Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Bosnia-Hercegovinas historie

Index Bosnia-Hercegovinas historie

Bosnias første hersker av format var Kulin Ban. Hans plate funnet i Biskupići, nær Visoko Bosnia-Hercegovinas historie er ganske komplisert.

162 relasjoner: Adolf Hitler, Alanere, Alija Izetbegović, Andre verdenskrig, Antifascistiske råd for nasjonal frigjøring av Jugoslavia, Antikken, Arabisk, Avarer, Østerrike-Ungarn, Østromerriket, Balkan, Banat, Bogomiler, Bosna, Bosnia-Hercegovina, Bosnia-krigen, Bosnisk, Bronsealderen, Dalmatia, Daytonavtalen, De allierte (andre verdenskrig), Den jugoslaviske folkehæren, Den katolske kirke, Den ortodokse kirke, Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia, Den spanske inkvisisjonen, Den store tyrkiske krig, Det osmanske rike, Dubrovnik, Etnisk rensing, Fascisme, Første verdenskrig, Føydalisme, Folkevandringstiden, Franjo Tuđman, Frankere, Fransiskanerordenen, Franz Ferdinand av Østerrike-Este, Gavrilo Princip, Gazi Husrev-beg, Geriljakrig, Høymiddelalderen, Høyporten, Herakleios, Herceg-Bosnia, Hercegovina, Heresi, Hunere, Husein Gradaščević, Huset Habsburg, ..., Ideologi, IFOR, Illyrere, Illyria, Illyricum, Indoeuropeere, Islam, Istanbul, Jajce, Jøder, Josip Broz Tito, Jugoslavia, Justinian I den store, Keltere, Kongeriket Jugoslavia, Kristendom, Kroater, Kroatia, Latin, Len, Middelalderen, Montenegro, Moské, Mostar, Nasjonalisme, NATO, Neolittisk tid, Oblast, Pannonia, Paris, Persisk, Pest, Radovan Karadžić, Republikk, Roma, Romerriket, Sandžak, Sarajevo, Sefarder, Sentral-Europa, Serbere, Serbia, Skisma, Slaget ved Mohács (1526), Slavere, Slobodan Milošević, Spania, Srebrenica-massakren, Stari most, Topkapıpalasset, Traktaten i Berlin, 1878, Tremaktspakten, Tsjetniker, Tvrtko Kotromanić, Tyrkisk, Tysklands historie (1933–1945), Ungarn, Ustasja, Venezia, Vilajet, Washington-avtalen, 12. århundre, 1203, 1204, 1254, 1322, 1353, 1367, 1377, 1391, 14. århundre, 1463, 1482, 15. århundre, 1527, 1699, 17. århundre, 1802, 1831, 1834, 1850, 1875, 1878, 19. århundre, 1908, 1914, 1918, 1929, 1941, 1943, 1945, 1946, 1950-årene, 1970-årene, 1980, 1990, 1991, 1992, 1994, 1995, 28. juni, 3. århundre, 337, 395, 445, 5. april, 6. april, 6. århundre, 7. århundre, 745, 9, 9. århundre. Utvid indeks (112 mer) »

Adolf Hitler

Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Adolf Hitler · Se mer »

Alanere

Alanernes område, markert med gult, rundt år 650 Alanere (latin: Alani; gresk: Ἀλανοί, Alanoi) var et iransk nomadisk gjeterfolk i antikken som opprinnelig levde i det nordlige Kaukasus og omkringliggende områder.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Alanere · Se mer »

Alija Izetbegović

Alija Izetbegović (født 8. august 1925, død 19. oktober 2003) var en bosnjak aktivist, filosof, forfatter og politiker.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Alija Izetbegović · Se mer »

Andre verdenskrig

Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Andre verdenskrig · Se mer »

Antifascistiske råd for nasjonal frigjøring av Jugoslavia

Bygningen i Jajce hvor AVNOJ holdt sin andre konferanse 21.-29. november 1943 AVNOJ-proklamasjonen av 29. november 1943, som senere skulle ligge til grunn for Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia Antifascistiske råd for nasjonal frigjøring av Jugoslavia (serbokroatisk:Antifašističko V(ij)eće Narodnog Oslobođenja Jugoslavije, AVNOJ) var den politiske paraplyorganisasjonen for de forskjellige motstandsbevegelsene som eksistert i Jugoslavia under andre verdenskrig.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Antifascistiske råd for nasjonal frigjøring av Jugoslavia · Se mer »

Antikken

Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Antikken · Se mer »

Arabisk

Arabisk (اللغة العربي, al-luġatu l-ʿarabiya (klassisk arabisk utt.), eller العربية, al-ʿarabiya, eller enklere عربي, ʿarabī på standardarabisk eller selv ʿarbī) er et av verdens mest utbredte språk.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Arabisk · Se mer »

Avarer

Avariske gullmynter fra 500-600-tallet som etterligner myntene til keiser Herakleios preget i Ravenna.https://www.cngcoins.com/Coin.aspx?CoinID.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Avarer · Se mer »

Østerrike-Ungarn

Det østerriksk-ungarske monarki, kort Østerrike-Ungarn, uformelt også kalt det keiserlige og kongelige dobbeltmonarki, var en realunion i Habsburg-rikets siste fase i Mellom- og Sørøst-Europa i tidsrommet mellom 1867 og 1918.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Østerrike-Ungarn · Se mer »

Østromerriket

Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Østromerriket · Se mer »

Balkan

Topografisk kart over Balkanhalvøya Balkan eller Balkanhalvøya er en halvøy i Europa som ligger i og danner det som vanligvis defineres som Sørøst-Europa.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Balkan · Se mer »

Banat

Banat (mørk grønn) i Europa. Territorielt involverede land i lyst grønt. Kart over Banat. Banat (omtales også i bestemt form: Banatet) er en geografisk og historisk region i det østlige del av Sentral-Europa.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Banat · Se mer »

Bogomiler

Bogomiler (bulgarsk: Богомилство) var medlemmer av en middelaldersk balkansk sekt, oppkalt etter grunnleggeren Bogomil.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Bogomiler · Se mer »

Bosna

Bosna er den tredje lengste elven i Bosnia-Hercegovina.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Bosna · Se mer »

Bosnia-Hercegovina

Bosnia-Hercegovina er en parlamentarisk republikk og en forbundsstat.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Bosnia-Hercegovina · Se mer »

Bosnia-krigen

Bosnia-krigen var en krig som ble kjempet fra 6. april 1992 til 14. desember 1995 mellom ulike grupperinger av i hovedsak serbere, bosnjaker (bosniske muslimer) og kroater om kontroll over republikken Bosnia-Hercegovina.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Bosnia-krigen · Se mer »

Bosnisk

Bosnisk språk er en spesifikasjon fra den tidligere samlebetegnelsen serbokroatisk.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Bosnisk · Se mer »

Bronsealderen

Våpen og smykker fra bronsealderen og den eldre jernalderen. Bronsealderen er en betegnelse på en periode i menneskets historie som fant sted mellom steinalderen (noen steder «kobberalderen») og jernalderen.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Bronsealderen · Se mer »

Dalmatia

Den romerske provinsen Dalmatia, år 120 e.Kr. Dalmatia er et landskap i det sørvestre Kroatia.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Dalmatia · Se mer »

Daytonavtalen

Daytonavtalen ble underskrevet i Paris 14. desember 1995. Daytonavtalen fra 1995 avsluttet den tre og et halv år gamle Bosnia-krigen.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Daytonavtalen · Se mer »

De allierte (andre verdenskrig)

Teherankonferansen i 1943 Mørk grønn er allierte land før angrepet på Pearl Harbor, lys grønn er allierte land etter Pearl Harbor, blå er aksemaktene og land de okkuperte og franske kolonier De allierte er en betegnelse for alle de landene som kjempet mot aksemaktene under den andre verdenskrig.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og De allierte (andre verdenskrig) · Se mer »

Den jugoslaviske folkehæren

Den jugoslaviske folkehæren (serbisk: Југословенска народна армија/Jugoslovenska narodna armija JNA, kroatisk: Jugoslavenska narodna armija JNA, slovensk: Jugoslovanska ljudska armada JLA, makedonsk: Jугословенската народна армија JHA) var den militære styrken til Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Den jugoslaviske folkehæren · Se mer »

Den katolske kirke

Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Den katolske kirke · Se mer »

Den ortodokse kirke

Den ortodokse kirke, også omtalt som den østlige ortodokse kirke, er det nest største kirkesamfunnet i verden med omtrent 220 millioner døpte medlemmer. Brien, Joanne O.; Palmer, Martin (2007):. University of California Press. ISBN 978-0-520-24917-2. s. 22. Sitat: «There are over 220 million Orthodox Christians worldwide.», BBC Religion Den ortodokse kirke oppfatter seg også som den eldste kristne kirke, ettersom den står i en ubrutt historisk tradisjon tilbake til apostlene, og at den anser den Romerskkatolske kirke som brutt ut av den ortodokse kirke. Åkalle kirken østlig, som var dens opphav, er egentlig blitt misvisende ettersom det finnes flere ortodokse bispeseter og kirker på det afrikanske kontinent, i Vest-Europa og i Nord-Amerika. Den fungerer som et fellesskap av autokefale kirker, hver styrt av sine biskoper via lokale synoder. Kirken har ingen sentral doktrinær eller statlig autoritet analog med lederen av den romersk-katolske kirke, som er paven, men den økumeniske patriark av Konstantinopel er anerkjent av dem som primus inter pares («først blant likeverdige») og betraktet som den åndelige lederen av mange av de østlige kristne sognene. Som en av de eldste overlevende religiøse institusjonene i verden, har den østlige ortodokse kirken spilt en framtredende rolle i historien og kulturen til Øst- og Sørøst-Europa, Kaukasus og det nære østen. Den østlige ortodokse kirke kaller seg offisielt den ortodokse katolske kirke., Encyclopædia Britannica Online. Sitat: «Eastern Orthodoxy, official name, used in British English as well, is Orthodox Catholic Church, one of the three major doctrinal and jurisdictional groups of Christianity.»Ellwood, Robert S.; Alles, Gregory D. (2007):. ISBN 978-1-4381-1038-7. s. 128. Sitat: «The Eastern Orthodox Churches are properly known as the "Orthodox Catholic Church» Den ortodokse kirke er en fellesbetegnelse på de kristne kirker i Romerriket før det store skisma i 1054, og i det bysantinske kulturområdet etter skismaet. Begrepet «de ortodokse kirker» i flertall – den gresk-ortodokse kirke, den russisk-ortodokse kirke, den serbisk-ortodokse kirke etc. er dette trosmessig feil: organisatorisk består kirken av en flat struktur med selvstendige eller selvstyrte kirker uten en organisatorisk pyramide-struktur med øverste leder på toppen som den romersk-katolske kirke har med paven som binder dem sammen. Når kirken likevel omtales i entall, er det fordi de åndelig sett er én kirke. Denne enheten kommer til uttrykk i en felles tro, felles kommunion (feiring av nattverd) og gjensidig anerkjennelse. Den ortodokse kirke er bygget på de syv første autorative økumeniske konsiler og tradisjoner. Trosbekjennelse er Den nikenske trosbekjennelse (gresk: Σύμβολον τῆς Νικαίας) fra 325).

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Den ortodokse kirke · Se mer »

Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia

Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia var den jugoslaviske staten som eksisterte fra slutten av andre verdenskrig og fram til den ble oppløst i 1992 under Jugoslavia-krigene.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia · Se mer »

Den spanske inkvisisjonen

St. Dominikus presiderer over en ''auto de fé''. Maleri av Pedro Berruguete. Den spanske inkvisisjon, eller Tribunal del Santo Oficio de la Inquisición («Det hellige inkvisisjonsbyrås domstol») var en institusjon grunnlagt i 1478 av de katolske monarker for å verne om den katolske ortodoksi i deres riker.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Den spanske inkvisisjonen · Se mer »

Den store tyrkiske krig

Den store tyrkiske krig viser til en rekke militære konflikter mellom Det osmanske rike og samtidens europeiske makter som gikk sammen i Den hellige liga i løpet av den andre halvdelen av 1600-tallet.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Den store tyrkiske krig · Se mer »

Det osmanske rike

Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Det osmanske rike · Se mer »

Dubrovnik

Brua-Dr.-Franja-Tuđmana (2001) i Dubrovnik over bukta i munnen av Ombla Dubrovnik (også tidligere kjent som Ragusa) er en gammel by på kysten av Adriaterhavet i Dalmatia, Kroatia.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Dubrovnik · Se mer »

Etnisk rensing

Begrepet etnisk rensning kom i bruk under jugoslaviakrigene og betyr den planlagte og overlagte fjerningen av personer fra en bestemt etnisk gruppe fra et bestemt territorium, tidligere også omtalt som befolkningsoverføring eller -forflytting (''population transfer'') Etnisk rensning ble definert av en FN-kommisjon i 1993 som «den planlagte og overlagte fjerningen av personer fra en bestemt etnisk gruppe fra et bestemt territorium, ved maktbruk eller trusler, for å gjøre området etnisk homogent».

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Etnisk rensing · Se mer »

Fascisme

Fascisme er et samlebegrep for autoritære politiske ideologier som legger sterk vekt på nasjonens betydning og enhet som bygger på et førerbasert og diktatorisk styre innad og en irredentistisk eller direkte imperialistisk utenrikspolitisk holdning.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Fascisme · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Første verdenskrig · Se mer »

Føydalisme

Med føydalisme siktes det til et sett med gjensidige bånd mellom de forskjellige nivåer av adelen i europeisk middelalder.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Føydalisme · Se mer »

Folkevandringstiden

Folkevandringene. renessanse-humanisten Francesco Petrarca Folkevandringstiden er en betegnelse skapt av moderne historikere for å beskrive et tidsforløp og en hendelse i Europas historie innenfor tidlig middelalder da det skjedde massive folkeforflytninger i Europa.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Folkevandringstiden · Se mer »

Franjo Tuđman

Franjo Tudjman (kroatisk Franjo Tuđman, født 14. mai 1922, død 10. desember 1999) var det selvstendige Kroatias første president (predsjednik), fra 1990 til sin død i 1999.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Franjo Tuđman · Se mer »

Frankere

''Sacramentarium Gelasianum'', frontstykket og et ''incipit'' fra manuskriptet i Vatikanet, ca. 750 Frankere var en betegnelse (latin Franci eller gens Francorum) på en vestgermansk stammesammenslutning (foederati) som første gang er kjent fra 200-tallet e.Kr., og som da levde i området nord og øst for elven nedre Rhinen, et område som i dag fortsatt heter Franken.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Frankere · Se mer »

Fransiskanerordenen

Fransikanernes våpenskjold. Fransiskanerordenen og andre fransikanerbevegelser er disipler av den hellige Frans av Assisi. Maleri av El Greco. Fransiskanerordenen (Ordo Fratrum Minorum, «De små brødrenes orden», forkortes O.F.M.) er en katolsk orden, grunnlagt av Frans av Assisi i 1209, og bærer således hans navn.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Fransiskanerordenen · Se mer »

