 1800-tallet. Antrekkene er fantasifulle tolkninger av arkeologiske funn. De germanske folkene (latin: Germani) eller germanerne er en kategori nordeuropeiske etniske grupper.

Ny!!: Augustus og Germanere · Se mer »

Germania

Romerriket med dets provinser, og Germania (inkludert germanske stammer) nord for dets yttergrense i år 100 e.Kr. Germania var den romerske betegnelsen på det geografiske området på andre siden av Alpene, i nordlige og sentrale Europa, og som var befolket med germanske folk.

Ny!!: Augustus og Germania · Se mer »

Germanicus

Germanicus (født 24. mai 15 f.Kr., død 10. oktober 19 e.Kr.) var et medlem av det Julo-claudiske dynasti tidlig i det romerske keiserrikets historie.

Ny!!: Augustus og Germanicus · Se mer »

Gnomon

Vertikal gnomon med timelinjer på bakken i Recklinghausen i Tyskland. Gnomon (gresk γνόμον.

Ny!!: Augustus og Gnomon · Se mer »

Gotere

Mausoleum til goterkongen Teoderik den store i Ravenna, Italia. Gotere (gotisk: *Gut-þiuda; norrønt: gutar/gotar; tysk: Goten; latin: gothi; gresk: Γότθοι, gótthoi) var et østgermansk folk, to av dens forgreninger eller stammer, vestgotere og østgotere, spilte en betydningsfull rolle i sammenbruddet til Romerriket og framveksten av middelalderens Europa.

Ny!!: Augustus og Gotere · Se mer »

Gull

Gull er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Au (av latin: aurum) og atomnummer 79.

Ny!!: Augustus og Gull · Se mer »

Herodes Arkhelaos

Herodes Arkhelaos, eller Herodes Arkelaus, var sønn av Herodes den store og hans samaritanske hustru Maltake.

Ny!!: Augustus og Herodes Arkhelaos · Se mer »

Herodes den store

Herodes (hebraisk: – Hordos; gresk: – Hērṓidēs), også kjent som Herodes den store (født 73 eller 74 f.Kr., død 4 f.Kr. i Jeriko) var en romersk klientkonge av Judea.

Ny!!: Augustus og Herodes den store · Se mer »

Hispania

Den iberiske halvøy, dagens Portugal og Spania: erobringen av Hispania fra 220 f.Kr. til 19 f.Kr. og provinsgrensene. De territoriale framgangene og provinsgrensene er ikke nøyaktige, men illustrative. Hispania var det romerske navnet på Den iberiske halvøy det som er de moderne statene Portugal og Spania.

Ny!!: Augustus og Hispania · Se mer »

Horats

Horatius, som Giacomo Di Chirico tenkte seg ham. Quintus Horatius Flaccus (født 65 f.Kr., død 8 f.Kr.), som regel bare kalt Horats, var blant de aller fremste romerske diktere og en betydelig litteraturteoretiker.

Ny!!: Augustus og Horats · Se mer »

Idus martiae

''Mort de César'' (Cæsars død), maleri av Vincenzo Camuccini, 1798 Idus Martiae (klassisk latin: Idus Martiae, senlatin: Idus Martii) var den 15.

Ny!!: Augustus og Idus martiae · Se mer »

Illyria

Oversiktskart over illyriske stammer før romerske erobringer Illyria er et oldtidsnavn på landskapet i det nordvestlige Balkan, langs kysten fra Albania i sørøst til den slovenske grensen i nordvest.

Ny!!: Augustus og Illyria · Se mer »

Illyricum

Provinsen Illyricum i tiden 167 f.Kr.–10 e.Kr. da den ble delt i to: Dalmatia og Pannonia Illyricum var en provins i Romerriket som erstattet kongedømmet Illyria og innlemmet det i det romerske riket rundt år 1.

Ny!!: Augustus og Illyricum · Se mer »

Imperator

Imperator var opprinnelig en latinsk tittel som løselig sett tilsvarte «kommandant» under den romerske republikken.

Ny!!: Augustus og Imperator · Se mer »

Imperium

Imperium (avledet av det latinske imperare, «befale») er en betegnelse på en politisk sammenslutning der et sentrum dominerer periferiene ved hjelp av direkte kontroll over fremmede territorier, eller ved hjelp av mer indirekte former for innflytelse.

Ny!!: Augustus og Imperium · Se mer »

India

India, offisielt Republikken India, er det største landet etter areal i Sør-Asia, og verdens største land etter befolkning.

Ny!!: Augustus og India · Se mer »

Jesus Kristus

Jesus (ca. 4 f.Kr.–30/33 e.Kr.), også omtalt som Jesus fra Nasaret, Jesus Galileeren, og Jesus Kristus, var en jødisk predikant og religiøs leder.

Ny!!: Augustus og Jesus Kristus · Se mer »

Johannes de Sacrobosco

De Sphaera'' av Sacrobosco. Johannes de Sacrobosco eller Sacro Bosco (John av Holywood, født ca. 1195 kanskje i Nithsdale i Dumfriesshire i Skottland, død 1256 i Paris) var en lærd munk som virket som astronom / matematiker som foreleste på Universitetet i Paris.

Ny!!: Augustus og Johannes de Sacrobosco · Se mer »

Jonathan Swift

Jonathan Swift (født 30. november 1667, død 19. oktober 1745) var en anglo-irsk forfatter som er berømt for verker som Gullivers reiser (Gulliver's Travels), 1726; Et beskjedent forslag (A Modest Proposal), 1729; og Historien om en tønne (A Tale of a Tub), 1704.

Ny!!: Augustus og Jonathan Swift · Se mer »

Judea

Arad Samaria og Galilea). Judea, fra hebraisk: יהודה, Jəhuda; gresk: Ἰουδαία, Ioudaía; latin: Iudaea, يهودا, Jahudia) er oldtidens bibelske, romerske og det moderne navnet på et fjellrikt område løst tilsvarende den sørlige delen av Israel. Navnet har sin opprinnelse fra det hebraiske, kanaanittiske og senere nybabylonske og persiske navnet Jehudah eller Jehud for den bibelske israelittiske Judas stamme (Jehudah) og det assosierte kongedømmet Judea som Jewish Encyclopedia fra 1906 har datert fra 934 f.Kr. og fram til 586 f.Kr. Navnet på regionen fortsatte å bli benyttet under det babylonske fangenskap, persiske, hellenistiske, og romerske perioder som henholdsvis Jehud, Jehud Medinata (provinsen Judea), hasmoneiske Judea, og til sist Herodesdynastiets Judea og romerske Judea. Som en konsekvens av Bar Kokhba-opprøret i 135 e.Kr. ble regionen omdøpt og slått sammen med romersk Syria til opprettelse av Syria Palestina av den seirende romerske keiser Hadrian. En stor del av Judea ble inkludert i den jordanske okkupasjonen av Judea mellom 1948 og 1967 (det vil si Judea av kongeriket Jordan). begrepet Judea som en geografisk betegnelse ble gjenoppvekket av Israels regjering på 1900-tallet som en del av det israelske administrative distriktsnavnet Judea- og Samaria-området.

Ny!!: Augustus og Judea · Se mer »

Juli

Vinter i Argentina, 9. juli 2007. Juli er årets sjuende måned etter den julianske og gregorianske kalenderen.

Ny!!: Augustus og Juli · Se mer »

Julia (gens)

Gens Julia, gens Iulia, Iulii, eller den julianske slekt, var en framstående tidig romersk patriserslekt som hevdet å komme fra den førromerske byen Alba Longa.

Ny!!: Augustus og Julia (gens) · Se mer »

Julia Cæsaris

Julia Cæsaris (klassisk latin: IVLIA•CAESARIS; født ca.

Ny!!: Augustus og Julia Cæsaris · Se mer »

Julia Cæsaris (søster av Julius Cæsar)

Julia Cæsaris er navnet på de to døtrene til pretor Gaius Julius Cæsar og Aurelia Cotta, foreldrene til Gaius Julius Cæsar, romersk diktator.

Ny!!: Augustus og Julia Cæsaris (søster av Julius Cæsar) · Se mer »

Julia den eldre

Julia den eldre (født 30. oktober 39 f.Kr., død 14 e.Kr.), kjent i samtiden som Julia Caesaris filia eller Julia Agusti filia (klassisk latin: IVLIA•CAESARIS•FILIA or IVLIA•AVGVSTI•FILIA) var datter og eneste biologiske barn av Augustus.

Ny!!: Augustus og Julia den eldre · Se mer »

Julia Drusilla (Caligulas datter)

Julia Drusilla (klassisk latin: IVLIA•DRVSILLA; født sommeren 39, død 24. januar 41 e.Kr.), i hennes levetid kjent som Drusilla den yngre (klassisk latin: DRVSILLA•MINOR; transkribert som Drusilla Minor) var eneste felles barn og datter av den romerske keiser Caligula og hans fjerde og siste hustru Milonia Cæsonia.

Ny!!: Augustus og Julia Drusilla (Caligulas datter) · Se mer »

Julia Livilla

Julia Livilla (født 18, død 41 eller 42) var det yngste barnet til Germanicus og Agrippina den eldre og den yngste søsteren til keiser Caligula.

Ny!!: Augustus og Julia Livilla · Se mer »

Julius Cæsar

Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.

Ny!!: Augustus og Julius Cæsar · Se mer »

Julius Cæsars tempel

Restene av '''Julius Cæsars tempel''' Julius Cæsars tempel, latin Aedes Divi Iulii, befant seg i Forum Romanum i Roma.

Ny!!: Augustus og Julius Cæsars tempel · Se mer »

Julo-claudiske dynasti

Det julo-claudiske dynasti henviser til de fem første keiserne i Romerriket: Augustus, Tiberius, Caligula, Claudius og Nero.

Ny!!: Augustus og Julo-claudiske dynasti · Se mer »

Junta

Junta kommer fra latin og betyr sammenslutning eller gruppering og viser til.

Ny!!: Augustus og Junta · Se mer »

Jupiter (gud)

Jean Ingres, 1811. Jupiter var i romersk mytologi gudenes konge, og gud for himmelen og for torden.

Ny!!: Augustus og Jupiter (gud) · Se mer »

Karisma

Charles de Gaulle, i hans generalunifrom, motstandsmann under den andre verdenskrig, politiker i etterkrigsiden, bygde eget parti med egen ideologi, ''gaullisme'', som blant annet var sentrert rundt presidents karisma og person. Karisma (fra gresk χάρισμα (kharisma), «gave» eller «hellige gunst», fra kharizesthai, «å begunste, å favorisere», fra kharis, «gunst»), Bokmålsordboka henviser opprinnelig til i religiøst språk som nådegave, men har fått betydningen lederegenskaper, personlig tiltrekningskraft, og utstråling.

Ny!!: Augustus og Karisma · Se mer »

Keiser

Keiser Marcus Aurelius Keiser (latin Imperator) er i Europa det høyeste titulatur for en monark.

Ny!!: Augustus og Keiser · Se mer »

Kilikia

Kart over Anatolia, inkludert anvisning av Kilikia Provinsen Kilikia 125 e.Kr. Kilikia (gresk: Κιλικία; tyrkisk: Kilikya; armensk: Կիլիկիա, middelpersisk: klkyʾy; partisk: kylkyʾ) var den sørlige kystregionen av Anatolia (Lilleasia), sør for det sentrale anatoliske platå, i dagens Adana, Osmaniye og Mersin.

Ny!!: Augustus og Kilikia · Se mer »

Kleopatra

Kleopatra VII Filopator (gresk: Κλεοπάτρα Φιλοπάτωρ; født i slutten av 69 f.Kr. i Alexandria, død 12. august 30 f.Kr. i Alexandria), kjent i historien som kun Kleopatra, var den siste dronning og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt og styrte fra 51 f.Kr. til 30 f.Kr. Faren hennes var Ptolemaios XII Auletes og hennes mor var antagelig Auletes' søster, Kleopatra V Tryfaena. Navnet Kleopatra er gresk og betyr «til fars ære». Hennes fulle navn «Kleopatra Thea Filopator» som betyr «gudinnen Kleopatra, elsket av sin far». Hun var medlem av det hellenistiske ptolemeiske dynasti, en familie av gresk opprinnelse som hadde styrt Egypt etter Aleksander den stores død. Dynastiets grunnlegger er Ptolemaios I Soter. Ptolemeerne var i all deres tid grekere som snakket gresk og nektet å snakke egyptisk, med noen unntak. Dette var også årsaken til at gresk som egyptisk språk ble benyttet på offisielle hoffdokumenter som blant annet Rosettastenen. Kleopatra var dog blant de ptolemeerne som lærte seg å snakke egyptisk og representerte seg selv som reinkarnasjon av den egyptiske gudinnen Isis. Kleopatra regjerte i begynnelsen sammen med sin far Ptolemaios XII Auletes, og senere sammen med sine to brødre Ptolemaios XIII og Ptolemaios XIV, som hun giftet seg med i henhold til egyptisk skikk for de kongelige, men hun ble til sist enehersker. Som farao hadde hun en kjærlighetsaffære med romerske Julius Cæsar som sikret hennes grep om den egyptiske tronen og forhindret total romersk annektering av Egypt. Hun opphøyde senere sin sønn med Cæsar, Cæsarion, til å bli medhersker, men kun i navnet. Etter mordet på Cæsar i 44 f.Kr. allierte hun seg med Marcus Antonius i opposisjon til Cæsars lovmessige arving, Gaius Julius Cæsar Octavianus, senere kjent som Augustus. Med Antonius fødte hun tvillingene Kleopatra Selene II og Aleksander Helios, og enda en sønn, Ptolemaios Filadelfos (hennes ekteskap med sine brødre hadde ikke resultert i noen barn). Etter å ha tapt slaget ved Actium i september 31 f.Kr. til Octavianus' styrker, begikk Antonius selvmord. Kleopatra fulgte etter, i henhold til tradisjonen ved å drepe seg selv med et bitt fra giftslange den 12. august 30 f.Kr. Hun ble kortvarig overlevd av Cæsarion som ble erklært farao av sine tilhengere, men ble snart drept på ordre av Octavianus. Egypt ble deretter den romerske provinsen Aegyptus. Til denne dag har Kleopatra forblitt en populær figur i vestlig kultur. Hennes arv har overlevd i tallrike kunstverker og i mange dramatiseringer av hennes historie i litteraturen, film og andre media, inkludert William Shakespeares Antonius og Kleopatra (1606-1607), Jules Massenets opera Cléopâtre (1914), og Hollywood-filmen Cleopatra (1963), der hun spilles av Elizabeth Taylor. I de fleste beskrivelser er Kleopatra framstilt som en stor skjønnhet og hennes følgende erobringer av verdens mektigste menn er sett på som bevis på hennes estetiske og seksuelle tiltrekning.

Ny!!: Augustus og Kleopatra · Se mer »

Kleopatra Selene II

Kleopatra Selene II (gresk: η Κλεοπάτρα Σελήνη; født 25. desember 40 f.Kr. – død ukjent) var en ptolemeisk prinsesse og var den eneste datteren til den gresk-ptolemeisk dronningen Kleopatra VII av Egypt og den romerske triumvir Marcus Antonius. Hun var tvillingsøster med Aleksander Helios. Hans navn Helios betyr på gresk «sol», mens hennes navn Selene betyr «måne». Hun hadde også en yngre bror i Ptolemaios Filadelfos, og en eldre bror i Cæsarion, Kleopatras sønn med Julius Cæsar. Hun var som sine brødre av gresk-makedonsk og romersk avstamning. Kleopatra Selene (tidvis karakterisert som Kleopatra VIII) ble født i Alexandria, Egypts hovedstad, hvor hun vokste opp og fikk sin utdannelse. I slutten av 34 f.Kr., under den religiøs-politiske avtalen som kalles for donasjonen i Alexandria, gjorde hennes mor og far henne (i navnet) til hersker av Kyrenaika og Libya, landområdene som lå umiddelbart vest for oldtidens Egypt.

Ny!!: Augustus og Kleopatra Selene II · Se mer »

Klientkongedømme

Klientkongedømme er et kongedømme som har mer eller mindre selvstyre, men som mer eller mindre er underlagt et annet, større og sterkere rike.

Ny!!: Augustus og Klientkongedømme · Se mer »

Kohort

Kohort har flere betydninger.

Ny!!: Augustus og Kohort · Se mer »

Konstantin den store

Konstantin den store (latin: Flavius Valerius Aurelius Constantinus Augustus; født 27. februar ca 272, død 22. mai 337), også nevnt som Konstantin den første eller sankt Konstantin, var romersk keiser fra 306 og til 337.

Ny!!: Augustus og Konstantin den store · Se mer »

Konstantinopel

Kart over Konstantinopel Konstantinopel (gresk: Κωνσταντινούπολις, tyrkisk Konstantinyé) var fra 330 til 1930 navnet på byen som i dag blir kalt Istanbul i Tyrkia.

Ny!!: Augustus og Konstantinopel · Se mer »

Konstitusjonelt monarki

Konstitusjonelt monarki (eller parlamentarisk monarki eller begrenset monarki) er en styreform etablert under et konstitusjonelt system som har en nedarvet eller valgt monark som statsoverhode.

Ny!!: Augustus og Konstitusjonelt monarki · Se mer »

Korfu

Korfu, eller Kerkyra (gresk Κέρκυρα, Kérkyra, gammelgresk: Κέρκυρα eller Κόρκυρα; latin: Corcyra; italiensk Corfu), er en gresk øy i Det joniske hav.

Ny!!: Augustus og Korfu · Se mer »

Korintisk søyleorden

Korintisk søyleorden Den korintiske søyleorden har fått navn etter byen Korint.

Ny!!: Augustus og Korintisk søyleorden · Se mer »

Korn

Ulike korn Cerealier (latin etter Ceres, korngudinnen), fellesbetegnelse for kornartene eller kornprodukter.

