41 relasjoner: Antipartikkel, Atom, Atomkjerne, Axion, Deltabaryon, Dominoeffekt, Elektron, Elektronvolt, Elementærpartikkel, Fargekraft, Fermion, Foton, Gammastråling, Gresk, Hadron, Hvilemasse, Kaon, Kvark, Kvarkteori, Lambdabaryon, Lysets hastighet, Masse, Mørk materie, Meson, Nøytrino, Nøytron, Nukleon, Omegabaryon, Partikkelfysikk, Paulis eksklusjonsprinsipp, Pion, Proton, Sekund, Sigmabaryon, Smak (partikkelfysikk), Sort hull, Spinn, Standardmodellen, Subatomær partikkel, Supersymmetri, Xibaryon.
Antipartikkel
Til enhver type partikkel finnes det en type antipartikkel med identisk masse og spinn, men med alle andre kvantetall motsatt.
Ny!!: Baryon og Antipartikkel · Se mer »
Atom
Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.
Ny!!: Baryon og Atom · Se mer »
Atomkjerne
En atomkjerne er den sentrale delen av et atom.
Ny!!: Baryon og Atomkjerne · Se mer »
Axion
Axion er en slekt av biller i familien marihøner (Coccinellidae).
Ny!!: Baryon og Axion · Se mer »
Deltabaryon
Et deltabaryon (Δ) er et forholdsvis lett baryon (1232 MeV/c2).
Ny!!: Baryon og Deltabaryon · Se mer »
Dominoeffekt
thumb Dominoeffekt (eller kjedereaksjon) er betegnelsen på når en liten hendelse starter en kausal prosess med vidtrekkende konsekvenser.
Ny!!: Baryon og Dominoeffekt · Se mer »
Elektron
Et elektron er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.
Ny!!: Baryon og Elektron · Se mer »
Elektronvolt
En elektronvolt (symbol: eV) er en måleenhet for energimengde.
Ny!!: Baryon og Elektronvolt · Se mer »
Elementærpartikkel
Elementærpartikkel brukes i partikkelfysikk om partikler som ikke har en kjent delstruktur; de består altså ikke av mindre partikler, ifølge vitenskapen.
Ny!!: Baryon og Elementærpartikkel · Se mer »
Fargekraft
Fargekraft er betegnelsen på den fundamentalkraften som binder sammen kvarkene.
Ny!!: Baryon og Fargekraft · Se mer »
Fermion
Fermioner, oppkalt etter Enrico Fermi, er partikler som former fullstendig-antisymmetriske sammensatte kvantetilstander.
Ny!!: Baryon og Fermion · Se mer »
Foton
Lys fra lasere er stråler av koherente fotoner med samme frekvens. Her i forskjellige farger. Foton er i kvantemekanikken et kvant av elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Baryon og Foton · Se mer »
Gammastråling
alt.
Ny!!: Baryon og Gammastråling · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Baryon og Gresk · Se mer »
Hadron
Hadroner er partikler som er bygget opp av kvarker.
Ny!!: Baryon og Hadron · Se mer »
Hvilemasse
Hvilemasse er et legemes masse når det befinner seg i hvile i forhold til sitt eget referansesystem.
Ny!!: Baryon og Hvilemasse · Se mer »
Kaon
antisærkvark. Kaon, også kalt K-meson, tilhører familien mesoner.
Ny!!: Baryon og Kaon · Se mer »
Kvark
Kvarker er, sammen med leptonene (for eksempel elektroner) de minste byggesteinene vi kjenner til i naturen i dag.
Ny!!: Baryon og Kvark · Se mer »
Kvarkteori
Kvarkteorien sier at hadronene, de sterkt vekselvirkende elementærpartiklene, har kvarker som byggestener.
Ny!!: Baryon og Kvarkteori · Se mer »
Lambdabaryon
Et lambdabaryon (Λ), er et baryon som består av en opp-, en ned-, og en tyngre kvark.
Ny!!: Baryon og Lambdabaryon · Se mer »
Lysets hastighet
Lyset bruker 8 minutter og 18 sekunder for å bevege seg 150 millioner kilometer fra Solen til Jorden. Lysets hastighet i vakuum er en fysisk konstant som betegnes ved symbolet c og har i SI-systemet den definerte verdien Det tilsvarer tilnærmet 300 000 km/s.
Ny!!: Baryon og Lysets hastighet · Se mer »
Masse
Masse er en av fysikkens grunnenheter.
Ny!!: Baryon og Masse · Se mer »
Mørk materie
Mørk materie er en betegnelse innen astrofysikk for materie som ikke gir fra seg, eller reflekterer, nok elektromagnetisk stråling til å kunne oppdages direkte.
Ny!!: Baryon og Mørk materie · Se mer »
Meson
I partikkelfysikken er meson et sterkt vekselvirkende boson, noe som betyr at det er et hadron med heltallig spinn.
Ny!!: Baryon og Meson · Se mer »
Nøytrino
Et nøytrino er en elementærpartikkel uten elektrisk ladning som første gang ble postulert av Wolfgang Pauli i 1931.
Ny!!: Baryon og Nøytrino · Se mer »
Nøytron
Et nøytron er en subatomær hadronpartikkel med symbolet n eller n0, uten elektrisk ladning og med en masse som er marginalt større enn protonet.
Ny!!: Baryon og Nøytron · Se mer »
Nukleon
Nukleon eller kjernepartikkel er i fysikken samlenavnet for de to baryonene nøytron og proton.
Ny!!: Baryon og Nukleon · Se mer »
Omegabaryon
Et ordinært omegabaryon (Ω) er et baryon som består av tre særkvarker.
Ny!!: Baryon og Omegabaryon · Se mer »
Partikkelfysikk
Partikkelfysikk er den delen av fysikken som handler om materiens minste bestanddeler, og kreftene som virker mellom dem.
Ny!!: Baryon og Partikkelfysikk · Se mer »
Paulis eksklusjonsprinsipp
Paulis eksklusjonsprinsipp, eller bare Pauli-prinsippet, er et kvantemekanisk prinsipp formulert av Wolfgang Pauli i 1925.
Ny!!: Baryon og Paulis eksklusjonsprinsipp · Se mer »
Pion
Pion eller pi-meson (π-meson) er i partikkelfysikken et felles navn på tre subatomære partikler: π0, π+ og π−.
Ny!!: Baryon og Pion · Se mer »
Proton
Et proton er en partikkel i en atomkjerne.
Ny!!: Baryon og Proton · Se mer »
Sekund
Sekund er den grunnleggende SI-enheten for måling av tid.
Ny!!: Baryon og Sekund · Se mer »
Sigmabaryon
Et sigmabaryon (Σ) er et baryon som består av én særkvark, og en kombinasjon av opp- og nedkvarker.
Ny!!: Baryon og Sigmabaryon · Se mer »
Smak (partikkelfysikk)
Smak (engelsk flavour eller flavor) eller arom er et kvantetall innen partikkelfysikken, som gjelder en elementærpartikkels svake vekselvirkning.
Ny!!: Baryon og Smak (partikkelfysikk) · Se mer »
Sort hull
Event Horizon Telescope Simulering av hvordan et sort hull kan bøye av lyset fra en bakenforliggende galakse. titel.
Ny!!: Baryon og Sort hull · Se mer »
Spinn
Symbolsk fremstilling av en partikkel med spinn. Pilen indikerer retningen til en tenkt rotasjonsakse. Spinn i kvantemekanikken refererer til indre dreieimpuls for en partikkel som ikke skyldes dens egen bevegelse.
Ny!!: Baryon og Spinn · Se mer »
Standardmodellen
Standardmodellens partikler og vekselvirkninger, referanseplakat Standardmodellen er en teori innen partikkelfysikken som beskriver elementærpartiklene og de tre naturkreftene fargekraft, svak kjernekraft og elektromagnetisme.
Ny!!: Baryon og Standardmodellen · Se mer »
Subatomær partikkel
En subatomær partikkel er en partikkel som er mindre enn et atom; det kan dreie seg om en elementærpartikkel eller en sammensatt partikkel.
Ny!!: Baryon og Subatomær partikkel · Se mer »
Supersymmetri
Supersymmetri, ofte forkortet SUSY er en teori i teoretisk fysikk som inntil funnet av Higgs-boson var regnet som en av de mest lovende utvidelsene av standardmodellen av elementærpartikler.
Ny!!: Baryon og Supersymmetri · Se mer »
Xibaryon
Et xibaryon (Ξ) er et baryon som består av én opp- eller nedkvark, og to tyngre kvarker.
Ny!!: Baryon og Xibaryon · Se mer »