Raskere tilgang enn browser!
51 relasjoner: Akselerasjon, Atomfysikk, Biot-Savarts lov, Charles Augustin Coulomb, Coulombs konstant, Den spesielle relativitetsteorien, Dimensjon, Elektrisk felt, Elektrisk konstant, Elektrisk ladning, Elektrisk potensial, Elektrodynamikk, Elektromagnetisme, Elektron, Elektrostatikk, Emisjonsspekter, Euler-Mascheronis konstant, Faradays induksjonslov, Finstruktur, Finstrukturkonstant, Foton, Gauss’ lov, Gradient, Graviton, Heisenbergs uskarphetsrelasjon, Henry Cavendish, Kraft, Kvanteelektrodynamikk, Kvantefeltteori, Kvantemekanikk, Lorentz-kraft, Lysets hastighet, Magnetfelt, Masse, Maxwells likninger, Måleenhet, Naturlov, Newtons bevegelseslover, Newtons gravitasjonslov, Newtons skallteorem, Plancks konstant, Planet, Positron, Potensiell energi, Proporsjonalitet, Proton, Schrödinger-ligning, SI-systemet, Superposisjonsprinsippet, Universet, ..., Vektor (matematikk). Utvid indeks (1 mer) »
Akselerasjon
Akselerasjon er i fysikk endringen av hastigheten til et legeme med hensyn på tiden.
Ny!!: Coulombs lov og Akselerasjon · Se mer »
Atomfysikk
Atomfysikk er den delen av fysikken som omhandler strukturen og energitilstanden til atomene og videre overgangene til elektronene mellom elektronskallene.
Ny!!: Coulombs lov og Atomfysikk · Se mer »
Biot-Savarts lov
Biot-Savarts lov bestemmer magnetfeltet i punktet M som skyldes et lite strømelemenetet Id\boldsymbol\ell i kildepunktet P som ligger på strømledningen i en avstand '''r'''. Bidraget er proporsjonalt med sin''α''. Biot-Savarts lov er en matematisk ligning i fysikken som bestemmer det magnetiske feltet fra en stasjonær, elektrisk strøm.
Ny!!: Coulombs lov og Biot-Savarts lov · Se mer »
Charles Augustin Coulomb
Charles Augustin Coulomb (født 14. juni 1736, død 23. august 1806) var en fransk fysiker og ingeniør.
Ny!!: Coulombs lov og Charles Augustin Coulomb · Se mer »
Coulombs konstant
Coulombs konstant er en fysisk konstant som opptrer i Coulombs lov (og kun der).
Ny!!: Coulombs lov og Coulombs konstant · Se mer »
Den spesielle relativitetsteorien
Albert Einstein på den tiden da han utviklet den spesielle relativitetsteorien. Den spesielle relativitetsteorien danner grunnlaget for all moderne fysikk.
Ny!!: Coulombs lov og Den spesielle relativitetsteorien · Se mer »
Dimensjon
Dimensjon kommer fra latin «dimetiri» som betyr avmåle og er avledet av «di-» og «metiri» (måle).
Ny!!: Coulombs lov og Dimensjon · Se mer »
Elektrisk felt
Elektriske feltlinjer fra en positiv (rød) og en like stor, men negativ (blå) ladning. Elektrisk felt (også kalt elektrisk feltstyrke) gir kraften som virker i hvert punkt i rommet på en elektrisk ladet partikkel som der befinner seg i ro.
Ny!!: Coulombs lov og Elektrisk felt · Se mer »
Elektrisk konstant
Den elektrisk konstanten er en fysisk konstant som benyttes i SI-systemet for å uttrykke den elektriske kraften som en elektrisk ladning utøver på andre ladninger.
Ny!!: Coulombs lov og Elektrisk konstant · Se mer »
Elektrisk ladning
Christophe.Finot Elektrisk ladning eller ladningsmengde er en skalar størrelse knyttet til en hvilken som helst partikkel, og mer generelt et hvilket som helst system av partikler, for å karakterisere den elektromagnetiske vekselvirkninger mellom dem.
Ny!!: Coulombs lov og Elektrisk ladning · Se mer »
Elektrisk potensial
Mircea Madau Elektrisk potensial, eller elektrostatisk potensial, er mengden av elektrisk potensiell energi per ladningsenhet som en elektrisk ladning ville ha i et elektrisk felt bestemt ut fra posisjonen i rommet.
Ny!!: Coulombs lov og Elektrisk potensial · Se mer »
Elektrodynamikk
Lorentz-kraften på en ladet partikkel i et konstant magnetfelt får den til å bevege seg i en heliks. Elektrodynamikk er den del av fysikken som omhandler krefter mellom elektrisk ladete partikler og deres bevegelse som skyldes elektrisk og magnetiske felt.
Ny!!: Coulombs lov og Elektrodynamikk · Se mer »
Elektromagnetisme
Elektromagnetisme (Elektrodynamikk) er den delen av fysikken som beskriver alle elektriske og magnetiske fenomen i en og samme teori.
Ny!!: Coulombs lov og Elektromagnetisme · Se mer »
Elektron
Et elektron er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.
Ny!!: Coulombs lov og Elektron · Se mer »
Elektrostatikk
Elektriske feltlinjer fra en positiv ladning utenfor et uendelig, ledende plan. Elektrostatikk er den delen av fysikken som omhandler fenomen som oppstår i forbindelse med elektriske ladninger som ikke beveger seg.
Ny!!: Coulombs lov og Elektrostatikk · Se mer »
Emisjonsspekter
Emisjonsspekteret til et grunnstoff viser hvilke bølgelengder grunnstoffet kan sende ut.
Ny!!: Coulombs lov og Emisjonsspekter · Se mer »
Euler-Mascheronis konstant
naturlige logaritmen log ''x'' (areal under kurven 1/''x'' vist i lilla farge). Euler-Mascheronis konstant (også omtalt som Eulers konstant) er en matematisk konstant som er viktig i matematisk analyse og tallteori.
Ny!!: Coulombs lov og Euler-Mascheronis konstant · Se mer »
Faradays induksjonslov
Faraday viste hvordan et variabelt magnetfelt gir opphav til et elektrisk felt. Faradays induksjonslov er en lov innen fysikken, som omhandler induksjon i en elektrisk krets.
Ny!!: Coulombs lov og Faradays induksjonslov · Se mer »
Finstruktur
Ly''α'' - linjen i hydrogenatomet på grunn av relativistiske effekter. Finstruktur i atomfysikken er en oppsplitting av en spektrallinje fra et atom i to eller flere komponenter.
Ny!!: Coulombs lov og Finstruktur · Se mer »
Finstrukturkonstant
Gaussiske målsystemet. Finstrukturkonstanten, vanligvis betegnet ved den greske bokstaven alfa, er en dimensjonsløs fysisk konstant som angir størrelsen til elektromagnetiske vekselvirkninger mellom elementærpartikler. Med god nøyaktighet er dens numeriske verdi α.
Ny!!: Coulombs lov og Finstrukturkonstant · Se mer »
Foton
Lys fra lasere er stråler av koherente fotoner med samme frekvens. Her i forskjellige farger. Foton er i kvantemekanikken et kvant av elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Coulombs lov og Foton · Se mer »
Gauss’ lov
elektriske ladningen innenfor flaten. Gauss' lov er en naturlov som uttrykker sammenhengen mellom en fordeling av elektrisk ladning og det elektriske feltet den skaper.
Ny!!: Coulombs lov og Gauss’ lov · Se mer »
Gradient
Gradienten er illustrert med piler for to forskjellige, skalare felt som begge øker i retningene hvor pilene peker. I matematikk er gradienten til et skalarfelt et vektorfelt der vektoren i et hvert punkt peker i retningen til den største økningen i skalarfeltet.
Ny!!: Coulombs lov og Gradient · Se mer »
Graviton
Gravitoner er hypotetiske elementærpartikler som formidler gravitasjonskraften.
Ny!!: Coulombs lov og Graviton · Se mer »
Heisenbergs uskarphetsrelasjon
Heisenbergs uskarphetsrelasjon (også kalt Heisenbergs usikkerhetsprinsipp) i kvantemekanikken sier at både posisjon og bevegelsesmengde til en partikkel ikke kan bestemmes skarpt (presist) ved samtidig måling.
Ny!!: Coulombs lov og Heisenbergs uskarphetsrelasjon · Se mer »
Henry Cavendish
Henry Cavendish (født 10. oktober 1731, død 24. februar 1810) var en britisk vitenskapsmann, mest kjent for oppdagelsen av hydrogenet.
Ny!!: Coulombs lov og Henry Cavendish · Se mer »
Kraft
Krefter beskrives også som et dytt eller drag på et legeme. De kan skyldes fenomener som gravitasjon, magnetisme, eller andre fenomener som kan føre til at et legeme for eksempel akselererer eller deformeres. I fysikken er en kraft enhver interaksjon som forsøker å endre bevegelsen eller formen til et legeme, om det ikke er andre krefter som motvirker dette.
Ny!!: Coulombs lov og Kraft · Se mer »
Kvanteelektrodynamikk
Kvantelektrodynamikk, QED er en teori innen fysikken som er basert på kvantefysikk og elektrodynamikk.
Ny!!: Coulombs lov og Kvanteelektrodynamikk · Se mer »
Kvantefeltteori
Kvantefeltteori (engelsk QFT, Quantum field theory) er en fysisk teori som anvender kvantemekanikk på felter.
Ny!!: Coulombs lov og Kvantefeltteori · Se mer »
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Ny!!: Coulombs lov og Kvantemekanikk · Se mer »
Lorentz-kraft
Lorentz-kraften '''F''' virker på en ladning ''q'' som har hastighet '''v''' i en kombinasjon av elektrisk '''E''' og magnetisk '''B''' felt. Lorentz-kraften er den kraften som virker på en elektrisk ladning som befinner seg i et elektromagnetisk felt.
Ny!!: Coulombs lov og Lorentz-kraft · Se mer »
Lysets hastighet
Lyset bruker 8 minutter og 18 sekunder for å bevege seg 150 millioner kilometer fra Solen til Jorden. Lysets hastighet i vakuum er en fysisk konstant som betegnes ved symbolet c og har i SI-systemet den definerte verdien Det tilsvarer tilnærmet 300 000 km/s.
Ny!!: Coulombs lov og Lysets hastighet · Se mer »
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Ny!!: Coulombs lov og Magnetfelt · Se mer »
Masse
Masse er en av fysikkens grunnenheter.
Ny!!: Coulombs lov og Masse · Se mer »
Maxwells likninger
Maxwells likninger beskriver hvordan det elektromagnetiske feltet oppfører seg i tid og rom.
Ny!!: Coulombs lov og Maxwells likninger · Se mer »
Måleenhet
NIST ble tidligere brukt som måleenhet for masse. Måleenhet eller målenhet er en gjenstand eller definisjon som brukes for å kunne angi størrelsen av en fysisk egenskap.
Ny!!: Coulombs lov og Måleenhet · Se mer »
Naturlov
En naturlov er en sammenheng i naturen som gjelder overalt, alltid og nødvendigvis, men som logisk sett ikke hadde trengt å gjelde.
Ny!!: Coulombs lov og Naturlov · Se mer »
Newtons bevegelseslover
Newtons første og andre lov på latin, fra originalutgaven av ''Philosophiæ naturalis principia mathematica''. Newtons bevegelseslover omfatter tre grunnleggende prinsipper i fysikken som danner basis for den klassiske mekanikken.
Ny!!: Coulombs lov og Newtons bevegelseslover · Se mer »
Newtons gravitasjonslov
Matematisk formulering av Newtons lov for gravitasjonskraften mellom to massepunkt. Newtons gravitasjonslov sier at enhver punktformig masse tiltrekkes av en annen, punktformig masse med en kraft som er proporsjonal med produktet av de to massene og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom dem.
Ny!!: Coulombs lov og Newtons gravitasjonslov · Se mer »
Newtons skallteorem
Gravitasjonsfeltet i et punkt ''P'' innenfor et tynt, kuleformet skall er null da bidraget fra ''Q'' kanselleres av bidraget fra ''Q' ''. Newtons skallteorem sier at gravitasjonsfeltet utenfor en sfærisk symmetrisk massefordeling er den samme som om all massen er plassert i dens sentrum.
Ny!!: Coulombs lov og Newtons skallteorem · Se mer »
Plancks konstant
Universitetet i Berlin, Unter den Linden. Plancks konstant (symbol h) er en fysisk konstant som karakteriserer et kvant eller en liten størrelse i kvantemekanikken.
Ny!!: Coulombs lov og Plancks konstant · Se mer »
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Ny!!: Coulombs lov og Planet · Se mer »
Positron
Et positron er en elementærpartikkel.
Ny!!: Coulombs lov og Positron · Se mer »
Potensiell energi
Potensiell energi eller stillingsenergi er den energien et fysisk system har på grunn av dets posisjon.
Ny!!: Coulombs lov og Potensiell energi · Se mer »
Proporsjonalitet
Variabelen ''y'' er direkte proporsjonal med variabelen ''x''. I matematikk er proporsjonalitet når to størrelser varierer slik at forholdet mellom størrelsene er konstant.
Ny!!: Coulombs lov og Proporsjonalitet · Se mer »
Proton
Et proton er en partikkel i en atomkjerne.
Ny!!: Coulombs lov og Proton · Se mer »
Schrödinger-ligning
Byste ved Universitetet i Wien av Erwin Schrödinger med sin ligning. Schrödinger-ligningen beskriver hvordan et kvantemekanisk system forandrer seg med tiden.
Ny!!: Coulombs lov og Schrödinger-ligning · Se mer »
SI-systemet
A. SI-systemet er et internasjonalt målesystem for fysiske størrelser.
Ny!!: Coulombs lov og SI-systemet · Se mer »
Superposisjonsprinsippet
Superposisjon av nesten plane bølger og bølger skapt av endene. Linearitet gjelder bare tilnærmelsesvis i vann. Superposisjonsprinsippet betegner innenfor fysikken en egenskap for alle lineære system, nærmere bestemt at effekten av to samtidige «stimuli» av systemet er lik summen av effekten hver stimulus ville hatt alene.
Ny!!: Coulombs lov og Superposisjonsprinsippet · Se mer »
Universet
Diagrammer over universet i ''Det katalanske atlaset'' fra det 14. århundret Universet er alt som eksisterer av tid og rom, og innholdet i rommet, herunder materie og stråling.
Ny!!: Coulombs lov og Universet · Se mer »
Vektor (matematikk)
En vektor '''a''' eller \veca forbinder punktene A og B. En vektor kan i matematikken være en av tre følgende relaterte objekter.
Ny!!: Coulombs lov og Vektor (matematikk) · Se mer »
