Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Bedřich Hrozný

Index Bedřich Hrozný

Bedřich (Friedrich) Hrozný (født 6. mai 1879 i Lysá nad Labem i Böhmen, dengang en del av Østerrike-Ungarn, død 12. desember 1952 i Praha i Tsjekkoslovakia) var en tsjekkisk orientalist og språkforsker.

22 relasjoner: Anatolia, Assyria, Østerrike-Ungarn, Böhmen, Hattusa, Hettittisk, Hettittologi, Indoeuropeiske språk, Kileskrift, Kreta, Lingvistikk, Orientalisme, Praha, Tsjekkia, Tsjekkoslovakia, 12. desember, 1879, 1906, 1917, 1925, 1952, 6. mai.

Anatolia

Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.

Ny!!: Bedřich Hrozný og Anatolia · Se mer »

Assyria

En assyrisk statue fra utgravingsstedet Korshabad (Louvre) Assyria (gammelsyrisk: ܐܬܘܖ) var i oldtiden betegnelsen på området ved Tigris hvor oldtidens assyriske folk bodde.

Ny!!: Bedřich Hrozný og Assyria · Se mer »

Østerrike-Ungarn

Det østerriksk-ungarske monarki, kort Østerrike-Ungarn, uformelt også kalt det keiserlige og kongelige dobbeltmonarki, var en realunion i Habsburg-rikets siste fase i Mellom- og Sørøst-Europa i tidsrommet mellom 1867 og 1918.

Ny!!: Bedřich Hrozný og Østerrike-Ungarn · Se mer »

Böhmen

Karlštejn-festningen. Historisk flagg for Böhmen Böhmen (grønn markering) innenfor dagens Tsjekkia Böhmen, eller Čechy, (tysk: Böhmen; tsjekkisk: Čechy; latin og engelsk: Bohemia; fransk: Bohême) er en historisk region i Sentral-Europa og et tidligere kongerike som i mange århundrer var en del av det tysk-romerske rike og Habsburgerriket (senere Østerrike).

Ny!!: Bedřich Hrozný og Böhmen · Se mer »

Hattusa

Løveporten ved Hattusa, Tyrkia. Dette var den ene av byens to porter. Bueformen er typisk for hettittisk arkitektur. Hattusa (også nevnt som Ḫattuša, Hattusha, Hattusas og Hattush; på tyrkisk Hattuşaş) var en oldtidshovedstad i Hettitterriket i den sene bronsealderen.

Ny!!: Bedřich Hrozný og Hattusa · Se mer »

Hettittisk

Et av Amarnabrevene. Hettittisk (opprinnelig nešili, « til Neša») er et utdødd anatolisk språk som en gang ble talt av hettittene, et folk og en bronsealdersivilisasjon som skapte et rike sentrert ved Hattusa, oldtidshovedstad i Hettitterriket i nordlige og sentrale Anatolia (dagens Tyrkia).

Ny!!: Bedřich Hrozný og Hettittisk · Se mer »

Hettittologi

Hettittologi er det arkeologiske, historiske, lingvistiske eller kunsthistoriske studium av oldtidens hettitter og deres rike i Midtøsten, med hovedstad i Hattusa i det moderne Anatolia i Tyrkia.

Ny!!: Bedřich Hrozný og Hettittologi · Se mer »

Indoeuropeiske språk

1921 Indoeuropeiske språk er en språkfamilie som inneholder hundrevis av språk, inklusive de fleste store språk i Europa og mange språk på det indiske subkontinent (Sør-Asia), det iranske høylandet (Sørvest-Asia) og Sentral-Asia.

Ny!!: Bedřich Hrozný og Indoeuropeiske språk · Se mer »

Kileskrift

Kileskriftens utvikling - fra tegning av et hode til et tegn skrevet i kileskrift. Gammelpersisk kileskrift, innledningen til Behistuninnskriftene. Kileskrift er ett av verdens eldste skriftsystemer, med opphav i Sumer.

Ny!!: Bedřich Hrozný og Kileskrift · Se mer »

Kreta

Kreta (gresk: Κρήτη) er den største og mest folkerike greske øy, og den femte største øy i Middelhavet.

Ny!!: Bedřich Hrozný og Kreta · Se mer »

Lingvistikk

''Priscian (Priscianus Caesariensis), grammatikeren''. Marmorpanel av Luca della Robbia. Lingvistikk eller språkvitenskap er det vitenskapelige studiet av naturlige språk og tale.

Ny!!: Bedřich Hrozný og Lingvistikk · Se mer »

Orientalisme

Orientalisme, også kjent som orientalistikk, refererer ofte til det vitenskapelige studiet av orientalske eller østlige kulturer.

Ny!!: Bedřich Hrozný og Orientalisme · Se mer »

Praha

Praha er hovedstaden og den største byen i Tsjekkia. Den ligger ved elven Vltava i Böhmen, som siden 1993 sammen med Mähren og litt av Schlesien utgjør Tsjekkia. Siden 1992 har byens historiske sentrum stått på UNESCOs liste over verdens kulturarv. hadde innbyggere per. Böhmen var opprinnelig et selvstendig kongerike, men gjennom forskjellige giftemål ble landet en del av habsburgernes område (se 1275). På den måten ble landet en østerriksk provins. Fremtredende tyske forfattere og diktere, som Franz Kafka og Rainer Maria Rilke, ble født i Praha. Byens universitet, grunnlagt i 1348 av kong Karl IV, var det første universitet i Sentral-Europa. Byen blir første gang nevnt skriftlig i 965 av en jødisk kjøpmann fra al-Andalus, Ibraham Ibn Jakob, som skriver om «denne vakre by av sten». Han nevner også at jøder drev handel fra sin bosetning under borgen. Før Praha ble grunnlagt, lå bebyggelsen Mezigradi («Mellom borgene») plassert mellom elvene Vltava og Botic. I 973 ble Praha bispedømme, og i 1172 ble Judithbroen – en av de første stenbroer i Europa – bygget. Praha har gjennom historien vært sete for de tsjekkiske fyrster og kongehuset. I dag er Praha særlig kjent for sine vakre og imponerende bygninger, som representerer en rekke stilarter. Byens historiske sentrum er oppdelt i flere områder: Den gamle bydel (fra 1200-tallet), Den nye bydel (fra 1300-tallet), Den jødiske bydel og Malá Strana. Hradčany med sine katedraler og slottsområdet har vært sete for konger, keisere og presidenter siden det 9. århundre. Noe sør for Hradčany ligger Vyšehrad, også en gammel kongeby.

Ny!!: Bedřich Hrozný og Praha · Se mer »

Tsjekkia

Tsjekkia, offisielt Den tsjekkiske republikk, er et land i Sentral-Europa.

Ny!!: Bedřich Hrozný og Tsjekkia · Se mer »

Tsjekkoslovakia

Tsjekkoslovakia var en stat i Europa som eksisterte i to perioder; fra 1918 til 1939 og fra 1945 til 1992. Tsjekkoslovakia ble dannet i oktober 1918. Republikken ble dannet av de tidligere østerrikske landskapene Böhmen og Mähren som utgjorde de tsjekkiske kronlandene og det tidligere ungarske landskapet Slovakia. Landet hadde flere store folkegrupper, hvor tsjekkere, etniske tyskere, slovaker, rutenere og etniske ungarere (madjarer) var de største, i tillegg jøder. Like før andre verdenskrig ble landet delt og okkupert: landskapene Böhmen og Mähren ble gjort til et tysk protektorat, mens Slovakia ble en egen stat under tysk innflytelse. I 1945 kom eksilregjeringen under Edvard Beneš tilbake og Tsjekkoslovakia ble gjenopprettet. Nær tre millioner etniske tyskere og etniske ungarere ble i den første etterkrigstiden fordrevet fra landet med alliert godkjennelse. Omkring 75 % av de døde under krigen var jøder drept i holocaust. Etter andre verdenskrig havnet landet i den sovjetiske innflytelsessfæren, og ble fra 1948 et kommunistisk diktatur og en del av østblokken som fulgte en strengt stalinistisk politikk. Landet ble medlem av Warszawapakten i 1955. Fra 1960 var landets offisielle navn Den tsjekkoslovakiske sosialistiske republikk (Československá socialistická republika, ČSR), en navneendring som ble presentert som «sosialismens endelige seier» av kommunistregimet, og mange av statssymbolene ble også endret. I 1968 ble Tsjekkoslovakia invadert av Sovjetunionen og landets øvrige vasallstater Bulgaria, Øst-Tyskland, Ungarn og Polen for å stanse politiske reformer. Etter fløyelsrevolusjonen og kommunismens fall ble Tsjekkoslovakia oppløst, og ble til Tsjekkia og Slovakia. Hovedstaden i Tsjekkoslovakia var Praha, og myntenheten var tsjekkoslovakisk koruna. I 1990 var 70 % av befolkningen katolikker og 20 % protestanter. Etnisk ble 63 % kategorisert som tsjekkere, 31 % som slovaker og 4 % som ungarere (madjarer), mens øvrig besto av etniske polske, tyske, ukrainske og sigøynere.

Ny!!: Bedřich Hrozný og Tsjekkoslovakia · Se mer »

12. desember

12.

Ny!!: Bedřich Hrozný og 12. desember · Se mer »

1879

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Bedřich Hrozný og 1879 · Se mer »

1906

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Bedřich Hrozný og 1906 · Se mer »

1917

1917 (MCMXVII) var et år uten skuddag som begynte på en mandag i den gregorianske kalender og på en tirsdag i den julianske kalender.

Ny!!: Bedřich Hrozný og 1917 · Se mer »

1925

1925 (MCMXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.

Ny!!: Bedřich Hrozný og 1925 · Se mer »

1952

1952 (MCMLII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en tirsdag.

Ny!!: Bedřich Hrozný og 1952 · Se mer »

6. mai

6.

Ny!!: Bedřich Hrozný og 6. mai · Se mer »

Omdirigeringer her:

Friedrich Hrozný.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »