76 relasjoner: Aerosol, Albert Einstein, Antenne, Astronomi, Astronomisk enhet, Banesonde, Bærerakett, Cassini-Huygens tidslinje, CCD, Christiaan Huygens, Den europeiske romfartsorganisasjon, Den generelle relativitetsteorien, Dopplereffekt, Fobos-programmet, Galileo (romsonde), Giovanni Cassini, Goddard Institute for Space Studies, Gravitasjon, Huygens (romsonde), Iapetus (måne), Infrarød stråling, Isotop, Jet Propulsion Laboratory, John F. Kennedy Space Center, Jorden, Jordens atmosfære, Jupiter, Kilogram, Kreft, Kretsløp, Landingsfartøy, Lys, Magnetosfære, Mars (planet), Methone (måne), Michio Kaku, Molar masse, Molekyl, NASA, New Horizons, Pallene (måne), Plutonium, Radioisotopgenerator, Romsonde, Sanntid, Saturn, Saturns måner, Sky, Solcelle, Solen, ..., Sovjetunionen, Tåke, Titan (måne), Tyngdekraft, Ultrafiolett stråling, Venus, Watt, 1. juli, 10. oktober, 11. juni, 15. oktober, 16. august, 1655, 1671, 1684, 18. august, 18. århundre, 1997, 1999, 2000, 2003, 2004, 2007, 30. desember, 30. mai, 6. mars. Utvid indeks (26 mer) »
Aerosol
Aerosolforurensning i Øst-India og Bangladesh Aerosol er ørsmå, finforstøvede partikler av enten fast stoff eller væske i en gass.
Ny!!: Cassini-Huygens og Aerosol · Se mer »
Albert Einstein
Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm i kongeriket Württemberg i det tyske keiserrike, død 18. april 1955 i Princeton i New Jersey) var en tyskfødt teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven, E.
Ny!!: Cassini-Huygens og Albert Einstein · Se mer »
Antenne
En antenne for å motta fjernsynsstandarden DVB-T En antenne i enkleste forstand er en elektronisk komponent som er laget for å sende og/eller motta radiosignaler.
Ny!!: Cassini-Huygens og Antenne · Se mer »
Astronomi
Hubble Space Telescope Galileo Galileis skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling).
Ny!!: Cassini-Huygens og Astronomi · Se mer »
Astronomisk enhet
En astronomisk enhet (AE eller AU, engelsk: Astronomical Unit) er en lengdeenhet som tilsvarer den omtrentlige middelavstanden mellom jorden og solen.
Ny!!: Cassini-Huygens og Astronomisk enhet · Se mer »
Banesonde
En banesonde (engelsk) er en romsonde som har til oppgave å gå i omløp rundt fremmede himmellegemer som planeter eller måner.
Ny!!: Cassini-Huygens og Banesonde · Se mer »
Bærerakett
Sojuz FG skytes opp ved Bajkonur kosmodrom i Kasakhstan i 2004 Ariane 5 i 2013 Bærerakett er en stor, kraftig rakett brukt i romfart.
Ny!!: Cassini-Huygens og Bærerakett · Se mer »
Cassini-Huygens tidslinje
Cassini-Huygens tidslinje er en kronologisk oversikt over ferden finnes til romsonden Cassini-Huygens.
Ny!!: Cassini-Huygens og Cassini-Huygens tidslinje · Se mer »
CCD
Endimensjonal CCD fra en telefaks. CCD (engelsk: Charge-coupled device) er en type elektronisk halvlederbrikke som benyttes blant annet i digitalkameraer og innen astronomi (fotometri, spektroskopi).
Ny!!: Cassini-Huygens og CCD · Se mer »
Christiaan Huygens
Christiaan Huygens (født 14. april 1629 i Haag, død samme sted 8. juli 1695) var en nederlandsk matematiker og fysiker.
Ny!!: Cassini-Huygens og Christiaan Huygens · Se mer »
Den europeiske romfartsorganisasjon
Den europeiske romfartsorganisasjon (European Space Agency, ESA; Agence spatiale européenne, ASE) er en samarbeidsorganisasjon mellom 22 europeiske land med utforskning av verdensrommet som formål.
Ny!!: Cassini-Huygens og Den europeiske romfartsorganisasjon · Se mer »
Den generelle relativitetsteorien
Albert Einstein i 1921, vel et år etter hans generelle relativitetsteori viste seg å være riktig. Den generelle relativitetsteorien er en geometrisk teori som beskriver hvordan materie former egenskapene til tidrommet den befinner seg i og hvordan denne beveger seg i dette.
Ny!!: Cassini-Huygens og Den generelle relativitetsteorien · Se mer »
Dopplereffekt
Et objekt beveger seg fra høyre til venstre mens det sender ut bølger. Bølgelengden blir kortere til venstre og lengre til høyre. Dopplereffekten er den tilsynelatende endringen i frekvens eller bølgelengde av en bølge som registreres av en observatør som beveger seg relativt til bølgens kilde.
Ny!!: Cassini-Huygens og Dopplereffekt · Se mer »
Fobos-programmet
Phobos Fobos-programmet bestod av to romsonder (Fobos 1 og Fobos 2) som ble sendt opp av Sovjetunionen.
Ny!!: Cassini-Huygens og Fobos-programmet · Se mer »
Galileo (romsonde)
romfergen Atlantis Galileo var et ubemannet fartøy sendt av NASA for å studere planeten Jupiter og dens måner.
Ny!!: Cassini-Huygens og Galileo (romsonde) · Se mer »
Giovanni Cassini
Giovanni Domenico Cassini (født 8. juni 1625 i Liguria, død 14. september 1712 i Paris) var en italiensk astronom og ingeniør.
Ny!!: Cassini-Huygens og Giovanni Cassini · Se mer »
Goddard Institute for Space Studies
Goddard Institute for Space Studies (GISS) er et laboratorium i Earth Sciences Division of NASA's Goddard Space Flight Center og en enhet under Columbia University Earth Institute.
Ny!!: Cassini-Huygens og Goddard Institute for Space Studies · Se mer »
Gravitasjon
Bevegelsen til hver planet rundt Solen er bestemt av gravitasjonskrefter mellom disse himmellegemene. Gravitasjon er et generelt fenomen hvor alle objekter med masse eller ren energi, fra de minste elementærpartikler til de største galaksehoper, trekkes eller graviterer mot hverandre.
Ny!!: Cassini-Huygens og Gravitasjon · Se mer »
Huygens (romsonde)
Huygens er en romsonde utviklet av Den europeiske romfartsorganisasjon (ESA) og har fått navn etter den nederlandske astronomen Christiaan Huygens som levde på 1600-tallet.
Ny!!: Cassini-Huygens og Huygens (romsonde) · Se mer »
Iapetus (måne)
Iapetus er en av planeten Saturns mange måner.
Ny!!: Cassini-Huygens og Iapetus (måne) · Se mer »
Infrarød stråling
Bilde av en liten hund tatt i mid-infrarødt ("termisk") lys (uekte farge) Infrarød (IR) stråling er elektromagnetisk stråling av bølgelengder lengre enn synlig lys, men kortere enn mikrobølger.
Ny!!: Cassini-Huygens og Infrarød stråling · Se mer »
Isotop
Hydrogen har tre naturlige isotoper: Protium, deuterium og tritium. Alle har samme antall protoner og elektroner (ett av hvert ved dette tilfellet, merket med rødt og blått. Deuterium og tritium har i tillegg til protonet, henholdsvis ett og to nøytroner (merket med sort). På grunn av samme antall protoner (ett ved dette tilfellet), er alle tre isotoper former av samme grunnstoff, hydrogen, men altså forskjellige isotoper. Isotoper (fra gresk, av iso- (ἴσος), «lik», og -top, til gresk topos (τόπος), «sted», idet isotopene står på samme sted i grunnstoffenes periodesystem) er variasjoner av et spesielt kjemisk grunnstoff som varierer i antall nøytroner i kjernen.
Ny!!: Cassini-Huygens og Isotop · Se mer »
Jet Propulsion Laboratory
Nasa/JPL-Caltech Jet Propulsion Laboratory (JPL) er en avdeling i NASA som drives av California Institute of Technology.
Ny!!: Cassini-Huygens og Jet Propulsion Laboratory · Se mer »
John F. Kennedy Space Center
Merritt Island og Kennedy Space Center (i hvitt). John F. Kennedy Space Center (KSC) er et amerikansk romfartsanlegg tilhørende National Aeronautics and Space Administration (NASA) på Merritt Island i Florida.
Ny!!: Cassini-Huygens og John F. Kennedy Space Center · Se mer »
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Ny!!: Cassini-Huygens og Jorden · Se mer »
Jordens atmosfære
haloen som her sees fra verdensrommet, fra ''den internasjonale romstasjonen,'' i en høyde av 402 – 424 km fra bakken. Diagram av jordens atmosfære (med lagene i skala). Avstand fra overflaten til toppen av stratosfæren er i underkant av 1 % av jordens radius. CO2 var 0,043 % i 2014). Tallene gjelder for flere år (hovedsakelig 1987, med CO2 og metan fra 2009), og representerer ikke en enkelt kilde. Jordens atomsfære er sammensatt av gasser, vanligvis omtalt som luft, som omgir planeten og holdes på plass av jordens tyngdekraft.
Ny!!: Cassini-Huygens og Jordens atmosfære · Se mer »
Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.
Ny!!: Cassini-Huygens og Jupiter · Se mer »
Kilogram
Kilogram (i dagligtale også bare kalt kilo) er grunnenheten for masse i SI-systemet, og har symbolet kg.
Ny!!: Cassini-Huygens og Kilogram · Se mer »
Kreft
Kreft er en fellesbetegnelse på sykdommer som skyldes ukontrollert cellevekst eller deling.
Ny!!: Cassini-Huygens og Kreft · Se mer »
Kretsløp
Kretsløp kan referere til.
Ny!!: Cassini-Huygens og Kretsløp · Se mer »
Landingsfartøy
Et landingsfartøy er et romfartøy som går ned mot og blir liggende i ro på overflaten av et astronomisk himmellegeme.
Ny!!: Cassini-Huygens og Landingsfartøy · Se mer »
Lys
Et prisme spalter en lysstråle. Lys med stor bølgelengde (rød) og kortere bølgelengde (blå) spaltes. Lysstråler gjennom et vindu. Lys er en form for elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Cassini-Huygens og Lys · Se mer »
Magnetosfære
Illustrasjon av jordens magnetosfære under påvirkning av solvinden. En magnetosfære er et område rundt et himmellegeme hvor legemets magnetfelt har en dominerende innvirkning på bevegelsen til innkommende plasma og plasma dannet i himmellegemets egen atmosfære (ionisert av solvinden).
Ny!!: Cassini-Huygens og Magnetosfære · Se mer »
Mars (planet)
Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.
Ny!!: Cassini-Huygens og Mars (planet) · Se mer »
Methone (måne)
Methone er en av Saturns måner.
Ny!!: Cassini-Huygens og Methone (måne) · Se mer »
Michio Kaku
Michio Kaku (født 24. januar 1947) er professor i teoretisk fysikk ved City College of New York.
Ny!!: Cassini-Huygens og Michio Kaku · Se mer »
Molar masse
Den molare massen er massen av 1 mol av stoffet.
Ny!!: Cassini-Huygens og Molar masse · Se mer »
Molekyl
2D (høyre) representasjon av terpenoid-molekylet atisan. Vannmolekyl Eksempel på et makromolekyl: humant hemoglobin. De fire polypeptidsubenhetene er markert med rødt og blått. De jernholdinge heme-gruppene er farget grønne. Et molekyl er en elektrisk nøytral enhet som består av minst to atomer.
Ny!!: Cassini-Huygens og Molekyl · Se mer »
NASA
National Aeronautics and Space Administration (NASA) er en amerikansk føderal etat med oppgaver knyttet til romfart og luftfart.
Ny!!: Cassini-Huygens og NASA · Se mer »
New Horizons
Ferdens emblem New Horizons er en amerikansk interplanetarisk romsonde som ble skutt opp av NASA fra Cape Canaveral Air Force Station i Florida den 19.
Ny!!: Cassini-Huygens og New Horizons · Se mer »
Pallene (måne)
Pallene er en av planeten Saturns måner, og er også kjent under betegnelsen Saturn XXXIII.
Ny!!: Cassini-Huygens og Pallene (måne) · Se mer »
Plutonium
Plutonium er et radioaktivt grunnstoff med atomnummer 94 og atomsymbol Pu.
Ny!!: Cassini-Huygens og Plutonium · Se mer »
Radioisotopgenerator
En radioisotopgenerator (forkortes RTG etter engelsk: Radioisotope Thermoelectric Generator) er en strømkilde som omdanner varmen som frigjøres ved radioaktiv nedbrytning til elektrisk energi.
Ny!!: Cassini-Huygens og Radioisotopgenerator · Se mer »
Romsonde
Romsonder er ubemannede romfartøy som blir sendt bort fra jorden.
Ny!!: Cassini-Huygens og Romsonde · Se mer »
Sanntid
Sanntid er et begrep som brukes innen kybernetikk og informatikk.
Ny!!: Cassini-Huygens og Sanntid · Se mer »
Saturn
Saturn er den sjette planeten fra solen og den nest største i solsystemet, etter Jupiter.
Ny!!: Cassini-Huygens og Saturn · Se mer »
Saturns måner
''Cassini''-bilde av Methone tatt den 20. mai 2012 Saturns måner er en gruppe på minst 145 måner som går i bane rundt planeten Saturn.
Ny!!: Cassini-Huygens og Saturns måner · Se mer »
Sky
En sky over de østerrikske alper Skyer over Hellas, tatt fra fly En variasjon av skyformasjoner. Globalt skjema over skyenes optiske tykkelse. En sky er en synlig mengde kondenserte vanndråper eller iskrystaller i atmosfæren.
Ny!!: Cassini-Huygens og Sky · Se mer »
Solcelle
En solcelle En solcelle omdanner solenergi direkte til elektrisk energi ved hjelp av fotovoltaisk effekt.
Ny!!: Cassini-Huygens og Solcelle · Se mer »
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Ny!!: Cassini-Huygens og Solen · Se mer »
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Ny!!: Cassini-Huygens og Sovjetunionen · Se mer »
Tåke
Georgia i USA. Tåke i Høyanger Tåke eller skodde er en sky som er i kontakt med bakken.
Ny!!: Cassini-Huygens og Tåke · Se mer »
Titan (måne)
Titan (eller Saturn VI) er planeten Saturns største måne.
Ny!!: Cassini-Huygens og Titan (måne) · Se mer »
Tyngdekraft
fjærvekt. Tyngdekraften eller tyngden til en masse er kraften den er utsatt for i et gravitasjonsfelt.
Ny!!: Cassini-Huygens og Tyngdekraft · Se mer »
Ultrafiolett stråling
Polsk pass vist i vanlig lys (øverst) og ultrafiolett (nederst), hvor spesielle sikkerhetsdetaljer kommer frem Ultrafiolett stråling (forkortes UV-stråling) er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys (bølgelengder mellom 10 – 400 nm).
Ny!!: Cassini-Huygens og Ultrafiolett stråling · Se mer »
Venus
Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.
Ny!!: Cassini-Huygens og Venus · Se mer »
Watt
Wattmeter. Watt er en avledet SI-enhet for effekt med symbolet W. Enheten er definert som 1 joule per sekund (1 J/s), og er altså et mål på hastigheten energi omformes med fra en form til en annen.
Ny!!: Cassini-Huygens og Watt · Se mer »
1. juli
1.
Ny!!: Cassini-Huygens og 1. juli · Se mer »
10. oktober
10.
Ny!!: Cassini-Huygens og 10. oktober · Se mer »
11. juni
11.
Ny!!: Cassini-Huygens og 11. juni · Se mer »
15. oktober
15.
Ny!!: Cassini-Huygens og 15. oktober · Se mer »
16. august
16.
Ny!!: Cassini-Huygens og 16. august · Se mer »
1655
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Cassini-Huygens og 1655 · Se mer »
1671
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Cassini-Huygens og 1671 · Se mer »
1684
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Cassini-Huygens og 1684 · Se mer »
18. august
18.
Ny!!: Cassini-Huygens og 18. august · Se mer »
18. århundre
Kolonimaktenes områder 1754 Det 18.
Ny!!: Cassini-Huygens og 18. århundre · Se mer »
1997
1997 (MCMXCVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Cassini-Huygens og 1997 · Se mer »
1999
1999 (MCMXCIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Cassini-Huygens og 1999 · Se mer »
2000
2000 (MM) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en lørdag.
Ny!!: Cassini-Huygens og 2000 · Se mer »
2003
2003 (MMIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Cassini-Huygens og 2003 · Se mer »
2004
2004 (MMIV) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.
Ny!!: Cassini-Huygens og 2004 · Se mer »
2007
2007 (MMVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Cassini-Huygens og 2007 · Se mer »
30. desember
30.
Ny!!: Cassini-Huygens og 30. desember · Se mer »
30. mai
30.
Ny!!: Cassini-Huygens og 30. mai · Se mer »
6. mars
6.
Ny!!: Cassini-Huygens og 6. mars · Se mer »
Omdirigeringer her:
Cassini-Huygens (skutt opp 15. oktober 1997), Cassini–Huygens.