Raskere tilgang enn browser!
89 relasjoner: Akademi, Alexandria, Anatolia, Antikken, Antiokia ved Orontes, Arius, Athanasius av Alexandria, Athen, Attisk gresk, Østromerriket, Den greske antikkens litteratur, Det fjerde korstog, Det gamle testamentet, Det nye testamentet, Drama, Evangelium, Filon, Gresk litteratur, Hagia Sofia, Halvmåne, Hedenskap, Hellenisme, Hellenistisk jødedom, Hellenistisk sivilisasjon, Herakleios, Historie, Homer, Hyrdediktning, Idyll, Initial, Islam, Jerusalem, Jesus Kristus, Johannes av Damaskus, Johannes Khrysostomos, Jomfru Maria, Justinian I den store, Kalligrafi, Kayseri, Kirkefedre, Kloster, Koiné, Konsilet i Khalkedon, Konstantin den store, Konstantinopel, Korlyrikk, Krønike, Kristendom, Kyrill av Alexandria, Latin, ..., Leksikon, Lingvistikk, Middelalderen, Middelalderens litteratur, Mystikk, Nyplatonisme, Oldtidens Egypt, Orientalsk-ortodokse kirker, Orienten, Origenes, Palestina (stat), Plotin, Poesi, Ptolemeerdynastiet, Purpur, Retorikk, Roma, Romerriket, Selevkideriket, Senantikken, Septuaginta, Sofistene, Suda, Syria, Teologi, Theokrit fra Syrakus, Vitenskap, 11. århundre, 1453, 29. mai, 326, 395, 4. århundre, 451, 527, 529, 534, 7. århundre, 975. Utvid indeks (39 mer) »
Akademi
Rafaels berømte freske «Skolen i Athen» fremstiller Platons akademi. Et akademi (gresk akademeia) er en utdanningsinstitusjon eller forening til støtte for høyere læring innenfor ulike disipliner som vitenskap eller kunst.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Akademi · Se mer »
Alexandria
Alexandria (gresk Αλεξάνδρεια, koptisk: Rakotə, arabisk: الإسكندرية Al-ʼIskandariya), populært kalt «Middelhavets perle», er den nest største byen og et betydelig økonomisk senter i Egypt.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Alexandria · Se mer »
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Anatolia · Se mer »
Antikken
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Antikken · Se mer »
Antiokia ved Orontes
Antiokia ved Orontes (gresk: Ἀντιόχεια ἡ ἐπὶ Ὀρόντου, Antiókheia hē epì Oróntou) var en hellenistisk by i antikken i nordlige Syria ved elven Orontes omkring 30 km fra Middelhavet.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Antiokia ved Orontes · Se mer »
Arius
Arius (gr. Areios) (født ca. 250, død 336) var en oldkirkelig presbyter og teolog i Alexandria, av libysk opphav.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Arius · Se mer »
Athanasius av Alexandria
Athanasius (født ca. 296, død 2. mai 373) var biskop av Alexandria.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Athanasius av Alexandria · Se mer »
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Athen · Se mer »
Attisk gresk
Greske dialekter omkring 400 f. Kr.Attiske dialekter i fiolett. En stemmeseddel som stemmer imot Themistocles sønn av Neocles under det athenske demokrati. Merk de to siste bokstavene av Themistocles er skrevet bustrofedon og at E er brukt for både lang og kort e;; dette er det epikoriske alfabet. Attisk gresk er en form av det klassiske greske språket, som ble snakket i de østlige delene av antikkens Hellas.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Attisk gresk · Se mer »
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Østromerriket · Se mer »
Den greske antikkens litteratur
Homer avbildet med lyre av den franske klassisisten Philippe-Laurent Roland (1746-1816). Den greske antikkens litteratur er litteraturen i oldtidens Hellas som ble skrevet på klassisk gresk, det vil si fra Homer og fram til senantikken.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Den greske antikkens litteratur · Se mer »
Det fjerde korstog
Det fjerde korstog (1202–1204) hadde opprinnelig som mål å erobre det muslimske Jerusalem ved en invasjon via Egypt.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Det fjerde korstog · Se mer »
Det gamle testamentet
Det gamle testamentet, forkortet GT, på latin Vetus Testamentum («Den gamle pakt»), er første del av kristendommens kanoniserte skrifter i Bibelen, og i hovedsak identisk med jødedommens hellige skrift.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Det gamle testamentet · Se mer »
Det nye testamentet
Det nye testamentet, eller NT, er den andre delen av Bibelen og består av 27 skrifter forfattet på gresk av de eldste kristne.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Det nye testamentet · Se mer »
Drama
Albert Greiner som Ødipus i 1896. Herbert Beerbohm Tree som Hamlet i 1892 Drama, kortversjon av dramatikk (.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Drama · Se mer »
Evangelium
Med evangeliene mener man vanligvis de fire bøkene i NT Det nye testamentet som direkte omhandler Jesu liv og virke, nemlig Evangeliet etter Matteus, Evangeliet etter Markus, Evangeliet etter Lukas og Evangeliet etter Johannes.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Evangelium · Se mer »
Filon
Filon fra Alexandria (født ca. 20 f.Kr. i Alexandria i Egypt, død ca. 50 e.Kr.), også omtalt som Philo Alexandrinus, Philo Judaeus på latin (født ca. 20 f.Kr., død ca. 50 e.Kr.) var en jødisk filosof.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Filon · Se mer »
Gresk litteratur
Kampen om Troja Gresk litteratur er litteratur skrevet på gresk språk.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Gresk litteratur · Se mer »
Hagia Sofia
Hagia Sofia (uttales som «haja såfia», gresk Ἅγια Σοφία, «hellige visdom», tyrkisk Ayasofya og latin Sancta Sophia), også skrevet Hagia Sophia og omtalt som Sofiakirken og Sofiamoskeen på norsk, er en moské i Istanbul i Tyrkia.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Hagia Sofia · Se mer »
Halvmåne
Eksempel på en stilisert månesigd, segmenter av to sirkler med samme krumning. Astronomisk korrekt halvmånefasong (mørkt område), komplementert av en konveks fasong (lyst område). I kunst og som symbol er halvmånen figuren av det sammenhengende området som blir dannet ved at en sirkel har et segment av en annen sirkel fjernet slik at det som står igjen er to sirkulære buer av forskjellig diameter som skjærer i to punkter uten at sirklenes senter er med.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Halvmåne · Se mer »
Hedenskap
Vindhelleveien, fra en tid da hedninger fortsatt fantes og vandret opp i heiene. Hedenskap eller hedendom er en betegnelse på eldre religioner som ikke lenger blir praktisert i nevneverdig grad, eller for andre religioner enn kristendom.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Hedenskap · Se mer »
Hellenisme
Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Hellenisme · Se mer »
Hellenistisk jødedom
Parthenon i Athen som et fysisk symbol på gresk religiøs tenkning.. Septuaginta: en spalte med uncialskrift fra Tredje Esra i ''Codex Vaticanus Graecus 1209'', grunnlaget for sir Lancelot Charles Lee Brentons greske utgave og den engelske oversettelsen av Det gamle testamente. Hellenistisk jødedom var en bevegelse som eksisterte i den jødiske diaspora før beleiringen av Jerusalem i år 70 e.Kr.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Hellenistisk jødedom · Se mer »
Hellenistisk sivilisasjon
Roma (ikke-gresk) Hellenistisk sivilisasjon representerer høydepunktet av gresk innflytelse på antikkens verden fra 323 f.Kr.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Hellenistisk sivilisasjon · Se mer »
Herakleios
Herakleios (latin: Flavius Heraclius Augustus; gresk: Φλάβιος Ἡράκλειος) (født ca. 575, død 11. februar 641) var en bysantinsk/romersk keiser som hersket fra 5. oktober 610 til sin død.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Herakleios · Se mer »
Historie
''Historia'' («Historiens allegori»).Maleri av Nikolaos Gysis (1892). Historie er studiet av fortiden, hovedsakelig den menneskelige historien som er basert på skriftlige kilder, men tiden fra før skriftlige kilder eksisterer som kalles for forhistorie omfattes også av historiefaget med de begrensninger det omfatter.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Historie · Se mer »
Homer
Denne marmorbysten av Homer er utstilt i Louvre.Homer (gresk Homēros / Ὅμηρος) var en gresk forfatter som antas å ha levd rundt år 800 f.Kr. og som tradisjonen har navngitt som forfatter av to sentrale verker i den vestlige kulturkrets, de klassiske eposene Odysseen og Iliaden.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Homer · Se mer »
Hyrdediktning
Ludwig Richters ''Frühlingsabend'' («Vårkveld») (''Pastoral''), 1844. nyklassisistisk stilverk av Cesare Saccaggi. Hyrdediktning, også kalt «pastoral diktning» eller «bukolisk diktning», er en betegnelse for litterære sjangre i bunden eller ubunden form, det være seg poesi, epikk eller drama, som har som felles tema hyrdelivet, det idylliske landlivet, fred og gleder, gjete sauer i henhold til sesongene, enkle menneskers idealiserte gjøremål i landlige omgivelser.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Hyrdediktning · Se mer »
Idyll
''Gjeterne i Arkadia'', også kalt ''Et in Arcadia ego'', maleri ved Nicolas Poussin, 1638-1640. "''Hyrde for Arcadia", nyklassisistisk stilverk av Cesare Saccaggi'' Idyll (gresk eidyllion, «lite bilde») er et kort dikt som helst beskrivelser det gode, enkle livet ute på landet, skrevet i stilen til Theokrits korte pastorale dikt, Idyllene.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Idyll · Se mer »
Initial
belgisk bibel på latin fra 1407. Bokstaver som er utsmykket med slike miniatyrmalerier, kalles gjerne illuminerte. Initial eller innledningsbokstav til Eiriksønnenes saga i den illustrerte 1899-utgaven av Snorres kongesagaer. Bokstaven er utformet av tegneren Gerhard Munthe, som særlig er kjent for sine stiliserte og dekorative vignettegninger og annet i «vikingstil». En initial er en begynnelsesbokstav eller en rikt utsmykket forbokstav som innleder ei bok, et manuskript, et kapittel eller avsnitt.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Initial · Se mer »
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Islam · Se mer »
Jerusalem
Jerusalem er en by i det historiske landskapet som er kjent som Judea og Palestina.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Jerusalem · Se mer »
Jesus Kristus
Jesus (ca. 4 f.Kr.–30/33 e.Kr.), også omtalt som Jesus fra Nasaret, Jesus Galileeren, og Jesus Kristus, var en jødisk predikant og religiøs leder.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Jesus Kristus · Se mer »
Johannes av Damaskus
Johannes av Damaskus (gresk: Ἰωάννης Δαμασκηνός; latin: Iohannes Damascenus eller Johannes Damascenus også kjent som Chrysorrhoas, «strømmer av gull» eller «den gylne taler») (født ca. 676, død 5. desember 749) var en melkittisk munk og presbyter.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Johannes av Damaskus · Se mer »
Johannes Khrysostomos
Johannes Khrysostomos (gresk: Ἰωάννης Χρυσόστομος; født 347 i Antiokia, Lilleasia, død 14. september 407) eller Johannes I av Konstantinopel var en gresk kirkelærer, lærd, erkebiskop av Konstantinopel og helgen (festdag 13. september).
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Johannes Khrysostomos · Se mer »
Jomfru Maria
Bebudelsen fra St. Marcoklosteret i Firenze malt av Fra Angelico Maria med jesubarnet fra Bardikapellet i Santo Spirito i Firenze malt av Sandro Botticelli Arnstein Rønning Jomfru Maria, eller Maria fra Nasaret, er en jødisk kvinne som ifølge Det nye testamentet er identifisert som Jesu Kristi mor.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Jomfru Maria · Se mer »
Justinian I den store
Justinian I (latin: Flavius Petrus Sabbatius Justinianus; gresk: Φλάβιος Πέτρος Σαββάτιος Ἰουστινιανός) (født 483, død 13. eller 14. november 565), vanligvis kjent som Justinian I den store, var østromersk (bysantinsk) keiser fra 527 til 565.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Justinian I den store · Se mer »
Kalligrafi
Kinesisk kalligrafi Kalligrafi (fra gresk καλός (kalos), «skjønn» og γράφειν (graphein), «skrive») er skjønnskrift, kunsten å skrive vakkert, skrivning som kunst.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Kalligrafi · Se mer »
Kayseri
Kayseri. Kayseri (Antikken Mazaka, Eusebeia, Caesarea Cappadociae, Caesarea Mazaca) er en by i det sentrale Anatolia i Tyrkia, ved den utdødde vulkanen Erciyes, 265 kilometer sørøst for Ankara.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Kayseri · Se mer »
Kirkefedre
Kirkefedre er en fellesbenevnelse på viktige teologer, forfattere og lærere, normalt i Oldkirken, hvis skrifter ble av grunnleggende betydning for den kristne kirke.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Kirkefedre · Se mer »
Kloster
Tautra Mariakloster Plan over Clairvauxklosteret Et kloster (fra latin claustrum, «innhegnet sted») er et bygg eller kompleks hvor menn eller kvinner lever i henhold til religiøse løfter.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Kloster · Se mer »
Koiné
Mørkeblå: flertall av gresktalende, lyseblå: helleniserte områder: Antatt spredning på 300-tallet f.Kr. Koiné (koiné gresk: ἡ κοινὴ διάλεκτος, «felles dialekt» eller «fellesspråk»), også tidvis karakterisert som aleksandrinsk dialekt, felles attisk, eller hellenistisk gresk (Ελληνιστική Κοινή), var felles greske språket som utviklet seg i kjølvannet av Aleksander den stores erobringer, basert i stor grad på attisk gresk framfor andre greske dialekter.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Koiné · Se mer »
Konsilet i Khalkedon
Konsilet i Khalkedon var et økumenisk konsil som ble avholdt fra 8. oktober til 1. november 451 i byen Khalkedon i Bithynia.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Konsilet i Khalkedon · Se mer »
Konstantin den store
Konstantin den store (latin: Flavius Valerius Aurelius Constantinus Augustus; født 27. februar ca 272, død 22. mai 337), også nevnt som Konstantin den første eller sankt Konstantin, var romersk keiser fra 306 og til 337.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Konstantin den store · Se mer »
Konstantinopel
Kart over Konstantinopel Konstantinopel (gresk: Κωνσταντινούπολις, tyrkisk Konstantinyé) var fra 330 til 1930 navnet på byen som i dag blir kalt Istanbul i Tyrkia.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Konstantinopel · Se mer »
Korlyrikk
Korlyrikk er en lyrisk sjanger i hellenistisk litteratur.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Korlyrikk · Se mer »
Krønike
Krønike (latin: chronica, fra gresk χρονικά, fra χρόνος, chronos, «tid») er en oversikt over historiske fakta i kronologisk orden.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Krønike · Se mer »
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Kristendom · Se mer »
Kyrill av Alexandria
Kyrillos av Alexandria (gresk: Κύριλλος Ἀλεξανδρείας; koptisk: Ⲡⲁⲡⲁ Ⲕⲩⲣⲓⲗⲗⲟⲩ ⲁ̅also ⲡⲓ̀ⲁⲅⲓⲟⲥ Ⲕⲓⲣⲓⲗⲗⲟⲥ; født ca. 376, død 444) var patriarken av Alexandria fra 412 til 444.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Kyrill av Alexandria · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Latin · Se mer »
Leksikon
Brockhaus Konversations-Lexikon, 1902 Leksikon (fra gresk λεξικόν, ‘ordsamling’), flertall leksikon el.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Leksikon · Se mer »
Lingvistikk
''Priscian (Priscianus Caesariensis), grammatikeren''. Marmorpanel av Luca della Robbia. Lingvistikk eller språkvitenskap er det vitenskapelige studiet av naturlige språk og tale.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Lingvistikk · Se mer »
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Middelalderen · Se mer »
Middelalderens litteratur
En ridder blir badet, fra et håndskrift fra 1300-tallet (Nordisk familjebok). Ridderskap og høvisk kjærlighet var yndet tema i middelalderen.Middelalderens litteratur dekker et bredt emne og omslutter alle skrevne verker tilgjengelig i Europa og hinsides i løpet av middelalderen, en periode som strekker seg over tusen år fra Romerrikets fall rundt år 500 e.Kr.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Middelalderens litteratur · Se mer »
Mystikk
Mystikk eller mystisisme (fra gresk μυστικός mysticos, «som hører til mysteriene», «hemmelighetsfull»; av myein «å lukke», «være taus») er en tradisjon innenfor flere av religionene; som representerer en personlig, subjektiv og direkte opplevelse av det guddommelige, eller som en nærhet til Gud eller enhet med Gud.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Mystikk · Se mer »
Nyplatonisme
Platon og Sokrates i en illustrasjon fra middelalderen Nyplatonisme var en filosofisk retning som oppsto i senantikken på 200-tallet; den forener elementer fra nypythagoreisme, Platons filosofi og orientalsk forløsningslære.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Nyplatonisme · Se mer »
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Oldtidens Egypt · Se mer »
Orientalsk-ortodokse kirker
Orientalsk-ortodokse kirker er fellesbetegnelsen for de seks kristne kirkesamfunnene som bare anerkjenner de tre første økumeniske konsilene (Nikea i 325, Konstantinopel i 381 og Efesos i 431).
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Orientalsk-ortodokse kirker · Se mer »
Orienten
Orienten, latin for «Østerlandene», er en geografisk gruppering av land i deler av Midtøsten og Asia.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Orienten · Se mer »
Origenes
Kirkefaderen Origenes. Origenes Adamantios (gresk: Ὠριγένης Ōrigénēs) (født ca. 185 i Alexandria i Egypt, død 254) var en av oldkirkens fremste teologer.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Origenes · Se mer »
Palestina (stat)
Kart over de palestinske territoriene Vestbredden, Gaza og Øst-Jerusalem. Klippedomen i den proklamerte hovedstaden Jerusalem. Land som har anerkjent staten Palestina (2018). FN-utsendinger klapper for vedtaket om å anerkjenne Palestina. Palestina, offisielt betegnet som Staten Palestina, er en delvis anerkjent stat i Midtøsten.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Palestina (stat) · Se mer »
Plotin
Plotin eller Plotinos (gresk Plōtínos, latin Plotinus) (født 205 i Lykopolis i Egypt, død 270 i Minturnae i Campania) var en gresk filosof, allment sett på som grunnlegger av nyplatonismen.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Plotin · Se mer »
Poesi
Verdens eldst kjente kjærlighetsdikt, sumerisk terrakotta-tavle fra Nippur i Irak 2037-29 f.Kr., Orientmuseet i Istanbul. Poesi er den formen av skjønnlitteraturen som omfatter dikt og diktekunst, det vil si diktning i bundet form, særlig på vers.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Poesi · Se mer »
Ptolemeerdynastiet
Ptolemeisk dronning. Ptolemeerdynastiet (gresk: Πτολεμαῖοι, også kjent som lagidene (gresk:Λαγίδαι), etter Ptolemaios I Soters far Lagos) var en gresk kongelig slekt som regjerte over det ptolomeiske rike i Egypt gjennom den hellenistiske epoken.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Ptolemeerdynastiet · Se mer »
Purpur
Purpur (gresk πορφύρα, porphyra; latin: purpura) er et lilla fargestoff som antagelig først ble fremstilt av oldtidens fønikere fra purpursneglen (murex).
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Purpur · Se mer »
Retorikk
Aristoteles (384–322 f. Kr.), grunnleggeren av den systematiske retorikken. Cicero taler til det romerske senatet. Maleri av Cesare Maccari. Retorikk er læren om talekunst (gresk ρητωρ, rhêtôr, tale, og techne, kunst).
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Retorikk · Se mer »
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Roma · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Romerriket · Se mer »
Selevkideriket
Selevkideriket (gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk stat som ble opprettet av Selevkos I Nikator i kjølvannet av fragmenteringen av Aleksander den stores veldige rike som fulgte hans død.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Selevkideriket · Se mer »
Senantikken
En av de mest kjente bygninger fra senantikken: Hagia Sofia i det som er dagens Istanbul, påbegynt år 325. Minaretene ble først lagt til etter muslimenes erobring i 1453. Senantikken er et moderne begrep for å beskrive den historiske tidsepoken som dekker overgangen mellom antikken og middelalderen, både for Europa og for landene rundt Middelhavet.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Senantikken · Se mer »
Septuaginta
Side fra Codex Vaticanus, 300-tallet. Innledningen i Aristeasbrevet. Septuaginta er en oversettelse av Det gamle testamente og noen beslektede skrifter til gresk, laget en gang mellom 200-tallet og 100-tallet f.Kr.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Septuaginta · Se mer »
Sofistene
Sofistene representerte en utgave av greske tenkere og vismenn som fra rundt 450 f.Kr.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Sofistene · Se mer »
Suda
thumb Suda (gresk Σοῦδα, også Σουΐδας, Suidas) er en stor og omfattende bysantinsk–gresk historisk encyklopedi om antikkens Middelhavsverden fra 900-tallet e.Kr.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Suda · Se mer »
Syria
Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Syria · Se mer »
Teologi
Teologi var fram til 1700-tallet stort sett beskrevet som læren om Gud.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Teologi · Se mer »
Theokrit fra Syrakus
Pompeius' søyle i Alexandria.Theokrit fra Syrakus (født ca. 305 f.Kr., død 250 f.Kr.), gresk Θεόκριτος, Theokritos; latin Theocritus, var den som skapte hyrdediktningen som sjanger og som ble populær på 200-tallet f.Kr. og fikk en ny blomstring under renessansen.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Theokrit fra Syrakus · Se mer »
Vitenskap
Vitenskap er et systematisk foretak som gjennom kritisk undersøkelse organiserer kunnskap og metoder, og inneholder et sett med prinsipper og kriterier for hvordan både metoder og observasjoner skal forstås.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og Vitenskap · Se mer »
11. århundre
11.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og 11. århundre · Se mer »
1453
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og 1453 · Se mer »
29. mai
29.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og 29. mai · Se mer »
326
Kategori:326.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og 326 · Se mer »
395
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og 395 · Se mer »
4. århundre
Romerrikets inndeling i prefekturer år 395. 4.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og 4. århundre · Se mer »
451
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og 451 · Se mer »
527
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og 527 · Se mer »
529
Kategori:529.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og 529 · Se mer »
534
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og 534 · Se mer »
7. århundre
7.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og 7. århundre · Se mer »
975
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Bysantinsk litteratur og 975 · Se mer »