Ny!!: Augustus og Korn · Se mer »

Korsika

Korsika (Corse på fransk, Corsica på korsikansk) er en fransk øy og region i Middelhavet vest for Italia og like nord for Sardinia.

Ny!!: Augustus og Korsika · Se mer »

Kristendom

Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.

Ny!!: Augustus og Kristendom · Se mer »

Kvirinius

Josef i en bysantinsk fremstilling i Kariye Camii, fra 1300-tallet. Publius Sulpicius Quirinius (født ca. 51 f.Kr., død 21 e. Kr.) var en romersk aristokrat.

Ny!!: Augustus og Kvirinius · Se mer »

La Turbie

La Turbie (fra tropea, latinsk for trofé) er en landsby og kommune i departementet Alpes-Maritimes i Sydøst-Frankrike, på et høydedrat nord for Monaco, 450 moh.

Ny!!: Augustus og La Turbie · Se mer »

Landsfader

Landsfader (latin: pater patriae) er en ærestittel som tilkjennes særlig betydningsfulle personer som anses å ha hatt spesielt positiv innflytelse særlig på den politiske utviklingen i et land eller også for å ha grunnlagt nasjonen eller staten.

Ny!!: Augustus og Landsfader · Se mer »

Latin

Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.

Ny!!: Augustus og Latin · Se mer »

Livia

Livia Drusilla (latin: LIVIA•DRVSILLA, LIVIA•AVGVSTA).

Ny!!: Augustus og Livia · Se mer »

Lucius Cæsar

Lucius Julius Cæsar (født 17 f.Kr., død 20. august 2 e.Kr.), mest vanlig kjent som Lucius Cæsar, var den andre sønnen til Marcus Vipsanius Agrippa og Julia den eldre.

Ny!!: Augustus og Lucius Cæsar · Se mer »

Lucius Cornelius Sulla

Lucius Cornelius Sulla Felix (latin: L•CORNELIVS•L•F•P•N•SVLLA•FELIX) (født ca. 138 f.Kr., død 78 f.Kr.) var en romersk general og diktator, vanligvis kjent som kun Sulla. Hans tilleggsnavn Felix, «den heldige», fikk han senere i livet på grunn av sitt legendariske hell som general. Han hadde æren av å bli valgt til konsul to ganger og han gjenopprettet diktaturet i Roma. Sulla ble belønnet med corona graminea, «gresskronen», den fremste og mest sjeldne militære hedersbevisning i Romerriket, under forbundsfellekrigen (mellom 91 f.Kr. og 88 f.Kr.). Hans liv var jevnlig omtalt i antikke biografiske samlinger av ledende generaler og politikere, opprinnelig i den biografiske kompendium av berømte romerne som ble utgitt av Marcus Terentius Varro. I Plutarks Sammenlignbare liv (gresk: Bíoi parálleloi) er Sulla sammenlignet med den spartanske general og strateg Lysandros. Sullas diktatur kom i en tid hvor striden mellom popularene og optimatene var på sitt høyeste. De førstnevnte, representert av Sullas samtidige og til sist rival, Gaius Marius, utfordret den eksisterende orden ved å kreve ytterligere rettigheter for plebeierne, mens de sistnevnte forsøkte å bevare den eksisterende maktstrukturen som var dominert av aristokratiet og senatet. I en tvist over kommandoen av hæren marsjerte Sulla på ikke-konstitusjonelt vis sin hær inn i Roma og beseiret Marius i kamp. Han tok posisjonen som diktator som ikke hadde vært benyttet siden andre punerkrig et århundre tidligere. Han benyttet sin makt som diktator til å gjennomføre en rekke med reformer i den romerske lovgivningen. Disse hadde til hensikt å styrke senatets forrang, og minske makten til tribunene. Etter å ha søkt valg til å bli konsul for andre gang, trakk han seg tilbake til privat liv og døde kort tid etter. Sullas beslutning om å gripe makten som diktator kom til å destabilisere den romerske maktstrukturen og gjorde det mulig for senere ledere som Julius Cæsar å følge hans presedens i å gripe politisk makt ved vold. Sulla hadde alle negative kjennetegn til en diktator: han sammenkalte forsamlinger hvor han holdt storstilte taler, truet og skremte alle som han hevdet var hans fiender, også hans eget publikum. Han la til nye navn til listen av statens fiender, og de som havnet der var ikke trygge. Selv de som søkte tilflukt i templer ble drept., Roman Empire.

Ny!!: Augustus og Lucius Cornelius Sulla · Se mer »

Lusitania

Provinsen Lusitania i år 120 sammen med resten av Romerriket. Lusitania (portugisisk: Lusitânia, spansk: Lusitania), eller Hispania Lusitana, var en romersk provins som omfattet det meste av dagens Portugal, med unntak av noen nordlige områder som tilhørte Hispania Tarraconensis, samt noen områder i dagens vestlige Spania (autonome region Extremadura og en liten del av provinsen Salamanca).

Ny!!: Augustus og Lusitania · Se mer »

Makedonia (romersk provins)

Provinsen Makedonia i Romerriket år 120 Den romerske provins Makedonia (latin: Provincia Macedoniae, gresk: Ἐπαρχία Μακεδονίας) ble offisielt etablert i 146 f.Kr. etter at den romerske general Quintus Caecilius Metellus etter å ha beseiret Andriskos, den siste konge av kongeriket Makedonia, i 148 f.Kr., og etter at fire klientrepublikker som ble etablert av Roma i regionen ble oppløst.

Ny!!: Augustus og Makedonia (romersk provins) · Se mer »

Marcellusteateret

Marcellusteateret (it. Teatro di Marcello) er et antikt teater i Roma, beliggende mellom Capitolium og Tiber.

Ny!!: Augustus og Marcellusteateret · Se mer »

Marcus Aemilius Lepidus

Marcus Aemilius Lepidus (latin: M·AEMILIVS·M·F·Q·N·LEPIDVS) var en romersk politiker i det 1. århundre f.Kr..

Ny!!: Augustus og Marcus Aemilius Lepidus · Se mer »

Marcus Annæus Lucanus

Marcus Annæus Lucanus (født 3. november 39 e.Kr., død 30. april 65 e.Kr.), også kjent som Lucan, var en romersk poet, en brorsønn til Neros fostersønn Seneca den yngre, født i Corduba i den romerske provinsen Hispania Baetica (dagens Spania).

Ny!!: Augustus og Marcus Annæus Lucanus · Se mer »

Marcus Antonius

Marcus Antonius (latin: M•ANTONIVS•M•F•M•N) (født 14. januar 83 f.Kr., død 1. august 30 f.Kr.) var en romersk politiker og general.

Ny!!: Augustus og Marcus Antonius · Se mer »

Marcus Claudius Marcellus (Julo-claudiske dynasti)

Marcus Claudius Marcellus (født 42, død 23 f.Kr.) var den eldste sønn av Octavia den yngre, Augustus' søster, og Gaius Claudius Marcellus den yngre, en tidligere konsul.

Ny!!: Augustus og Marcus Claudius Marcellus (Julo-claudiske dynasti) · Se mer »

Marcus Fabius Quintilianus

Marcus Fabius Quintilianus (født ca. 35, død ca. 96) var en romersk retoriker fra Hispania.

Ny!!: Augustus og Marcus Fabius Quintilianus · Se mer »

Marcus Junius Brutus

Marcus Junius Brutus Marcus Junius Brutus Caepio (født i juni 85 f.Kr., død 23. oktober 42 f.Kr) eller kjent som kun Brutus, var en romersk senator og hærfører mot slutten av den romerske republikken.

Ny!!: Augustus og Marcus Junius Brutus · Se mer »

Marcus Licinius Crassus

Marcus Licinius Crassus (latin M·LICINIVS·P·F·P·N·CRASSVS, født 115 f.Kr., død 53 f.Kr.) var en romersk general og politiker, mest kjent for å ha slått ned slaveopprøret til Spartacus og sin delaktighet i det første triumvirat sammen med Cæsar og Pompeius.

Ny!!: Augustus og Marcus Licinius Crassus · Se mer »

Marcus Postumus

Marcus Vipsanius Agrippa Postumus (født 26. juni 12 f.Kr., død 20. august 14), også kjent som Agrippa Postumus og Postumus Agrippa, var sønn av Marcus Vipsanius Agrippa og Julia den eldre.

Ny!!: Augustus og Marcus Postumus · Se mer »

Marcus Tullius Cicero

Marcus Tullius Cicero (ble sannsynligvis uttalt /ˈkikeroː/ på klassisk latin; født 3. januar 106 f.Kr., død 7. desember 43 f.Kr.) var en romersk politiker, jurist, taler og skribent, alminnelig ansett som den største latinske prosaist.

Ny!!: Augustus og Marcus Tullius Cicero · Se mer »

Marcus Velleius Paterculus

''Historia romana'', 1600 Marcus Velleius Paterculus (født ca. 19 f.Kr., død ca. 31 e.Kr.), Livius.org også kjent som kun Velleius, var en romersk offiser, senator, og romersk historiker som forfattet en kort avhandling om romersk historie.

Ny!!: Augustus og Marcus Velleius Paterculus · Se mer »

Marcus Vipsanius Agrippa

Marcus Vipsanius Agrippa (født 63 f.Kr., død 12 f.Kr.) var en romersk konsul, statsmann, general og arkitekt.

Ny!!: Augustus og Marcus Vipsanius Agrippa · Se mer »

Marmor

Marmor (gresk: marmaros, «skinnende stein») er en metamorf bergart som hovedsakelig består av mineralet kalsitt (en krystallinsk form for kalsiumkarbonat CaCO3), som betyr at steinen inneholder mye kalsium, karbon og oksygen.

Ny!!: Augustus og Marmor · Se mer »

Mars (gud)

Mars, romersk kopi av gresk originalstatue av Ares, og står i Villa Adriana. «Ludovisi Ares», romersk kopi av gresk original fra ca. 320 f.Kr. En del marmor-restaurering ble gjort av Gianlorenzo Bernini, 1622. Mars var krigsguden i romersk mytologi, sønn av Juno og Jupiter, gift med sin søster Bellona, og i deler av mytologien var han elskeren til Venus som han fikk sønnen Eros med.

Ny!!: Augustus og Mars (gud) · Se mer »

Maxentius

Maxentius (latin: Marcus Aurelius Valerius Maxentius Augustus; født ca. 278, død 28. oktober 312 ved den milviske bro) var romersk keiser fra 306 og til 312.

Ny!!: Augustus og Maxentius · Se mer »

Mæcenas

Gaius Cilnius Mæcenas (født 70 f.Kr., død 8 f.Kr.) var en romersk statsmann fra Arretium, sønn av en rikmann og rådgiver til og venn av Gaius Octavius som siden ble den første keiser av Roma under navnet Augustus.

Ny!!: Augustus og Mæcenas · Se mer »

Mérida (Spania)

Mérida er hovedstaden i den spanske autonome regionen Extremadura.

Ny!!: Augustus og Mérida (Spania) · Se mer »

München

München (uttales «mun-kjen», bairisk: Minga) er hovedstaden i den tyske delstaten Bayern.

Ny!!: Augustus og München · Se mer »

Memento mori

Memento mori eller meménto mori er en latinsk frase som kan oversettes med «husk at du skal dø» eller «husk din dødelighet».

Ny!!: Augustus og Memento mori · Se mer »

Messina

Messina (siciliansk: Missina; latin: Messana, gresk: Μεσσήνα) er hovedstad i det italienske Storbyområdet Messina.

Ny!!: Augustus og Messina · Se mer »

Metafor

Synne A. Salvesen, 2014 Metaforer er ord, språklige uttrykk eller ulike former for billedspråk som brukes med overført betydning.

Ny!!: Augustus og Metafor · Se mer »

Middelhavet

Middelhavet er havet mellom Europa, Afrika og Asia, med et areal på ca.

Ny!!: Augustus og Middelhavet · Se mer »

Midtøsten

miniatyr Midtøsten består av landene omkring den østlige del av Middelhavet og østenfor, samt landene ved Den persiske bukt.

Ny!!: Augustus og Midtøsten · Se mer »

Milet

Miletos eller Milet (gresk: Μίλητος, Milētos; latin: Miletus) var en antikk gresk havneby ved vestkysten av Anatolia (i hva som i dag er den tyrkiske provinsen Aydın), i nærheten av munningen av elven Menderes, antikkens Maiandros (dagens Büyük Menderes), i oldtidens rike Karia.

Ny!!: Augustus og Milet · Se mer »

Monaco

Fyrstedømmet Monaco er verdens nest minste stat målt i areal.

Ny!!: Augustus og Monaco · Se mer »

Monarki

Oversikt over de ulike styreformene i verden i dag. Land som er merket med rød er parlamentarisk konstitusjonelle monarkier (slik som Norge), land som er merket med lys lilla er konstitusjonelle monarkier og land som er merket med mørk lilla er absolutte monarkier. Klikk på bildet for å få forklaring på de andre fargene. Et monarki (fra gresk monos arkhein – «en hersker») er en styreform der en monark er statsoverhodet.

Ny!!: Augustus og Monarki · Se mer »

Nîmes

Nîmes er en by og kommune i departementet Gard i regionen Occitanie sør i Frankrike.

Ny!!: Augustus og Nîmes · Se mer »

Neptun (gud)

Neptun var havguden i romersk mytologi.

Ny!!: Augustus og Neptun (gud) · Se mer »

Nero

Nero (latin: Claudius Cæsar Augustus Germanicus (født 15. desember 37, død 9. juni 68), I Hieronymus' krønike heter det at Nero satt ved makten i tretten år, syv måneder og 28 dager, slik at en regjeringstid som begynner 13. oktober 54 ender 9. juni 68, eller 11. juni; Cassius Dio, og Flavius Josefus: Den jødiske krig, 4, 9, 491, oppgir tretten år og åtte måneders varighet. født Lucius Domitius Ahenobarbus, også kalt (50–54 e.Kr.) Nero Claudius Drusus Germanicus, var den femte og siste keiseren av det julo-claudiske dynastiet. Jarus, Owen (8. oktober 2013):, Live Science Den 25. februar i 50 ble han arving til tronen etter sin grandonkel og stefar Claudius. Nero var sønn av Agrippina den yngre, søster av keiser Caligula, i hennes ekteskap med Gnaeus Domitius Ahenobarbus. Hun ble senere gift med sin onkel, keiser Claudius, som adopterte Nero med navnet Nero Claudius Cæsar og ble hans arving og etterfølger. Som Claudius ble Nero keiser med samtykke av pretorianergarden. Neros mor, Agrippina, var antagelig deltakende i Claudius’ død og Neros nominasjon som keiser. Hun dominerte Neros tidlige liv og beslutninger inntil han fortrengte henne og fem år inn i sitt styre fikk han henne myrdet. I løpet av sine første år som keiser var Nero tilfreds med å bli ledet av sin mor, sin lærer Lucius Annaeus Seneca og sin pretorianske prefekt, Sextus Afranius Burrus. Etter hvert som tiden gikk begynte han å delta mer aktivt og mer uavhengig i regjeringen og utenrikspolitikken. I løpet av hans styre utførte den respekterte general Corbulo en vellykket krig og forhandlet fram en fredsavtale med Partia. Hans general, Suetonius Paulinus, knuste et betydelig opprør i romersk Britannia, ledet av den britonske dronning Boudicca. Det bosporanske rike ble kortvarig under Romerriket, og den første jødisk-romerske krig begynte. Nero fokuserte mye av sin oppmerksomhet på diplomati, handel og rikets kulturelle liv, beordret teatre å bli bygget og promoterte atletiske leker. Han gjorde offentlige opptredener som skuespiller, poet, musiker og ved å kjøre stridsvogn. I øynene til tradisjonalister underminerte dette hans verdighet og autoritet som person, status og posisjon. Hans overdrevne program med offentlige og private byggverk over hele riket ble finansiert med økning av skattene, noe som ble sterkt mislikt av mellomklassen og de øverste samfunnsklassene. Ulike sammensvergelser mot hans liv ble avslørt, og lederne, de fleste av dem innenfor Neros eget hoff, ble henrettet. I 66 la han til tittelen imperator til navnet sitt. Nero synes å ha vært en ytterst eksentrisk keiser, som drepte flere nærmere slektninger, inkludert sin mor, sin bror Britannicus, minst én av sine koner - Poppaea Sabina, og hennes ufødte barn samt filosofen Seneca, som ble drevet til selvmord. Keiseren anså seg selv som en stor musiker og kunstner, og viste blant annet stor interesse for de greske olympiske leker, hvor han deltok i 67, gjerne i selvoppfunnede idretter som lyrespill, hvor han alltid vant. I 68 gjorde Vindex, guvernør i det galliske territoriet Gallia Lugdunensis, opprør. Han fikk støtte fra Galba, guvernør i Hispania Tarraconensis. Opprøret til Vindex feilet i sitt umiddelbare mål, men Nero flyktet fra Roma da byens misfornøyde sivile og militære myndigheter valgte Galba som ny keiser. Nero begikk selvmord den 9. juni 68 da han fikk vite at han hadde blitt dømt til døden in absentia som offentlig fiende. Det gjorde ham til den første romerske keiser som begikk selvmord. Hans siste ord skal ha vært «Hvilken kunstner verden mister i meg.» Elskerinnen, Claudia Acte, hadde ansvaret for begravelsen hans. Hans død avsluttet det julo-claudiske dynastiet og utløste en kortvarig periode med innbyrdeskrig kjent som året med de fire keiserne. Neros omdømme i ettertiden er dårlig, vanligvis assosiert med tyranni og dekadanse. De fleste romerske kilder, som Suetonius og Cassius Dio, har gitt gjennomgående negative bedømmelse av hans personlighet og styre; Tacitus hevdet at det romerske folket mente at han var undertrykkende og korrupt. Suetonius har fortalt at mange romere mente at den store brannen i Roma i 64 var utløst av Nero for å rydde vei for et stor keiserpalass, Domus Aurea. Ifølge Tacitus ble det sagt at Nero la skylden for brannen på de kristne og lot dem brenne levende som straff, tilsynelatende ikke motivert av offentlig rettferdighet, men av personlig ondskap. En del moderne historikere har stilt spørsmål ved påliteligheten til de antikke kildene om Neros tyranniske handlinger. Noen få kilder framstiller Nero i et mer fordelaktig lys. Det er bevis for hans popularitet blant vanlige folk, særlig i Romerrikets østlige provinser, hvor en folkelig legende oppsto at Nero ikke hadde dødd og ville komme tilbake. Minst tre ledere av kortvarige og mislykkede opprør framstilte seg som «den gjenfødte Nero» for å skaffe seg folkelig støtte.

Ny!!: Augustus og Nero · Se mer »

Nero Claudius Drusus Germanicus

Nero Claudius Drusus Germanicus, født Decimus Claudius Drusus, ofte kalt Drusus, Drusus I, eller Drusus den eldre (født 38 f.Kr., død 9 f.Kr.) var den yngste sønnen til Livia, konen til Augustus, og hennes første ektemann Tiberius Claudius Nero, og var derfor en patrisisk claudier på begge sidene.

Ny!!: Augustus og Nero Claudius Drusus Germanicus · Se mer »

Nero Julius Cæsar Germanicus

Nero Julius Cæsar Germanicus (født ca. 6 e.Kr., død 30 e.Kr.) tilhørte det Julo-claudiske dynasti og var en nær slektning av de romerske keiserne i dynastiet.

Ny!!: Augustus og Nero Julius Cæsar Germanicus · Se mer »

Nerva

Marcus Cocceius Nerva (født 8. november 30 i Narnia i Umbria, død 27. januar 98 i Roma) var romersk keiser fra 18. september 96 til 27. januar 98.

Ny!!: Augustus og Nerva · Se mer »

Niccolò Machiavelli

Niccolò di Bernardo dei Machiavelli (født 3. mai 1469 i Firenze, død 21. juni 1527 samme sted) var en italiensk forfatter, statsmann, diplomat og filosof.

Ny!!: Augustus og Niccolò Machiavelli · Se mer »

Nikolaos fra Damaskus

Nikolaus var fra Damaskus. Her en levning av romersk bue fra hans tid. Nikolaus fra Damaskus (gresk: Νικόλαος Δαμασκηνός, Nikolāos Damaskēnos) var en gresk historiker og filosof som levde i tiden til keiser Augustus av Romerriket.

Ny!!: Augustus og Nikolaos fra Damaskus · Se mer »

Nola

Nola er en gammel by i Storbyområdet Napoli i Campania.

Ny!!: Augustus og Nola · Se mer »

Noricum

thumb Noricum er det latinske navnet på et keltisk kongerike med beliggenhet i dagens Østerrike.

Ny!!: Augustus og Noricum · Se mer »

Nubia

katarakter, og Nubia er fra 1. katarakt og sørover. Nubia er en historisk region sør for oldtidens Egypt langs elven Nilen og er lokalisert i det som i dag er nordlige Sudan og sørlige Egypt.

Ny!!: Augustus og Nubia · Se mer »

Obelisk

Obelisken i Luxor, Egypt. Obelisk (fra gammelgresk ὀβελίσκος obeliskos; diminutiv (forkortningsord) av ὀβελός, obelos, i betydningen «(steke)spidd, spiker, spiss søyle»), NAOB er en høy, slank søyle med et kvadratisk tverrsnitt som spisses til oppad og ender i pyramideformet topp.

Ny!!: Augustus og Obelisk · Se mer »

Octavia den yngre

Octavia den yngre (født 69 f.Kr., død 11 f.Kr.), eller bare Octavia, var søsteren til Romas første keiser, Augustus.

Ny!!: Augustus og Octavia den yngre · Se mer »

Oldtidens Egypt

pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.

Ny!!: Augustus og Oldtidens Egypt · Se mer »

Oldtidens kongedømme Armenia

Det armenske kongedømmet under sin største utbredelse. Oldtidens kongedømme Armenia var et uavhengig monarki fra 331 f.Kr. til 428 e.Kr.

Ny!!: Augustus og Oldtidens kongedømme Armenia · Se mer »

Oligarki

Oligarki (fra gresk ὀλιγαρχία (oligarkhía), «fåmannsvelde», av ὀλίγος (olígos), «få» og αρχία (arkhía), «styre»), NAOB er en styreform hvor den politiske makten er samlet hos en liten gruppe mennesker, såkalte oligarker.

Ny!!: Augustus og Oligarki · Se mer »

Oliver Cromwell

Oliver Cromwell (født 25. april 1599, død 3. september 1658) var en engelsk militær og politisk leder, kjent for å ha henrettet den engelske kongen.

Ny!!: Augustus og Oliver Cromwell · Se mer »

Onyx

Onyx Onyx, ubehandlet Onyx (riksmål) eller onyks (riksmål og bokmål; fra gresk ὄνυξ, ónyx, opprinnelig betydning «klo, fingernegl») er en type halvedelsten.

Ny!!: Augustus og Onyx · Se mer »

Optimatene

Optimatene («De gode menn») var en aristokratisk, politisk konservativ fraksjon i den sene romerske republikken.

Ny!!: Augustus og Optimatene · Se mer »

Palatinerhøyden

Palatinerhøyden (latin: Collis Palatium) er den sentrale av Romas sju høyder og den eldste delen av byen.

Ny!!: Augustus og Palatinerhøyden · Se mer »

Pannonia

Provinsen Pannonia uthevet. Romerrikets provinser, Pannonia markert med rødt. Pannonia var et gammel land og deretter provins i Romerriket som grenset nord og øst mot Donau, fellesgrense vestover med Noricum og øvre del av Italia, og sørover med Dalmatia og øvre Moesia.

Ny!!: Augustus og Pannonia · Se mer »

Pantheon (Roma)

Pantheon Interiør malt av Giovanni Paolo Panini Pantheon, Alle guders tempel, er en av de best bevarte bygninger og mest betydningsfulle monumenter fra den romerske keisertidsarkitektur.

Ny!!: Augustus og Pantheon (Roma) · Se mer »

Paris

Paris er en europeisk verdensby som er hovedstaden i Frankrike og den mest folkerike byen i landet.

Ny!!: Augustus og Paris · Se mer »

Partia

Partia (gammelpersisk: 𐎱𐎼𐎰𐎺, Parθava; partisk: 𐭐𐭓𐭕𐭅, Parθaw; middelpersisk: 𐭯𐭫𐭮𐭥𐭡𐭥‎, Pahlaw) er en historisk region lokalisert i nordøstlige Iran.

Ny!!: Augustus og Partia · Se mer »

Patrisier

Patrisier er et begrep med to betydninger, dels brukes det i sin opprinnelige betydning om medlemmene av det gamle romerske aristokrati, og dels brukes det om en samfunnsklasse i europeiske land fra høymiddelalderen til tidlig moderne tid, eventuelt som en bred betegnelse for adel og høyborgerskap i mange land.

Ny!!: Augustus og Patrisier · Se mer »

Pax Romana

'''Pax Romana''' ble innført av Augustus Pax Romana (latin for «romersk fred»), Wasson, Donald L. (8. desember 2015):, Ancient History Encyclopedia også kjent på norsk som romerfreden, var en betegnelse for en periode (27 f.Kr. – 180 e.Kr.) med relativ fred og minimal ekspansjon under Romerriket.

Ny!!: Augustus og Pax Romana · Se mer »

Peloponnes

Peloponnes. Peloponnes (gresk: Πελοπόννησος Peloponnesos, «Pelops' øy») er en stor halvøy og en geografisk region i sørlige Hellas.

Ny!!: Augustus og Peloponnes · Se mer »

Perugia

Utsyn over byen og regionen. Perugia er hovedstad i regionen Umbria i Italia og har om lag 158 000 innbyggere.

Ny!!: Augustus og Perugia · Se mer »

Plebeier

Plebeier (fra latin av plebs «allmennhet», «folket») var i Romerriket betegnelsen på en borger som i svært begrenset grad hadde anledning til å delta i det politiske og militære samfunnsliv; i motsetning til patrisiere.

Ny!!: Augustus og Plebeier · Se mer »

Plutark

Plutark (ca. 46-120) skrev ''Moralia'' og flere andre verk innen historie og biografi. Plutark (gresk: Πλούταρχος; født ca. 45, død ca. 120) var en gresk historiker, biograf og essayist.

Ny!!: Augustus og Plutark · Se mer »

Pompeius

Gnaeus Pompeius Magnus (Latin: CN•POMPEIVS•CN•F•SEX•N•MAGNVS) (født 29. september 106 f.Kr., død 28. september 48 f.Kr.) var en fremstående og ambisiøs romersk militær leder, provinsguvernør og politiker i det 100-tallet f.Kr.. Han kom fra en rik italiensk provinsiell bakgrunn og hans far hadde vært den første som etablerte familien blant den romerske adelen. Pompeius' umiddelbare suksess som general mens han fortsatt var svært ung gjorde det mulig å avansere direkte til hans første konsulskap uten å møte de normale kravene for posisjonen. Pompeius utmerket seg første gang som militær leder under Sullas diktatorstyre. For sine militære triumfer fikk han tilnavnet «Magnus» («den store»). Han var konsul tre ganger og feiret tre triumfer. Pompeius bidro deretter til å slå ned Spartacus' slaveopprør. For å styrke sin stilling ytterligere allierte Pompeius seg med Julius Cæsar og Marcus Crassus i det første triumvirat. Avtalen ble forseglet da Pompeius giftet seg med Cæsars eneste datter, Julia. Triumviratet ble imidlertid kortvarig; etter at Crassus ble drept i slag i 53 f.Kr., prøvde Pompeius å utmanøvrere Cæsar for å få kontroll over republikken. Dette utløste en borgerkrig mellom Cæsar og Pompeius. Krigen endte i slaget ved Farsalos der Pompeius ble slått og måtte flykte til Egypt. Der ble Pompeius forrådt og drept av Ptolemaios XIII av Egypt.

Ny!!: Augustus og Pompeius · Se mer »

Pontifex maximus

Keiser Augustus i embetsdrakten til ''Pontifex Maximus'' Pontifex Maximus (latin, bokstavelig «den største pontifex (brobygger)») var høyestepresten i Pontifikalkollegiet i Romerriket.

Ny!!: Augustus og Pontifex maximus · Se mer »

Pontifikalkollegiet

Pontifikalkollegiet (latin: Collegium Pontificum) var en gammel romersk institusjon hvor den viktigste oppgaven var å sørge for opprettholdelsen av pax deorum («gudenes fred»), det vil si å sørge for at menneskenes forhold til gudene var tilfredsstillende.

Ny!!: Augustus og Pontifikalkollegiet · Se mer »

Porticus Octaviae

Porticus Octaviae slik det framstår idag Porticus Octaviae (Octavias portal; italiensk: Portico di Ottavia) er en bygningsdel i Roma som stammer fra oldtiden.

Ny!!: Augustus og Porticus Octaviae · Se mer »

Portugal

Portugal, offisielt Portugisiske republikk, er et land i det sydvestlige Europa.

Ny!!: Augustus og Portugal · Se mer »

Posletten

Rismarker nært Vercelli Nedslagsfeltet til elven Po Posletten inkludert tilstøtende flate områder utenom nedslagsfeltet i Veneto, Friuli og Emilia-Romagna Posletten (italiensk: Val padana eller Pianura Padana) er en slette som dekker store deler av nordlige Italia.

Ny!!: Augustus og Posletten · Se mer »

Pretor

Pretor (latin: Praetor, av praeire, «gå foran») var en tittel gitt i den romerske republikk i antikken til embetsmenn i en av to offisielle posisjoner: som kommandant av en hær (på slagmarken eller, mer ofte, før hæren ble mønstret); eller som en valgt ''magistratus'' (øvrighetsperson), utnevnt til ulike plikter (som varierte ved forskjellige perioder i Romas historie).

Ny!!: Augustus og Pretor · Se mer »

Pretorianergarden

Pretorianer fra Pergamonmuseum,andre århundre e. Kr. Pretorianergarden (latin: praetoriani) var en spesialstyrke av livvakter brukt av romerske keisere.

Ny!!: Augustus og Pretorianergarden · Se mer »

Prinsipatet

Prinsipatet (latin: principatus; av latin princeps, flertall: principes; «første», «fornemste», «fyrste», «høvding» «første i rekken», eller «den eminente») var den betegnelse som tidvis ble benyttet på det romerske keiserdømme fra begynnelsen av styret til Augustus i 27 f.Kr.

Ny!!: Augustus og Prinsipatet · Se mer »

Promagistrat

En promagistrat var en person i antikkens Roma som hadde autoritet og kapasitet lik en magistrat, men som ikke hadde en magistratstilling.

Ny!!: Augustus og Promagistrat · Se mer »

Propaganda

Propaganda er påvirkningsarbeid gjennom massemedier for å utbre ideologiske idéer. Den amerikanske anti-nazistiske propagandaplakaten fra andre verdenskrig viser Hitler i underbuksa og er eksempel på latterliggjørende propaganda. Skremselspropaganda på italiensk, fascistisk propagandaplakat fra andre verdenskrig. Plakaten framstiller amerikanske «frigjørere» som terrorbombere. Propaganda er påvirkningsarbeid for å utbre ideologiske idéer, ofte gjennom massemedier eller institusjoner.

Ny!!: Augustus og Propaganda · Se mer »

Propertius

Sextus Propertius var en romersk poet som skrev elegier (født rundt 50 f.Kr. i eller nær Bevagna, død mellom 15 f.Kr. og 2 f.Kr).

Ny!!: Augustus og Propertius · Se mer »

Proskripsjon

''Den proskriberte rojalist, 1651'', maleri av John Everett Millais ca. 1853, hvor en kvinne tilhørende puritanismen skjuler en flyktende rojalistisk proskript i et hult tre under den engelske borgerkrigen. Proskripsjon (av latin proscriptio) er en fredløs.

Ny!!: Augustus og Proskripsjon · Se mer »

Ptolemaios Filadelfos

Ptolemaios Philadelphos (gresk: Πτολεμαῖος ὁ Φιλάδελφος, «Ptolemaios som elsker sin bror»; født august/september 36 f.Kr. – død ukjent) var en ptolemeisk prins og var den yngste sønnen til den gresk-ptolemeisk dronningen Kleopatra VII av Egypt og den romerske triumvir Marcus Antonius.

Ny!!: Augustus og Ptolemaios Filadelfos · Se mer »

Publius Quinctilius Varus

Publius Quinctilius Varus (født 46 f.Kr. i Cremona, død 9 e.Kr.) var en romersk senator og general, sønn av kvestor Sextus Quinctilius Varus.

Ny!!: Augustus og Publius Quinctilius Varus · Se mer »

Puritanisme

Edward Percy Moran, 1897 Puritanisme var en retning innen protestantisk kristendom som søkte videre reformer eller til og med separasjon fra den etablerte kirken under reformasjonen.

Ny!!: Augustus og Puritanisme · Se mer »

Purpur

Purpur (gresk πορφύρα, porphyra; latin: purpura) er et lilla fargestoff som antagelig først ble fremstilt av oldtidens fønikere fra purpursneglen (murex).

Ny!!: Augustus og Purpur · Se mer »

Raetia

Raetia innenfor det Det romerske riket omkring 120 e.Kr. Raetia var et landområde i Alpene som ble erobret av romerne under Augustus og gjort til en provins.

Ny!!: Augustus og Raetia · Se mer »

Relieff

Nedsenket relieff (''relief en creux'') brukt på husalter fra det 18. egyptiske dynasti og som viser Akhenaten, Nefertiti og tre av døtrene deres. Denne reliefftypen er karakteristisk for oldtidas Egypt. Karakteristisk flatt ''lavrelieff'' eller ''bas-relief'' fra Assyria viser kong Assurnazirpal II fra 800-tallet f. Kr. 250 e. Kr. viser en kampscene mellom romerske soldater og germanere. 600- til 800-tallet. Hele byen står på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Portalstein med relieff fra Mayabyen Yaxchilán i Mexico. Gamle tremodeller dekorert med relieffer av den norske løve og grevelig monogram til ovnsplater av støpejern laget ved Fritzøe jernverk i Larvik. Fra Fritzøe museum Et relieff er et skulpturarbeid der motivet er delvis opphøyd og framhevet i forhold til et plant underlag eller en bakgrunnsflate.

Ny!!: Augustus og Relieff · Se mer »

Republikken Kypros

Kypros, offisielt Republikken Kypros, ligger på en øy i den østlige delen av Middelhavet, øst for Hellas, sør for Tyrkia, vest for Syria, Libanon og Israel og nord for Egypt.

Ny!!: Augustus og Republikken Kypros · Se mer »

Res Gestae Divi Augusti

Deler av inskripsjonen ''Res Gestae Divi Augusti'' Res Gestae Divi Augusti, latin for «Prestasjonene til den guddommelige Augustus», er gravinskripsjonen for den første romerske keiser, Augustus, og som gir en nedtegnelse i første person om hans liv og hva han oppnådde.

Ny!!: Augustus og Res Gestae Divi Augusti · Se mer »

Rhinen

Rhinen (tysk: Rhein, fransk: Rhin, nederlandsk: Rijn) er en av de viktigste elvene i Europa.

Ny!!: Augustus og Rhinen · Se mer »

Rhinland

Kart over Rhinland fra 1923 med administrasjons- og okkupasjonsområdene etter Versaillestraktaten Rhinland er en historisk region i det vestre Tyskland.

Ny!!: Augustus og Rhinland · Se mer »

Rhodos

Rhodos eller Rodos (gresk: Ρόδος, Rodos) er en gresk øy som ligger 18 kilometer sørvest for Tyrkia, i det østlige Egeerhavet.

Ny!!: Augustus og Rhodos · Se mer »

Ridder (romersk)

Ridderne (equites) under Romerriket var de som lå hakket under senatorene i innflytelse, og som ikke søkte seg til embeter.

Ny!!: Augustus og Ridder (romersk) · Se mer »

Rione Campo Marzio

200px Campo Marzio, fra latin Campus Martius («Marsmarken») er et område i Romas historiske sentrum og navnet på en av Romas ''rioni''.

Ny!!: Augustus og Rione Campo Marzio · Se mer »

Roma

Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.

Ny!!: Augustus og Roma · Se mer »

Romerriket

No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.

Ny!!: Augustus og Romerriket · Se mer »

Romersk Italia

Romersk Italia (i grønt) slik det var organisert under Augustus. Sognene ''Italia annonaria'' og ''Italia suburbicaria'' (400-tallet). Romersk Italia (latin: Italia) var navnet på den administrative inndelingen av Den italienske halvøya (Appenninerhalvøya) i romersk tid; fra elven Rubicon i nord til Calabria.

Ny!!: Augustus og Romersk Italia · Se mer »

Romersk konsul

Konsul (latin consul, forkortelse cos.) var den høyeste valgte embetsmann i antikkens Roma under republikken.

Ny!!: Augustus og Romersk konsul · Se mer »

Romersk mytologi

Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.

Ny!!: Augustus og Romersk mytologi · Se mer »

Romersk vei

En romersk veg med fast steindekke i Pompeii Romerveier er veier bygd av romerne av militære, handelsmessige og politiske årsaker.

Ny!!: Augustus og Romersk vei · Se mer »

Romulus og Remus

Rhea Silvia og elveguden Tiberinus. Maleri av Peter Paul Rubens, ca. 1616 (Kapitolmuseene i Roma). Romulus og Remus var sagnskikkelser, ifølge tradisjonen Romas grunnleggere, og etter sigende sønner av den romerske krigsguden Mars og vestalinnen Rhea Silvia, datter av Numitor, konge i Alba Longa.

Ny!!: Augustus og Romulus og Remus · Se mer »

Russisk

Russisk er det mest brukte og utbredte av de slaviske språkene.

Ny!!: Augustus og Russisk · Se mer »

Samos

Samos (gresk: Σάμος) er en gresk øy i det sørøstlige Egeerhavets østkyst og ligger sør for Khíos, nord for Patmos og øygruppen Dodekanesene, og rett utenfor kysten av Tyrkia.

Ny!!: Augustus og Samos · Se mer »

Sardinia

Capo Testa nord på Sardinia Sardinia (sardisk: Sardigna, italiensk: Sardegna) er en øy i Middelhavet mellom Italia, Spania, Tunisia og sør for Korsika.

Ny!!: Augustus og Sardinia · Se mer »

Selvmord

Et selvmordsforebyggende skilt på broa Golden Gate Bridge i San Francisco i USA. Teksten oppfordrer folk til å ringe etter hjelp istedenfor å hoppe. I Norge er det krisetelefontjenester på nummer 815 33 300 (Kirkens SOS) og 116 123 (Mental helse). ''Selvmord'' av Édouard Manet. Selvmord fra filmen Reefer Madness. Selvmord (eller selvdrap) er det å forårsake sin egen død med vilje.

Ny!!: Augustus og Selvmord · Se mer »

Septer

svergende hånd. Et septer eller scepter (fra gresk skeptron, «stav») er en utsmykket stav som blir brukt som verdighetstegn av myndighetspersoner, særlig monarker.

Ny!!: Augustus og Septer · Se mer »

Sestertius

Sestertier fra en gang etter 211 f.Kr Sestertius var en mynt i antikkens Roma.

Ny!!: Augustus og Sestertius · Se mer »

Sextilis

Sextilis er årets sjette («sextus») måned i den romerske kalenderen, omdøpt til Augustus (august) i keiser Augustus ære, samtidig ble måneden endret til den åttende, siden januar og februar ble lagt til som de to første månedene.

Ny!!: Augustus og Sextilis · Se mer »

Sicilia

Sicilia (italiensk: Regione Siciliana; siciliansk: Sicilia) er en autonom region i Italia, og Middelhavets største øy.

Ny!!: Augustus og Sicilia · Se mer »

Skatt

''På skatteoppkreverens kontor''. Anonymt etter de Marinus Van Reymerswaele (1575–1600). Kunstmuseet i Nancy. Skatt (av norrønt skattr) er ytelser fra private til det offentlige uten konkrete vederlag.

Ny!!: Augustus og Skatt · Se mer »

Skipssnabel

Romersk skipssnabel, fra de puniske kriger Skipssnabel eller rostra (av lat. rostrum) I antikken også brukt om bronsebelagte spisse rambukker i forstavnen på krigsskip.

Ny!!: Augustus og Skipssnabel · Se mer »

Skylla

Sextus Pompeius-dinar som viser Skylla og fyrtårnet ved Messina. Skylla (gresk: Σκύλλα, Skylla) var i henhold til gresk mytologi et monster av hunkjønn som levde på den ene siden av et trangt sund, stred eller vannkanal, på motsatt side av motparten Kharybdis.

Ny!!: Augustus og Skylla · Se mer »

Slaget ved Actium

Slaget ved Actium var et sjøslag mellom Octavius og Marcus Antonius.

Ny!!: Augustus og Slaget ved Actium · Se mer »

Slaget ved Carrhae

Slaget ved Carrhae eller Carrhæ ble utkjempet i juni 53 f.Kr. mellom europeiske Romerriket og asiatiske Partia på en åpen slette i nærheten av byen Carrhæ (oldtidsbyen Harran i øvre Mesopotamia).

Ny!!: Augustus og Slaget ved Carrhae · Se mer »

Slaget ved Filippi

Slaget ved Filippi var det siste og avgjørende slaget i krigen under det andre triumvirat.

Ny!!: Augustus og Slaget ved Filippi · Se mer »

Slaget ved Forum Gallorum

Slaget ved Forum Gallorum ble utkjempet i en landsby i det Nord-Italia, sannsynligvis i nærheten av dagens Castelfranco Emilia, 14.

Ny!!: Augustus og Slaget ved Forum Gallorum · Se mer »

Slaget ved Mutina

Slaget ved Mutina (dagens Modena) ble utkjempet, 21. april 43 f.Kr., mellom Marcus Antonius og Aulus Hirtius, som var en medhjelper til en av Cæsars attentatsmenn, Decimus Brutus.

Ny!!: Augustus og Slaget ved Mutina · Se mer »

Slaget ved Teutoburgerskogen

Slaget ved Teutoburgerskogen fant sted i år 9 da en allianse av germanske stammer, ledet av Arminius, i et bakholdsangrep i nærheten av Teutoburgerskogen ødela tre romerske legioner, nemlig legio XVII, XVIII og XIX, under kommando av Publius Quinctilius Varus.

Ny!!: Augustus og Slaget ved Teutoburgerskogen · Se mer »

Slaveri

Proklamasjon fra Victor Hughes om forbud mot slaveri på øya Guadeloupe i Vest-India, 1. november 1794. Slaveri eller trelldom er når et menneske innehar juridisk eiendomsrett til et annet menneske.

Ny!!: Augustus og Slaveri · Se mer »

Slovenia

Slovenia, offisielt Republikken Slovenia, er et land i det sørlige Sentral-Europa som grenser til Italia i vest, Adriaterhavet i sørvest, Kroatia i sør og øst, Ungarn i nordøst og Østerrike i nord.

Ny!!: Augustus og Slovenia · Se mer »

Spania

Spania, offisielt Kongeriket Spania, er et land på Den iberiske halvøy i Sør-Europa.

Ny!!: Augustus og Spania · Se mer »

Stattholder

Stattholder (avledet fra nytysk, «stedfortreder» for en statssjef eller sentralregjering i en provins eller land) er en representant for monarken i et spesielt område.

Ny!!: Augustus og Stattholder · Se mer »

Stående armé

En stående armé, eller stående hær, er en armé som består av fulltidssoldater, som «står over», altså som ikke blir sendt hjem i fredstid.

Ny!!: Augustus og Stående armé · Se mer »

Storbritannia

Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.

Ny!!: Augustus og Storbritannia · Se mer »

Sult

pikebarn under krigen i Biafra i Nigeria på 1960-tallet, som viser konsekvensene av alvorlig sult og feilernæring. Sult er en betydelig mangel på inntak av næringsstoffer, og er den mest ekstreme form for feilernæring.

Ny!!: Augustus og Sult · Se mer »

Sveits

Sveits, formelt Det sveitsiske edsforbund eller Konføderasjonen Sveits, er en forbundsrepublikk i Sentral-Europa som utgjør en del av fjellkjeden Alpene.

Ny!!: Augustus og Sveits · Se mer »

Sveton

Gaius Suetonius Tranquillus (født 75), vanligvis kjent kun som Sveton, var en romersk historiker, språkforsker, oldtidsforsker og embetsmann.

Ny!!: Augustus og Sveton · Se mer »

Syria

Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.

Ny!!: Augustus og Syria · Se mer »

Tacitus

Publius (eller Gaius) Cornelius Tacitus (født ca. 56, død ca. 120 e.Kr.) var en romersk senator og historiker.

Ny!!: Augustus og Tacitus · Se mer »

Taranto

Taranto (latin Tarentum, lokal dialekt Tarde) er en by i sørlige Italia med 203 257 (2013) innbyggere.

Ny!!: Augustus og Taranto · Se mer »

Testament

Et testament eller testamente (av latin testamentum, «bevitnelse») er et dokument som inneholder en fortegnelse av hva man vil skal skje med ens eiendeler etter at man er død.

Ny!!: Augustus og Testament · Se mer »

Theodor Mommsen

Christian Matthias Theodor Mommsen (født 30. november 1817 i Garding i det danske Slesvig, død 1. november 1903 i Charlottenburg ved Berlin) var en tysk historiker og epigrafiker.

Ny!!: Augustus og Theodor Mommsen · Se mer »

Theodosius den store

Theodosius I den store (født 11. januar 347 i Cauca i Hispania, død 17. januar 395 i Milano) var romersk keiser fra 379, først kun i øst, men etter Valentinian IIs død i 392 ble han enehersker over hele riket.

Ny!!: Augustus og Theodosius den store · Se mer »

Thurioi

Gresk stater-mynt fra 300-tallet f.Kr.; preget ved Thurioi. Thurioi (gresk: Θούριοι, Thurioi, latin: Thurium), for en tid også kalt Copia og Copiæ, var en gresk by i Magna Graecia, lokalisert i Tarantobukta, kort distanse fra Sybaris som i ettertid har overtatt dens betydning.

Ny!!: Augustus og Thurioi · Se mer »

Tiberius

Tiberius (latin: Tiberius Caesar Dīvī Augustī Fīlius Augustus; født 16. november 42 f.Kr., død 16. mars 37 e.Kr.) var en romersk keiser fra 14 e.Kr. til 37 e.Kr. Han ble født som Tiberius Claudius Nero, tilhørende slekten Claudia, som sønn av Tiberius Claudius Nero og Livia Drusilla.

Ny!!: Augustus og Tiberius · Se mer »

Tiberius Gracchus

Tiberius Sempronius Gracchus (latin: TI·SEMPRONIVS·TI·F·P·N·GRACCVS) (født 163 f.Kr., død 133 f.Kr.) var en romersk politiker som levde i det andre århundre f.Kr. I løpet av sitt korte liv klarte han å skape turbulens i den romerske republikk ved sine forsøk, som tribun, på å gjennomføre landbruksreformer.

Ny!!: Augustus og Tiberius Gracchus · Se mer »

Titus Livius

Titus Livius (født ca. 59 f.Kr., død 17 e.Kr.) var en romersk historiker som allerede i sin samtid var blitt kjent for sitt monumentale verk om Romas historie, Ab Urbe Condita (Fra byens grunnleggelse), (tradisjonelt datert til 753 f.Kr.), som omhandler Romas historie fra grunnleggelsen og frem til Augustus' regjeringstid og Drusus’ død i 9 f.Kr.

Ny!!: Augustus og Titus Livius · Se mer »

Toga

Statue av keiser Augustus som Pontifex Maximus iført toga samt tegning av hvordan en halvsirkelformet toga draperes omkring kroppen: Figurene med skjematiske fargebånd viser hvordan togaen kan løftes opp i en hette bakfra og en liten fold (''umbo'') som trekkes fram over den store hovedfolden foran (''sinus''), eller bæres med belte. Under togaen ble det båret en enkel tunika med korte ermer. Helgener framstilt med togaer på mosaikk av «Kristus med engler og helgener» fra før 526 i basilikakirken Sant’Apollinare Nuovo i Ravenna i Italia. Toga er en omfangsrik kappe som ble båret utenpå en tunika som det viktigste klesplagget for frie, mannlige borgere i det gamle Roma.

Ny!!: Augustus og Toga · Se mer »

Topografi

Et topografisk kart med ekvidistanse Topografi er beskrivelse av terrengforhold, som høyde, vegetasjon, hav, innsjøer, elver, bebyggelse, veier med mer.

Ny!!: Augustus og Topografi · Se mer »

Trakia

Den romerske provinsen Thrakia i år 125 Trakia eller Thrakia (gresk: Θράκη, Thráki; bulgarsk: Тракия, Trakiya; tyrkisk: Trakya) er et historisk og geografisk område i sørøstlige Europa.

Ny!!: Augustus og Trakia · Se mer »

Tria nomina

Tria nomina (latin for «tre navn») er betegnelsen på navngivningen under Romerriket, f.eks.

Ny!!: Augustus og Tria nomina · Se mer »

Tribun

En tribun, eller folketribun, var en tillitsvalgt romersk embetsmann.

Ny!!: Augustus og Tribun · Se mer »

Triumvirat

Triumvirat (latin: triumvirātus, av tres, «tre» og vir, «mann», det vil si «tremannsråd») betegner et politisk regime dominert av tre mektige menn, hver av dem en triumvir (flertall triumvirs eller triumviri).

Ny!!: Augustus og Triumvirat · Se mer »

Tsar

ca 1600 Tsar (russisk: царь, bulgarsk, serbisk og ukrainsk: цар; gammelkirkeslavisk: ц︢рь; femininum: tsaritsa eller tsarina– russisk: царица) er en tittel brukt for å betegne enkelte herskere.

Ny!!: Augustus og Tsar · Se mer »

Tysk

Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.

Ny!!: Augustus og Tysk · Se mer »

University of California Press

University of California Press (forkortet UC Press) er et av de seks største universitetsforlag i USA.

Ny!!: Augustus og University of California Press · Se mer »

Venus Genetrix’ tempel

Tempelet ''Venus Genitrix'' i Cæsars forum i Roma Tempelet til Venus Genetrix er et romersk tempel i Cæsars forum i Roma som i dag er i ruiner.

Ny!!: Augustus og Venus Genetrix’ tempel · Se mer »

Vergil

Publius Vergilius Maro, alminnelig kjent som Vergil (født 15. oktober 70 f.Kr., død 21. september 19 f.Kr.), var en romersk poet i antikken under Augustus’ periode.

Ny!!: Augustus og Vergil · Se mer »

Vestalinnene

Vestalinne, gravering av Frederick Leighton, cirka 1890. Vestalinnene (latin: Vestālēs, entall Vestālis) var prestinner for Vesta, gudinne for arnen, i antikkens Roma.

Ny!!: Augustus og Vestalinnene · Se mer »

Vestromerriket

Vestromerriket er betegnelsen på den vestlige delen av Romerriket etter at den ble administrert av et adskilt og uavhengig keiserlige hoff, jevnbyrdig med administreringen av den østlige halvdelen som deretter ble referert til som Østromerriket.

Ny!!: Augustus og Vestromerriket · Se mer »

Vitruvius

Marcus Vitruvius Pollio, oftest bare kalt Vitruvius eller Vitruv (født ca 80–70 f.Kr. – død etter ca 15 f.Kr.) var en romersk forfatter, arkitekt og ingeniør som skrev det store verket De Architectura libri decem («Ti bøker om arkitektur»).

Ny!!: Augustus og Vitruvius · Se mer »

1

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Augustus og 1 · Se mer »

13

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Augustus og 13 · Se mer »

13. århundre

Europa i 13. århundre.

Ny!!: Augustus og 13. århundre · Se mer »

14

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Augustus og 14 · Se mer »

1453

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Augustus og 1453 · Se mer »

16. januar

16.

Ny!!: Augustus og 16. januar · Se mer »

19. august

19.

Ny!!: Augustus og 19. august · Se mer »

2

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Augustus og 2 · Se mer »

23. september

23.

Ny!!: Augustus og 23. september · Se mer »

27 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Augustus og 27 f.Kr. · Se mer »

391

Kategori:391.

Ny!!: Augustus og 391 · Se mer »

4

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Augustus og 4 · Se mer »

410

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Augustus og 410 · Se mer »

5. århundre

5.

Ny!!: Augustus og 5. århundre · Se mer »

63 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Augustus og 63 f.Kr. · Se mer »

7

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Augustus og 7 · Se mer »

9. august

9.

Ny!!: Augustus og 9. august · Se mer »

Omdirigeringer her:

Augustus Caesar, Caesar Augustus, Cæsar Augustus, Gaius Julius Caesar Octavianus, Gaius Julius Cæsar Octavianus, Gaius Julius Keiser Octavianus, Keiser Augustus, Keiser Augustus (død 19. august 14 e.Kr.), Octavian, Octavianus, Oktavian.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »