Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Installer
Raskere tilgang enn browser!
 

Betelgeuse

Index Betelgeuse

Betelgeuse også kjent ved Bayer-betegnelsen Alfa Orionis (α Orionis, α Ori), er den niende mest lyssterke stjernen på nattehimmelen og den nest mest lyssterke i stjernebildet Orion.

52 relasjoner: Absolutt størrelsesklasse, Antikken, Arabisk, Asteroidebeltet, Bane, Baugsjokket, Bayer-betegnelse, Buesekund, Det europeiske sørobservatoriet, Elektromagnetisk stråling, Fotosfære, Gul superkjempe, Herschel-teleskopet, Hubble-teleskopet, Interstellar materie, Jorden, Jupiter, Kantformørkelse, Klaudios Ptolemaios, Latin, Luminositet, Lysår, Mars (planet), Merkur, New York, Orion (stjernebilde), Orions belte, Parallakse, Parsec, Pietro Angelo Secchi, Planet, Procyon, Rød superkjempe, Semiregulær variabel stjerne, Sirius, Sirkumstellar kappe, Solen, Solmasse, Spektralklasse, Stjerne, Stjernebilde, Stjernekinematikk, Stjerners massetap, Stjerneutvikling, Teleskop, Tilsynelatende størrelsesklasse, Ulugh Beg, Vatikanstaten, Vår tidsregning, Venus, ..., Vinkeldiameter, Vintersekskanten. Utvid indeks (2 mer) »

Absolutt størrelsesklasse

Absolutt størrelsesklasse brukes i astronomien til å klassifisere stjernene efter lysstyrke.

Ny!!: Betelgeuse og Absolutt størrelsesklasse · Se mer »

Antikken

Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.

Ny!!: Betelgeuse og Antikken · Se mer »

Arabisk

Arabisk (اللغة العربي, al-luġatu l-ʿarabiya (klassisk arabisk utt.), eller العربية, al-ʿarabiya, eller enklere عربي, ʿarabī på standardarabisk eller selv ʿarbī) er et av verdens mest utbredte språk.

Ny!!: Betelgeuse og Arabisk · Se mer »

Asteroidebeltet

Mars og Jupiter. Asteroidebeltet er regionen i solsystemet som ligger mellom banene til planetene Mars og Jupiter.

Ny!!: Betelgeuse og Asteroidebeltet · Se mer »

Bane

To legemer med forskjellig masse i bane rundt et felles gravitasjonssentrum I fysikken er en bane den gravitasjonelt bundne stien til et objekt rundt et punkt i rommet, for eksempel banen til en planet i et stjernesystem slik som solsystemet.

Ny!!: Betelgeuse og Bane · Se mer »

Baugsjokket

interstellare materiet; Jorden er for liten til å bli sett i denne skalaen. Merk at intensiteten i dette sjokket er sterkt overdrevet. Baugsjokket eller buesjokket er en grense mellom en magnetosfære og en ambient materie.

Ny!!: Betelgeuse og Baugsjokket · Se mer »

Bayer-betegnelse

En Bayerbetegnelse er en betegnelse på stjerner der hver spesifikk stjerne identifiseres av en gresk bokstav fulgt av den genitive formen av det latinske navnet på dets stjernebilde.

Ny!!: Betelgeuse og Bayer-betegnelse · Se mer »

Buesekund

Et buesekund er et mål for vinkler tilsvarende av ett bueminutt, av én grad og av én full sirkel.

Ny!!: Betelgeuse og Buesekund · Se mer »

Det europeiske sørobservatoriet

Det europeiske sørobservatoriet (engelsk: European Southern Observatory, forkortet ESO) er et samarbeid mellom elleve europeiske land om å drive et astronomisk observatorium.

Ny!!: Betelgeuse og Det europeiske sørobservatoriet · Se mer »

Elektromagnetisk stråling

type.

Ny!!: Betelgeuse og Elektromagnetisk stråling · Se mer »

Fotosfære

Solens oppbygning.1. Kjernen2. Strålingssone3. Konveksjonssone4. Fotosfære5. Kromosfære6. Korona7. Protuberans Fotosfæren er den synlige overflaten på en stjerne, som solen.

Ny!!: Betelgeuse og Fotosfære · Se mer »

Gul superkjempe

Delta Canis Majoris, en lyssterk gul superkjempe (F8Ia). En gul superkjempe er en superkjempestjerne av spektralklasse F eller G. Disse stjernene har en opprinnelig masse på mellom 10 og 40 solmasser, selv om noen gule superkjemper vil ha mistet over halvparten av den.

