Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Caesar von Hofacker

Index Caesar von Hofacker

Cæsar von Hofacker (noen ganger Cäsar) (født 2. mars 1896, død 20. desember 1944) var en tysk offiser i flyvåpenet som deltok i 20. juli-attentatet mot Adolf Hitler.

21 relasjoner: Adolf Hitler, Berlin, Carl-Heinrich von Stülpnagel, Det tredje rikets vekst og fall, Erwin Rommel, Første verdenskrig, Forræderi, Løytnant, Luftwaffe (Wehrmacht), Oberstløytnant, Plötzensee (fengsel), Prokurist, Stahlhelm, Bund der Frontsoldaten, Tyskland, Volksgerichtshof, Wolfsschanze, 1896, 1944, 2. mars, 20. desember, 20. juli-attentatet.

Adolf Hitler

Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.

Ny!!: Caesar von Hofacker og Adolf Hitler · Se mer »

Berlin

Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.

Ny!!: Caesar von Hofacker og Berlin · Se mer »

Carl-Heinrich von Stülpnagel

Carl-Heinrich von Stülpnagel (født 2. januar 1886, død 30. august 1944) var tysk general og armésjef i Wehrmacht under andre verdenskrig.

Ny!!: Caesar von Hofacker og Carl-Heinrich von Stülpnagel · Se mer »

Det tredje rikets vekst og fall

Det tredje rikets vekst og fall (engelsk: The Rise and Fall of the Third Reich, utgitt 1960) er en faglitterær bok av den amerikanske journalisten William L. Shirer, bosatt i Nazityskland fra 1934 til og med desember 1940.

Ny!!: Caesar von Hofacker og Det tredje rikets vekst og fall · Se mer »

Erwin Rommel

Johannes Erwin Eugen Rommel (født 15. november 1891, død 14. oktober 1944) var en tysk generalfeltmarskalk.

Ny!!: Caesar von Hofacker og Erwin Rommel · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Ny!!: Caesar von Hofacker og Første verdenskrig · Se mer »

Forræderi

bot.

Ny!!: Caesar von Hofacker og Forræderi · Se mer »

Løytnant

Distinksjon (krave) for løytnant i British Army 1856–1880 Løytnant (fra fransk lieutenant, «stedfortreder», den høyeste etter sjefen, tidligere skrevet lieutenant, leutnant og løitnant på norsk) er den nest laveste graden for offiserer i det norske forsvaret.

Ny!!: Caesar von Hofacker og Løytnant · Se mer »

Luftwaffe (Wehrmacht)

Junkers Ju 87 Stukaer (stupbombere) fra Luftwaffe over Russland, 22. desember 1943. På denne tiden trengte tyskerne stadig mer av Luftwaffes ressurser til å forsvare hjemlandet mot vestmaktenes bombefly, så færre fly ble tilgjengelige på østfronten. Luftwaffe var Nazi-Tysklands flyvåpen, opprettet den 26. februar 1935 i strid med Versaillestraktaten fra 1919.

Ny!!: Caesar von Hofacker og Luftwaffe (Wehrmacht) · Se mer »

Oberstløytnant

Gradsdistinksjonene for oberstløytant i U.S. Marine Corps består av ekeløv i sølv. Oberstløytnant (av oberst og løytnant, «den øverstes stedfortreder») er en høyere offisersgrad som eksisterer i de fleste land i verden, plassert under oberst og over major.

Ny!!: Caesar von Hofacker og Oberstløytnant · Se mer »

Plötzensee (fengsel)

Inngangen til Plötzensee Plötzensee (tysk: Justizvollzugsanstalt Plötzensee (JVA Plötzensee)) er et fengsel i bydelen Charlottenburg-Wilmersdorf i Berlin.

Ny!!: Caesar von Hofacker og Plötzensee (fengsel) · Se mer »

Prokurist

En prokurist (latin: pro «for» og cura «omsorg») er en person som har prokura (fullmakt) fra en forretningsmann eller et selskap til å inngå avtaler i hans/selskapets navn.

Ny!!: Caesar von Hofacker og Prokurist · Se mer »

Stahlhelm, Bund der Frontsoldaten

Reichskriegsflagge'' Stahlhelm, Bund der Frontsoldaten (tysk for «Stålhjelm, frontsoldatenes forbund»), ofte forkortet Stahlhelm, var en av flere paramilitære organisasjoner (frikorps) som vokste fram i Weimarrepublikken etter det tyske nederlaget i første verdenskrig.

Ny!!: Caesar von Hofacker og Stahlhelm, Bund der Frontsoldaten · Se mer »

Tyskland

Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.

Ny!!: Caesar von Hofacker og Tyskland · Se mer »

Volksgerichtshof

Roland Freisler (i midten) i Volksgerichtshof Deutsches Bundesarchiv Deutsches Bundesarchiv, august 1944 Deutsches Bundesarchiv Volksgerichtshof (VGH, folkedomstolen) var en spesialdomstol for høyforræderi og landsforræderi som eksisterte i Tyskland fra 1934 til 1945.

Ny!!: Caesar von Hofacker og Volksgerichtshof · Se mer »

Wolfsschanze

Führerhauptquartier Wolfsschanze («ulvehiet») var kodenavnet tyskerne brukte for et av Adolf Hitlers større militære hovedkvarterer under andre verdenskrig.

Ny!!: Caesar von Hofacker og Wolfsschanze · Se mer »

1896

1896 (MDCCCXCVI) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en onsdag.

Ny!!: Caesar von Hofacker og 1896 · Se mer »

1944

1944 (MCMXLIV) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en lørdag.

Ny!!: Caesar von Hofacker og 1944 · Se mer »

2. mars

2.

Ny!!: Caesar von Hofacker og 2. mars · Se mer »

20. desember

20.

Ny!!: Caesar von Hofacker og 20. desember · Se mer »

20. juli-attentatet

Deutsches Bundesarchiv 20.

Ny!!: Caesar von Hofacker og 20. juli-attentatet · Se mer »

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »