Raskere tilgang enn browser!
159 relasjoner: Afrikansk-amerikanere, Afrodite, Aleksander den store, Alle sjelers dag, Anatolia, Antikkens Hellas, Antropologi, Ariadne, Aristofanes, Arkadia, Armenia, Athen, Augustin av Hippo, Aventinerhøyden, Øks (symbol), Øst-Asia, Bakkanal, Bakkantinnene, Bivoks, Bozcaada, Caravaggio, Cæsarion, Dødsriket, De eleusinske mysterier, De tolv olympiske guder, Delfi, Det romerske senatet, Diodorus Siculus, Dionysia, Dionysos, Drama, Eføy, Egalitarisme, Eklektisisme, Ekstase, Ekte fiken, Ekte vinranke, Enteogen, Etanol, Evripides, Fallos, Fønikia, Fennikel, Fermentering, Frihetsgudinnen, Fruktbarhetsreligion, Frygia, Furu, Gammelgresk, Geit, ..., Hades, Hallusinogen, Harpiks, Helligtrekongersdag, Helt, Henan, Herakles, Herculaneum, Honning, Hyperborea, Ikonografi, Isis, Italia, Jesus Kristus, Jevndøgn, Julius Cæsar, Justin Martyr, Karneval, Katakombe, Károly Kerényi, Kea, Kina, Kleopatra, Komedie, Kreta, Kristendom, Ktoniske guder, Kvinne, Labyrint, Latin, Laurbær, Libya, Linear B, Lyre, Marcus Antonius, Marokko, Mænade, Mellom-Amerika, Mesopotamia, Middelhavet, Midtøsten, Minoisk kultur, Minotauros, Mjød, Mykensk kultur, Myrtefamilien, Mysteriereligion, Mysterievillaen, Mystikk, National Gallery, Nattverd, Neolittisk tid, New York, Nord-Afrika, Okse, Oldtidens Egypt, Orfisme, Orgie, Osiris, Panfløyte, Parnassos, Perserriket, Pleiadene, Plutark, Polyteisme, Pompeii, Pompeius, Psykedeliske stoffer, Psykologi, Ptolemaios II Filadelfos, Ptolemaios XII Auletes, Ptolemeerdynastiet, Rave, Roma, Romerriket, Sabazios, Sakrament, Saturnalia, Satyr, Seksualitet, Semele, Shiva, Sirius, Slaveri, Solverv, Spartacus, Spartacusopprøret, Statskirke, Steinalderen, Sufisme, Surrealisme, Teater, Theben (Hellas), Thiasos, Thyrsos, Tragedie, Trakere, Trakia, Transcendent (filosofi), Transe, Underbevissthet, Venus (gudinne), Vesuv, Voodoo, Zagrosfjellene, 354, 430, 6. januar, 79. Utvid indeks (109 mer) »
Afrikansk-amerikanere
Fordelingen av raser i USA i folketellingen i 2000. Svarte, markert i mørkerødt, utgjorde 12,3 % Afrikansk-amerikanere (engelsk, African Americans), også omtalt bl.a. som afroamerikanere (Afro-Americans) eller svarte amerikanere (Black Americans), er betegnelser på den befolkningen i USA som i større eller mindre grad stammer fra den svarte befolkningen i Afrika.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Afrikansk-amerikanere · Se mer »
Afrodite
Venus' fødsel'' fra 1879. Afrodite (gresk: Ἀφροδίτη, «steget fram av skum»), kjærlighetens og fruktbarhetens gudinne i gresk mytologi.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Afrodite · Se mer »
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Aleksander den store · Se mer »
Alle sjelers dag
Alle sjelers dag eller allesjelersdag (lat.: commemoratio omnium animarum) er en kristen høytidsdag som feires den 2. november.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Alle sjelers dag · Se mer »
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Anatolia · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Antikkens Hellas · Se mer »
Antropologi
gammelegyptisk kongegrav, ca. 1279 f.Kr. Antropologi er læren om mennesket.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Antropologi · Se mer »
Ariadne
''National Gallery'' i Londonhttps://www.nationalgallery.org.uk/paintings/titian-bacchus-and-ariadne National gallery om Tizians «Bacchus og Ariadne» Ariadne (gresk: Ἀριάδνη) betyr «ytterst ren» og kommer av det kretisk-greske ordet arihagne.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Ariadne · Se mer »
Aristofanes
Aristofanes (gresk: Ἀριστοφάνης; født ca. 450 f.Kr., død ca. 385 f.Kr.) var en attisk komediedikter i antikkens Hellas.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Aristofanes · Se mer »
Arkadia
Arkadia (gresk: Αρκαδία) er et landskap i Hellas, midt på Peloponnes.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Arkadia · Se mer »
Armenia
Republikken Armenia er en stat i Sør-Kaukasus i den nordlige delen av Vest-Asia, mellom Svartehavet og Kaspihavet.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Armenia · Se mer »
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Athen · Se mer »
Augustin av Hippo
St.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Augustin av Hippo · Se mer »
Aventinerhøyden
Aventinerhøyden (latin Mons Aventinus) er en av Romas sju høyder, beliggende sørvest for Palatinerhøyden ved Tiberen.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Aventinerhøyden · Se mer »
Øks (symbol)
Økser har hatt en symbolsk funksjon i mange kulturer gjennom historien, ofte som tegn på makt og myndighet, bl.a. som strafferedskap.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Øks (symbol) · Se mer »
Øst-Asia
Øst-Asia FNs inndeling av verden i subregioner Øst-Asia er en subregion i Asia som dekker et landareal på 11 560 456 km² med 1 663 200 000 innbyggere i juli 2022.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Øst-Asia · Se mer »
Bakkanal
Rubens fremstilling av feiringen Bacchanalia (Auguste Léveque) Bakkanal var en overdådig feiring i Italia, under romerriket til ære for den romerske vinguden Bacchus.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Bakkanal · Se mer »
Bakkantinnene
Bakkantinnene (gresk:, Bakchai) er en tragedie av den greske dramatikeren Evripides.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Bakkantinnene · Se mer »
Bivoks
Bivoks fremstilles av honningbier for bygging av bikaker.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Bivoks · Se mer »
Bozcaada
Bozcaada, tidligere oftest Ténedos (gresk Τένεδος), er ei lita øy i Egeerhavet og utgjør distriktet Bozcaada i Çanakkaleprovinsen i Tyrkia.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Bozcaada · Se mer »
Caravaggio
Michelangelo Merisi da Caravaggio (født 29. september 1571 i Milano, død 18. juli 1610 i Porto Ercole) var en italiensk barokkmaler som var aktiv i Roma, Napoli, Malta og Sicilia mellom 1593 og 1610.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Caravaggio · Se mer »
Cæsarion
Cæsarion (gresk: Καισαρίων; «lille Cæsar»), fulle navn og titler var Ptolemaios XV Filopator Filometor Cæsar (gresk: Πτολεμαῖος ΙΕʹ Φιλοπάτωρ Φιλομήτωρ Καῖσαρ; født 23. juni 47, død august 30 f.Kr.) var formelt den siste konge og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt fra 2.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Cæsarion · Se mer »
Dødsriket
Nina Aldin Thune, 2005 Dødsriket er et tilholdssted for de døde.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Dødsriket · Se mer »
De eleusinske mysterier
Persefone åpner «Liknon Mystikon». Funnet i gudinnens helligdom i Locri i sørlige Italia som i antikken var en del Magna Graecia (Stor-Hellas) De eleusinske mysterier (gresk Ἐλευσίνια Μυστήρια) var en antikk gresk religiøs kult basert på gudinnene Demeter og Persefone, henholdsvis mor og datter.
Ny!!: Dionysiske mysterier og De eleusinske mysterier · Se mer »
De tolv olympiske guder
«De tolv guder-alteret», Louvre, De tolv olympiske guder eller Dodekatheon (gresk: Δωδεκάθεον, fra δώδεκα, dōdeka, «tolv» og θεός, theos, «gud») var i gresk religion et samlenavn for de fremste gudene, som levde på Olympen.
Ny!!: Dionysiske mysterier og De tolv olympiske guder · Se mer »
Delfi
Delfi (gresk: Δελφοί, Delfoi) er både et arkeologisk sted og en moderne by i Hellas i den sørvestlige forgreningen av fjellet Parnassos i dalen til Fokis.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Delfi · Se mer »
Det romerske senatet
Senatet (fra latin egentlig «forsamling av de eldste», av senex, «gammel») var Romerrikets rådsforsamling, det høyeste rådet til staten i antikkens Roma, bokstavelig «de eldres råd eller forsamling».
Ny!!: Dionysiske mysterier og Det romerske senatet · Se mer »
Diodorus Siculus
Diodorus Siculus (latinsk for Diodoros fra Sicilia; gresk Διόδωρος Σικελιώτης), var en gresk historiker som levde omkring Kristi fødsel.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Diodorus Siculus · Se mer »
Dionysia
Opptoget og prosesjonen var en av de viktigste hendelsene i Dionysia; framstilling på en romersk sarkofag. Dionysia var en stor festival i Athen i antikkens Hellas som ble holdt årlig til ære for guden Dionysos hvor de sentrale hendelsene var teaterforestillinger med dramatiske tragedier og, fra 487 f.Kr., også komedier.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Dionysia · Se mer »
Dionysos
Dionysus British Museum, London --> Dionysos - hos romerne kalt Bacchus - var gud for vin, vinhøst og ekstase i gresk mytologi.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Dionysos · Se mer »
Drama
Albert Greiner som Ødipus i 1896. Herbert Beerbohm Tree som Hamlet i 1892 Drama, kortversjon av dramatikk (.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Drama · Se mer »
Eføy
Eføy, bergflette eller vedbend(e) (vitenskapelig navn Hedera helix) er en klatrende busk som vokser på trestammer, fjellvegger og murer.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Eføy · Se mer »
Egalitarisme
Egalitarisme (fra fransk: égal, «lik»), eller egalitarianisme, filosofi.no, er en tankeretning innen politisk filosofi som går inn for likhet av et eller annet slag, eksempelvis at individene får samme ressurstilgang, behandles likt eller har samme sosiale status.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Egalitarisme · Se mer »
Eklektisisme
Eklektisisme (av gresk eklektikos «utvelgende») er en form for stilblanding.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Eklektisisme · Se mer »
Ekstase
''Den hellige Teresas ekstase'', skulpturgruppe av Gianlorenzo Bernini (1652), Roma. Ekstase (gammelfransk: estaise, fra senlatin: extasis, avledet fra gresk: ἔκστασις. ékstasis, '«sinnsforvirring, begeistring»), Online Etymology Dictionary er en heftig følelse et individ har ved å bli satt utenfor sine sanser.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Ekstase · Se mer »
Ekte fiken
Ekte fiken (Ficus carica) er et løvfellende tre i morbærfamilien.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Ekte fiken · Se mer »
Ekte vinranke
Ekte vinranke (Vitis vinifera) er en klatrende busk i vinfamilien.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Ekte vinranke · Se mer »
Enteogen
Ordet enteogen er en moderne term avledet fra to gammelgreske ord, ἔνθεος (enteos) og γενέσθαι (genestai).
Ny!!: Dionysiske mysterier og Enteogen · Se mer »
Etanol
Etanol eller etylalkohol er den mest kjente alkoholen, og kalles i dagligtalen gjerne for «alkohol».
Ny!!: Dionysiske mysterier og Etanol · Se mer »
Evripides
Evripides eller Euripides (gresk: Εὐριπίδης – Eurīpídēs; født ca. 485, død ca. 406 f.Kr.) var den siste av de tre store tragediedikterne i antikkens Hellas, etter Aiskhylos og Sofokles.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Evripides · Se mer »
Fallos
Dønnafallosen, marmorskulptur fra folkevandringstida på Dønna i Nordland. Fallos (engelsk og latin phallus, gresk phallos) betyr penis, altså det mannlige kjønnsorgan.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Fallos · Se mer »
Fønikia
Fønikia, fra gresk Φοινίκη, Phoiníkē var en sivilisasjon i Kanaan i oldtiden som dekket det meste av den vestlige kysten av Den fruktbare halvmåne.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Fønikia · Se mer »
Fennikel
Fennikel (Foeniculum vulgare) er en flerårig urt som blir cirka 1,5 meter høy.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Fennikel · Se mer »
Fermentering
Pågående gjæringsprosess Gjæring, eller fermentering, er en katabolsk prosess, det vil si nedbryting av organiske forbindelser til enklere kjemiske forbindelser ved hjelp av enzymer.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Fermentering · Se mer »
Frihetsgudinnen
Frihetsgudinnen Frihetsgudinnen står på Liberty Island i munningen av Hudsonelva i New Yorks havn.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Frihetsgudinnen · Se mer »
Fruktbarhetsreligion
Venus fra Willendorf. Naturhistorische Museum i Wien. Fruktbarhetsreligion er et begrep som har blitt benyttet som analytisk term av religionshistorikere og teologer for å betegne religiøse ritualer og forestillinger som kretser rundt tilvekst på marker og i dyrebudskap, og barnefødsler.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Fruktbarhetsreligion · Se mer »
Frygia
En griff, sfinks, og kentaurer, detaljer fra en frygisk bygning. Frygiske soldater, fra utgravningene i Gordion Frygia (gresk: Φρυγία; tyrkisk: Frigya) var et kongedømme i den vestlige delen av Anatolia (Lilleasia) i hva som i dag er Tyrkia, sentrert rundt elven Sakarya (gresk: Σαγγάριος; latin: Sangarius).
Ny!!: Dionysiske mysterier og Frygia · Se mer »
Furu
Furu (Pinus sylvestris) er et bartre (Pineales) i furuslekten (Pinus) og tilhører furufamilien (Pinaceae).
Ny!!: Dionysiske mysterier og Furu · Se mer »
Gammelgresk
Gammelgresk eller oldgresk er et trinn i det greske språkets historie, og gjelder oftest to perioder i gresk historie: Det arkaiske og det klassiske Hellas.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Gammelgresk · Se mer »
Geit
* se inndeling! Geit (Capra hircus) kalles også tamgeit og er et domestisert klovdyr i slekten geiter (Capra), som videre inngår i gruppen sauer og geiter (Caprini) i kvegfamilien (Bovidae).
Ny!!: Dionysiske mysterier og Geit · Se mer »
Hades
Hades (gresk ᾍδης (eldre form Ἀϝίδης), Hadēs, opprinnelig Ἅιδης, Haidēs eller Άΐδης, Aidēs (dorisk Ἀΐδας Aidas), i betydning «den usynlige», «den usette» var antikkens greske gud over dødsriket. Genitiv ᾍδου, aidou, var en utelatelse for å angi lokalitet: «Hades». Etter hvert kom nevneformen til å betegne de dødes bosted. I gresk mytologi er Hades den eldste sønnen til Kronos og Rhea. Ifølge myten beseiret Hades (sammen med sine brødre Zevs og Poseidon) titanene og krevde herredømme over hele kosmos og verden; over henholdsvis underverdenen, luften og havet, mens selve landjorden som lenge tilhørte Gaia, var tilgjengelig for dem alle tre. Hades ble også kalt for «Plouton» (gresk: Πλούτων, genitiv: Πλούτωνος, i betydningen «den rike»), et navn som romerne latiniserte til Pluto. Romerne kunne assosiere Hades/Pluto med deres egne ktoniske guder, Dis Pater og Orcus. Den tilsvarende etruskiske guden het Aita, og de døde ble overført til hinthial (bokstavelig «(den som er) nedenunder» eller «hinsides»). Symboler knyttet til Hades var «usynlighetshjelmen», (Ἄϊδος κυνέην (H)aidos kuneēn, bokstavelig «Hades' hundeskinn»), også kjent som «Hades' kappe» og «Mørkets ror»; og en trehodet hund ved navn Kerberos som voktet inngangen til Hades' rike. Begrepet «Hades» i kristen teologi (og i det greske Nytestamente) er en parallell til det hebraiske Sheol (שאול, «grav» eller «jordhull»), de dødes oppholdssted. Den kristne oppfatning av helvete er mer beslektet med den greske oppfatning av Tartaros, en dyp, dyster del av «Hades» benyttet som et fangehull og preget av kval, pine og lidelser. I norrøn mytologi regjerte Hel underverdenen. Hades og Kerberos, fra ''Meyers Konversationslexikon'', 1888.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Hades · Se mer »
Hallusinogen
Tørket Salvia divinorum, eksempel på et hallusinogen Et hallusinogen er et stoff som fremkaller hallusinasjoner.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Hallusinogen · Se mer »
Harpiks
Insekt fanget i kvae. Harpiks (fra via lavtysk, fra gammelfransk harpois, av gammeltysk hart, «harpiks» og fransk poix, av latin pix, «bek») eller kvae (norrønt kváða) som mange kaller det, er et sekret fra planter, særlig trær, en seigtflytende blanding av terpener, fenylpropanoider og gummistoffer som utsondres fra sårflater på trær og stivner i kontakt med luft.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Harpiks · Se mer »
Helligtrekongersdag
De tre zoroastristiske prestene, ofte kalt de hellige tre konger. Mosaikk fra 500-tallet i basilikaen ''Sant' Apollinare Nuovo'' i Ravenna i Italia. Øverst står navnene deres skrevet: Balthasar, Melchior og Kaspar. Helligtrekongersdag, eller trettendedagen, er en kirkelig festdag som feires 6. januar.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Helligtrekongersdag · Se mer »
Helt
Sir Galahad, detalj fra et maleri av George Frederic Watts Helt eller heltinne er en betegnelse på en særdeles beundringsverdig person som har utført en stordåd og som av den grunn har vunnet stor heder og ære, eller som i fare og motgang, fra en svakere posisjon fremviser mot og viljen til selvoppofrelse, det vil si heltemot, for et større gode.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Helt · Se mer »
Henan
Henan (kinesisk: 河南, pinyin: Hénán, W.-G.: Ho-nan) er en provins i Folkerepublikken Kina, og ligger sentralt i landet.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Henan · Se mer »
Herakles
Herakles (gresk: Ἡρακλῆς, Hēraklês, «Heras ære/stolhet») var en gudommelig helt (hero) i gresk mytologi.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Herakles · Se mer »
Herculaneum
Herculaneum (it. Ercolano) var en romersk by ved Napolibukten på det stedet som i dag utgjør byen Ercolano (ca. 55 000 innbyggere), i den italienske provinsen Napoli i Campania.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Herculaneum · Se mer »
Honning
Honning. Honning (fra ger. honang.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Honning · Se mer »
Hyperborea
I gresk mytologi var hyperboreerne et mytisk folk som levde langt nord for Thrakia.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Hyperborea · Se mer »
Ikonografi
Ikonografi er et kunsthistorisk begrep som undersøker ideene og motivenes innhold i et kunstverk, og som således studerer identifikasjon, beskrivelse og fortolkning av bilders innhold.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Ikonografi · Se mer »
Isis
Isis er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en gudinne som symboliserte den kongelige makten, som hun hadde som Osiris’ gemalinne, og igjen hevdet som mor til Horus.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Isis · Se mer »
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Italia · Se mer »
Jesus Kristus
Jesus (ca. 4 f.Kr.–30/33 e.Kr.), også omtalt som Jesus fra Nasaret, Jesus Galileeren, og Jesus Kristus, var en jødisk predikant og religiøs leder.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Jesus Kristus · Se mer »
Jevndøgn
Solhøyder ved sommersolverv (rød), jevndøgn (sort) og vintersolverv (blå).Vist ved rundt 49° N, dvs. omtrent Paris' breddegrad. Jevndøgn eller jamdøgn (ekvinoktium av latin aequus «lik» og nox «natt») inntreffer de to dagene i året da dag og natt er like lange, det vil si tolv timer hver.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Jevndøgn · Se mer »
Julius Cæsar
Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Julius Cæsar · Se mer »
Justin Martyr
Justinus martyren (lat.: Iustinus Martyr, også kjent som Justinus filosofen og Justinus fra Caesarea, født ca. 100 i Flavia Neapolis (nåværende Nablus) i Samaria, Palestina, død ca. 165 i Roma, var forfatter, martyr, helgen. Festdag den 1. juni, tidligere den 14. april. Justinus konverterte til kristendommen da han var ca. tretti år gammel etter å ha lest Bibelen foruten å ha blitt inspirert av de kristne martyrene. Hans foreldre var ikke-kristne grekere som hadde kommet til Palistinia som kolonister. Justinius fikk omfattende utdannelse i retorikk, poesi og historie. Hans største interesse innen filosofien var sannhetsbegrepet. På ulike skoler i Efesus og i Alexandria satte han seg inn i samtlige filosofiske system; det stoiske, det peripatetiske, det platonske, men fant ingen fullstendig tilfredsstillelse i noen av dem. Han bidro også til å formulere kirkens teologi omkring begrepet Logos. Han forfattet også flere apologetiske skrifter som forsvarte kristendommen mot blant annet jødedommen. I sine siste år bodde han i Roma, hvor han også skrev sine mest kjente og bevarte skrifter. Apologien var et forsvarsskrift for de kristne, og ble skrevet rundt år 150. Dialog med jøden Tryphon er datert til ca. 160. Dette skriftet er en gjengivelse av en samtale som kan ha funnet sted. Justin diskuterer med jøden Tryfon om Jesus er Messias og om den jødiske lov fortsatt er forpliktende. Justinius led martyrdøden i Roma sammen med seks av sine mest trofaste elever.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Justin Martyr · Se mer »
Karneval
Gullmasker under karnevalet i Venezia Karneval i Brasil Karneval viser til ulike aktiviteter i perioden før inngangen til fastetiden, 40 dager før 1. påskedag.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Karneval · Se mer »
Katakombe
San Callistus' katakomber i Roma. Detalj fra San Callistus' katakombe. Katakombe er en underjordisk gang med gravkamre i veggene.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Katakombe · Se mer »
Károly Kerényi
Károly Kerényi, også gjengitt som Karl Kerenyi (født 19. januar 1897, død 14. april 1973) var en opprinnelig ungarsk, siden sveitsisk, forsker innenfor klassisk filologi og en av grunnleggerne av moderne studier av antikkens greske mytologi.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Károly Kerényi · Se mer »
Kea
Kea (gresk: Κέα) er en gresk øy i øygruppen Kykladene i Egeerhavet.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Kea · Se mer »
Kina
Kina, offisielt Folkerepublikken Kina, er det største landet i Øst-Asia og pr.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Kina · Se mer »
Kleopatra
Kleopatra VII Filopator (gresk: Κλεοπάτρα Φιλοπάτωρ; født i slutten av 69 f.Kr. i Alexandria, død 12. august 30 f.Kr. i Alexandria), kjent i historien som kun Kleopatra, var den siste dronning og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt og styrte fra 51 f.Kr. til 30 f.Kr. Faren hennes var Ptolemaios XII Auletes og hennes mor var antagelig Auletes' søster, Kleopatra V Tryfaena. Navnet Kleopatra er gresk og betyr «til fars ære». Hennes fulle navn «Kleopatra Thea Filopator» som betyr «gudinnen Kleopatra, elsket av sin far». Hun var medlem av det hellenistiske ptolemeiske dynasti, en familie av gresk opprinnelse som hadde styrt Egypt etter Aleksander den stores død. Dynastiets grunnlegger er Ptolemaios I Soter. Ptolemeerne var i all deres tid grekere som snakket gresk og nektet å snakke egyptisk, med noen unntak. Dette var også årsaken til at gresk som egyptisk språk ble benyttet på offisielle hoffdokumenter som blant annet Rosettastenen. Kleopatra var dog blant de ptolemeerne som lærte seg å snakke egyptisk og representerte seg selv som reinkarnasjon av den egyptiske gudinnen Isis. Kleopatra regjerte i begynnelsen sammen med sin far Ptolemaios XII Auletes, og senere sammen med sine to brødre Ptolemaios XIII og Ptolemaios XIV, som hun giftet seg med i henhold til egyptisk skikk for de kongelige, men hun ble til sist enehersker. Som farao hadde hun en kjærlighetsaffære med romerske Julius Cæsar som sikret hennes grep om den egyptiske tronen og forhindret total romersk annektering av Egypt. Hun opphøyde senere sin sønn med Cæsar, Cæsarion, til å bli medhersker, men kun i navnet. Etter mordet på Cæsar i 44 f.Kr. allierte hun seg med Marcus Antonius i opposisjon til Cæsars lovmessige arving, Gaius Julius Cæsar Octavianus, senere kjent som Augustus. Med Antonius fødte hun tvillingene Kleopatra Selene II og Aleksander Helios, og enda en sønn, Ptolemaios Filadelfos (hennes ekteskap med sine brødre hadde ikke resultert i noen barn). Etter å ha tapt slaget ved Actium i september 31 f.Kr. til Octavianus' styrker, begikk Antonius selvmord. Kleopatra fulgte etter, i henhold til tradisjonen ved å drepe seg selv med et bitt fra giftslange den 12. august 30 f.Kr. Hun ble kortvarig overlevd av Cæsarion som ble erklært farao av sine tilhengere, men ble snart drept på ordre av Octavianus. Egypt ble deretter den romerske provinsen Aegyptus. Til denne dag har Kleopatra forblitt en populær figur i vestlig kultur. Hennes arv har overlevd i tallrike kunstverker og i mange dramatiseringer av hennes historie i litteraturen, film og andre media, inkludert William Shakespeares Antonius og Kleopatra (1606-1607), Jules Massenets opera Cléopâtre (1914), og Hollywood-filmen Cleopatra (1963), der hun spilles av Elizabeth Taylor. I de fleste beskrivelser er Kleopatra framstilt som en stor skjønnhet og hennes følgende erobringer av verdens mektigste menn er sett på som bevis på hennes estetiske og seksuelle tiltrekning.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Kleopatra · Se mer »
Komedie
Scenebilde fra en komedie fra antikken Komedie (gammelgresk κωμῳδία, av κῶμος fest til Dionysos' ære og ᾠδή: egentlig «syngende opptog») i klassisk forstand er et lystig skuespill, gjerne med en lykkelig slutt.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Komedie · Se mer »
Kreta
Kreta (gresk: Κρήτη) er den største og mest folkerike greske øy, og den femte største øy i Middelhavet.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Kreta · Se mer »
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Kristendom · Se mer »
Ktoniske guder
Votivtavle for ktoniske guder i et relieff, nasjonalmuseet i Athen, opprinnelig i Tegea. ''Hekate'' av William Blake, 1795 Ktoniske guder er i gresk mytologi det som tilhører underjorden (fra gresk χθονιος, «som hører til jorden», «jordnære», eller mer nøyaktig «i eller under jorden», fra χθών, khthōn, «jorden», bokstavelig «underjordisk». I gresk mytologi henviser khthon til underverdens guder eller ånder i jordens indre framfor på dens overflate eller ytre (et område som tilhører Gaia) eller «land» (som tilhører χώρα, khora). «Undersøkelser av ktoniske religion er vanskeliggjort av det faktum (bortsett fra det kjente unntaket med dramatikeren Aiskhylos) at det er kun mager oppmerksomhet i våre litterære kilder. De ktoniske guder har i seg selv etterlatt tilsvarende få spor i de arkeologiske nedtegnelser da de vanligvis ikke ble dyrket i templer. Likevel kan det ikke være tvil om at de representerte en vital og varig gren i gresk religion.».
Ny!!: Dionysiske mysterier og Ktoniske guder · Se mer »
Kvinne
tibetansk gårdbruker4. rad: Marilyn Monroe, Oprah Winfrey, Aung San Suu Kyi, Josephine Baker5. rad (nederst): Isis, Laverne Cox, Elizabeth I, en kvinne av quechuafolket med barn I 1972 ble denne plaketten sendt ut i verdensrommet sammen med den amerikanske ubemannede romsonden Pioneer 10. De sparsomme tegningene og symbolene på Pioneerplaten, som skal formidle noen av de viktigste opplysningene om jorda, viser blant annet en strektegning av en naken kvinnekropp. Selv en tilsynelatende nøytral skisse som dette framstiller mannen som den handlende og kvinnen som den passive, slik kvinnesynet fortsatt i mange samfunn er. Idealisert framstilling av «En kvinnes liv fra vugge til grav» fra omkring 1840 viser tydelig samfunnets forventninger og krav til kvinnerollen den gangen. En kvinne er et kjønnsmodent eller voksent menneske av hunkjønn.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Kvinne · Se mer »
Labyrint
En romersk mosaikk som viser Thesevs og Minotauros, fra Rhaetia i Sveits. Klassisk labyrint, eller «trojaborg». Middelaldersk labyrint De berømte labyrintene inne i Chartres-katedralen. Cretan stil Advent labyrint laget med 2500 brennende telys i Senter for kristen meditasjon og livssyn for bispedømmet Limburg ved Holy Cross Church i Frankfurt am Main-Bornheim Labyrint (fra gresk labyrinthos, latin labyrinthus) er et system av kompliserte ganger som er konstruert for å forvirre den som befinner seg i den, og labyrintens natur er å være et forvirrende nettverk med kompliserte passasjer og tunneler hvor det er lett å gå seg bort.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Labyrint · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Latin · Se mer »
Laurbær
Laurbær (Laurus nobilis) er en eviggrønn busk eller lite tre i laurbærfamilien som vokser i middelhavslandene.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Laurbær · Se mer »
Libya
Libya (arabisk: ليبيا Lībiyā), offisielt Staten Libya (arabisk: دولة ليبيا Dawlat Lībiyā), er et land i Nord-Afrika.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Libya · Se mer »
Linear B
Linear B er en stavelsesskrift som ble benyttet for å skrive mykensk gresk, den eldste dokumenterte formen for gresk.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Linear B · Se mer »
Lyre
Laurbærbekranset Apollon med en kithara på keramikk, fra Det arkeologiske museum i Delfi. Lyre (gresk: λύρα, lýra) er et gammelt gresk strengeinstrument med opptil sju strenger, brukt i oldtidens Hellas.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Lyre · Se mer »
Marcus Antonius
Marcus Antonius (latin: M•ANTONIVS•M•F•M•N) (født 14. januar 83 f.Kr., død 1. august 30 f.Kr.) var en romersk politiker og general.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Marcus Antonius · Se mer »
Marokko
Marokko er et monarki i Nord-Afrika.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Marokko · Se mer »
Mænade
Tondo av en antikk gresk hvitbunn kylix (drikkeskål) fra 490-480 f.Kr. (Staatliche Antikensammlungen, München). Mænade. Fragment av en attisk rødfigur kopp, cirka 480 f.Kr. Mænader (gresk μαινάδες, mainádes) eller meanader var de kvinnelige tilhengerne av guden Dionysos (Bacchus i romersk mytologi), gud for mystikk, vin og berusning.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Mænade · Se mer »
Mellom-Amerika
Mellom-Amerika 150px Mellom-Amerika (også kalt Sentral-Amerika) er området mellom den sørlige grensen av Mexico i Nord-Amerika, og den nordvestlige grensen av Colombia i Sør-Amerika.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Mellom-Amerika · Se mer »
Mesopotamia
Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) sikter til landområdet mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Mesopotamia · Se mer »
Middelhavet
Middelhavet er havet mellom Europa, Afrika og Asia, med et areal på ca.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Middelhavet · Se mer »
Midtøsten
miniatyr Midtøsten består av landene omkring den østlige del av Middelhavet og østenfor, samt landene ved Den persiske bukt.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Midtøsten · Se mer »
Minoisk kultur
Fra palasset på Knossos utenfor byen Heraklion på Kreta. Små partier av den utgravde ruinen er bygd opp med søyler og tak. Minoisk kultur var en egeisk bronsealdersivilisasjon på øya Kreta og på andre øyer i Egeerhavet som blomstret i tiden 2600 til 1600 f.Kr.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Minoisk kultur · Se mer »
Minotauros
Minotauros (gresk: Μῑνώταυρος: «Minos' okse»; latin: Minotaurus; etruskisk: Θevrumineś) er et vesen i gresk mytologi som hadde oksehode, oksehale og menneskekropp, eller i henhold til den romerske poeten Ovid et vesen som var «delvis mann og delvis okse».
Ny!!: Dionysiske mysterier og Minotauros · Se mer »
Mjød
Mjød er en alkoholholdig drikk som brygges av honning, vann og gjær.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Mjød · Se mer »
Mykensk kultur
Den mykenske kultur, den siste fasen i bronsealderen i Hellas, er den historiske settingen til eposene til Homer og mye annet i gresk mytologi.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Mykensk kultur · Se mer »
Myrtefamilien
* Myrtoideae.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Myrtefamilien · Se mer »
Mysteriereligion
Attis med en frihetshette, terrakottastatue fra Tarsus, 1. eller 2. århundre f.Kr., nå i Louvre.Mysteriereligion er en samlebetegnelse for de religioner som har sentrale ritualer som er hemmelige og som kun må kjennes av de innvidde.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Mysteriereligion · Se mer »
Mysterievillaen
Mysterievillaen er en villa som ligger nord for Pompeii som ble utforsket i 1909.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Mysterievillaen · Se mer »
Mystikk
Mystikk eller mystisisme (fra gresk μυστικός mysticos, «som hører til mysteriene», «hemmelighetsfull»; av myein «å lukke», «være taus») er en tradisjon innenfor flere av religionene; som representerer en personlig, subjektiv og direkte opplevelse av det guddommelige, eller som en nærhet til Gud eller enhet med Gud.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Mystikk · Se mer »
National Gallery
National Gallery sett fra Trafalgar Square National Gallery, det britiske nasjonalgalleri, er et nasjonalt kunstgalleri som ligger på Trafalgar Square i London, Storbritannia.
Ny!!: Dionysiske mysterier og National Gallery · Se mer »
Nattverd
Maleri av Juan de Juanes fra 1500-tallet. Nattverd (av norrønt náttverðr, «kveldsmåltid, kveldsmat», sammensatt av nátt, «natt» og verðr, «måltid, mat» «aftensmåltid») eller eukaristi (gresk: εὐχαριστία, eukharistia, fra verbet εὐχαριστέω, eukharisteo, «gi takksigelse») er en kristen liturgisk handling som bygger på Jesu Kristi siste måltid med disiplene før korsfestelsen.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Nattverd · Se mer »
Neolittisk tid
Neolittisk tid eller neolitikum, er en historisk betegnelse på bondesteinalderen eller yngre steinalder.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Neolittisk tid · Se mer »
New York
New York, offisielt kalt City of New York, er den største byen i USA.
Ny!!: Dionysiske mysterier og New York · Se mer »
Nord-Afrika
Nordlige Afrika i grønt FNs inndeling av verden i subregioner Regioner i Den afrikanske union. Her er Angola, Malawi, Mosambik, Zambia og Zimbabwe inkludert i Sørlige Afrika, mens Mauritania er inkludert i Nordlige Afrika og Sudan i Østlige Afrika. Nordlige Afrika er den nordligste subregionen på det afrikanske kontinentet, og separeres fra subsaharisk Afrika ved ørkenen Sahara.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Nord-Afrika · Se mer »
Okse
Voksne hanner av arten blåhval (''Balaenoptera musculus'') er verdens største okser, men kua blir større. Okse beskriver et voksne, store kjønnsmodne hanndyr i flere biologiske grupper av pattedyr, som for eksempel elefanter, neshorn, kameler, sjiraffer, flodhester, elg, hvaler, seler, og mange store oksedyr.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Okse · Se mer »
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Oldtidens Egypt · Se mer »
Orfisme
En bysantinsk statue av Orfeus. Orfisme var en mysteriekult innenfor gresk religion i antikken, som regnet Orfeus som grunnlegger og profet.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Orfisme · Se mer »
Orgie
Illustrasjon av Édouard-Henri Avril. Orgie er navnet på en total utskeielse enten det gjelder mat, drikke, sex, vold eller en hvilken som helst blanding av disse.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Orgie · Se mer »
Osiris
Osiris (alternativt Ausir, Asiri eller Ausar) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en gud vanligvis identifisert som gud for etterlivet, underverden, og for de døde, men er mer passende som en gud for overgang, oppstandelse, og fornyelse (nytt liv).
Ny!!: Dionysiske mysterier og Osiris · Se mer »
Panfløyte
Zampoña er en type panfløyte Nai, er en ungarsk panfløyte Panfløyte er et blåseinstrument som er satt sammen av piper som ligger etter hverandre.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Panfløyte · Se mer »
Parnassos
Parnassos (gresk: Παρνασσός) er et fjell av kalkstein i det sentrale Hellas, nord for Korintbukta, ikke langt fra Delfi som det ruver over.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Parnassos · Se mer »
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Perserriket · Se mer »
Pleiadene
Foto av Pleiadene fra Hubble-teleskopet Pleiadene, også kjent som sjustjernene, er en stjernehop som befinner seg 440 lysår unna i stjernetegnet Tyren.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Pleiadene · Se mer »
Plutark
Plutark (ca. 46-120) skrev ''Moralia'' og flere andre verk innen historie og biografi. Plutark (gresk: Πλούταρχος; født ca. 45, død ca. 120) var en gresk historiker, biograf og essayist.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Plutark · Se mer »
Polyteisme
Polyteisme er troen på, eller dyrkelsen av, flere guder.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Polyteisme · Se mer »
Pompeii
Pompeii (italiensk Pompei) er en romersk by i Italia som ligger 23 kilometer sør for Napoli i regionen Campania, ved utløpet til elven Sarno.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Pompeii · Se mer »
Pompeius
Gnaeus Pompeius Magnus (Latin: CN•POMPEIVS•CN•F•SEX•N•MAGNVS) (født 29. september 106 f.Kr., død 28. september 48 f.Kr.) var en fremstående og ambisiøs romersk militær leder, provinsguvernør og politiker i det 100-tallet f.Kr.. Han kom fra en rik italiensk provinsiell bakgrunn og hans far hadde vært den første som etablerte familien blant den romerske adelen. Pompeius' umiddelbare suksess som general mens han fortsatt var svært ung gjorde det mulig å avansere direkte til hans første konsulskap uten å møte de normale kravene for posisjonen. Pompeius utmerket seg første gang som militær leder under Sullas diktatorstyre. For sine militære triumfer fikk han tilnavnet «Magnus» («den store»). Han var konsul tre ganger og feiret tre triumfer. Pompeius bidro deretter til å slå ned Spartacus' slaveopprør. For å styrke sin stilling ytterligere allierte Pompeius seg med Julius Cæsar og Marcus Crassus i det første triumvirat. Avtalen ble forseglet da Pompeius giftet seg med Cæsars eneste datter, Julia. Triumviratet ble imidlertid kortvarig; etter at Crassus ble drept i slag i 53 f.Kr., prøvde Pompeius å utmanøvrere Cæsar for å få kontroll over republikken. Dette utløste en borgerkrig mellom Cæsar og Pompeius. Krigen endte i slaget ved Farsalos der Pompeius ble slått og måtte flykte til Egypt. Der ble Pompeius forrådt og drept av Ptolemaios XIII av Egypt.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Pompeius · Se mer »