Franz Ferdinand av Østerrike-Este

Franz Ferdinand (tsjekkisk og slovakisk: František Ferdinand, kroatisk og slovensk: Franc Ferdinand, ungarsk: Ferenc Ferdinánd) (født 18. desember 1863 i Graz, død 28. juni 1914 i Sarajevo i Bosnia-Hercegovina, myrdet) var kronprins og erkehertug av Østerrike-Ungarn fra 1889, nevø av keiser Franz Josephs yngre bror Karl Ludvig av Østerrike (1833–1896) og Maria Annunciata av De to sicilier.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Franz Ferdinand av Østerrike-Este · Se mer »

Gavrilo Princip

Gavrilo Princip, i midten på første rad, under rettssaken 5. desember 1914. Gavrilo Princip, serbisk kyrillisk: Гаврило Принцип (født i Obljaj ved Bosansko Grahovo i dagens Bosnia-Hercegovina, død 28. april 1918 i Theresienstadt i Böhmen i daværende Østerrike-Ungarn) var en bosnisk/serbisk student som myrdet den østerriksk-ungarske tronfølgeren Franz Ferdinand og hans hustru Sophie i Sarajevo den 28. juni 1914.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Gavrilo Princip · Se mer »

Gazi Husrev-beg

Gazi Husrev-beg (osmantyrkisk) (født 1480, død 1541) var en beg i Det osmanske riket under den første halvdelen av 1500-tallet.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Gazi Husrev-beg · Se mer »

Geriljakrig

Geriljakrig kjennetegnes ofte ved at det er små styrker som tar overraskende eller uventede anslag, som sprengning, bakhold, ildoverfall og skarpskyting.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Geriljakrig · Se mer »

Høymiddelalderen

Katedralen Notre-Dame de Paris var et betydelig arkitektonisk bidrag fra middelalderen. Høymiddelalderen i europeisk historie var en periode som varte fra ca.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Høymiddelalderen · Se mer »

Høyporten

Høyporten i 2006 Høyporten, den sublime porten, eller den osmanske porten (osmantyrkisk:: باب عالی Bab-ı Ali, fra arabisk: باب‎, báb, «port» og arabisk: عالي‎, alī, «høy») er en synekdoke for sentralregjeringen i Det osmanske rike, av porten som ga tilgang til en rekke bygninger som huset de viktigste statlige departementene i Istanbul.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Høyporten · Se mer »

Herakleios

Herakleios (latin: Flavius Heraclius Augustus; gresk: Φλάβιος Ἡράκλειος) (født ca. 575, død 11. februar 641) var en bysantinsk/romersk keiser som hersket fra 5. oktober 610 til sin død.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Herakleios · Se mer »

Herceg-Bosnia

Herceg-Bosnia (Hrvatska Republika Herceg-Bosna) Den kroatiske republikken Herceg-Bosnia var en ikke anerkjent enhet i Bosnia-Hercegovina som eksisterte mellom 1991 og 1994 som et resultat av et forsøk fra kroatene på å løsrive seg fra Bosnia under krigen.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Herceg-Bosnia · Se mer »

Hercegovina

Tilnærmede grenser mellom Bosnia (markert lyst) og Hercegovina (markert mørkt) Hercegovina (kyrillisk Херцеговина) er en historisk og geografisk region i De dinariske alper, og den sydlige delen av landet Bosnia-Hercegovina.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Hercegovina · Se mer »

Heresi

Galileo Galilei ble i 1633 dømt til husarrest for å støtte det heliosentriske verdensbilde som fra 1616 var ansett som kjettersk. Henrettelse av den engelske erkebiskop Thomas Cranmer som ble fordømt som kjetter i 1554. Heresi (fra gresk αἵρεσις, hairesis, «valg», «sekt»), Bokmåls- og Nynorskordboka eller kjetteri er en betegnelse på tro eller meninger som avviker fra etablerte dogmer.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Heresi · Se mer »

Hunere

Hunere i kamp med alanere, fargelagt gravering fra 1870-tallet etter tegning av Johann Nepomuk Geiger (1805–1880). Dekorert hestutrustning av hunisk opprinnelse fra 300-tallet; skinn, remtøy og håndtak for pisk. Gjenstandene tilhører samlingen til The Walters Art Museum i Baltimore, USA. Hunernes utbredelse i Europa på 400-tallet. Hunerriket under Attila (406-453) omfattet Baltikum, deler av Tyskland, Ungarn, Balkan, store deler av Russland og Lilleasia. Hunere er en betegnelse for et sentralasiatisk folk med nomadisk og senere halvnomadisk levesett.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Hunere · Se mer »

Husein Gradaščević

Husein-kapetan Gradaščević (født 31. august 1802, død 17. august 1834) var en bosnjak hærgeneral som kjempet for bosnisk autonomitet fra Det osmanske riket.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Husein Gradaščević · Se mer »

Huset Habsburg

Huset Habsburg er et av Europas fyrstehus.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Huset Habsburg · Se mer »

Ideologi

Den franske filosofen Destutt de Tracy skapte begrepet ideologi Ideologi kan forstås som et tankesett tuftet på politiske, filosofiske eller religiøse idéer om hvordan verden og samfunnet bør forstås og innrettes.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Ideologi · Se mer »

IFOR

IFOR (Implementation Force) var en NATO-ledet flernasjonal militær styrke som etterfulgte FN styrken UNPROFOR i Bosnia-Hercegovina i desember 1995.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og IFOR · Se mer »

Illyrere

Illyrere (gresk: Ἰλλυριοί; latin: Illyrii eller Illyri) var en gruppe av indoeuropeiske stammer som bosatte seg i den vestlige delen av Balkan i antikken og langs sørøstkysten av den italienske halvøya (Messapia).

