Raskere tilgang enn browser!
30 relasjoner: Augustus, Cato den yngre, Commentarii de Bello Civili, Den romerske republikk, Det romerske keiserriket, Det romerske senatet, Diktator (romersk), Dio Cassius, Egypt, Hellas, Hispania, Italia, Julius Cæsar, Lucius Cornelius Sulla, Marius’ militærreformer, Nord-Afrika, Optimatene, Pompeius, Popularene, Prinsipatet, Romerriket, Rubicon, Slaget ved Actium, Slaget ved Munda, Tiberius Gracchus, 10. januar, 17. mars, 31 f.Kr., 45 f.Kr., 49 f.Kr..
Augustus
Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var grandnevø av Julius Cæsar og den første romerske keiser.
Ny!!: Cæsars borgerkrig og Augustus · Se mer »
Cato den yngre
Marcus Porcius Cato Uticencis (født 95 f.Kr., død 46 f.Kr.), kjent som Cato den yngre for å skille ham fra hans oldefar Cato den eldre, var en politiker og senator mot slutten av den romerske republikk, og en tilhenger av stoisk filosofi.
Ny!!: Cæsars borgerkrig og Cato den yngre · Se mer »
Commentarii de Bello Civili
Byste av Julius Cæsar, British Museum. Commentarii de Bello Civili («Kommentarer til borgerkrigen») eller kun Bellum Civile, er en redegjørelse som ble skrevet av Julius Cæsar (100-44 f.Kr.) om hans krig mot Gnaeus Pompeius og det romerske senatet.
Ny!!: Cæsars borgerkrig og Commentarii de Bello Civili · Se mer »
Den romerske republikk
Den romerske republikk (latin: Res publica Romana) er betegnelsen på styreformen for byen Roma og oldtidens romerske sivilisasjon.
Ny!!: Cæsars borgerkrig og Den romerske republikk · Se mer »
Det romerske keiserriket
Det romerske keiserriket (latin: Imperium Romanum, gresk: Βασιλεία Ῥωμαίων) var et av de største og viktigste av alle oldtidsriker.
Ny!!: Cæsars borgerkrig og Det romerske keiserriket · Se mer »
Det romerske senatet
Senatet (fra latin egentlig «forsamling av de eldste», av senex, «gammel») var Romerrikets rådsforsamling, det høyeste rådet til staten i antikkens Roma, bokstavelig «de eldres råd eller forsamling».
Ny!!: Cæsars borgerkrig og Det romerske senatet · Se mer »
Diktator (romersk)
Diktator (latin: «en som dikterer» (gir ordre); formen er en frekventativ av dicere, «å si» med et nomen agentis (et ord som er avledet av et annet som betegner en handling), det vil si «en som sier/befaler gjentatte ganger». I den romerske republikk var det en ekstraordinær magistratstilling. Andre magistrater ble underordnet vedkommende og retten til plebeiernes tribuner til å nedlegge veto mot hans beslutninger var meget begrenset. Diktatoren ble offisielt betegnet som Magister Populi, «herren over folket», Praetor Maximus, «den suverene pretor», og Magister Peditum, «herren over infanteriet». Diktatoren ble utnevnt i krisetider i stilling som gav ham absolutt makt i republikken, makt lik keiseren fikk i Romerriket. Forskjellen lå i at diktatoren kun hadde regjeringstid (imperium) i seks måneder. Diktatoren var unntaket av kollegialitetet (hver magistrat hadde en eller flere likestilte kollegaer med lik makt), som var en av grunnstenene i den romerske republikken. Det kunne aldri være mer enn én diktator utnevnt, og diktatoren kunne ikke bli stilt til rettslig ansvar for sine handlinger. Imidlertid, for å forhindre diktaturet fra å true selve staten ble det også pålagt klare begrensninger på diktatorens makt: en diktator kunne bare handle innenfor hans påtenkte sfære av autoritet, og han var forpliktet til å oppgi sin posisjon straks hans utnevnte oppgave hadde blitt oppnådd, eller at maktposisjonen uansett ble avsluttet innen seks måneder. Diktatorer ble jevnlig utnevnt fra republikkens eldste perioder og fram til andre punerkrig. Posisjonen gikk da inn i bero uten innehaver for mer enn et århundre fram til det ble gjenopptatt i en betydelig endret form, først ved Sulla og deretter av Julius Cæsar. Posisjonen som diktator ble formelt avskaffet ved Cæsars død og ikke gjenopptatt under det romerske keiserriket.
Ny!!: Cæsars borgerkrig og Diktator (romersk) · Se mer »
Dio Cassius
Roma i republikansk tid. Dio Cassius Cocceianus (gresk Δίων ὁ Κάσσιος), også kalt Cassius Dio eller Dion Kassios, (født ca. 165, død etter 229) var en romersk historieskriver og embetsmann.
Ny!!: Cæsars borgerkrig og Dio Cassius · Se mer »
Egypt
Egypt, offisielt Den arabiske republikk(en) Egypt, er et land i Nordøst-Afrika, og delvis i Midtøsten på grunn av den tilhørende Sinaihalvøya.
Ny!!: Cæsars borgerkrig og Egypt · Se mer »
Hellas
Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.
Ny!!: Cæsars borgerkrig og Hellas · Se mer »
Hispania
Den iberiske halvøy, dagens Portugal og Spania: erobringen av Hispania fra 220 f.Kr. til 19 f.Kr. og provinsgrensene. De territoriale framgangene og provinsgrensene er ikke nøyaktige, men illustrative. Hispania var det romerske navnet på Den iberiske halvøy det som er de moderne statene Portugal og Spania.
Ny!!: Cæsars borgerkrig og Hispania · Se mer »
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Ny!!: Cæsars borgerkrig og Italia · Se mer »
Julius Cæsar
Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.
Ny!!: Cæsars borgerkrig og Julius Cæsar · Se mer »
Lucius Cornelius Sulla
Lucius Cornelius Sulla Felix (latin: L•CORNELIVS•L•F•P•N•SVLLA•FELIX) (født ca. 138 f.Kr., død 78 f.Kr.) var en romersk general og diktator, vanligvis kjent som kun Sulla. Hans tilleggsnavn Felix, «den heldige», fikk han senere i livet på grunn av sitt legendariske hell som general. Han hadde æren av å bli valgt til konsul to ganger og han gjenopprettet diktaturet i Roma. Sulla ble belønnet med corona graminea, «gresskronen», den fremste og mest sjeldne militære hedersbevisning i Romerriket, under forbundsfellekrigen (mellom 91 f.Kr. og 88 f.Kr.). Hans liv var jevnlig omtalt i antikke biografiske samlinger av ledende generaler og politikere, opprinnelig i den biografiske kompendium av berømte romerne som ble utgitt av Marcus Terentius Varro. I Plutarks Sammenlignbare liv (gresk: Bíoi parálleloi) er Sulla sammenlignet med den spartanske general og strateg Lysandros. Sullas diktatur kom i en tid hvor striden mellom popularene og optimatene var på sitt høyeste. De førstnevnte, representert av Sullas samtidige og til sist rival, Gaius Marius, utfordret den eksisterende orden ved å kreve ytterligere rettigheter for plebeierne, mens de sistnevnte forsøkte å bevare den eksisterende maktstrukturen som var dominert av aristokratiet og senatet. I en tvist over kommandoen av hæren marsjerte Sulla på ikke-konstitusjonelt vis sin hær inn i Roma og beseiret Marius i kamp. Han tok posisjonen som diktator som ikke hadde vært benyttet siden andre punerkrig et århundre tidligere. Han benyttet sin makt som diktator til å gjennomføre en rekke med reformer i den romerske lovgivningen. Disse hadde til hensikt å styrke senatets forrang, og minske makten til tribunene. Etter å ha søkt valg til å bli konsul for andre gang, trakk han seg tilbake til privat liv og døde kort tid etter. Sullas beslutning om å gripe makten som diktator kom til å destabilisere den romerske maktstrukturen og gjorde det mulig for senere ledere som Julius Cæsar å følge hans presedens i å gripe politisk makt ved vold. Sulla hadde alle negative kjennetegn til en diktator: han sammenkalte forsamlinger hvor han holdt storstilte taler, truet og skremte alle som han hevdet var hans fiender, også hans eget publikum. Han la til nye navn til listen av statens fiender, og de som havnet der var ikke trygge. Selv de som søkte tilflukt i templer ble drept., Roman Empire.
Ny!!: Cæsars borgerkrig og Lucius Cornelius Sulla · Se mer »
Marius’ militærreformer
Resultatet av Marius' reformer var en godt trent, stilmessig og forent yrkeshær. Ørnen (''aquila''), som var kjennetegnet til den romerske legionen, og som nazistene under andre verdenskrig adopterte, ble standardisert under Marius. Marius' militærreformer i 107 f.Kr. var en rekke militære reformer av den romerske hæren som ble fremlagt av den romerske statsmannen og generalen Gaius Marius under den romerske republikk.
Ny!!: Cæsars borgerkrig og Marius’ militærreformer · Se mer »
Nord-Afrika
Nordlige Afrika i grønt FNs inndeling av verden i subregioner Regioner i Den afrikanske union. Her er Angola, Malawi, Mosambik, Zambia og Zimbabwe inkludert i Sørlige Afrika, mens Mauritania er inkludert i Nordlige Afrika og Sudan i Østlige Afrika. Nordlige Afrika er den nordligste subregionen på det afrikanske kontinentet, og separeres fra subsaharisk Afrika ved ørkenen Sahara.
Ny!!: Cæsars borgerkrig og Nord-Afrika · Se mer »
Optimatene
Optimatene («De gode menn») var en aristokratisk, politisk konservativ fraksjon i den sene romerske republikken.
Ny!!: Cæsars borgerkrig og Optimatene · Se mer »
Pompeius
Gnaeus Pompeius Magnus (Latin: CN•POMPEIVS•CN•F•SEX•N•MAGNVS) (født 29. september 106 f.Kr., død 28. september 48 f.Kr.) var en fremstående og ambisiøs romersk militær leder, provinsguvernør og politiker i det 100-tallet f.Kr.. Han kom fra en rik italiensk provinsiell bakgrunn og hans far hadde vært den første som etablerte familien blant den romerske adelen. Pompeius' umiddelbare suksess som general mens han fortsatt var svært ung gjorde det mulig å avansere direkte til hans første konsulskap uten å møte de normale kravene for posisjonen. Pompeius utmerket seg første gang som militær leder under Sullas diktatorstyre. For sine militære triumfer fikk han tilnavnet «Magnus» («den store»). Han var konsul tre ganger og feiret tre triumfer. Pompeius bidro deretter til å slå ned Spartacus' slaveopprør. For å styrke sin stilling ytterligere allierte Pompeius seg med Julius Cæsar og Marcus Crassus i det første triumvirat. Avtalen ble forseglet da Pompeius giftet seg med Cæsars eneste datter, Julia. Triumviratet ble imidlertid kortvarig; etter at Crassus ble drept i slag i 53 f.Kr., prøvde Pompeius å utmanøvrere Cæsar for å få kontroll over republikken. Dette utløste en borgerkrig mellom Cæsar og Pompeius. Krigen endte i slaget ved Farsalos der Pompeius ble slått og måtte flykte til Egypt. Der ble Pompeius forrådt og drept av Ptolemaios XIII av Egypt.
Ny!!: Cæsars borgerkrig og Pompeius · Se mer »
Popularene
Popularene (latin populares, «de folkelige») var en løst sammenknyttet politiske allianse i den sene romerske republikken.
Ny!!: Cæsars borgerkrig og Popularene · Se mer »
Prinsipatet
Prinsipatet (latin: principatus; av latin princeps, flertall: principes; «første», «fornemste», «fyrste», «høvding» «første i rekken», eller «den eminente») var den betegnelse som tidvis ble benyttet på det romerske keiserdømme fra begynnelsen av styret til Augustus i 27 f.Kr.
Ny!!: Cæsars borgerkrig og Prinsipatet · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Cæsars borgerkrig og Romerriket · Se mer »
Rubicon
Rubicon (lat. Rubico, it: Rubicone, til 1933 kalt Fiumicino) er navnet på en grunn elv i Nord-Italia.
Ny!!: Cæsars borgerkrig og Rubicon · Se mer »
Slaget ved Actium
Slaget ved Actium var et sjøslag mellom Octavius og Marcus Antonius.
Ny!!: Cæsars borgerkrig og Slaget ved Actium · Se mer »
Slaget ved Munda
Cæsars felttog mot Munda. Slaget ved Munda (17. mars 45 f.Kr.) i det sørlige Hispania Ulterior var den siste kampen i Cæsars borgerkrig mot lederne av optimatene.
Ny!!: Cæsars borgerkrig og Slaget ved Munda · Se mer »
Tiberius Gracchus
Tiberius Sempronius Gracchus (latin: TI·SEMPRONIVS·TI·F·P·N·GRACCVS) (født 163 f.Kr., død 133 f.Kr.) var en romersk politiker som levde i det andre århundre f.Kr. I løpet av sitt korte liv klarte han å skape turbulens i den romerske republikk ved sine forsøk, som tribun, på å gjennomføre landbruksreformer.
Ny!!: Cæsars borgerkrig og Tiberius Gracchus · Se mer »
10. januar
10.
Ny!!: Cæsars borgerkrig og 10. januar · Se mer »
17. mars
17.
Ny!!: Cæsars borgerkrig og 17. mars · Se mer »
31 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Cæsars borgerkrig og 31 f.Kr. · Se mer »
45 f.Kr.
045.
Ny!!: Cæsars borgerkrig og 45 f.Kr. · Se mer »
49 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Cæsars borgerkrig og 49 f.Kr. · Se mer »