Psykedeliske stoffer
Psykedeliske stoffer er en gruppe psykoaktive stoffer som inneholder blant annet LSD, psilocybin fra fleinsopp, meskalin fra Peyote-kaktusen, 2C-B, LSA og DMT.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Psykedeliske stoffer · Se mer »
Psykologi
Psykologi er undersøkelse av menneskesinnets irrganger. Psykologi er det vitenskapelige studiet av atferd og mentale prosesser.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Psykologi · Se mer »
Ptolemaios II Filadelfos
Ptolemaios II Filadelfos (gresk: Πτολεμαῖος Φιλάδελφος; født 309 f.Kr. – død 246 f.Kr.) var konge av ptolemeiske kongedømme i Egypt fra 283 f.Kr. og til 246 f.Kr., i 37 år. Han var sønn av grunnleggeren av kongedømmet, Ptolemaios I Soter, og farens fjerde ektefelle, Berenike. Han ble utdannet av grammatikeren Filetas fra Kos. Han hadde to halvbrødre, Ptolemaios Keraunos og Meleagros, begge ble konger av Makedonia, henholdsvis i 281 og 279 f.Kr. Ptolemaios ble først gift med Arsinoe, datter av Lysimakhos, som ble mor til hans legitime barn, senere benektet og forviste han henne for å gifte seg med sin søster Arsinoe II, som var enke etter Lysimakhos. Han styrte formelt sammen med Ptolemaios Epigonos, «arvingen» / «sønnen», egentlig hans nevø, men adoptert som sønn og uttenkt som arving. Det ble likevel hans sønn Ptolemaios III Euergetes som etterfulgte ham, og Epigonos døde i 240 f.Kr. I løpet av Ptolemaios' styre steg den materielle og litterære prakten ved hoffet i Alexandria til et høydepunkt. Han fremmet biblioteket og museion i Alexandria, og han reiste en minnesøyle eller stele, Den store Mendes-stelen.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Ptolemaios II Filadelfos · Se mer »
Ptolemaios XII Auletes
Ptolemaios XII Auletes (gresk: Πτολεμαῖος Αὐλητής; født ca. 112 f.Kr. - død 51 f.Kr.) var konge og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt i to omganger, fra 80 til 58 f.Kr. og fra 55 til 51 f.Kr. Hans fulle navn og formelle titler var Ptolemaios Neos Dionysos Theos Filopator Theos Filadelfos (gresk: Πτολεμαῖος Νέος Διόνυσος Θεός Φιλοπάτωρ Θεός Φιλάδελφος, hvilket betød «Den nye Dionysos, gud elsket av sin far, gud elsket av sin bror»), men han var generelt kjent under sitt epitet Auletes (gresk: Αὐλητής, «fløytisten») eller «Nothos» (gresk: Νόθος, «bastarden»). Førstnevnte refererte til kongens kjærlighet til fløytemusikk, og den andre til det faktum at han var ikke en legitim sønn, men født utenfor ekteskapet. Ptolemaios styrte i den hellenistiske tid. Han er antatt å ha vært en illegitime sønn av Ptolemaios IX Lathyros og en ukjent, kanskje egyptisk kvinne.Dodson, Aidan & Hilton, Dyan (2004): The Complete Royal Families of Ancient Egypt. Thames & Hudson. ISBN 0-500-05128-3.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Ptolemaios XII Auletes · Se mer »
Ptolemeerdynastiet
Ptolemeisk dronning. Ptolemeerdynastiet (gresk: Πτολεμαῖοι, også kjent som lagidene (gresk:Λαγίδαι), etter Ptolemaios I Soters far Lagos) var en gresk kongelig slekt som regjerte over det ptolomeiske rike i Egypt gjennom den hellenistiske epoken.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Ptolemeerdynastiet · Se mer »
Rave
Rave er en stor fest eller festival med opptreden fra disc jockeyer (folkemunne kalt DJ) og av og til konsert med artister som spiller elektronisk musikk, særlig elektronisk dansemusikk (EDM).
Ny!!: Dionysiske mysterier og Rave · Se mer »
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Roma · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Romerriket · Se mer »
Sabazios
Jupiter Sabazios, magisk objekt fra romersk dyrkelse av Sabazios. Sabazios (gresk: Σαβάζιος) er en himmel- og fadergud til frygerne og trakerne, framstilt som en rytter.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Sabazios · Se mer »
Sakrament
Et sakrament (fra latin sacrare, 'å hellige') er et kristent rituale som inngyder eller symboliserer guddommelig nåde.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Sakrament · Se mer »
Saturnalia
argentinsk statue, slik man tenker seg antikkens romerske midtvinterfest. Saturnalia var en romersk midtvintersfest oppkalt etter guden Saturn eller Saturnus.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Saturnalia · Se mer »
Satyr
Satyr med fløyte på keramikk fra rundt 520–500 f.Kr. Krukke med satyrmotiv En satyr er sammen med silénen det mannlige motstykket til nymfen i gresk mytologi.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Satyr · Se mer »
Seksualitet
Seksualitet (fra latin sexus.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Seksualitet · Se mer »
Semele
Semele (gresk: Σεμέλη, Semelē) er i gresk mytologi en datter av boiotiske helten Kadmos og Harmonia.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Semele · Se mer »
Shiva
13. juli 2008 Shiva (sanskrit: śiva, devanagari: शिव, «den milde») er en av de høyeste guddommene i hinduismen.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Shiva · Se mer »
Sirius
Sirius eller hundestjernen (bayerbetegnelse alfa Canis majoris – α CMa) er den lyseste stjernen på nattehimmelen.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Sirius · Se mer »
Slaveri
Proklamasjon fra Victor Hughes om forbud mot slaveri på øya Guadeloupe i Vest-India, 1. november 1794. Slaveri eller trelldom er når et menneske innehar juridisk eiendomsrett til et annet menneske.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Slaveri · Se mer »
Solverv
Diagram over jordens årstider sett fra nord. Lengst til venstre: sommersolverv på den nordlige halvkule. Foran til høyre: vintersolverv på den nordlige halvkule. thumb Jordens stilling ved sommersolverv på nordlige halvkule Jordens stilling ved vintersolverv på den nordlige halvkule Solverv er de to tidspunktene på året når sola har størst deklinasjon, nordlig i juni og sørlig i desember.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Solverv · Se mer »
Spartacus
Spartacus' fall Spartacus (født ca 111 f.Kr., død sannsynligvis i 71 f.Kr.) var en romersk slave som ledet et stort slaveopprør i den romerske republikk, dagens Italia, mellom 73 f.Kr. og 71 f.Kr..