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Illyrere · Se mer »

Illyria

Oversiktskart over illyriske stammer før romerske erobringer Illyria er et oldtidsnavn på landskapet i det nordvestlige Balkan, langs kysten fra Albania i sørøst til den slovenske grensen i nordvest.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Illyria · Se mer »

Illyricum

Provinsen Illyricum i tiden 167 f.Kr.–10 e.Kr. da den ble delt i to: Dalmatia og Pannonia Illyricum var en provins i Romerriket som erstattet kongedømmet Illyria og innlemmet det i det romerske riket rundt år 1.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Illyricum · Se mer »

Indoeuropeere

Plan over de indoeuropeiske folkevandringene fra ca. 4000 til 1000 f.Kr., i henhold til Kurgan-hypotesen.* Magentarødt område tilsvarer teorien om et indoeuropeisk «urhjem» eller opprinnelse (og hovedområdet til den påfølgende jamnakulturen).* Rødt område tilsvarer området som kan han blitt bosatt av indoeuropeisk-språklige folk fram til rundt 2500 f.Kr.* Oransje område fram til 1000 f.Kr. Urindoeuropeiske urhjem i henhold til steppehypotesen (mørk grønn) og spredningen av dagens indoeuropeiske språk i Eurasia (lys grønn). Indoeuropeere er de folk som snakket indoeuropeiske språk.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Indoeuropeere · Se mer »

Islam

Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Islam · Se mer »

Istanbul

Istanbul (tyrkisk: İstanbul, tidligere Konstantinopel, tyrkisk: Konstantiniyye) er med sine ca.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Istanbul · Se mer »

Jajce

Jajce (serbisk: Јајце) er en by og kommune i kantonen Sentral-Bosnia i Bosnia-Hercegovina.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Jajce · Se mer »

Jøder

Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Jøder · Se mer »

Josip Broz Tito

Josip Broz Tito (serbisk) (født Josip Broz 7. mai 1892 i Kumrovec i Østerrike-Ungarn, død 4. mai 1980 i Ljubljana i Jugoslavia) var en jugoslavisk partisan, marskalk og kommunistisk politiker.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Josip Broz Tito · Se mer »

Jugoslavia

Jugoslavia etter oppdelingen Jugoslavia blir brukt om tre etterfølgende, men separate stater som eksisterte i størstedelen av det 20. århundre på Balkan i Europa.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Jugoslavia · Se mer »

Justinian I den store

Justinian I (latin: Flavius Petrus Sabbatius Justinianus; gresk: Φλάβιος Πέτρος Σαββάτιος Ἰουστινιανός) (født 483, død 13. eller 14. november 565), vanligvis kjent som Justinian I den store, var østromersk (bysantinsk) keiser fra 527 til 565.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Justinian I den store · Se mer »

Keltere

Irland. Keltere er et moderne begrep for å beskrive de stammer i Europa som snakket et keltisk språk.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Keltere · Se mer »

Kongeriket Jugoslavia

Kongeriket Jugoslavia var et kongerike på Balkan som eksisterte fra slutten av første verdenskrig til andre verdenskrig.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Kongeriket Jugoslavia · Se mer »

Kristendom

Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Kristendom · Se mer »

Kroater

Kroater er et slavisk folk på Balkan.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Kroater · Se mer »

Kroatia

Kroatia, offisielt Republikken Kroatia, er et land i Europa som grenser mot Adriaterhavet i sørvest, Slovenia i nordvest, Ungarn i nord samt Serbia, Bosnia-Hercegovina og Montenegro i øst.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Kroatia · Se mer »

Latin

Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Latin · Se mer »

Len

Len (latinsk feudum, derav føydalsamfunnet, av norrønt lén, fra middelnedertysk lēn, «lån»; samme ord som lån; i denne betydningen jf. tilsvarende svenske län) er en råderett som gis over land og inntekter av dette fra Kongen til en vasall mot visse forpliktelser.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Len · Se mer »

Middelalderen

Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Middelalderen · Se mer »

Montenegro

Montenegro er et land i Sørøst-Europa ved Adriaterhavet.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Montenegro · Se mer »

Moské

C. Hill, 2007 En moské eller moske (arabisk مسجد masġid) er et muslimsk sakralbygg for bønn og koranstudium.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Moské · Se mer »

Mostar

Mostar (kyrillisk: Mocтap; uttales på Bosnisk/serbokroatisk IPA) er en by og kommune i kantonen Hercegovina-Neretva i Bosnia-Hercegovina.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Mostar · Se mer »

Nasjonalisme

2. verdenskrig Nasjonalisme er en politisk ideologi som henspiller på at folk skal ha selvbestemmelse i sin egen stats dannelse og forsvar av absolutt suverenitet.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Nasjonalisme · Se mer »

NATO

NATO er en forsvarsorganisasjon og allianse bestående av 31 land i Europa og Nord-Amerika. Organisasjonen ble opprinnelig opprettet for å sikre et felles forsvar mot det kommunistiske Sovjetunionen. Atlanterhavspakten, som ble undertegnet av tolv land i 1949, er grunnlaget for organisasjonen. Det nordatlantiske råd er organisasjonens øverste myndighet. Rådet har det endelig ansvaret i alle NATO-spørsmål, også de som angår det militære fellesforsvaret. Kjernen i NATO er Atlanterhavspaktens artikkel 5, som fastslår at et angrep på et medlemsland er et angrep på hele alliansen. Den eneste gangen den har blitt benyttet er i forbindelse med terrorangrepene mot USA i 2001, da den ble brukt som begrunnelse til angrepet på Afghanistan.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og NATO · Se mer »

Neolittisk tid

Neolittisk tid eller neolitikum, er en historisk betegnelse på bondesteinalderen eller yngre steinalder.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Neolittisk tid · Se mer »

Oblast

Oblast (tsjekkisk: oblast, slovakisk: oblasť, russisk og ukrainsk: о́бласть, belarusisk: во́бласьць, bulgarsk: о́бласт) er fellesbetegnelsen for undernasjonale politiske enheter i flere land.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Oblast · Se mer »

Pannonia

Provinsen Pannonia uthevet. Romerrikets provinser, Pannonia markert med rødt. Pannonia var et gammel land og deretter provins i Romerriket som grenset nord og øst mot Donau, fellesgrense vestover med Noricum og øvre del av Italia, og sørover med Dalmatia og øvre Moesia.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Pannonia · Se mer »

Paris

Paris er en europeisk verdensby som er hovedstaden i Frankrike og den mest folkerike byen i landet.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Paris · Se mer »

Persisk

Persisk (lokale navn: parsi / farsi / dari / tadjiki) er et indoeuropeisk språk som blir snakket i deler av sentral-Iran (Persia), nordlige deler av Afghanistan og Tadsjikistan, samt av minoriteter i blant annet Usbekistan, Turkmenistan, irakisk Kurdistan, Aserbajdsjan, Georgia og Russland.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Persisk · Se mer »

Pest

Pest er en infeksjon forårsaket av bakterien ''Yersinia pestis''. Kartet viser spredningen av pest i Europa 1347–1351, under utbruddet av svartedauen, den mest kjente europeiske pandemien. Pest er et begrep brukt i middelalderen om alle fatale epidemiske sykdommer, men i dag begrenset til en akutt infeksjonssykdom blant gnagere og mennesker.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Pest · Se mer »

Radovan Karadžić

Serbisk unggutt iført T-skjorte med bilder av de serbiske politikerne Radovan Karadžić og Ratko Mladić samt påskriften ''Српски хероји'' («serbiske helter») Radovan Karadžić (på serbisk kyrillisk: Радован Караџић; født 19. juni 1945 i Petnjica i Montenegro, den gangen en del av Jugoslavia) er en serbisk domfelt krigsforbryter som var leder for serberne i Bosnia-Hercegovina under Bosnia-krigen (1992–1995), president i den selvoppnevnte serbiske republikken fra 1992 til 1996 og grunnlegger av nasjonalistpartiet Det serbiske demokratiske parti (SDS).

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Radovan Karadžić · Se mer »

Republikk

Allegori for republikken, maleri av Honoré Daumier, 1848. Republikk er en statsform for regjering hvor makten er gitt til valgte individer for en begrenset periode og som representerer velgerne, Merriam-Webster.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Republikk · Se mer »

Roma

Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Roma · Se mer »

Romerriket

No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Romerriket · Se mer »

Sandžak

Sandžak (serbisk: Санџак) er en geografisk region i grenseområdet mellom Serbia og Montenegro.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Sandžak · Se mer »

Sarajevo

Sarajevo (kyrillisk: Сарајево) er hovedstaden og den største byen i Bosnia-Hercegovina.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Sarajevo · Se mer »

Sefarder

Sefardiske jøder og i flertall sefarder (hebraisk: סְפָרַדִּי, tiberiansk: səp̄āraddî) er et generelt begrep som hovedsakelig viser til jøder med historiske røtter på Den iberiske halvøy (Spania og Portugal) i middelalderen før de ble utvist i 1492 av de katolske monarkene i Spania (Isabella I av Castilla og Ferdinand II av Aragón).

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Sefarder · Se mer »

Sentral-Europa

Det som normalt omtales som Sentral-Europa markert med mørkegrønt, området som av og til inkluderes i Sentral-Europa er markert med lysegrønt. Sentral-Europa eller Mellom-Europa er regionen i Europa mellom Øst-Europa og Vest-Europa.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Sentral-Europa · Se mer »

Serbere

Serbere er et slavisk folkeslag som hovedsakelig bor i Serbia, Montenegro, Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Slovenia, Nord-Makedonia og Republika Srpska.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Serbere · Se mer »

Serbia

Serbia, offisielt Republikken Serbia, er et land på Balkan i Europa.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Serbia · Se mer »

Skisma

Skisma (fra middelalderlatin schisma, «splid, uenighet, ufred», fra gresk schisma «kløft, deling»), NAOB er en betegnelse for kirkesplid, og i en viss, men mindre grad overført til sekulære sammenhenger og organisasjonsliv.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Skisma · Se mer »

Slaget ved Mohács (1526)

I slaget ved Mohács led Ungarn under kong Ludvig II mot Det osmanske riket under Süleyman I den 29. august 1526 ved Mohács i Syd-Ungarn et fullstendig nederlag.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Slaget ved Mohács (1526) · Se mer »

Slavere

Land hvor slavisk språk er dominerende, lysegrønn vestslavere, grønn østslavere og mørkegrønn sørslavere. Slavere er en felles betegnelse for folkeslagene i det østlige Europa som har felles avstamning og likheter i språk og kultur.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Slavere · Se mer »

Slobodan Milošević

Slobodan Milošević (uttales /milosjevitsj/), på norsk ofte skrevet Milosevic, i kyrillisk skrift Слободан Милошевић) (født 20. august 1941 i Požarevac, Jugoslavia, død 11. mars 2006 i krigsforbryterdomstolen i Haag i Nederland) var en serbisk politiker og statssjef. Mellom 1989 og 1997 var han serbisk president og fra 1997 til 5. oktober 2000 president for Den føderale republikken Jugoslavia. Milošević ledet Serbias sosialistiske parti (Socijalistička partija Srbije) fra stiftelsen i 1990 til 2001. Milošević var anklaget for omfattende krigsforbrytelser under disse krigene. Han døde før rettssaken var fullført. Ved en senere rettssak mot Ratko Mladić ble Mladic dømt for medvirkning til krigsforbrytelser og folkemord, mens Serbia ble dømt for å ha unnlatt å stanse folkemordet i Srebrenica uten at Serbia ble dømt for direkte ansvar for folkemordet. Under Kosovokrigen i 1999 ble han tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten i Kosovo ved Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia. Halvannet år senere ble han også tiltalt for krigsforbrytelser i Kroatia og Bosnia og folkemord i Bosnia. I 2000 førte massedemonstrasjoner til at han måtte gå av, etter først å ha nektet å akseptere valgnederlaget. Han ble arrestert av jugoslavisk politi etter å ha blitt anklaget for korrupsjon og maktmisbruk den 31. mars 2001. 28. juni samme år ble han utlevert til FN, og satt i varetekt i krigsforbryterdomstolens fengsel i Haag i Nederland mens saken mot ham pågikk. Det var i alt over 60 tiltalepunkter som inkluderte folkemord, etnisk rensning og massevoldtekter begått under jugoslaviakrigene. Han erklærte seg uskyldig og førte sin egen sak. Som del av sitt forsvar, hevdet han at særlig Tysklands liberale utenriksministre Genscher og Kinkel og Vatikanet stod bak en konspirasjon mot serberne, og påsto at FNs krigsforbryterdomstol var «illegal». Han var gift med Mirjana Marković og hadde to barn (Marko og Marija).

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Slobodan Milošević · Se mer »

Spania

Spania, offisielt Kongeriket Spania, er et land på Den iberiske halvøy i Sør-Europa.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Spania · Se mer »

Srebrenica-massakren

Begravelsen (i 2007) av 465 identifiserte ofre av Srebrenica-massakren Srebrenica-massakren, også kjent som folkemordet i Srebrenica, var drapene på minst 7 475–8 000 bosnjaker (bosniske muslimer) som ble gjennomført 11.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Srebrenica-massakren · Se mer »

Stari most

Lokalbefolkningen går over Stari most for første gang etter gjenåpningen i juli 2004 Stari most («Den gamle bro») er en bro fra 1500-tallet i Mostar i Bosnia-Hercegovina som krysser elven Neretva og forbinder byens to deler.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Stari most · Se mer »

Topkapıpalasset

Topkapipalasset. Topkapıpalasset (Topkapı Sarayı, ordrett «kanonportpalasset» på tyrkisk) er et palass i Istanbul i Tyrkia.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Topkapıpalasset · Se mer »

Traktaten i Berlin, 1878

Sørøst-Europa etter kongressen i Berlin Traktaten i Berlin i 1878 var den endelige avtalen fra kongressen i Berlin (13. juni-13. juli 1878), holdt på initiativ fra Otto von Bismarck, hvor stormaktene Tyskland, Østerrike-Ungarn, Storbritannia, Frankrike, Italia, Russland og Det osmanske riket reviderte traktaten fra San Stefano, signert 3. mars samme år.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Traktaten i Berlin, 1878 · Se mer »

Tremaktspakten

Japansk propagandaplakat fra 1938: «Gode venner fra tre land» (japansk: 仲良し三国), ''nakayoshi san-goku'') Tremaktspakten var en pakt mellom Japan, Italia og Tyskland som ble undertegnet i Berlin 27. september 1940.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Tremaktspakten · Se mer »

Tsjetniker

Tsjetniker (serbisk: četnici, четници) var medlemmer av en serbisk nasjonalistisk og kongelojal geriljagruppe som tok sitt navn fra en serbisk bevegelse som motsatte seg Det osmanske riket på 1800-tallet.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Tsjetniker · Se mer »

Tvrtko Kotromanić

Tvrtko Kotromanić Tvrtko I (født Tvrtko Kotromanić i 1338, død 1391) blir sett på som den største innfødte hersker av kongedømmet Bosnia i middelalderen.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Tvrtko Kotromanić · Se mer »

Tyrkisk

Tyrkisk er et tyrkisk språk som tales av tyrkerne i Tyrkia og også på Kypros, Bulgaria, Hellas, Irak, Nord-Makedonia og andre land i det tidligere osmanske riket, samt av millioner av tyrkiske utvandrere i EU.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Tyrkisk · Se mer »

Tysklands historie (1933–1945)

Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Ungarn

Ungarn er et land i Sentral-Europa.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Ungarn · Se mer »

Ustasja

konsentrasjonsleiren Jasenovac Ustasja er en separatistisk organisasjon av kroatiske fascister.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Ustasja · Se mer »

Venezia

Venezia (tysk, dansk, svensk og foreldet norsk navn Venedig) er en italiensk by som ligger innerst i Adriaterhavet.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Venezia · Se mer »

Vilajet

Vilajet (persisk: ولايت;.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Vilajet · Se mer »

Washington-avtalen

CIA/William J. Clinton Presidential Library Republika Srbska. Washington-avtalen av 1.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og Washington-avtalen · Se mer »

12. århundre

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og 12. århundre · Se mer »

1203

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og 1203 · Se mer »

1204

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og 1204 · Se mer »

1254

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og 1254 · Se mer »

1322

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og 1322 · Se mer »

1353

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og 1353 · Se mer »

1367

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og 1367 · Se mer »

1377

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og 1377 · Se mer »

1391

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og 1391 · Se mer »

14. århundre

Europa i 14. århundre.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og 14. århundre · Se mer »

1463

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og 1463 · Se mer »

1482

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og 1482 · Se mer »

15. århundre

oppdagelser i øst og vest.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og 15. århundre · Se mer »

1527

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og 1527 · Se mer »

1699

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og 1699 · Se mer »

17. århundre

Kolonimaktenes områder omkring 1660.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og 17. århundre · Se mer »

1802

1802 (MDCCCII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en fredag.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og 1802 · Se mer »

1831

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og 1831 · Se mer »

1834

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og 1834 · Se mer »

1850

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og 1850 · Se mer »

1875

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og 1875 · Se mer »

1878

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og 1878 · Se mer »

19. århundre

Kolonimaktenes områder 1898 Det 19.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og 19. århundre · Se mer »

1908

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og 1908 · Se mer »

1914

1914 (MCMXIV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og 1914 · Se mer »

1918

1918 (MCMXVIII) var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag i den gregorianske kalender og på en onsdag i den julianske kalender.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og 1918 · Se mer »

1929

1929 (MCMXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og 1929 · Se mer »

1941

1941 (MCMXLI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og begynte på en onsdag.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og 1941 · Se mer »

1943

1943 (MCMXLIII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en fredag.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og 1943 · Se mer »

1945

1945 (MCMXLV) i den gregorianske kalenderen var et år som begynte på en mandag og var uten en skuddag.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og 1945 · Se mer »

1946

1946 (MCMXLVI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og 1946 · Se mer »

1950-årene

Artikkelen 1950-årene oppsummerer de viktigste hendelsene i 1950-årene.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og 1950-årene · Se mer »

1970-årene

*Disco-musikken kommer for alvor på tampen av dette tiåret.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og 1970-årene · Se mer »

1980

1980 (MCMLXXX) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en tirsdag.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og 1980 · Se mer »

1990

1990 (MCMXC) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og 1990 · Se mer »

1991

1991 (MCMXCI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og 1991 · Se mer »

1992

1992 (MCMXCII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en onsdag.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og 1992 · Se mer »

1994

1994 (MCMXCIV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og 1994 · Se mer »

1995

1995 (MCMXCV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og 1995 · Se mer »

28. juni

28.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og 28. juni · Se mer »

3. århundre

3.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og 3. århundre · Se mer »

337

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og 337 · Se mer »

395

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og 395 · Se mer »

445

Kategori:445.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og 445 · Se mer »

5. april

5.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og 5. april · Se mer »

6. april

6.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og 6. april · Se mer »

6. århundre

Statsdannelser ved begynnelsen av 6. århundre. 6.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og 6. århundre · Se mer »

7. århundre

7.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og 7. århundre · Se mer »

745

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og 745 · Se mer »

9

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og 9 · Se mer »

9. århundre

9.

Ny!!: Bosnia-Hercegovinas historie og 9. århundre · Se mer »

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »