Raskere tilgang enn browser!
212 relasjoner: Adriaterhavet, Advokat, Affrikater, Afrika, Aineias, Aleksander den store, Anatolia, Antikkens Hellas, Appian, Arsinoe IV av Egypt, Athen, Atlanterhavet, Augustus, Aulus Hirtius, Æneiden, Belgia, Bibelen, Biblioteket i Alexandria, Bitynia, Blodsukker, Borgerkrig, Britonere, Caesars forum, Catilina, Cato den yngre, Cæsar (tittel), Cæsarion, Cæsars borgerkrig, Censor, Circus Maximus, Commentarii de Bello Civili, Commentarii de Bello Gallico, Dakia, Døvhet, De Bello Alexandrino, Decimus Junius Brutus Albinus, Den engelske kanal, Den julianske kalenderen, Den romerske republikk, Det andre triumvirat, Det første triumvirat, Det latinske alfabetet, Det romerske senatet, Diktator (romersk), Diktatur, Dio Cassius, Donau, Edil, Elefanter, Engelsk, ..., Epilepsi, Erasmus, Evangeliet etter Matteus, Farao, Fasces, Fønikisk, Flamen, Folketelling, Forbundsfellekrigen, Forum Romanum, Frankrike, Fransk, Frikativer, Gaius Cassius Longinus, Gaius Julius Caesar den eldre, Gaius Marius, Gaius Sallustius Crispus, Gallerkrigen, Gallia, Gallia Cisalpina, Gallia Narbonensis, Germanere, Germania, Gladiator, Gresk, Helvetia, Historia Augusta, Hypoglykemi, Idus martiae, Illyricum, Imperator, Imperialisme, Italia, Italiensk, Juli, Julia (gens), Julia Cæsaris, Julius Cæsar (skuespill), Jupiter (gud), Kalender, Kartago, Kaukasus, Keiserdømme, Keisersnitt, Kjår, Kleopatra, Korint, Korinteidet, Korintkanalen, Kvestor, Latin, Løve, Libertas (gudinne), Ligatur (typografi), Liktor, Lucius Cornelius Cinna, Lucius Cornelius Sulla, Magister equitum, Magistrat (romersk), Malaria, Marcus Aemilius Lepidus, Marcus Antonius, Marcus Calpurnius Bibulus, Marcus Junius Brutus, Marcus Licinius Crassus, Marcus Tullius Cicero, Mars (gud), Ménières sykdom, Menandros, Metafor, Migrene, Militærvesen, Mitridates VI av Pontos, Nilen, Nordsjøen, Norrøn, Norrøn mytologi, Oldtidens Egypt, Optimatene, Ostia Antica, Palatalisering, Partia, Patrisier, Plebeier, Plinius den eldre, Plutark, Politiker, Pompeius, Pontifex maximus, Pontos (oldtidsrike), Popularene, Populisme, Pretor, Promagistrat, Propaganda, Proskripsjon, Quintilis, Quintus Caecilius Metellus Pius, Rhinen, Ridder (romersk), Rione Campo Marzio, Roma, Romerriket, Romersk Asia, Romersk Britannia, Romersk konsul, Rubicon, Satire, Simeon av Sachsen-Coburg-Gotha, Skuddår, Skytia, Slaget ved Actium, Slaget ved Alesia, Slaget ved Carrhae, Slaget ved Dyrrhachium, Slaget ved Farsalos, Slaget ved Filippi, Slaget ved Munda, Slaviske språk, Spania, Storbritannia (øy), Svartehavet, Sveton, Talent (vekt), Testament, Tiber, Tinninglapp, Tribun, Troja, Tsar, Tysk, Venus (gudinne), Vercingetorix, Vestalinnene, Veto, Vulgærlatin, William Shakespeare, 10. århundre, 100 f.Kr., 12. juli, 15. mars, 1798, 1946, 2. september, 2003, 25. august, 31 f.Kr., 44 f.Kr., 45 f.Kr., 48 f.Kr., 49 f.Kr., 51 f.Kr., 52 f.Kr., 55 f.Kr., 56 f.Kr., 57 f.Kr., 58 f.Kr., 61 f.Kr., 63 f.Kr., 65 f.Kr., 86 f.Kr., 9. august. Utvid indeks (162 mer) »
Adriaterhavet
Kart over Adriaterhavet. Adriaterhavet er en del av Middelhavet som ligger nord for Otrantostredet mellom Puglia i Italia og Vlorëbukta i Albania.
Ny!!: Julius Cæsar og Adriaterhavet · Se mer »
Advokat
En fransk advokatdrakt. Advokat (tidligere kalt sakfører) er en tittel på en jurist som har bevilling fra staten til å yte rettslige tjenester til private og offentlige klienter, typisk gjennom å gi rettslig bistand utenfor rettergang og opptre som prosessfullmektig ved domstolene i sivile saker og straffesaker.
Ny!!: Julius Cæsar og Advokat · Se mer »
Affrikater
En affrikat er en konsonant som begynner som en plosiv (oftest en alveolar), slik som eller, men slutter som en frikativ, som eller, med omtrent samme artikulasjonssted.
Ny!!: Julius Cæsar og Affrikater · Se mer »
Afrika
Afrika Kart over det afrikanske kontinentet Afrika er en verdensdel som strekker seg i alt km fra nord til sør med ekvator omtrent på midten og med hav på alle kanter bortsett fra ved Suezkanalen i Egypt.
Ny!!: Julius Cæsar og Afrika · Se mer »
Aineias
Aineias eller Æneas (gresk: Αἰνείας, Aineías; muligens avledet fra gresk aenos.
Ny!!: Julius Cæsar og Aineias · Se mer »
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Julius Cæsar og Aleksander den store · Se mer »
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Ny!!: Julius Cæsar og Anatolia · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Julius Cæsar og Antikkens Hellas · Se mer »
Appian
Appian av Alexandria (født ca. 95, død ca. 165 e.Kr.) var en gresk historiker som var aktiv i tiden til keiserne Trajan, Hadrian og Antoninus Pius.
Ny!!: Julius Cæsar og Appian · Se mer »
Arsinoe IV av Egypt
Arsinoe IV (gresk: Ἀρσινόη, født en gang mellom 68 og 65 f.Kr., død 41 f.Kr.) var den yngste datteren til Ptolemaios XII Auletes, konge og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt.
Ny!!: Julius Cæsar og Arsinoe IV av Egypt · Se mer »
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Ny!!: Julius Cæsar og Athen · Se mer »
Atlanterhavet
Atlanterhavet sett fra vestkysten av Irland. Kart over Nord-Atlanteren Atlanterhavet, eller Atlanteren, er havet mellom Nord- og Sør-Amerika mot vest, og Europa og Afrika mot øst.
Ny!!: Julius Cæsar og Atlanterhavet · Se mer »
Augustus
Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var grandnevø av Julius Cæsar og den første romerske keiser.
Ny!!: Julius Cæsar og Augustus · Se mer »
Aulus Hirtius
Aulus Hirtius (født ca. 90 f.Kr., død 43 f.Kr.) var en av konsulene i antikkens Roma rett etter drapet på Julius Cæsar.
Ny!!: Julius Cæsar og Aulus Hirtius · Se mer »
Æneiden
«Aineias flykter fra Troja»Federico Barocci, 1598; Galleria Borghese, Roma. «Didos død»Heinrich Friedrich Füger, 1792. Æneiden, Eneiden, eller Aeneiden er et romersk nasjonalepos med utgangspunkt i den trojanske sagnkrets, skrevet av Vergil ca.
Ny!!: Julius Cæsar og Æneiden · Se mer »
Belgia
Belgia, offisielt Kongeriket Belgia, er et land i Vest-Europa.
Ny!!: Julius Cæsar og Belgia · Se mer »
Bibelen
Det eldste bevarte fragmentet av Det nye testamentet, Rylands Papyrus, datert til begynnelsen av det andre århundret. 1978-oversettelsen til norsk. Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her.
Ny!!: Julius Cæsar og Bibelen · Se mer »
Biblioteket i Alexandria
Denne inskripsjonen som gjelder Tiberius Claudius Balbilus i Roma, (d. ca. 79 e.Kr.) nevner det aleksandrinske bibliotek i linje åtte. Det kongelige biblioteket i Alexandria skal ha vært det største biblioteket i antikken.
Ny!!: Julius Cæsar og Biblioteket i Alexandria · Se mer »
Bitynia
Bitynia (gresk: Βιθυνία) var en region i oldtiden, et kongedømme og romersk provins i nordvestlige Anatolia, tilgrensende til Marmarahavet, trakiske Bosporos og Euxine (Svartehavet).
Ny!!: Julius Cæsar og Bitynia · Se mer »
Blodsukker
Halvard Hiis Blodsukkernivå eller blodglukose, ofte kalt blodsukker er et begrep som brukes om blodets innhold av glukose (druesukker).
Ny!!: Julius Cæsar og Blodsukker · Se mer »
Borgerkrig
Deler av den finske byen Tammerfors ødelagt, etter slaget om Tammerfors, under den finske borgerkrigen (januar til mai, 1918) Borgerkrig er en indre krig i en nasjon mellom landets innbyggere.
Ny!!: Julius Cæsar og Borgerkrig · Se mer »
Britonere
Britannia som symbol har sin opprinnelse i de keltisktalende britonerne. Moderne statue utenfor Somerset House i London.Britonere (eller brytonere eller britere) henviser til et innfødt britisk oldtidsfolk som var bosatt på øya Britannia i tiden før angelsakserne.
Ny!!: Julius Cæsar og Britonere · Se mer »
Caesars forum
kolonner fra Venus Genetrix' tempel. Caesars forum ble påbegynt av Julius Caesar år 51 f.Kr. i direkte tilslutning til den nybygde Curia, og ble fullbyrdet av keiser Augustus i år 29 f.Kr.
Ny!!: Julius Cæsar og Caesars forum · Se mer »
Catilina
''Cicero fordømmer Catilina'' av Cesare Maccari. Lucius Sergius Catilina (født 108, død 62 f.Kr.) var en romersk politiker i det første århundre f.Kr. Catilina var av gammel patriserslekt og tilhørte således Romas adel.
Ny!!: Julius Cæsar og Catilina · Se mer »
Cato den yngre
Marcus Porcius Cato Uticencis (født 95 f.Kr., død 46 f.Kr.), kjent som Cato den yngre for å skille ham fra hans oldefar Cato den eldre, var en politiker og senator mot slutten av den romerske republikk, og en tilhenger av stoisk filosofi.
Ny!!: Julius Cæsar og Cato den yngre · Se mer »
Cæsar (tittel)
Cæsar er en romersk tittel av keiserlig karakter.
Ny!!: Julius Cæsar og Cæsar (tittel) · Se mer »
Cæsarion
Cæsarion (gresk: Καισαρίων; «lille Cæsar»), fulle navn og titler var Ptolemaios XV Filopator Filometor Cæsar (gresk: Πτολεμαῖος ΙΕʹ Φιλοπάτωρ Φιλομήτωρ Καῖσαρ; født 23. juni 47, død august 30 f.Kr.) var formelt den siste konge og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt fra 2.
Ny!!: Julius Cæsar og Cæsarion · Se mer »
Cæsars borgerkrig
Cæsars borgerkrig (49–45 f.Kr.), også kalt for Den store romerske borgerkrigen, var en av de siste konfliktene i den romerske republikk før etableringen av det romerske prinsipatet (keiserdømmet).
Ny!!: Julius Cæsar og Cæsars borgerkrig · Se mer »
Censor
Censorene førte liste over borgerne i antikkens Roma.
Ny!!: Julius Cæsar og Censor · Se mer »
Circus Maximus
Rester etter Circus Maximus Circus Maximus er en hippodrom fra antikken beliggende mellom Palatinerhøyden og Aventinerhøyden i Roma.
Ny!!: Julius Cæsar og Circus Maximus · Se mer »
Commentarii de Bello Civili
Byste av Julius Cæsar, British Museum. Commentarii de Bello Civili («Kommentarer til borgerkrigen») eller kun Bellum Civile, er en redegjørelse som ble skrevet av Julius Cæsar (100-44 f.Kr.) om hans krig mot Gnaeus Pompeius og det romerske senatet.
Ny!!: Julius Cæsar og Commentarii de Bello Civili · Se mer »
Commentarii de Bello Gallico
C. Iulii Caesaris quae extant, 1678 Commentarii de Bello Gallico (norsk: Kommentarer til gallerkrigen, men også utgitt på norsk som Gallerkrigen) er Julius Cæsars beretning om gallerkrigen, det vil si de ni årene han kjempet i Gallia.
Ny!!: Julius Cæsar og Commentarii de Bello Gallico · Se mer »
Dakia
right Dakia (latin Dacia) var et oldtidsrike (eller sammenslutning av dakiske stammer) nord for Donau.
Ny!!: Julius Cæsar og Dakia · Se mer »
Døvhet
Videokonferanse der en bruker tegnspråk. Døvhet er et annet navn for hørselstap eller hørselshemming, og er bortfall av evnen til å oppfatte lyd.
Ny!!: Julius Cæsar og Døvhet · Se mer »
De Bello Alexandrino
De Bello Alexandrino («Om den aleksandrinske krig»), eller Bellum Alexandrinum («Den aleksandrinske krig») anses å være en selvbiografi, skrevet av Julius Caesar.
Ny!!: Julius Cæsar og De Bello Alexandrino · Se mer »
Decimus Junius Brutus Albinus
Decimus Junius Brutus Albinus (født 85 f.Kr., død 43 f.Kr.) var en romersk politiker og general.
Ny!!: Julius Cæsar og Decimus Junius Brutus Albinus · Se mer »
Den engelske kanal
Kart over Den engelske kanal Den engelske kanal (engelsk: The English Channel; fransk: La Manche, «erme»; bretonsk: Mor Breizh, «Bretonske hav») er sundet som skiller England fra Frankrike, og De britiske øyer fra det europeiske fastlandet.
Ny!!: Julius Cæsar og Den engelske kanal · Se mer »
Den julianske kalenderen
Julius Cæsar.(Vatikan-museet) Den julianske kalenderen, som var en reformert versjon av den romerske kalender, ble innført av Julius Cæsar i år 46 f.Kr. Den begynte 1.
Ny!!: Julius Cæsar og Den julianske kalenderen · Se mer »
Den romerske republikk
Den romerske republikk (latin: Res publica Romana) er betegnelsen på styreformen for byen Roma og oldtidens romerske sivilisasjon.
Ny!!: Julius Cæsar og Den romerske republikk · Se mer »
Det andre triumvirat
Det andre triumvirat er en betegnelse som historikere har gitt til den offisielle politiske alliansen mellom Gaius Julius Cæsar Octavianus (senere «Cæsar Augustus»), Marcus Aemilius Lepidus og Marcus Antonius, dannet den 27. november 43 f.Kr..
Ny!!: Julius Cæsar og Det andre triumvirat · Se mer »
Det første triumvirat
Det første triumvirat var en politisk allianse i 60 f.Kr.
Ny!!: Julius Cæsar og Det første triumvirat · Se mer »
Det latinske alfabetet
Det latinske alfabetet, også kalt romerske alfabet, er et alfabet som ble utviklet fra det greske alfabetet over en lengre periode fra etruskernes tid.
Ny!!: Julius Cæsar og Det latinske alfabetet · Se mer »
Det romerske senatet
Senatet (fra latin egentlig «forsamling av de eldste», av senex, «gammel») var Romerrikets rådsforsamling, det høyeste rådet til staten i antikkens Roma, bokstavelig «de eldres råd eller forsamling».
Ny!!: Julius Cæsar og Det romerske senatet · Se mer »
Diktator (romersk)
Diktator (latin: «en som dikterer» (gir ordre); formen er en frekventativ av dicere, «å si» med et nomen agentis (et ord som er avledet av et annet som betegner en handling), det vil si «en som sier/befaler gjentatte ganger». I den romerske republikk var det en ekstraordinær magistratstilling. Andre magistrater ble underordnet vedkommende og retten til plebeiernes tribuner til å nedlegge veto mot hans beslutninger var meget begrenset. Diktatoren ble offisielt betegnet som Magister Populi, «herren over folket», Praetor Maximus, «den suverene pretor», og Magister Peditum, «herren over infanteriet». Diktatoren ble utnevnt i krisetider i stilling som gav ham absolutt makt i republikken, makt lik keiseren fikk i Romerriket. Forskjellen lå i at diktatoren kun hadde regjeringstid (imperium) i seks måneder. Diktatoren var unntaket av kollegialitetet (hver magistrat hadde en eller flere likestilte kollegaer med lik makt), som var en av grunnstenene i den romerske republikken. Det kunne aldri være mer enn én diktator utnevnt, og diktatoren kunne ikke bli stilt til rettslig ansvar for sine handlinger. Imidlertid, for å forhindre diktaturet fra å true selve staten ble det også pålagt klare begrensninger på diktatorens makt: en diktator kunne bare handle innenfor hans påtenkte sfære av autoritet, og han var forpliktet til å oppgi sin posisjon straks hans utnevnte oppgave hadde blitt oppnådd, eller at maktposisjonen uansett ble avsluttet innen seks måneder. Diktatorer ble jevnlig utnevnt fra republikkens eldste perioder og fram til andre punerkrig. Posisjonen gikk da inn i bero uten innehaver for mer enn et århundre fram til det ble gjenopptatt i en betydelig endret form, først ved Sulla og deretter av Julius Cæsar. Posisjonen som diktator ble formelt avskaffet ved Cæsars død og ikke gjenopptatt under det romerske keiserriket.
Ny!!: Julius Cæsar og Diktator (romersk) · Se mer »
Diktatur
Oversikt over ulike styreformer i verden i dag. '''Oransje''' - Parlamentarisk republikk. '''Grønn''' - Presidentrepublikk, helt eller delvis basert på et parlamentarisk system. '''Gul''' - Presidentrepublikk med delt utøvende makt. '''Blå''' - Presidentrepublikk med utøvende makt hos statssjefen og lovgivning i kongressform. '''Rød''' - Parlamentarisk konstitusjonelt monarki, der monarken ikke bruker utøvende makt. '''Magenta''' - Konstitusjonelt monarki, der monarken bruker utøvende makt ved siden av et svakt parlament. '''Lilla''' - Absolutt monarki. '''Brun''' - Republikk med ettpartisystem. '''Olivengrønn''' - Militærdiktatur. Flere av republikkene som kaller seg flerpartistater kan av observatører anses for å være et diktatur, der makten er autoritær hos ett parti. Kartet gjenspeiler bare informasjon fra landenes konstitusjoner, og er «de juris» snarere enn «de facto». Diktatur er en styremåte der makten ligger hos én enkelt person eller hos en liten gruppe personer.
Ny!!: Julius Cæsar og Diktatur · Se mer »
Dio Cassius
Roma i republikansk tid. Dio Cassius Cocceianus (gresk Δίων ὁ Κάσσιος), også kalt Cassius Dio eller Dion Kassios, (født ca. 165, død etter 229) var en romersk historieskriver og embetsmann.
Ny!!: Julius Cæsar og Dio Cassius · Se mer »
Donau
Donau er Europas nest lengste elv, etter Volga, og den lengste innen Den europeiske union.
Ny!!: Julius Cæsar og Donau · Se mer »
Edil
Edilene (latin: Ædilis, fra ædes, «tempel, helligdom»), Livius.org var en posisjon i den romerske republikk.
Ny!!: Julius Cæsar og Edil · Se mer »
Elefanter
* afrikanske elefanter.
Ny!!: Julius Cæsar og Elefanter · Se mer »
Engelsk
Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.
Ny!!: Julius Cæsar og Engelsk · Se mer »
Epilepsi
Epilepsi er en nevrologisk tilstand som kjennetegnes av spontane epileptiske anfall grunnet en funksjonsforstyrrelse i hjernens nerveceller.
Ny!!: Julius Cæsar og Epilepsi · Se mer »
Erasmus
Desiderius Erasmus Roterodamus (Erasmus, eller Desiderius Erasmus fra Rotterdam, opprinnelig Geert Geertsen; født 27. oktober 1466 (eller i 1469) i Gouda nær Rotterdam, død 12. juli 1536 i Basel) var en nederlandsk augustinerkorherre, teolog, 1500-tallets mest betydningsfulle humanist, og en glitrende latinist.
Ny!!: Julius Cæsar og Erasmus · Se mer »
Evangeliet etter Matteus
Evangelieteksten ble skrevet på gresk av en anonym forfatter omkring år 80 og bygger på det eldre ''Markusevangeliet''. Evangeliet etter Matteus (gresk: – Euangélion katà Maththaîon), også kalt Matteusevangeliet og forkortet Matt, er et av de synoptiske evangelier og er i den kanoniske rekkefølge den første boken i Det nye testamentet i Bibelen.
Ny!!: Julius Cæsar og Evangeliet etter Matteus · Se mer »
Farao
Djoser av det 3. dynasti ble kongene i Egypt vanligvis avbildet i bære ''klaft'', stripete hodetørkle, foruten et falskt skjegg og kilt. Farao er en egyptisk kongetittel som benyttes på alle herskerne i oldtidens Egypt.
Ny!!: Julius Cæsar og Farao · Se mer »
Fasces
Romerske ''fasces''. Fasces var opprinnelig en bunt med pinner eller kjepper som ble båret under opptog og seremonier i det gamle Romerriket som tegn på makt.
Ny!!: Julius Cæsar og Fasces · Se mer »
Fønikisk
Fønikisk var et språk som opprinnelig ble snakket i kystregionen av den østlige delen av Middelhavet i det området av Midtøsten som den gang ble kalt for Kanaan på fønikisk, arabisk, hebraisk og arameisk.
Ny!!: Julius Cæsar og Fønikisk · Se mer »
Flamen
En steinfigur av en flamen som bærer den gjenkjennelige hatten (''apex''), på Louvre. Flamen (flertall: Flamines) var en stilling innen romerske presteembetene i den gamle romerske republikk, som var tilknyttet romersk religion for en bestemt gud.
Ny!!: Julius Cæsar og Flamen · Se mer »
Folketelling
En folketeller besøker en boende i en husvogn, Nederland 1925. Gieleman Theunisz og hans kone Tonia Huurman, Hemweg Amsterdam Folketelling foretas med jevne mellomrom av de fleste av verdens nasjonale eller binasjonale myndigheter for å føre offisielle innbyggertall i et land eller område.
Ny!!: Julius Cæsar og Folketelling · Se mer »
Forbundsfellekrigen
Mynt fra opprørernes stat Italia. Forbundsfellekrigen (latin: bellum sociale, fra socii som betyr «alliert», «forbundsfelle») var en krig mellom den romerske republikk og de allierte forbundsstatene (bystatene) i Italia.
Ny!!: Julius Cæsar og Forbundsfellekrigen · Se mer »
Forum Romanum
Forum Romanum. Forum Romanum (italiensk: Foro Romano; «det romerske forum) er et rektangulært romersk forum som i dag er omgitt av ruiner av flere betydningsfulle administrasjonsbygninger fra antikken i sentrum av dagens Roma.
Ny!!: Julius Cæsar og Forum Romanum · Se mer »
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Ny!!: Julius Cæsar og Frankrike · Se mer »
Fransk
Fransk (fr. français) er et romansk språk med bakgrunn i latin som snakkes som førstespråk i Frankrike, regionen Romandie i Sveits, regionene Vallonia og Brussel i Belgia, fyrstedømmet Monaco, provinsen Québec og området Acadia i Canada, delstaten Louisiana i USA, og i flere andre samfunn.
Ny!!: Julius Cæsar og Fransk · Se mer »
Frikativer
Frikativer (fra latin fricare, «gni») eller spiranter er konsonanter som uttales med så sterk grad av innsnevring et sted i talekanalen at det oppstår hørbar friksjon når lyden uttales.
Ny!!: Julius Cæsar og Frikativer · Se mer »
Gaius Cassius Longinus
Gaius Cassius Longinus på en denarius (42 f.Kr.). Militærmynt i Smyrna. Gaius Cassius Longinus (født før 85 f.Kr., død oktober 42 f.Kr.) var en romersk senator og en av hovedmennene blant Liberatores, mennene som sto bak attentatet mot Julius Cæsar.
Ny!!: Julius Cæsar og Gaius Cassius Longinus · Se mer »
Gaius Julius Caesar den eldre
Gaius Julius Caesar den eldre (født ca 140 f.Kr., død 85 f.Kr.) var en romersk senator.
Ny!!: Julius Cæsar og Gaius Julius Caesar den eldre · Se mer »
Gaius Marius
Gaius Marius (latin: C·MARIVS·C·F·C·N) (født 157 f.Kr., død 13. januar 86 f.Kr.) var en romersk general og politiker.
Ny!!: Julius Cæsar og Gaius Marius · Se mer »
Gaius Sallustius Crispus
Gaius Sallustius Crispus, vanligvis kjent som kun Sallustius eller Sallust, (født 86 f.Kr. i Amiternum, Sabinium, død 34 f.Kr. i Roma) var en romersk historiker.
Ny!!: Julius Cæsar og Gaius Sallustius Crispus · Se mer »
Gallerkrigen
Cæsars kampanje i Gallia Gallerkrigen var en serie med trefninger mellom Den romerske republikk og stammer i Gallia i det første århundre f.Kr.
Ny!!: Julius Cæsar og Gallerkrigen · Se mer »
Gallia
Gallia (Latin: Gallia, gresk: Galatia) var på sitt meste et område i Vest-Europa, som i dag er Frankrike, Belgia, i tillegg til de vestlige deler av Sveits, Po-sletten i Nord-Italia, og delene av Nederland og Tyskland på vestsiden av Rhinen.
Ny!!: Julius Cæsar og Gallia · Se mer »
Gallia Cisalpina
Gallia Cisalpina (latin: «Gallia på denne siden av Alpene») var en provins i den romerske republikk, i Emilia og Lombardia i dagens nordlige Italia.
Ny!!: Julius Cæsar og Gallia Cisalpina · Se mer »
Gallia Narbonensis
Gallia Narbonensis (latin for «Gallia i Narbonne», fra dens fremste bosetning) Bowman, Alan K.; Champlin, Edward; Lintott, Andrew, red.
Ny!!: Julius Cæsar og Gallia Narbonensis · Se mer »
Germanere
Romerriket og Germania ca. år 100 e. Kr. ''Hermannsdenkmal'', monumentalstatue av Arminius, høvding over den germanske stammen cheruskerne som slo romerne i Slaget ved Teutoburgerskogen i år 9 e. kr., ble reist som tysk nasjonalsymbol i på 1870-tallet. En germansk familie ca. 300 framstilt i et tysk draktleksikon fra slutten av 1800-tallet. Antrekkene er fantasifulle tolkninger av arkeologiske funn. De germanske folkene (latin: Germani) eller germanerne er en kategori nordeuropeiske etniske grupper.
Ny!!: Julius Cæsar og Germanere · Se mer »
Germania
Romerriket med dets provinser, og Germania (inkludert germanske stammer) nord for dets yttergrense i år 100 e.Kr. Germania var den romerske betegnelsen på det geografiske området på andre siden av Alpene, i nordlige og sentrale Europa, og som var befolket med germanske folk.
Ny!!: Julius Cæsar og Germania · Se mer »
Gladiator
Mosaikk av gladiatorer, Libya på 100-tallet e.Kr. Gladiatorer (på latin gladiatores, av gladius, et sverd)) var menn som kjempet mot hverandre på åpne plasser og i senere tid på amfiteatre som underholdning rundt om i Romerriket. Noen gladiatorer var slaver og krigsfanger, andre var dømte forbrytere eller frie menn som deltok etter eget ønske. Det mest kjente sted for gladiatorkamper er Colosseum i Roma. Jean-Léon Gérômes maleri ''Pollice Verso'' fra 1872 viser et historisk korrekt bilde av en gladiatorkamp. Den gladiatoren som huskes best i dag, er Spartacus. I 73 f.Kr ledet han et slaveopprør som ble nedkjempet av Crassus.
Ny!!: Julius Cæsar og Gladiator · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Julius Cæsar og Gresk · Se mer »
Helvetia
Helvetia på et sveitsisk frimerke fra 1881 Helvetia var den romerske betegnelsen for platåregionen i sentral-Europa, mellom Alpene og Jurafjellene.
Ny!!: Julius Cæsar og Helvetia · Se mer »
Historia Augusta
Historia Augusta er en senromersk samling med biografier på latin av romerske keisere, deres juniorkolleger og usurpatorer (tronranere) i perioden fra 117 til 284.
Ny!!: Julius Cæsar og Historia Augusta · Se mer »
Hypoglykemi
Hypoglykemi (gr. hypo + glyk + emi, for lite søtt i blodet), ofte kalt føling, er en tilstand hvor blodsukkeret er for lavt.
Ny!!: Julius Cæsar og Hypoglykemi · Se mer »
Idus martiae
''Mort de César'' (Cæsars død), maleri av Vincenzo Camuccini, 1798 Idus Martiae (klassisk latin: Idus Martiae, senlatin: Idus Martii) var den 15.
Ny!!: Julius Cæsar og Idus martiae · Se mer »
Illyricum
Provinsen Illyricum i tiden 167 f.Kr.–10 e.Kr. da den ble delt i to: Dalmatia og Pannonia Illyricum var en provins i Romerriket som erstattet kongedømmet Illyria og innlemmet det i det romerske riket rundt år 1.
Ny!!: Julius Cæsar og Illyricum · Se mer »
Imperator
Imperator var opprinnelig en latinsk tittel som løselig sett tilsvarte «kommandant» under den romerske republikken.
Ny!!: Julius Cæsar og Imperator · Se mer »
Imperialisme
Cecil Rhodes blir ofte brukt som eksempel på nyere vestlig imperialisme. Rhodes hadde store visjoner om engelsk herredømme i Afrika og hans kongstanke var å få bygget en jernbane gjennom hele Afrika fra sør til nord, Cape Town til Kairo Imperialisme er en stats bestrebelse for å skaffe seg politisk, kulturell, økonomisk eller militært herredømme utover sine egne grenser.
Ny!!: Julius Cæsar og Imperialisme · Se mer »
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Ny!!: Julius Cæsar og Italia · Se mer »
Italiensk
Italiensk er et romansk språk, som tales av ca.
Ny!!: Julius Cæsar og Italiensk · Se mer »
Juli
Vinter i Argentina, 9. juli 2007. Juli er årets sjuende måned etter den julianske og gregorianske kalenderen.
Ny!!: Julius Cæsar og Juli · Se mer »
Julia (gens)
Gens Julia, gens Iulia, Iulii, eller den julianske slekt, var en framstående tidig romersk patriserslekt som hevdet å komme fra den førromerske byen Alba Longa.
Ny!!: Julius Cæsar og Julia (gens) · Se mer »
Julia Cæsaris
Julia Cæsaris (klassisk latin: IVLIA•CAESARIS; født ca.
Ny!!: Julius Cæsar og Julia Cæsaris · Se mer »
Julius Cæsar (skuespill)
Julius Cæsar er et tragisk drama i fem akter av William Shakespeare.
Ny!!: Julius Cæsar og Julius Cæsar (skuespill) · Se mer »
Jupiter (gud)
Jean Ingres, 1811. Jupiter var i romersk mytologi gudenes konge, og gud for himmelen og for torden.
Ny!!: Julius Cæsar og Jupiter (gud) · Se mer »
Kalender
En kalender er et hjelpemiddel for å holde orden på tiden gjennom et solår/serie av solår eller måneår.
Ny!!: Julius Cæsar og Kalender · Se mer »
Kartago
Kartago (også skrevet Karthago, fra punisk/kartagisk: 𐤒𐤓𐤕•𐤇𐤃𐤔𐤕, Qart-ḥadašt, «Nybyen»; latin: Carthāgō, قرطاج, Qarṭāj) var en oldtidsby ved kysten av Nord-Afrika øst for Tunis-sjøen, i dagens Tunisia, etter tradisjonen anlagt av fønikere fra Tyr på 800-tallet f.Kr.
Ny!!: Julius Cæsar og Kartago · Se mer »
Kaukasus
Elbrus sett sørfra. Kaukasus er en fjellkjede i Kaukasia som er en del av den samme forkastningssonen som skapte Alpene for 25 millioner år siden.
Ny!!: Julius Cæsar og Kaukasus · Se mer »
Keiserdømme
Et keiserdømme eller keiserrike er et monarki der statssjefen er en keiser eller keiserinne.
Ny!!: Julius Cæsar og Keiserdømme · Se mer »
Keisersnitt
Barnet er akkurat tatt ut av livmoren og mor får se barnet for første gang. Keisersnitt (Latin: sectio caesareae) er et kirurgisk inngrep for å få ut et barn fra morens livmor når det oppstår komplikasjoner ved fødselen.
Ny!!: Julius Cæsar og Keisersnitt · Se mer »
Kjår
Byste av Caesar Augustus.Etter slaget ved Teutoburgerskogen, var Augustus den første romerske keiser som fremmet politiske allianser med "magnater" i Skandinavia, spesielt Jylland. Dette var en med hensikt å alliere seg med fjerne germaniske folk mot de som var på Romerrikets grenser. A. Forte, R. Oram, and F. Pederson. ''https://books.google.com/books?id.
Ny!!: Julius Cæsar og Kjår · Se mer »
Kleopatra
Kleopatra VII Filopator (gresk: Κλεοπάτρα Φιλοπάτωρ; født i slutten av 69 f.Kr. i Alexandria, død 12. august 30 f.Kr. i Alexandria), kjent i historien som kun Kleopatra, var den siste dronning og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt og styrte fra 51 f.Kr. til 30 f.Kr. Faren hennes var Ptolemaios XII Auletes og hennes mor var antagelig Auletes' søster, Kleopatra V Tryfaena. Navnet Kleopatra er gresk og betyr «til fars ære». Hennes fulle navn «Kleopatra Thea Filopator» som betyr «gudinnen Kleopatra, elsket av sin far». Hun var medlem av det hellenistiske ptolemeiske dynasti, en familie av gresk opprinnelse som hadde styrt Egypt etter Aleksander den stores død. Dynastiets grunnlegger er Ptolemaios I Soter. Ptolemeerne var i all deres tid grekere som snakket gresk og nektet å snakke egyptisk, med noen unntak. Dette var også årsaken til at gresk som egyptisk språk ble benyttet på offisielle hoffdokumenter som blant annet Rosettastenen. Kleopatra var dog blant de ptolemeerne som lærte seg å snakke egyptisk og representerte seg selv som reinkarnasjon av den egyptiske gudinnen Isis. Kleopatra regjerte i begynnelsen sammen med sin far Ptolemaios XII Auletes, og senere sammen med sine to brødre Ptolemaios XIII og Ptolemaios XIV, som hun giftet seg med i henhold til egyptisk skikk for de kongelige, men hun ble til sist enehersker. Som farao hadde hun en kjærlighetsaffære med romerske Julius Cæsar som sikret hennes grep om den egyptiske tronen og forhindret total romersk annektering av Egypt. Hun opphøyde senere sin sønn med Cæsar, Cæsarion, til å bli medhersker, men kun i navnet. Etter mordet på Cæsar i 44 f.Kr. allierte hun seg med Marcus Antonius i opposisjon til Cæsars lovmessige arving, Gaius Julius Cæsar Octavianus, senere kjent som Augustus. Med Antonius fødte hun tvillingene Kleopatra Selene II og Aleksander Helios, og enda en sønn, Ptolemaios Filadelfos (hennes ekteskap med sine brødre hadde ikke resultert i noen barn). Etter å ha tapt slaget ved Actium i september 31 f.Kr. til Octavianus' styrker, begikk Antonius selvmord. Kleopatra fulgte etter, i henhold til tradisjonen ved å drepe seg selv med et bitt fra giftslange den 12. august 30 f.Kr. Hun ble kortvarig overlevd av Cæsarion som ble erklært farao av sine tilhengere, men ble snart drept på ordre av Octavianus. Egypt ble deretter den romerske provinsen Aegyptus. Til denne dag har Kleopatra forblitt en populær figur i vestlig kultur. Hennes arv har overlevd i tallrike kunstverker og i mange dramatiseringer av hennes historie i litteraturen, film og andre media, inkludert William Shakespeares Antonius og Kleopatra (1606-1607), Jules Massenets opera Cléopâtre (1914), og Hollywood-filmen Cleopatra (1963), der hun spilles av Elizabeth Taylor. I de fleste beskrivelser er Kleopatra framstilt som en stor skjønnhet og hennes følgende erobringer av verdens mektigste menn er sett på som bevis på hennes estetiske og seksuelle tiltrekning.
Ny!!: Julius Cæsar og Kleopatra · Se mer »
Korint
Korint (gresk: Κόρινθος, Kórinthos) er en gresk by på den smale landbroen som forener halvøya Peloponnes med resten av det greske fastland.
Ny!!: Julius Cæsar og Korint · Se mer »
Korinteidet
Kanalen gjennom Korinteidet Korinteidet (gresk Ισθμός της Κορίνθου) er den trange landbroen som forbinder Peloponnes med fastlandet til Hellas, nær byen Korint.
Ny!!: Julius Cæsar og Korinteidet · Se mer »
Korintkanalen
Korintkanalen er en kanal mellom Korintbukta og Saroniabukta i Egeerhavet.
Ny!!: Julius Cæsar og Korintkanalen · Se mer »
Kvestor
Kvestor (latin: quaestor, etterforsker) var en offentlig embetsmann i antikkens Roma.
Ny!!: Julius Cæsar og Kvestor · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Julius Cæsar og Latin · Se mer »
Løve
* afrikansk løve.
Ny!!: Julius Cæsar og Løve · Se mer »
Libertas (gudinne)
romersk denarius, en standardisert sølvmynt, fra 54 f.Kr.. Libertas' profil er også gjengitt på sveitsiske småmynter, såkalte ''Rappen''. Libertas var navnet på frihetens gudinne i romersk mytologi.
Ny!!: Julius Cæsar og Libertas (gudinne) · Se mer »
Ligatur (typografi)
Ligatur (av latin ligatura, «binding», dannet av ligare, «binde») er et skrifttegn (glyf) som er dannet ved at to eller flere tegn er koplet sammen (skrevet eller støpt sammen).
Ny!!: Julius Cæsar og Ligatur (typografi) · Se mer »
Liktor
Liktor (fra latin, ligare, «å binde»; rettstjener, livvakt til en høy romersk embetsmann) var en medlem av en spesiell klasse av romerske, offentlige tjenestemenn, som hadde som oppgave å tjene og beskytte magistrater i den romerske republikk og keiserrike som hadde imperium.
Ny!!: Julius Cæsar og Liktor · Se mer »
Lucius Cornelius Cinna
Lucius Cornelius Cinna (født ca. 130 f.Kr., død 84 f.Kr.) var en romersk politiker som var konsul 4 år etter hverandre fra 87 f.Kr. til 84 f.Kr..
Ny!!: Julius Cæsar og Lucius Cornelius Cinna · Se mer »
Lucius Cornelius Sulla
Lucius Cornelius Sulla Felix (latin: L•CORNELIVS•L•F•P•N•SVLLA•FELIX) (født ca. 138 f.Kr., død 78 f.Kr.) var en romersk general og diktator, vanligvis kjent som kun Sulla. Hans tilleggsnavn Felix, «den heldige», fikk han senere i livet på grunn av sitt legendariske hell som general. Han hadde æren av å bli valgt til konsul to ganger og han gjenopprettet diktaturet i Roma. Sulla ble belønnet med corona graminea, «gresskronen», den fremste og mest sjeldne militære hedersbevisning i Romerriket, under forbundsfellekrigen (mellom 91 f.Kr. og 88 f.Kr.). Hans liv var jevnlig omtalt i antikke biografiske samlinger av ledende generaler og politikere, opprinnelig i den biografiske kompendium av berømte romerne som ble utgitt av Marcus Terentius Varro. I Plutarks Sammenlignbare liv (gresk: Bíoi parálleloi) er Sulla sammenlignet med den spartanske general og strateg Lysandros. Sullas diktatur kom i en tid hvor striden mellom popularene og optimatene var på sitt høyeste. De førstnevnte, representert av Sullas samtidige og til sist rival, Gaius Marius, utfordret den eksisterende orden ved å kreve ytterligere rettigheter for plebeierne, mens de sistnevnte forsøkte å bevare den eksisterende maktstrukturen som var dominert av aristokratiet og senatet. I en tvist over kommandoen av hæren marsjerte Sulla på ikke-konstitusjonelt vis sin hær inn i Roma og beseiret Marius i kamp. Han tok posisjonen som diktator som ikke hadde vært benyttet siden andre punerkrig et århundre tidligere. Han benyttet sin makt som diktator til å gjennomføre en rekke med reformer i den romerske lovgivningen. Disse hadde til hensikt å styrke senatets forrang, og minske makten til tribunene. Etter å ha søkt valg til å bli konsul for andre gang, trakk han seg tilbake til privat liv og døde kort tid etter. Sullas beslutning om å gripe makten som diktator kom til å destabilisere den romerske maktstrukturen og gjorde det mulig for senere ledere som Julius Cæsar å følge hans presedens i å gripe politisk makt ved vold. Sulla hadde alle negative kjennetegn til en diktator: han sammenkalte forsamlinger hvor han holdt storstilte taler, truet og skremte alle som han hevdet var hans fiender, også hans eget publikum. Han la til nye navn til listen av statens fiender, og de som havnet der var ikke trygge. Selv de som søkte tilflukt i templer ble drept., Roman Empire.
Ny!!: Julius Cæsar og Lucius Cornelius Sulla · Se mer »
Magister equitum
Magister equitum var en embetstittel som ble valgt av, og fjernet med, diktatoren i Den romerske republikk.
Ny!!: Julius Cæsar og Magister equitum · Se mer »
Magistrat (romersk)
Magistrat var romerfolkets representant i antikkens Roma.
Ny!!: Julius Cæsar og Magistrat (romersk) · Se mer »
Malaria
Malaria (av italiensk: mala aria, «dårlig luft»), også kalt sumpfeber, koldfeber eller kaldfeber på norsk, er en infeksjonssykdom, forårsaket av parasittiske sporedyr i slekten Plasmodium, som kan overføres til mennesker og dyr av malariamyggen.
Ny!!: Julius Cæsar og Malaria · Se mer »
Marcus Aemilius Lepidus
Marcus Aemilius Lepidus (latin: M·AEMILIVS·M·F·Q·N·LEPIDVS) var en romersk politiker i det 1. århundre f.Kr..
Ny!!: Julius Cæsar og Marcus Aemilius Lepidus · Se mer »
Marcus Antonius
Marcus Antonius (latin: M•ANTONIVS•M•F•M•N) (født 14. januar 83 f.Kr., død 1. august 30 f.Kr.) var en romersk politiker og general.
Ny!!: Julius Cæsar og Marcus Antonius · Se mer »
Marcus Calpurnius Bibulus
Marcus Calpurnius Bibulus (død 48 f.Kr.) var en romersk politiker.
Ny!!: Julius Cæsar og Marcus Calpurnius Bibulus · Se mer »
Marcus Junius Brutus
Marcus Junius Brutus Marcus Junius Brutus Caepio (født i juni 85 f.Kr., død 23. oktober 42 f.Kr) eller kjent som kun Brutus, var en romersk senator og hærfører mot slutten av den romerske republikken.
Ny!!: Julius Cæsar og Marcus Junius Brutus · Se mer »
Marcus Licinius Crassus
Marcus Licinius Crassus (latin M·LICINIVS·P·F·P·N·CRASSVS, født 115 f.Kr., død 53 f.Kr.) var en romersk general og politiker, mest kjent for å ha slått ned slaveopprøret til Spartacus og sin delaktighet i det første triumvirat sammen med Cæsar og Pompeius.
Ny!!: Julius Cæsar og Marcus Licinius Crassus · Se mer »
Marcus Tullius Cicero
Marcus Tullius Cicero (ble sannsynligvis uttalt /ˈkikeroː/ på klassisk latin; født 3. januar 106 f.Kr., død 7. desember 43 f.Kr.) var en romersk politiker, jurist, taler og skribent, alminnelig ansett som den største latinske prosaist.
Ny!!: Julius Cæsar og Marcus Tullius Cicero · Se mer »
Mars (gud)
Mars, romersk kopi av gresk originalstatue av Ares, og står i Villa Adriana. «Ludovisi Ares», romersk kopi av gresk original fra ca. 320 f.Kr. En del marmor-restaurering ble gjort av Gianlorenzo Bernini, 1622. Mars var krigsguden i romersk mytologi, sønn av Juno og Jupiter, gift med sin søster Bellona, og i deler av mytologien var han elskeren til Venus som han fikk sønnen Eros med.
Ny!!: Julius Cæsar og Mars (gud) · Se mer »
Ménières sykdom
Ménières sykdom (morbus Ménière, hydrops labyrinthi) er en sykdom som skyldes for mye væske i labyrinten (vestibulum).
Ny!!: Julius Cæsar og Ménières sykdom · Se mer »
Menandros
Menandros (gresk: Μένανδρος; latin: Menander; født ca. 342, død 291 f.Kr.) var en gresk dramatiker og den mest kjente representanten for «den nye komedie» i Athen.
Ny!!: Julius Cæsar og Menandros · Se mer »
Metafor
Synne A. Salvesen, 2014 Metaforer er ord, språklige uttrykk eller ulike former for billedspråk som brukes med overført betydning.
Ny!!: Julius Cæsar og Metafor · Se mer »
Migrene
Migrene er en nevrologisk kronisk anfallssykdom der ensidig, pulserende hodepine kun er én av flere symptomer.
Ny!!: Julius Cæsar og Migrene · Se mer »
Militærvesen
Soldater fra Russlands væpnede styrker (Вооружённые Си́лы Росси́йской Федера́ции) paraderer under feiringen av Seiersdagen 2010, 65 år etter Den store fedrelandskrigen 1940–1945. Et militærvesen er den delen av en stats myndigheter som utøver statens krigsmakt og brukes som en fellesbetegnelse for institusjoner, personell og materiell organisert i forsvarsgrener som hær, marine og flyvåpen.
Ny!!: Julius Cæsar og Militærvesen · Se mer »
Mitridates VI av Pontos
En sølvmynt med bilde av Mitradates VI av Pontos. Mitridates VI (gresk: Μιθριδάτης, mer presist Mithradates, bokstavelig betydning (persisk): «gitt av Mithra»), 132–63 f.Kr., også kjent som Mitridates den store og Eupator Dionysius var konge av Pontos i det nordlige Anatolia fra 120 til 63 f.Kr. Han er kjent som en av Romerrikets mest formidable og suksessfulle fiender, og som kjempet mot tre av de største generalene i senrepublikken: Sulla, Lucullus og Pompeius den store.
Ny!!: Julius Cæsar og Mitridates VI av Pontos · Se mer »
Nilen
Nilen (arabisk: النيل) er ei stor elv i den nordøstlige delen av Afrika, og anses i alminnelighet som verdens lengste elv, selv om noen hevder at Amazonas er lengre.
Ny!!: Julius Cæsar og Nilen · Se mer »
Nordsjøen
Nordsjøen er den delen av Atlanterhavet som ligger mellom Norge og Danmark i øst, De britiske øyer i vest, og Tyskland, Nederland, Belgia og Frankrike i sør.
Ny!!: Julius Cæsar og Nordsjøen · Se mer »
Norrøn
Norrøn er betegnelsen på samfunnet og kulturen i Norge og på Island fra rundt år 800 til 1350.
Ny!!: Julius Cæsar og Norrøn · Se mer »
Norrøn mytologi
Snorre-Edda er ei lærebok i skaldskap og norrøn mytologi. Her er teksten gjengitt i et islandsk manuskript fra 1700-tallet. Tittelsida viser Odin, Hugin og Munin, Heimdall, Sleipner og andre skikkelser fra gudelæra. Tor med hammeren framstilt av Mårten Eskil Winge i hans maleri ''Tors strid med jättarna'' fra 1872. Norrøn mytologi er den gudelæren som var utbredt blant de nordisk-germanske folkene i Norge, Sverige, Danmark, Island og Færøyene i førkristen tid.
Ny!!: Julius Cæsar og Norrøn mytologi · Se mer »
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Ny!!: Julius Cæsar og Oldtidens Egypt · Se mer »
Optimatene
Optimatene («De gode menn») var en aristokratisk, politisk konservativ fraksjon i den sene romerske republikken.
Ny!!: Julius Cæsar og Optimatene · Se mer »
Ostia Antica
På et sent tidspunkt lå romerrikets myntverk i Ostia Ostia Antica var havnebyen i antikkens Roma.
Ny!!: Julius Cæsar og Ostia Antica · Se mer »
Palatalisering
Kartet viser utbredelsen av palatalisering i norske dialekter. Det gule området har palatalisering bare i trykksterke stavelser, det oransje området både i trykksterke og trykksvake stavelser. Palatalisering (også kalt muljering) er en modifisering av uttalen av en konsonant som skjer ved at tungen presses mot den harde gommen (se artikulasjonssted).
Ny!!: Julius Cæsar og Palatalisering · Se mer »
Partia
Partia (gammelpersisk: 𐎱𐎼𐎰𐎺, Parθava; partisk: 𐭐𐭓𐭕𐭅, Parθaw; middelpersisk: 𐭯𐭫𐭮𐭥𐭡𐭥, Pahlaw) er en historisk region lokalisert i nordøstlige Iran.
Ny!!: Julius Cæsar og Partia · Se mer »
Patrisier
Patrisier er et begrep med to betydninger, dels brukes det i sin opprinnelige betydning om medlemmene av det gamle romerske aristokrati, og dels brukes det om en samfunnsklasse i europeiske land fra høymiddelalderen til tidlig moderne tid, eventuelt som en bred betegnelse for adel og høyborgerskap i mange land.
Ny!!: Julius Cæsar og Patrisier · Se mer »
Plebeier
Plebeier (fra latin av plebs «allmennhet», «folket») var i Romerriket betegnelsen på en borger som i svært begrenset grad hadde anledning til å delta i det politiske og militære samfunnsliv; i motsetning til patrisiere.
Ny!!: Julius Cæsar og Plebeier · Se mer »
Plinius den eldre
Gaius eller Caius Plinius Secundus (født 23 e.Kr., død 25. august 79 e.Kr.), bedre kjent som Plinius den eldre (latin: Plinius Maior), var en romersk forfatter, naturforsker, fysiker og i tillegg også militær kommandant og admiral av en viss betydning, og en personlig venn av keiser Vespasian.
Ny!!: Julius Cæsar og Plinius den eldre · Se mer »
Plutark
Plutark (ca. 46-120) skrev ''Moralia'' og flere andre verk innen historie og biografi. Plutark (gresk: Πλούταρχος; født ca. 45, død ca. 120) var en gresk historiker, biograf og essayist.
Ny!!: Julius Cæsar og Plutark · Se mer »
Politiker
Statsoverhoder ved G20-møtet i London i 2009 Politiker (fra greske polis) er en person som deltar aktivt i politisk beslutningstaking og har politiske verv.
Ny!!: Julius Cæsar og Politiker · Se mer »
Pompeius
Gnaeus Pompeius Magnus (Latin: CN•POMPEIVS•CN•F•SEX•N•MAGNVS) (født 29. september 106 f.Kr., død 28. september 48 f.Kr.) var en fremstående og ambisiøs romersk militær leder, provinsguvernør og politiker i det 100-tallet f.Kr.. Han kom fra en rik italiensk provinsiell bakgrunn og hans far hadde vært den første som etablerte familien blant den romerske adelen. Pompeius' umiddelbare suksess som general mens han fortsatt var svært ung gjorde det mulig å avansere direkte til hans første konsulskap uten å møte de normale kravene for posisjonen. Pompeius utmerket seg første gang som militær leder under Sullas diktatorstyre. For sine militære triumfer fikk han tilnavnet «Magnus» («den store»). Han var konsul tre ganger og feiret tre triumfer. Pompeius bidro deretter til å slå ned Spartacus' slaveopprør. For å styrke sin stilling ytterligere allierte Pompeius seg med Julius Cæsar og Marcus Crassus i det første triumvirat. Avtalen ble forseglet da Pompeius giftet seg med Cæsars eneste datter, Julia. Triumviratet ble imidlertid kortvarig; etter at Crassus ble drept i slag i 53 f.Kr., prøvde Pompeius å utmanøvrere Cæsar for å få kontroll over republikken. Dette utløste en borgerkrig mellom Cæsar og Pompeius. Krigen endte i slaget ved Farsalos der Pompeius ble slått og måtte flykte til Egypt. Der ble Pompeius forrådt og drept av Ptolemaios XIII av Egypt.
Ny!!: Julius Cæsar og Pompeius · Se mer »
Pontifex maximus
Keiser Augustus i embetsdrakten til ''Pontifex Maximus'' Pontifex Maximus (latin, bokstavelig «den største pontifex (brobygger)») var høyestepresten i Pontifikalkollegiet i Romerriket.
Ny!!: Julius Cæsar og Pontifex maximus · Se mer »
Pontos (oldtidsrike)
Den moderne definisjonen av Pontos, området ble krevd av «republikken Pontos» etter den første verdenskrig, basert på utstrekningen av seks lokale gresk-ortodokse bispedømmer. Pontos (gresk: Πόντος, «hav») er en historisk gresk betegnelse for et landområde og skiftende administrative enheter i oldtidens Anatolia på sørkysten av Svartehavet i hva som i dag er Tyrkia.
Ny!!: Julius Cæsar og Pontos (oldtidsrike) · Se mer »
Popularene
Popularene (latin populares, «de folkelige») var en løst sammenknyttet politiske allianse i den sene romerske republikken.
Ny!!: Julius Cæsar og Popularene · Se mer »
Populisme
Populisme er politiske ideer og kommunikasjon som hevder at «folk flest» har helt andre interesser enn «makteliten». Populister har enkle forklaringer og spiller på mistillit. Occupy Wall Street, en internasjonal protestbevegelse som begynte i USA i 2011, stod for en sosial populisme som mente at «99 prosent» («folket») kjempet mot «1 prosent» («eliten»). Populisme (fra latin populus, «folk») er en «ideologi, strategi eller kommunikasjonsform» som beskriver et motsetningsforhold mellom eliter og folket.
Ny!!: Julius Cæsar og Populisme · Se mer »
Pretor
Pretor (latin: Praetor, av praeire, «gå foran») var en tittel gitt i den romerske republikk i antikken til embetsmenn i en av to offisielle posisjoner: som kommandant av en hær (på slagmarken eller, mer ofte, før hæren ble mønstret); eller som en valgt ''magistratus'' (øvrighetsperson), utnevnt til ulike plikter (som varierte ved forskjellige perioder i Romas historie).
Ny!!: Julius Cæsar og Pretor · Se mer »
Promagistrat
En promagistrat var en person i antikkens Roma som hadde autoritet og kapasitet lik en magistrat, men som ikke hadde en magistratstilling.
Ny!!: Julius Cæsar og Promagistrat · Se mer »
Propaganda
Propaganda er påvirkningsarbeid gjennom massemedier for å utbre ideologiske idéer. Den amerikanske anti-nazistiske propagandaplakaten fra andre verdenskrig viser Hitler i underbuksa og er eksempel på latterliggjørende propaganda. Skremselspropaganda på italiensk, fascistisk propagandaplakat fra andre verdenskrig. Plakaten framstiller amerikanske «frigjørere» som terrorbombere. Propaganda er påvirkningsarbeid for å utbre ideologiske idéer, ofte gjennom massemedier eller institusjoner.
Ny!!: Julius Cæsar og Propaganda · Se mer »
Proskripsjon
''Den proskriberte rojalist, 1651'', maleri av John Everett Millais ca. 1853, hvor en kvinne tilhørende puritanismen skjuler en flyktende rojalistisk proskript i et hult tre under den engelske borgerkrigen. Proskripsjon (av latin proscriptio) er en fredløs.
Ny!!: Julius Cæsar og Proskripsjon · Se mer »
Quintilis
Panalet for juli måned på en romersk mosaikk med månedene. Fra Tunisia, første halvdel av 200-tallet e.Kr. Quintilis eller 'Quinctilis, var i den romerske kalender årets femte («quintus») måned (quintilis er latin for femte), den måneden som fulgte Junius (juni) og før Sextilis (august) ble senere oppkalt etter Julius Cæsar (juli), som reformerte den romerske kalenderen og innførte den julianske kalenderen i år 46 f.Kr.
Ny!!: Julius Cæsar og Quintilis · Se mer »
Quintus Caecilius Metellus Pius
Quintus Caecilius Metellus Pius (død 63 f.Kr.) var en romersk embetsmann og strateg av Metelli-familien.
Ny!!: Julius Cæsar og Quintus Caecilius Metellus Pius · Se mer »
Rhinen
Rhinen (tysk: Rhein, fransk: Rhin, nederlandsk: Rijn) er en av de viktigste elvene i Europa.
Ny!!: Julius Cæsar og Rhinen · Se mer »
Ridder (romersk)
Ridderne (equites) under Romerriket var de som lå hakket under senatorene i innflytelse, og som ikke søkte seg til embeter.
Ny!!: Julius Cæsar og Ridder (romersk) · Se mer »
Rione Campo Marzio
200px Campo Marzio, fra latin Campus Martius («Marsmarken») er et område i Romas historiske sentrum og navnet på en av Romas ''rioni''.
Ny!!: Julius Cæsar og Rione Campo Marzio · Se mer »
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Ny!!: Julius Cæsar og Roma · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Julius Cæsar og Romerriket · Se mer »
Romersk Asia
Romerriket ca. 125 e.Kr. med provinsen Asia framhevet. Asia eller Asiana (gresk: Ἀσία eller Ἀσιανή; i bysantinsk tid kalt for Frygia) var en romersk provins i den senrepublikanske tid.
Ny!!: Julius Cæsar og Romersk Asia · Se mer »
Romersk Britannia
Romersk Britannia består av de deler av De britiske øyer som var okkupert og kontrollert av Romerriket i tidsrommet 43 og fram til rundt 410 e.Kr.
Ny!!: Julius Cæsar og Romersk Britannia · Se mer »
Romersk konsul
Konsul (latin consul, forkortelse cos.) var den høyeste valgte embetsmann i antikkens Roma under republikken.
Ny!!: Julius Cæsar og Romersk konsul · Se mer »
Rubicon
Rubicon (lat. Rubico, it: Rubicone, til 1933 kalt Fiumicino) er navnet på en grunn elv i Nord-Italia.
Ny!!: Julius Cæsar og Rubicon · Se mer »
Satire
Elfenbensfigur av munk i en revs skikkelse; anti-katolsk propaganda fra reformasjonen. Jordfunn fra København. Satire er bruk av humor og ironi for å kritisere dumhet, feil, mangler og holdninger.
Ny!!: Julius Cæsar og Satire · Se mer »
Simeon av Sachsen-Coburg-Gotha
Simeon II, eller Simeon av Sachsen-Coburg-Gotha (bulgarsk Симеон Борисов Сакскобургготски, Simeon Sakskoburggotski) (født 16. juni 1937 i Sofia) var den siste tsar av Bulgaria.
Ny!!: Julius Cæsar og Simeon av Sachsen-Coburg-Gotha · Se mer »
Skuddår
fri. Et skuddår, eller skotår, er et år som har ett døgn mer enn et normalår: 29. februar.
Ny!!: Julius Cæsar og Skuddår · Se mer »
Skytia
Antatt utstrekning av Skytia og skytisk språk (oransje) på 100-tallet f.Kr. Skytia (gammelgresk: Σκυθική, Skythikē) var et område i Eurasia, befolket i antikken av iransktalende nomader, kjent som skytere.
Ny!!: Julius Cæsar og Skytia · Se mer »
Slaget ved Actium
Slaget ved Actium var et sjøslag mellom Octavius og Marcus Antonius.
Ny!!: Julius Cæsar og Slaget ved Actium · Se mer »
Slaget ved Alesia
Slaget ved Alesia eller Beleiringen av Alesia ble utkjempet i september 52 f.Kr. rundt det galliske oppidumet Alesia, et stort bysenter og fort tilhørende mandubi-stammen.
Ny!!: Julius Cæsar og Slaget ved Alesia · Se mer »
Slaget ved Carrhae
Slaget ved Carrhae eller Carrhæ ble utkjempet i juni 53 f.Kr. mellom europeiske Romerriket og asiatiske Partia på en åpen slette i nærheten av byen Carrhæ (oldtidsbyen Harran i øvre Mesopotamia).
Ny!!: Julius Cæsar og Slaget ved Carrhae · Se mer »
Slaget ved Dyrrhachium
Slaget ved Dyrrachium (eller Dyrrhachium) den 10. juli 48 f.Kr. var et av flere slag i borgerkrigen mellom optimatene (Pompeius) og popularene (Cæsar), som til slutt endte med nederlag for Pompeius ved Pharsalus.
Ny!!: Julius Cæsar og Slaget ved Dyrrhachium · Se mer »
Slaget ved Farsalos
Slaget ved Farsalos var et avgjørende slag i Cæsars borgerkrig.
Ny!!: Julius Cæsar og Slaget ved Farsalos · Se mer »
Slaget ved Filippi
Slaget ved Filippi var det siste og avgjørende slaget i krigen under det andre triumvirat.
Ny!!: Julius Cæsar og Slaget ved Filippi · Se mer »
Slaget ved Munda
Cæsars felttog mot Munda. Slaget ved Munda (17. mars 45 f.Kr.) i det sørlige Hispania Ulterior var den siste kampen i Cæsars borgerkrig mot lederne av optimatene.
Ny!!: Julius Cæsar og Slaget ved Munda · Se mer »
Slaviske språk
Land hvor et sørslavisk språk er nasjonalspråket Slaviske språk tilhører satemspråkene, en av to hovedgrener innen den indoeuropeiske språkfamilien.
Ny!!: Julius Cæsar og Slaviske språk · Se mer »
Spania
Spania, offisielt Kongeriket Spania, er et land på Den iberiske halvøy i Sør-Europa.
Ny!!: Julius Cæsar og Spania · Se mer »
Storbritannia (øy)
Storbritannia (Great Britain) er en øy utenfor den vestlige kysten av Europa.
Ny!!: Julius Cæsar og Storbritannia (øy) · Se mer »
Svartehavet
Svartehavet er et hav mellom Europa og Lilleasia, eller mellom Russland, Ukraina, Romania, Bulgaria, Georgia og Tyrkia, ca.
Ny!!: Julius Cæsar og Svartehavet · Se mer »
Sveton
Gaius Suetonius Tranquillus (født 75), vanligvis kjent kun som Sveton, var en romersk historiker, språkforsker, oldtidsforsker og embetsmann.
Ny!!: Julius Cæsar og Sveton · Se mer »
Talent (vekt)
Talent er en oldtidsenhet for masse.
Ny!!: Julius Cæsar og Talent (vekt) · Se mer »
Testament
Et testament eller testamente (av latin testamentum, «bevitnelse») er et dokument som inneholder en fortegnelse av hva man vil skal skje med ens eiendeler etter at man er død.
Ny!!: Julius Cæsar og Testament · Se mer »
Tiber
Tiber (italiensk: Tevere, latin: Tiberis) er den tredje lengste elven i Italia på 406 km.
Ny!!: Julius Cæsar og Tiber · Se mer »
Tinninglapp
Tinninglapp, e, Lat.
Ny!!: Julius Cæsar og Tinninglapp · Se mer »
Tribun
En tribun, eller folketribun, var en tillitsvalgt romersk embetsmann.
Ny!!: Julius Cæsar og Tribun · Se mer »
Troja
Murer i den utgravde byen Troja Troja (gresk Τροία, Troia, også Ἴλιον, Ilion, latin Troia, Ilium, tyrkisk: Truva) er en legendarisk by i det historiske området Troas i det nordvestlige Lilleasia og stedet for trojanerkrigen.
Ny!!: Julius Cæsar og Troja · Se mer »
Tsar
ca 1600 Tsar (russisk: царь, bulgarsk, serbisk og ukrainsk: цар; gammelkirkeslavisk: ц︢рь; femininum: tsaritsa eller tsarina– russisk: царица) er en tittel brukt for å betegne enkelte herskere.
Ny!!: Julius Cæsar og Tsar · Se mer »
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.
Ny!!: Julius Cæsar og Tysk · Se mer »
Venus (gudinne)
''Venus' fødsel'', av Sandro Botticelli ca. 1485–1486. Venus (klassisk latin: /ˈwɛ.nʊs/) var i romersk mytologi gudinnen for kjærlighet, skjønnhet og fruktbarhet, og hun spilte en nøkkelrolle i mange romerske religiøse festivaler og myter.
Ny!!: Julius Cæsar og Venus (gudinne) · Se mer »
Vercingetorix
Statue av Vercingetorix i Alise-Sainte-Reine i Bourgogne. Vercingetorix (no. utt.; ca. 82 f.Kr. – 46 f.Kr.) var høvding for den galliske stammen arvernerne og var den som forente gallerne i et omfattende opprør mot Romerriket i de siste fasene av Julius Cæsars galliske kriger.
Ny!!: Julius Cæsar og Vercingetorix · Se mer »
Vestalinnene
Vestalinne, gravering av Frederick Leighton, cirka 1890. Vestalinnene (latin: Vestālēs, entall Vestālis) var prestinner for Vesta, gudinne for arnen, i antikkens Roma.
Ny!!: Julius Cæsar og Vestalinnene · Se mer »
Veto
Veto kommer fra Latin og betyr «jeg forbyr» og er en spesiell form for stemme som har utsettende eller blokkerende effekt for en beslutning innenfor en gitt ramme.
Ny!!: Julius Cæsar og Veto · Se mer »
Vulgærlatin
Vulgærlatin, her i form av politisk graffiti i Pompeii, var en folkelig talt form av latin. Vulgærlatin (fra latin sermo vulgaris, «alminnelig språk») eller lavlatin er en fellesbetegnelse for de dialekter av latin som ble talt først og fremst i de vestre provinsene av Romerriket inntil disse dialektene utviklet seg til de enkelte romanske språkene omkring 800-tallet.
Ny!!: Julius Cæsar og Vulgærlatin · Se mer »
William Shakespeare
William Shakespeare (døpt 26. april 1564 i Stratford-upon-Avon i England, død sammesteds) var en engelsk dikter og skuespillforfatter.
Ny!!: Julius Cæsar og William Shakespeare · Se mer »
10. århundre
10.
Ny!!: Julius Cæsar og 10. århundre · Se mer »
100 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Julius Cæsar og 100 f.Kr. · Se mer »
12. juli
12.
Ny!!: Julius Cæsar og 12. juli · Se mer »
15. mars
15.
Ny!!: Julius Cæsar og 15. mars · Se mer »
1798
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Julius Cæsar og 1798 · Se mer »
1946
1946 (MCMXLVI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Julius Cæsar og 1946 · Se mer »
2. september
2.
Ny!!: Julius Cæsar og 2. september · Se mer »
2003
2003 (MMIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Julius Cæsar og 2003 · Se mer »
25. august
25.
Ny!!: Julius Cæsar og 25. august · Se mer »
31 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Julius Cæsar og 31 f.Kr. · Se mer »
44 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Julius Cæsar og 44 f.Kr. · Se mer »
45 f.Kr.
045.
Ny!!: Julius Cæsar og 45 f.Kr. · Se mer »
48 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Julius Cæsar og 48 f.Kr. · Se mer »
49 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Julius Cæsar og 49 f.Kr. · Se mer »
51 f.Kr.
051.
Ny!!: Julius Cæsar og 51 f.Kr. · Se mer »
52 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Julius Cæsar og 52 f.Kr. · Se mer »
55 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Julius Cæsar og 55 f.Kr. · Se mer »
56 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Julius Cæsar og 56 f.Kr. · Se mer »
57 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Julius Cæsar og 57 f.Kr. · Se mer »
58 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Julius Cæsar og 58 f.Kr. · Se mer »
61 f.Kr.
061.
Ny!!: Julius Cæsar og 61 f.Kr. · Se mer »
63 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Julius Cæsar og 63 f.Kr. · Se mer »
65 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Julius Cæsar og 65 f.Kr. · Se mer »
86 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Julius Cæsar og 86 f.Kr. · Se mer »
9. august
9.
Ny!!: Julius Cæsar og 9. august · Se mer »
Omdirigeringer her:
Caesar, Cæsar, Gaius Julias Caesar, Gaius Julius Caesar, Gaius Julius Cæsar, Julius Caesar.