Ny!!: Dionysiske mysterier og Spartacus · Se mer »
Spartacusopprøret
Spartacusopprøret (ofte kalt gladiatorkrigen) står utvilsomt igjen som det desidert største og meste alvorlige slaveopprøret i Romerriket.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Spartacusopprøret · Se mer »
Statskirke
Ingen statsreligion En statskirke eller statsreligion er et trossamfunn som er forankret i en stats lovverk og er administrert av statsorganer i større eller mindre grad.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Statskirke · Se mer »
Steinalderen
Steinalderen er en betegnelse på den epoken i menneskehetens historie da man hovedsakelig brukte egger av stein til å kutte med.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Steinalderen · Se mer »
Sufisme
Sufisme, eller taṣawwuf (Arabisk: الْتَّصَوُّف; personlig substantiv: صُوفِيّ ṣūfiyy / ṣūfī, مُتَصَوّف mutaṣawwuf), er mystisistisk retning innen islam som også omtales som«de indre dimensjonene av islam» eller «mystikkens fenomen i islam».
Ny!!: Dionysiske mysterier og Sufisme · Se mer »
Surrealisme
Det surrealistiske fotografiet ''Dali Atomicus'' (1948) av Philippe Halsman avbilder kunstneren Salvador Dalí i luften sammen med flere flyvende ting. ''Cloud Shepherd'' (1953). Skulptur av Hans Arp. Surrealisme er en kunstform i billedkunsten og litteraturen som ble inspirert av det ubevisste slik som det blir betraktet av psykoanalysen.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Surrealisme · Se mer »
Teater
Den storslagne salongen til Svenska teatern i Stockholm, tegnet ved innvielseforestillingen i 1875. Berliner Kinderoper: «Zirkus Liliput» Teater, (fra fransk théâtre via gresk theatron, θέατρον, «skueplass» eller theasthai, θεάομαι, «se (på)») eller drama eller skuespill, er en form for scenekunst hvor hensikten er å framstille eller fortelle en historie, ide eller følelser for et publikum.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Teater · Se mer »
Theben (Hellas)
Plantegning av Theben. Theben (gammelgresk: Θῆβαι Thēbai, nygresk: Θήβα Thíva) er en by i Hellas som ligger nord for fjellkjeden Kithairon og som skiller Boiotia fra Attika, og ved den sørlige enden av den boiotiske sletten.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Theben (Hellas) · Se mer »
Thiasos
svartfigurvase kratér-psykter ''(525–500 f.Kr., Louvre) Thiasos (gresk: θίασος, thiasos) er et begrep i gresk mytologi og gresk religion i antikken for den ekstatiske følget og prosesjonen til guden Dionysos, ofte avbildet som berusete ranglefanter.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Thiasos · Se mer »
Thyrsos
En mænade som holder en thyrsos, maleri ''Malice'', av William-Adolphe Bouguereau, 1899 Romersk relieff som viser en mænade holder thyrsos (Museo del Prado, Madrid). Thyrsos (gresk: θύρσος) var i gresk mytologi en stang laget av stilken til skjermplanten Ferula communis dekket med eføyblader og løv, og alltid med furukongler på toppen.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Thyrsos · Se mer »
Tragedie
Shakespeare. Maleri av William Hogarth. En tragedie er et drama som, i motsetning til komedien, har en alvorlig og trist handling, som ofte begynner godt og ender med ulykke.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Tragedie · Se mer »
Trakere
Den trakiske Sveshtari-graven i Bulgaria Sveshtari-gravens interiør. Trakere eller thrakere (antikk gresk Θράκες, gresk thrakes) var en gruppe indoeuropeiske stammer som snakket et trakisk språk – et knapt dokumentert avdeling av den indoeuropeiske språkfamilien.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Trakere · Se mer »
Trakia
Den romerske provinsen Thrakia i år 125 Trakia eller Thrakia (gresk: Θράκη, Thráki; bulgarsk: Тракия, Trakiya; tyrkisk: Trakya) er et historisk og geografisk område i sørøstlige Europa.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Trakia · Se mer »
Transcendent (filosofi)
Transcendent er et filosofisk begrep om noe som ligger utenfor eller over den menneskelige grensen for personlig forståelse.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Transcendent (filosofi) · Se mer »
Transe
Transe er en tilstand av henrykkelse eller ekstase, eller en søvn- eller dvalelignende tilstand.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Transe · Se mer »
Underbevissthet
Underbevissthet er den psykologiske betegnelsen på den delen av sinnet som rommer tanker og følelser som en person ikke har bevisst kontakt med.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Underbevissthet · Se mer »
Venus (gudinne)
''Venus' fødsel'', av Sandro Botticelli ca. 1485–1486. Venus (klassisk latin: /ˈwɛ.nʊs/) var i romersk mytologi gudinnen for kjærlighet, skjønnhet og fruktbarhet, og hun spilte en nøkkelrolle i mange romerske religiøse festivaler og myter.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Venus (gudinne) · Se mer »
Vesuv
I.C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) Kart over området som ble rammet av utbruddet i år 79 Vesuv (italiensk: Monte Vesuvio, latin: Mons Vesuvius) er en stratovulkan i Napolibukten i Italia, rundt 9 km øst for Napoli og en kort avstand fra kysten.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Vesuv · Se mer »
Voodoo
Et voodoo-alter i Abomey, Benin Voodoo eller fransk: Vaudou er en religion som baserer seg på afrikanske stammereligioner med innslag av kristendom.
Ny!!: Dionysiske mysterier og Voodoo · Se mer »
Zagrosfjellene
Zagrosfjellene sett fra verdensrommet, september 1992. Zagrosfjellene (på kurdisk: زنجیرەچیای زاگرۆس) er en fjellkjede i Kurdistan (Iran, Irak og sørøst i Tyrkia).
Ny!!: Dionysiske mysterier og Zagrosfjellene · Se mer »
354
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Dionysiske mysterier og 354 · Se mer »
430
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Dionysiske mysterier og 430 · Se mer »
6. januar
6.
Ny!!: Dionysiske mysterier og 6. januar · Se mer »
79
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Dionysiske mysterier og 79 · Se mer »
