Innholdsfortegnelse
14 relasjoner: Baroklinitet, Breddegrad, Coriolis-kraft, Coriolisfrekvens, Fluiddynamikk, Geofysikk, Jorden, Kartesisk koordinatsystem, Linearitet, Navier-Stokes-ligningene, Rossbybølge, Sinussetning, Tangent (matematikk), Taylorrekke.
- Atmosfærisk dynamikk
Baroklinitet
Baroklinitet er i meteorologien og oseanografien et mål på lagdelinga i atmosfæren eller i havet.
Breddegrad
Jordens koordinatsystem i lengdegrader og breddegrader. 0'''°''' N, 0'''°''' Ø. Breddegrad, eller polhøyde, er den ene av to akser i jordens koordinatsystem, der linjer med breddegrad holdt konstant går parallelt med ekvator.
Coriolis-kraft
I et treghetssystem (øverst) flytter det svarte legemet seg i en rett linje. Observatøren (den røde flekken) som står på det roterende systemet (nederst) ser at legemet følger en krum bane. Dette lavtrykket over Island roterer mot klokken på grunn av balanse mellom corioliskraften og trykkgradienten.
Coriolisfrekvens
Coriolisfrekvensen (eller coriolisparameteren), f, er lik to ganger Jordens rotasjonsrate multiplisert med sinus til breddegraden.
Se Betaplan og Coriolisfrekvens
Fluiddynamikk
Fluiddynamikk er en gren av fluidmekanikken som omhandler fluider i bevegelse.
Geofysikk
Geofysikk er læren om jordens fysikk.
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Kartesisk koordinatsystem
Det kartesiske koordinatsystem med fire merkede punkter: (2,3) i grønn, (-3,1) i rød, (-1.5,-2.5) i blå og (0,0), origo, i lilla. I det kartesiske koordinatsystemet er koordinataksene vinkelrett på hverandre.
Se Betaplan og Kartesisk koordinatsystem
Linearitet
Et eksempel på en lineær funksjon i matematikk Linearitet (latinsk linea, «linje») er en egenskap som kan ha forskjellig betydnig avhengig av hvor begrepet blir brukt, denne egenskapen er av rettlinjet natur.
Navier-Stokes-ligningene
Navier–Stokes-ligningene, oppkalt etter Claude-Louis Navier og George Gabriel Stokes, er en ligning som beskriver bevegelse av viskøse væsker og gasser.
Se Betaplan og Navier-Stokes-ligningene
Rossbybølge
Rossbybølger (eller planetære bølger) er storskala bevegelser i havet eller atmosfæren som blir skapt av endringer av corioliskraften med breddegraden.
Sinussetning
Sinussetningen (også kalt sinusproporsjonen) er i trigonometrien (se også trigonometriske funksjoner) en læresetning om en hvilken som helst trekant i planet.
Tangent (matematikk)
Tangenten i rødt til en kurve berører den i ett punkt. Tangent (latin tangere: berøre) er innen geometri betegnelsen på en rett linje som berører en sirkel eller en annen kurve i et punkt.
Se Betaplan og Tangent (matematikk)
Taylorrekke
En taylorrekke i matematikk er en representasjon av en funksjon som en rekke, der leddene er definert ved hjelp av den deriverte av funksjonen og der alle deriverte har samme funksjonsargument.
Se også
Atmosfærisk dynamikk
- Adveksjon
- Antidrivhuseffekt
- Antisyklogenese
- Arktisk front
- Atmosfærisk bølge
- Atmosfærisk tidevann
- Balansert strøm
- Baroklinitet
- Barotropi
- Betaplan
- Brå stratosfærisk oppvarming
- Brunt-Väisälä-frekvensen
- Buys-Ballots lov
- Chivelapasset
- Coriolis-kraft
- Coriolisfrekvens
- Den intertropiske konvergenssonen
- Diagnostisk ligning
- Fjellbølger
- Geopotensiell høyde
- Geostrofisk vind
- Jetstrøm
- Kelvinbølge
- Kvasibiennal oscillasjon
- Lavtrykk
- Madden-Julian-oscillasjon
- Pampero
- Passatvind
- Polarfronten
- Polarvirvel
- Primitive ligninger
- Rossby deformasjonsradius
- Rossbybølge
- Rossbyparameter
- Rossbytallet
- Rygg (meteorologi)
- Skalahøyde
- Skydekke
- Syklogenese
- Synoptisk skala
- Temperaturgradient
- Termalvind
- Tråg
- Trykkgradient
- Vind
Også kjent som B-plan, Betaplan-approksimasjon, Β-plan.

