Raskere tilgang enn browser!
133 relasjoner: Adnan Terzić, Adriaterhavet, Albanere, Albania, Andre verdenskrig, Željko Komšić, Østerrike-Ungarn, Østromerriket, Balkan, Banja Luka, Bøk, Bihać, Borjana Krišto, Bosna, Bosnia-Hercegovinas grunnlov, Bosnia-Hercegovinas nasjonalsang, Bosnia-Hercegovinas parlament, Bosnia-Hercegovinas presidentskap, Bosnia-Hercegovinas regjering, Bosnia-Hercegovinas sentralbank, Bosnia-krigen, Bosnisk, Bosnjaker, Brčko-distriktet, CEFTA, Daytonavtalen, De administrando imperio, De dinariske Alper, De forente nasjoner, Den europeiske menneskerettsdomstol, Den europeiske union, Den pannoniske slette, Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia, Denis Zvizdić, Det osmanske rike, Dinar, Domstolen i Bosnia-Hercegovina, Etnisitet, Europarådet, Føderasjon, Føderasjonen Bosnia-Hercegovina, Føderasjonen Bosnia-Hercegovinas kantoner, Første verdenskrig, Filologi, Folkenes hus, Forfatningsdomstolen i Bosnia-Hercegovina, Grekere, Gresk, Haris Silajdžić, Hasan Muratović, ..., Hercegovina, Hertug, Human Development Index, Illyria, Industri, Innlandsklima, Islam, Jøder, Jugoslavia, Karpatene, Keltere, Klima, Kondominium, Kongedømmet Bosnia, Kongeriket Jugoslavia, Konstantin VII, Konvertibilna mark, Kosovo, Kroater, Kroatia, Kroatisk, Kupres, Landbruk, Latin, Lavtrykk, Liste over kommuner i Bosnia-Hercegovina, Markedsøkonomi, Mehmed Paša Sokolović-broen, Middelhavet, Middelhavsklima, Montenegro, Mostar, NATO, Nedbør, Neolittisk tid, Neretva, Neum, Nikola Špirić, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, Paleolitikum, Partnership for Peace, Prijedor, Representantenes hus (Bosnia-Hercegovina), Republika Srpska, Republikk, Romanifolket, Sarajevo, Sava, Sentral-Europa, Serbere, Serbia, Serbisk, Sky, Slobodan Milošević, Srebrenica, Stari most, Statssjef, Territorialfarvann, Turisme, Tuzla, Tyrkere, Tyrkisk, Tysk, Tysk mark, Ukrainere, Unionen for Middelhavet, Urindoeuropeere, Urindoeuropeisk, Utviklingsland, Valuta, Višegrad, Vind, Vjekoslav Bevanda, Zenica, .ba, 1. mars, 1878, 1990, 1991, 1992, 2005, 2007, 25. november. Utvid indeks (83 mer) »
Adnan Terzić
Adnan Terzić (født 5. april 1960) er en bosnjak og ministerrådsmann i Bosnia-Hercegovina.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Adnan Terzić · Se mer »
Adriaterhavet
Kart over Adriaterhavet. Adriaterhavet er en del av Middelhavet som ligger nord for Otrantostredet mellom Puglia i Italia og Vlorëbukta i Albania.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Adriaterhavet · Se mer »
Albanere
Spredning av albansk språk. Albanere (albansk: Shqiptarët) er definert som en etnisk folkegruppe som er stedegen og innfødt i Albania og naboland, eller som borgere av republikken Albania uansett etnisitet.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Albanere · Se mer »
Albania
Albania, offisielt Republikken Albania, er et middelhavsland på Balkan-halvøya i Sørøst-Europa.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Albania · Se mer »
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Andre verdenskrig · Se mer »
Željko Komšić
Željko Komšić (født 20. januar 1964) er en bosnisk-kroatisk politiker (Det sosialdemokratiske partiet i Bosnia-Hercegovina).
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Željko Komšić · Se mer »
Østerrike-Ungarn
Det østerriksk-ungarske monarki, kort Østerrike-Ungarn, uformelt også kalt det keiserlige og kongelige dobbeltmonarki, var en realunion i Habsburg-rikets siste fase i Mellom- og Sørøst-Europa i tidsrommet mellom 1867 og 1918.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Østerrike-Ungarn · Se mer »
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Østromerriket · Se mer »
Balkan
Topografisk kart over Balkanhalvøya Balkan eller Balkanhalvøya er en halvøy i Europa som ligger i og danner det som vanligvis defineres som Sørøst-Europa.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Balkan · Se mer »
Banja Luka
Oversiktsbilde over byen Banja Luka på et postkort fra 1903 Banja Luka (serbisk: Бања Лука) er den nest største byen i Bosnia-Hercegovina.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Banja Luka · Se mer »
Bøk
Trevirke. Nøtter fra bøk. Gammel bøk i Ringve botaniske hage i Trondheim. Bøk eller bok (Fagus sylvatica) er et løvfellende tre som tilhører bøkefamilien.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Bøk · Se mer »
Bihać
Bihać er en by og kommune ved elven Una i Una-Sana kanton nordvest i Bosnia-Hercegovina.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Bihać · Se mer »
Borjana Krišto
Borjana Krišto (født 13. august 1961) er en bosnisk-kroatisk politiker som har vært statsminister i Bosnia-Hercegovina siden 25.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Borjana Krišto · Se mer »
Bosna
Bosna er den tredje lengste elven i Bosnia-Hercegovina.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Bosna · Se mer »
Bosnia-Hercegovinas grunnlov
Bosnia-Hercegovinas grunnlov ble vedtatt som del av Daytonavtalen, 14.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Bosnia-Hercegovinas grunnlov · Se mer »
Bosnia-Hercegovinas nasjonalsang
Bosnia-Hercegovinas nasjonalsang (bosnisk, kroatisk og serbisk: Državna himna Bosne i Hercegovine, Државна химна Босне и Херцеговине) også kalt Intermeco (intermezzo) er komponert av Dušan Šestić og vedtatt som nasjonalsang i 1999.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Bosnia-Hercegovinas nasjonalsang · Se mer »
Bosnia-Hercegovinas parlament
Bosnia-Hercegovinas parlament består av to kamre, Representantenes hus og Folkenes hus.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Bosnia-Hercegovinas parlament · Se mer »
Bosnia-Hercegovinas presidentskap
Presidentskapets bygning i Sarajevo Bosnia-Hercegovinas presidentskap er organet som utøver funksjonen som statsoverhode i Bosnia-Hercegovina.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Bosnia-Hercegovinas presidentskap · Se mer »
Bosnia-Hercegovinas regjering
Bosnia-Hercegovinas regjering er landets utøvende makt.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Bosnia-Hercegovinas regjering · Se mer »
Bosnia-Hercegovinas sentralbank
Sentralbankens bygg i Sarajevo (2010). Bosnia-Hercegovinas sentralbank (bosnisk: Centralna Banka Bosne i Hercegovine – CBBH, eng: Central Bank of Bosnia and Herzegovina) er sentralbanken i Bosnia-Hercegovina.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Bosnia-Hercegovinas sentralbank · Se mer »
Bosnia-krigen
Bosnia-krigen var en krig som ble kjempet fra 6. april 1992 til 14. desember 1995 mellom ulike grupperinger av i hovedsak serbere, bosnjaker (bosniske muslimer) og kroater om kontroll over republikken Bosnia-Hercegovina.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Bosnia-krigen · Se mer »
Bosnisk
Bosnisk språk er en spesifikasjon fra den tidligere samlebetegnelsen serbokroatisk.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Bosnisk · Se mer »
Bosnjaker
Bosnjaker (bosnisk: Bošnjaci) er et folkeslag som hovedsakelig bor i Bosnia-Hercegovina og i Sandžak-regionen i Serbia.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Bosnjaker · Se mer »
Brčko-distriktet
Kart over Brčko-distriktet Brčko-distriktet (bosnisk og kroatisk: Brčko distrikt, serbisk: Брчко дистрикт) er en føderal enhet nord i Bosnia-Hercegovina på grensen med Kroatia.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Brčko-distriktet · Se mer »
CEFTA
CEFTA (Central European Free Trade Agreement) er en økonomisk samarbeidsavtale og frihandelsavtale mellom Albania, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Makedonia, Moldova, Montenegro og Serbia.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og CEFTA · Se mer »
Daytonavtalen
Daytonavtalen ble underskrevet i Paris 14. desember 1995. Daytonavtalen fra 1995 avsluttet den tre og et halv år gamle Bosnia-krigen.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Daytonavtalen · Se mer »
De administrando imperio
De administrando imperio er det vanligvis benyttede latinske navnet på et opprinnelig gresk verk (middelaldergresk: Πρὸς τὸν ἴδιον υἱὸν Ρωμανόν - «For hans egen sønn Romanos») som vil beskrive et rikes styre og administrasjon.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og De administrando imperio · Se mer »
De dinariske Alper
Fjellet Orjen ved Kotorbukten er det mest karstpregede fjellområdet i De dinariske Alper. Geomorfologisk inndeling av De dinariske Alper. De dinariske Alper (kroatisk og bosnisk Dinarsko gorje eller Dinaridi, serbisk Динарско горје eller Динариди; slovensk Dinarsko gorstvo; italiensk Alpi Dinariche) er en fjellkjede i Sør-Europa i landene Slovenia, Kroatia, Bosnia-Hercegovina, Serbia, Montenegro, Kosovo og Albania.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og De dinariske Alper · Se mer »
De forente nasjoner
De forente nasjoner (FN) (engelsk: United Nations (UN); fransk: Organisation des Nations Unies (ONU); russisk: Организация ОбъединённыхНаций (ООН); spansk: Organización de las Naciones Unidas (ONU); arabisk: الأممالمتحدة) er en internasjonal organisasjon som offisielt ble etablert 24. oktober 1945, som en etterfølger av Folkeforbundet, for å stoppe krig og danne en plattform for dialog.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og De forente nasjoner · Se mer »
Den europeiske menneskerettsdomstol
Den europeiske menneskerettsdomstol (forkortet EMD) er en internasjonal domstol som er etablert i medhold av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK).
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Den europeiske menneskerettsdomstol · Se mer »
Den europeiske union
Den europeiske union (EU) er et traktatfestet statsforbund inngått mellom 27 demokratiske nasjonalstater i Europa.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Den europeiske union · Se mer »
Den pannoniske slette
Den pannoniske slette er et landskap omkring elvene Donau, Tisza, Drava og Sava i Sentral-Europa.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Den pannoniske slette · Se mer »
Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia
Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia var den jugoslaviske staten som eksisterte fra slutten av andre verdenskrig og fram til den ble oppløst i 1992 under Jugoslavia-krigene.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia · Se mer »
Denis Zvizdić
Denis Zvizdić (født 9. juni 1964 i Sarajevo) er en bosnisk politiker (Partiet for demokratisk aksjon).
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Denis Zvizdić · Se mer »
Det osmanske rike
Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Det osmanske rike · Se mer »
Dinar
Den romerske mynten Denarius har gitt navn til en rekke av dagens valutaer. Dinar eller denar er en valuta som nedstammer fra den romerske valutaen denarius (denarii i flertall).
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Dinar · Se mer »
Domstolen i Bosnia-Hercegovina
Domstolen i Bosnia-Hercegovina (bosnisk, kroatisk, serbisk og serbokroatisk Sud Bosne i Hercegovine, kyrillisk: Суд Босне и Херцеговине; forkortet på engelsk som Court of BiH) er en domstol i staten Bosnia-Hercegovina.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Domstolen i Bosnia-Hercegovina · Se mer »
Etnisitet
Euroasiatisk barn. Hvilken etnisitet som gutten eller andre identifiserer ham med, avhenges i hans omgivelser, lokalisering, kultur og en rekke andre faktorer. Etnisitet betegner felles særtrekk ved en gruppe mennesker som identifiserer gruppen som et folk.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Etnisitet · Se mer »
Europarådet
Europarådet er en traktatfestet, mellomstatlig organisasjon med 46 hovedsakelig europeiske medlemsstater, som har til sammen 800 millioner innbyggere.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Europarådet · Se mer »
Føderasjon
Kartskisse over føderale stater (i grønt) og enhetsstater (i blått) En føderasjon (også kalt en føderalstat eller en forbundsstat) er en stat bestående av delvis autonome, men ikke fullstendig suverene, delstater med separate regjeringer og til dels egen lovgivning.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Føderasjon · Se mer »
Føderasjonen Bosnia-Hercegovina
Føderasjonen Bosnia-Hercegovina (bosnisk: Federacija Bosne i Hercegovine, FBiH) er en av de to delstatene i Bosnia-Hercegovina.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Føderasjonen Bosnia-Hercegovina · Se mer »
Føderasjonen Bosnia-Hercegovinas kantoner
Føderasjonen Bosnia-Hercegovina har 10 kantoner, som er oppkalt etter elver, regioner eller byer.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Føderasjonen Bosnia-Hercegovinas kantoner · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Første verdenskrig · Se mer »
Filologi
Filologi (gr. φιλολογία, «kjærlighet til tale») er studiet av språk og litteratur, og da gjerne gamle litterære dokumenter og verker.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Filologi · Se mer »
Folkenes hus
Folkenes hus er et av to kamre i Bosnia-Hercegovinas parlament.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Folkenes hus · Se mer »
Forfatningsdomstolen i Bosnia-Hercegovina
Forfatningsdomstolen er samlokalisert med Bosnia-Hercegovinas presidentskap. Forfatningsdomstolen i Bosnia-Hercegovina ble opprettet i 1964 med hjemmel i grunnloven fra 1963.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Forfatningsdomstolen i Bosnia-Hercegovina · Se mer »
Grekere
Grekere. Grekere, også kalt hellenere, er en nasjon og en etnisk gruppe som har befolket Hellas, fra en gang rundt 1600-tallet fvt.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Grekere · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Gresk · Se mer »
Haris Silajdžić
Haris Silajdžić (født 1. oktober 1945) er en bosnisk historiker og politiker.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Haris Silajdžić · Se mer »
Hasan Muratović
Hasan Muratović (født 11. april 1940 i Olovo i Kongeriket Jugoslavia, død 14. november 2020 i Sarajevo i Bosnia-Hercegovina) var en bosnisk politiker, entreprenør og professor.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Hasan Muratović · Se mer »
Hercegovina
Tilnærmede grenser mellom Bosnia (markert lyst) og Hercegovina (markert mørkt) Hercegovina (kyrillisk Херцеговина) er en historisk og geografisk region i De dinariske alper, og den sydlige delen av landet Bosnia-Hercegovina.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Hercegovina · Se mer »
Hertug
Hertug (femininum hertuginne) var opprinnelig en valgt hærfører, og er i dag en tittel for enkelte av de høyeste europeiske adelsmenn eller mannlige medlemmer av kongehus, ofte knyttet til et hertugdømme, som de kun i få tilfeller fremdeles regjerer over.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Hertug · Se mer »
Human Development Index
Human Development Index (Indeks for menneskelig utvikling, HDI) er en indikator som brukes for å måle velstand i ulike land.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Human Development Index · Se mer »
Illyria
Oversiktskart over illyriske stammer før romerske erobringer Illyria er et oldtidsnavn på landskapet i det nordvestlige Balkan, langs kysten fra Albania i sørøst til den slovenske grensen i nordvest.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Illyria · Se mer »
Industri
Område med mye industrivirksomhet Industri (latin: industria, flid) er en form for økonomisk virksomhet som er kjennetegnet av at.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Industri · Se mer »
Innlandsklima
Kontinentalklima eller innlandsklima er en type klima man vanligvis har i indre områder av store kontinenter på midlere bredder på den nordlige halvkule.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Innlandsklima · Se mer »
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Islam · Se mer »
Jøder
Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Jøder · Se mer »
Jugoslavia
Jugoslavia etter oppdelingen Jugoslavia blir brukt om tre etterfølgende, men separate stater som eksisterte i størstedelen av det 20. århundre på Balkan i Europa.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Jugoslavia · Se mer »
Karpatene
Karpatene (rumensk: Carpaţi; polsk, tsjekkisk og slovakisk: Karpaty; ukrainsk: Карпати; tysk: Karpaten; serbisk: Karpati; ungarsk: Kárpátok) er en fjellkjede som danner en bue omtrentlig 1500 km langs Sentral-Europa, noe som gjør den til Europas nest lengste fjellkjede etter den skandinaviske fjellkjede.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Karpatene · Se mer »
Keltere
Irland. Keltere er et moderne begrep for å beskrive de stammer i Europa som snakket et keltisk språk.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Keltere · Se mer »
Klima
Erlend Bjørtvedt Klima er typisk værmønster på et sted, basert på statistikk over været, vanligvis over et 30-års intervall.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Klima · Se mer »
Kondominium
Kondominium (av latin con-dominium, «felles eiendom», også kondominat) er flere staters felles styre over et område.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Kondominium · Se mer »
Kongedømmet Bosnia
Kongedømmet Bosnia (bosnisk: Bosansko kraljevstvo) er et tidligere kongedømme i området hvor dagens Bosnia-Hercegovina ligger.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Kongedømmet Bosnia · Se mer »
Kongeriket Jugoslavia
Kongeriket Jugoslavia var et kongerike på Balkan som eksisterte fra slutten av første verdenskrig til andre verdenskrig.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Kongeriket Jugoslavia · Se mer »
Konstantin VII
Zoe. Konstantin VII Porphyrogennetos eller Porphyrogenitus, «den lillafødte» (gresk: Κωνσταντίνος Ζʹ Πορφυρογέννητος; født 18. mai 905 i Konstantinopel, død 9. november 959 i Konstantinopel) var keiser av Bysants (Østromerriket) fra 913 til 959.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Konstantin VII · Se mer »
Konvertibilna mark
Konvertibilna mark er valutaen som blir brukt i Bosnia-Hercegovina.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Konvertibilna mark · Se mer »
Kosovo
Kosovo er en delvis anerkjent republikk i Europa som erklærte seg som uavhengig stat den 17.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Kosovo · Se mer »
Kroater
Kroater er et slavisk folk på Balkan.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Kroater · Se mer »
Kroatia
Kroatia, offisielt Republikken Kroatia, er et land i Europa som grenser mot Adriaterhavet i sørvest, Slovenia i nordvest, Ungarn i nord samt Serbia, Bosnia-Hercegovina og Montenegro i øst.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Kroatia · Se mer »
Kroatisk
Kroatisk er et sydslavisk språk som tales på Balkan.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Kroatisk · Se mer »
Kupres
Kupres (kyrillisk Купрес) er en by og storkommune (Općina) i Bosnia-Hercegovina.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Kupres · Se mer »
Landbruk
Pløying av rismarker med vannbøffel i Indonesia. Landbruk er en fellesbetegnelse for jordbruk, husdyrhold, skogbruk, hagebruk og andre primærnæringer, og omfatter en rekke næringsgrener der foredling av jord til kulturplanter eller beite er grunnleggende for produksjonen.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Landbruk · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Latin · Se mer »
Lavtrykk
Et kraftig lavtrykk sørvest for Island. Skybåndene rundt lavtrykket viser hvordan luftstrømmene roterer inn mot lavtrykkssenteret. 4. september 2003. Et lavtrykk er et område der det atmosfæriske lufttrykket er lavere enn i de omkringliggende områdene.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Lavtrykk · Se mer »
Liste over kommuner i Bosnia-Hercegovina
Illustrasjonen viser Føderasjonen Bosnia.Hercegovina i blått med sine kantoner (ulike sjatteringer), Republika Srpska i rødt og Brčko-distriktet i gult. Samtlige kommuner er også angitt. Listen over kommuner i Bosnia-Hercegovinas omfatter 79 kommuner i delstaten Føderasjonen Bosnia-Hercegovnia, 63 kommuner i Republika Srpska, samt Brčko-distriktet som kun har ett administrativt nivå.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Liste over kommuner i Bosnia-Hercegovina · Se mer »
Markedsøkonomi
liberalt parti ca. 1910 som viser forskjellen mellom økonomi bygd på frihandel kontra proteksjonisme. Markedsøkonomi er en samfunnsøkonomisk koordineringsform der markedet og fri konkurranse bestemmer priser på og fordeling av knappe ressurser og goder ved hjelp av markedskrefter som tilbud og etterspørsel.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Markedsøkonomi · Se mer »
Mehmed Paša Sokolović-broen
Mehmed Paša Sokolović-broen i Višegrad krysser elven Drina i den østlige delen av delstaten Republika Srpska i Bosnia-Hercegovina.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Mehmed Paša Sokolović-broen · Se mer »
Middelhavet
Middelhavet er havet mellom Europa, Afrika og Asia, med et areal på ca.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Middelhavet · Se mer »
Middelhavsklima
Områder med middelhavsklima «tørr sommertemperatur» (''Csb'') Middelhavsklima, også kalt subtropisk klima, er klima som ligner klimaet til landene rundt Middelhavet med varm, solrik sommer og regn om vinteren.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Middelhavsklima · Se mer »
Montenegro
Montenegro er et land i Sørøst-Europa ved Adriaterhavet.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Montenegro · Se mer »
Mostar
Mostar (kyrillisk: Mocтap; uttales på Bosnisk/serbokroatisk IPA) er en by og kommune i kantonen Hercegovina-Neretva i Bosnia-Hercegovina.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Mostar · Se mer »
NATO
NATO er en forsvarsorganisasjon og allianse bestående av 31 land i Europa og Nord-Amerika. Organisasjonen ble opprinnelig opprettet for å sikre et felles forsvar mot det kommunistiske Sovjetunionen. Atlanterhavspakten, som ble undertegnet av tolv land i 1949, er grunnlaget for organisasjonen. Det nordatlantiske råd er organisasjonens øverste myndighet. Rådet har det endelig ansvaret i alle NATO-spørsmål, også de som angår det militære fellesforsvaret. Kjernen i NATO er Atlanterhavspaktens artikkel 5, som fastslår at et angrep på et medlemsland er et angrep på hele alliansen. Den eneste gangen den har blitt benyttet er i forbindelse med terrorangrepene mot USA i 2001, da den ble brukt som begrunnelse til angrepet på Afghanistan.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og NATO · Se mer »
Nedbør
Regnbyge i Danmark Nedbør er en meteorologisk betegnelse for vann som treffer jordens overflate.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Nedbør · Se mer »
Neolittisk tid
Neolittisk tid eller neolitikum, er en historisk betegnelse på bondesteinalderen eller yngre steinalder.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Neolittisk tid · Se mer »
Neretva
Elva fotografert fra tog mellom Jablanica og Mostar. Broen Stari Most går over Neretva Neretva er den største elva på østkysten av Adriaterhavet.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Neretva · Se mer »
Neum
Neum Neum er en by og kommune i kantonen Hercegovina-Neretva i Bosnia-Hercegovina.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Neum · Se mer »
Nikola Špirić
Nikola Špirić (født 4. september 1956 i Drvar) er en bosnisk-serbisk politiker for Alliansen av uavhengige sosialdemokrater.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Nikola Špirić · Se mer »
Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa
Kart over medlemsland i OSSE Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE, engelsk: Organization for Security and Co-operation in Europe (OSCE)) er en sikkerhetsorganisasjon som fokuserer på konflikthåndtering.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa · Se mer »
Paleolitikum
beltedyr. Maleri av Heinrich Harder, ca. 1920. Paleolittisk bergkunst i Altamiragrotten i nordlige Spania. Paleolitikum eller paleolittisk tid, også kalt eldre steinalder (fra gresk παλαιός paleos, «gammel» og λίθος lithos, «stein»), regnes som den første perioden i steinalderen og er en periode i menneskets forhistorie som utmerker seg ved den opprinnelige utviklingen av steinredskaper, og som representerer nesten hele perioden med menneskelig forhistorisk teknologi.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Paleolitikum · Se mer »
Partnership for Peace
PfP-medlemmer som sluttet seg til NATO i 2004 Partnership for Peace (PfP.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Partnership for Peace · Se mer »
Prijedor
Prijedor (serbisk: Приједор) er en by og kommune i Republika Srpska i Bosnia-Hercegovina.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Prijedor · Se mer »
Representantenes hus (Bosnia-Hercegovina)
Representantenes hus er det ene av to kamre i landets nasjonalforsamling.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Representantenes hus (Bosnia-Hercegovina) · Se mer »
Republika Srpska
Republika Srpska (RS) (norsk oversettelse: Republikken Srpska) er en av de to enhetene (delstatene) i Bosnia-Hercegovina.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Republika Srpska · Se mer »
Republikk
Allegori for republikken, maleri av Honoré Daumier, 1848. Republikk er en statsform for regjering hvor makten er gitt til valgte individer for en begrenset periode og som representerer velgerne, Merriam-Webster.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Republikk · Se mer »
Romanifolket
Romanifolket (råma' ni, råmm 'ani) er en etnisk gruppe og et vandrerfolk med opphav fra det indiske subkontinentet.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Romanifolket · Se mer »
Sarajevo
Sarajevo (kyrillisk: Сарајево) er hovedstaden og den største byen i Bosnia-Hercegovina.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Sarajevo · Se mer »
Sava
Sava (serbisk: Сава – Sava, tysk: Save eller Sau, ungarsk: Száva) er en elv i Sørøst-Europa, og en av de store sideelvene til Donau fra høyre.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Sava · Se mer »
Sentral-Europa
Det som normalt omtales som Sentral-Europa markert med mørkegrønt, området som av og til inkluderes i Sentral-Europa er markert med lysegrønt. Sentral-Europa eller Mellom-Europa er regionen i Europa mellom Øst-Europa og Vest-Europa.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Sentral-Europa · Se mer »
Serbere
Serbere er et slavisk folkeslag som hovedsakelig bor i Serbia, Montenegro, Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Slovenia, Nord-Makedonia og Republika Srpska.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Serbere · Se mer »
Serbia
Serbia, offisielt Republikken Serbia, er et land på Balkan i Europa.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Serbia · Se mer »
Serbisk
Serbisk er et slavisk språk som snakkes i Serbia, Montenegro, Bosnia-Hercegovina.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Serbisk · Se mer »
Sky
En sky over de østerrikske alper Skyer over Hellas, tatt fra fly En variasjon av skyformasjoner. Globalt skjema over skyenes optiske tykkelse. En sky er en synlig mengde kondenserte vanndråper eller iskrystaller i atmosfæren.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Sky · Se mer »
Slobodan Milošević
Slobodan Milošević (uttales /milosjevitsj/), på norsk ofte skrevet Milosevic, i kyrillisk skrift Слободан Милошевић) (født 20. august 1941 i Požarevac, Jugoslavia, død 11. mars 2006 i krigsforbryterdomstolen i Haag i Nederland) var en serbisk politiker og statssjef. Mellom 1989 og 1997 var han serbisk president og fra 1997 til 5. oktober 2000 president for Den føderale republikken Jugoslavia. Milošević ledet Serbias sosialistiske parti (Socijalistička partija Srbije) fra stiftelsen i 1990 til 2001. Milošević var anklaget for omfattende krigsforbrytelser under disse krigene. Han døde før rettssaken var fullført. Ved en senere rettssak mot Ratko Mladić ble Mladic dømt for medvirkning til krigsforbrytelser og folkemord, mens Serbia ble dømt for å ha unnlatt å stanse folkemordet i Srebrenica uten at Serbia ble dømt for direkte ansvar for folkemordet. Under Kosovokrigen i 1999 ble han tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten i Kosovo ved Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia. Halvannet år senere ble han også tiltalt for krigsforbrytelser i Kroatia og Bosnia og folkemord i Bosnia. I 2000 førte massedemonstrasjoner til at han måtte gå av, etter først å ha nektet å akseptere valgnederlaget. Han ble arrestert av jugoslavisk politi etter å ha blitt anklaget for korrupsjon og maktmisbruk den 31. mars 2001. 28. juni samme år ble han utlevert til FN, og satt i varetekt i krigsforbryterdomstolens fengsel i Haag i Nederland mens saken mot ham pågikk. Det var i alt over 60 tiltalepunkter som inkluderte folkemord, etnisk rensning og massevoldtekter begått under jugoslaviakrigene. Han erklærte seg uskyldig og førte sin egen sak. Som del av sitt forsvar, hevdet han at særlig Tysklands liberale utenriksministre Genscher og Kinkel og Vatikanet stod bak en konspirasjon mot serberne, og påsto at FNs krigsforbryterdomstol var «illegal». Han var gift med Mirjana Marković og hadde to barn (Marko og Marija).
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Slobodan Milošević · Se mer »
Srebrenica
Srebrenica (serbisk: Сребреница) er en by og kommune i Republika Srpska i den østre delen av Bosnia-Hercegovina.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Srebrenica · Se mer »
Stari most
Lokalbefolkningen går over Stari most for første gang etter gjenåpningen i juli 2004 Stari most («Den gamle bro») er en bro fra 1500-tallet i Mostar i Bosnia-Hercegovina som krysser elven Neretva og forbinder byens to deler.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Stari most · Se mer »
Statssjef
Presidentene Luiz Inácio Lula da Silva (Brasil) og Pratibha Patil (India). Brasils president er både statsoverhode og regjeringssjef, mens Indias president stort sett har seremonielle oppgaver. Statssjef eller statsoverhode er den øverste lederen i og som offisielt legemliggjør en suveren stat.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Statssjef · Se mer »
Territorialfarvann
Illustrasjon av havrettens maritime grenser Territorialfarvann er alt sjøareal innenfor territorialgrensen for en kyststat.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Territorialfarvann · Se mer »
Turisme
Symbol Turisme er klassisk ansett som reiser for hyggens skyld, selv om denne definisjonen har utvidet seg de senere årene til også å inkludere andre reiser utenom ens normale arbeids- eller bostedsområde.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Turisme · Se mer »
Tuzla
Tuzla er en by og kommune i delstaten (entiteten) Føderasjonen Bosnia-Hercegovina i Bosnia-Hercegovina.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Tuzla · Se mer »
Tyrkere
Land og selvstyrte regioner hvor et tyrkisk språk har offisiell status. Tyrkere eller tyrkiske folk er betegnelser på en rekke etniske folkegrupper som lever i nordlige, sentrale og vestlige Asia, i nordvestlige Kina og deler av østlige Europa.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Tyrkere · Se mer »
Tyrkisk
Tyrkisk er et tyrkisk språk som tales av tyrkerne i Tyrkia og også på Kypros, Bulgaria, Hellas, Irak, Nord-Makedonia og andre land i det tidligere osmanske riket, samt av millioner av tyrkiske utvandrere i EU.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Tyrkisk · Se mer »
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Tysk · Se mer »
Tysk mark
Tysk mark, på tysk Deutsche Mark, forkortet DM som symbol eller DEM som kode ifølge ISO-standard, var den offisielle myntenheten i Tyskland fra 1948 til den ble erstattet av euro i perioden 1999 til 2002.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Tysk mark · Se mer »
Ukrainere
300x300pk Et portrett av en ukrainsk jente i folkedrakt (19. århundre). Ukrainere (ukrainsk: українці – ukrajintsi) er et østslavisk folkeslag.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Ukrainere · Se mer »
Unionen for Middelhavet
Unionen for Middelhavet (opprinnelig kalt Middelhavsunionen) er en konføderasjon av medlemsstatene i Den europeiske union (EU) og andre land som grenser til Middelhavet.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Unionen for Middelhavet · Se mer »
Urindoeuropeere
Skjema for den indoeuropeiske folkevandringen fra rundt 4000 f.Kr. til 1000 f.Kr. i henhold til Kurgan-hypotesen. Det purpurfargede området tilsvarer det antatte urhjemmet og det røde området til området som kan ha blitt bosatt av indoeuropeisketalende folkeslag fram til rundt 2500 f.Kr. Det orange området ved 1000 f.Kr. Urindoeuropeere eller protoindoeuropeere (PIE) er det antatte folket som snakket det urindoeuropeiske språket, og antagelig levde en gang på 3000-tallet f.Kr.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Urindoeuropeere · Se mer »
Urindoeuropeisk
Urindoeuropeisk er et hypotetisk språk som er språket som gir et felles opphav for de indoeuropeiske språkene.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Urindoeuropeisk · Se mer »
Utviklingsland
Utviklingsland (forkortelse: u-land) land som er teknisk og økonomisk lite utviklet, land som har en svak og ofte ensidig utviklet økonomi, hvor størstedelen av befolkningen lever under utilfredsstillende sosiale og økonomiske forhold.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Utviklingsland · Se mer »
Valuta
Mange valutaer har et eget symbol i tillegg til en trebokstavskode (ISO 4217). En valuta er primært en enhet for eller benevning på et betalingsmiddel for ett eller flere land.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Valuta · Se mer »
Višegrad
Utsikt over Višegrad, med Mehmed Paša Sokolović-broen over Drina i forgrunnen Višegrad (serbisk: Вишеград) er en by og kommune lengst øst i Republika Srpska, i Bosnia-Hercegovina.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Višegrad · Se mer »
Vind
Vind skaper bevegelse i en vannoverflate. ''(Foto: Malene Thyssen)'' Vind er kvasi-horisontale luftbevegelser i atmosfæren, som kommer av ujevn oppvarming av Jordens overflate.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Vind · Se mer »
Vjekoslav Bevanda
Vjekoslav Bevanda (født 13. mai 1956 i Mostar) er en bosnisk politiker for det bosnisk-kroatiske partiet Hrvatska demokratska zajednica Bosne i Hercegovine (HDZ BiH).
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Vjekoslav Bevanda · Se mer »
Zenica
Motiv fra Zenica med elva Bosna Zenica (kyrillisk: Зеница) er en industriby og en kommune i kantonen Zenica-Doboj i Bosnia-Hercegovina.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og Zenica · Se mer »
.ba
.ba er Bosnia-Hercegovinas nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for Internett.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og .ba · Se mer »
1. mars
1.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og 1. mars · Se mer »
1878
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og 1878 · Se mer »
1990
1990 (MCMXC) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og 1990 · Se mer »
1991
1991 (MCMXCI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og 1991 · Se mer »
1992
1992 (MCMXCII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en onsdag.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og 1992 · Se mer »
2005
2005 (MMV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og 2005 · Se mer »
2007
2007 (MMVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og 2007 · Se mer »
25. november
25.
Ny!!: Bosnia-Hercegovina og 25. november · Se mer »
Omdirigeringer her:
BiH, Bosnia, Bosnia & Hercegovina, Bosnia Hercegovina, Bosnia Herzegovina, Bosnia og Hercegovina, Bosnia og Herzegovina, Bosnia-Herzegovina, Bosniar, Bosnier, Distrikt (Bosnia-Hercegovina), Entitet (Bosnia-Hercegovina), Herzegovina, Kommune (Bosnia-Hercegovina).