Ny!!: Betelgeuse og Gul superkjempe · Se mer »

Herschel-teleskopet

Illustrasjon av Herschelteleskopet Herschel-teleskopet (engelsk: Herschel Space Observatory) er et romteleskop som 29.

Ny!!: Betelgeuse og Herschel-teleskopet · Se mer »

Hubble-teleskopet

Atlantis'' (STS-125). Hubble-teleskopet (engelsk: Hubble Space Telescope, forkortet HST) er et speilteleskop oppkalt etter den amerikanske astronomen Edwin P. Hubble.

Ny!!: Betelgeuse og Hubble-teleskopet · Se mer »

Interstellar materie

Interstellar materie (også kalt Det interstellare medium) er stoffet som er samlet mellom stjernene i en galakse.

Ny!!: Betelgeuse og Interstellar materie · Se mer »

Jorden

Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.

Ny!!: Betelgeuse og Jorden · Se mer »

Jupiter

Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.

Ny!!: Betelgeuse og Jupiter · Se mer »

Kantformørkelse

Kantformørkelse er navnet på den effekten som gjør at en stjerne ser ut til å være mørkere langs kanten enn i midten.

Ny!!: Betelgeuse og Kantformørkelse · Se mer »

Klaudios Ptolemaios

Klaudios Ptolemaios (gresk: Κλαύδιος Πτολεμαίος Klaudios Ptolemaios; latin: Claudius Ptolemaeus) (født ca. 100, død 168) var en gresk-romersk borger av Egypt som skrev på gresk.

Ny!!: Betelgeuse og Klaudios Ptolemaios · Se mer »

Latin

Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.

Ny!!: Betelgeuse og Latin · Se mer »

Luminositet

Luminositet angir i astronomien et himmellegemes totale utstråling av elektromagnetisk energi.

Ny!!: Betelgeuse og Luminositet · Se mer »

Lysår

Lysår er et begrep som brukes som uttrykk for avstander innen astronomien, og er den distansen lyset tilbakelegger på ett år.

Ny!!: Betelgeuse og Lysår · Se mer »

Mars (planet)

Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.

Ny!!: Betelgeuse og Mars (planet) · Se mer »

Merkur

Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager, altså omtrent 88 dager.

Ny!!: Betelgeuse og Merkur · Se mer »

New York

New York, offisielt kalt City of New York, er den største byen i USA.

Ny!!: Betelgeuse og New York · Se mer »

Orion (stjernebilde)

Orion (uttales med trykk på i) er et av de mest kjente stjernebildene vi har.

Ny!!: Betelgeuse og Orion (stjernebilde) · Se mer »

Orions belte

Orions belte Orions belte er en asterisme og en del av stjernebildet Orion.

Ny!!: Betelgeuse og Orions belte · Se mer »

Parallakse

Parallakse (gresk: παράλλαξις, parállaxis) er endringen i posisjonen til to stasjonære punkter relativt til hverandre sett av en observatør, som følge av observatørens bevegelse.

Ny!!: Betelgeuse og Parallakse · Se mer »

Parsec

Parsec (fra engelsk parallax second, forkortet «pc») er en astronomisk avstandsenhet, og er mer brukt blant astronomer enn det mer kjente lysår.

Ny!!: Betelgeuse og Parsec · Se mer »

Pietro Angelo Secchi

Pietro Angelo Secchi, vanligvis kalt Angelo Secchi (født 28. juni 1818 i Reggio nell'Emilia i Italia, død 26. februar 1878 i Roma), var en italiensk astronom og katolsk prest tilhørende jesuittordenen.

Ny!!: Betelgeuse og Pietro Angelo Secchi · Se mer »

Planet

En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.

Ny!!: Betelgeuse og Planet · Se mer »

Procyon

Procyon er den klareste stjernen i stjernebildet Lille hund (Canis Minor).

Ny!!: Betelgeuse og Procyon · Se mer »

Rød superkjempe

Sammenligning av størrelsen mellom en rød superkjempe (Antares) og solen. Den stiplede sirkulære kurven indikerer størrelsen for Mars' bane. En mindre rød kjempe (Arcturus) vises også. Røde superkjemper (engelsk: red super giant, RSG) er superkjempestjerner (luminositetsklasse I) av spektraltype K eller M. De er de største stjernene i universet når det gjelder volum, selv om de ikke nødvendigvis er de mest massive.

Ny!!: Betelgeuse og Rød superkjempe · Se mer »

Semiregulær variabel stjerne

Semiregulære variable stjerner er kjemper eller superkjemper med middels eller sen spektralklasse som fremviser betydelige periodisitet i lysendringer, fulgt, eller noen ganger avbrutt av forskjellige irregulariteter.

Ny!!: Betelgeuse og Semiregulær variabel stjerne · Se mer »

Sirius

Sirius eller hundestjernen (bayerbetegnelse alfa Canis majoris – α CMa) er den lyseste stjernen på nattehimmelen.

Ny!!: Betelgeuse og Sirius · Se mer »

Sirkumstellar kappe

Sirkumstellar kappe er delen av stjernen som har en tilnærmet rund form og ikke er gravitasjonelt bundet til stjernens kjern.

Ny!!: Betelgeuse og Sirkumstellar kappe · Se mer »

Solen

Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.

Ny!!: Betelgeuse og Solen · Se mer »

Solmasse

En solmasse (symbol: M_\odot) er en måleenhet for masse.

Ny!!: Betelgeuse og Solmasse · Se mer »

Spektralklasse

Spektralklasse er en klassifisering av fotosfærens temperatur og tilhørende luminositet og spektrum for en stjerne.

Ny!!: Betelgeuse og Spektralklasse · Se mer »

Stjerne

En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.

Ny!!: Betelgeuse og Stjerne · Se mer »

Stjernebilde

Orion er et enestående stjernebilde, synlig fra de fleste steder på jorden (men ikke nødvendigvis synlig hele året). Et stjernebilde er en gruppe stjerner visuelt forbundet til hverandre i en spesiell samling.

Ny!!: Betelgeuse og Stjernebilde · Se mer »

Stjernekinematikk

Stjernekinematikk er studien av stjerners bevegelse uten å gå inn på hvordan stjernen oppnår sin bevegelse.

Ny!!: Betelgeuse og Stjernekinematikk · Se mer »

Stjerners massetap

Stjerners massetap er et fenomen observert i noen massive stjerner.

Ny!!: Betelgeuse og Stjerners massetap · Se mer »

Stjerneutvikling

Livssyklus for en sol-lignende stjernene Stjerneutvikling er en prosess hvor en stjerne gjennomgår en sekvens av radikale endringer i løpet av sin levetid.

Ny!!: Betelgeuse og Stjerneutvikling · Se mer »

Teleskop

Prinsipp for enkelt linseteleskop (refraktor) Et teleskop (fra gresk tele (fjern) og skopein (å se eller betrakte)) er et instrument og et optisk hjelpemiddel for å observere fjerntliggende objekter.

Ny!!: Betelgeuse og Teleskop · Se mer »

Tilsynelatende størrelsesklasse

Tilsynelatende størrelsesklasse brukes i astronomien og gir et mål for hvor sterkt lyset som når oss fra en gitt stjerne er.

Ny!!: Betelgeuse og Tilsynelatende størrelsesklasse · Se mer »

Ulugh Beg

Mīrzā Muhammad Tāraghay bin Shāhrukh (chagatai: میرزا محمد طارق بن شاہ رخ, persisk: میرزا محمد تراغای بن شاہ رخ‎, bedre kjent som Ulugh Beg; født 22. mars 1394 i Soltaniyeh i Iran; død 27. oktober 1449 i Samarkand) var en tyrkisk/mongolsk hersker (sultan), astronom og matematiker i Transoxiana, det området som i dag utgjør Usbekistan.

Ny!!: Betelgeuse og Ulugh Beg · Se mer »

Vatikanstaten

Vatikanstaten er en innlandsstat i Sør-Europa som ligger i Roma og dermed grenser kun til Italia.

Ny!!: Betelgeuse og Vatikanstaten · Se mer »

Vår tidsregning

Vår tidsregning, alternativt vanlig tidsregning (engelsk: Common Era), med de tilhørende begrepene før/etter vår tidsregning (forkortet fvt. og evt.), er benevnelser for å angi årstall etter tidsregningen basert på Kristi fødsel (år 1) på en mer verdinøytral måte.

Ny!!: Betelgeuse og Vår tidsregning · Se mer »

Venus

Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.

Ny!!: Betelgeuse og Venus · Se mer »

Vinkeldiameter

Vinkeldiameteren til et objekt, sett fra en gitt posisjon, er den «visuelle diameteren» til objektet målt som en vinkel.

Ny!!: Betelgeuse og Vinkeldiameter · Se mer »

Vintersekskanten

Figur som viser Vintersekskanten. Vintersekskanten, også kalt Vintersirkelen, er en asterisme som består av stjernene Capella, Aldebaran, Rigel, Sirius, Procyon og Pollux/Castor.

Ny!!: Betelgeuse og Vintersekskanten · Se mer »

Omdirigeringer her:

Betelgeuze.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »