Raskere tilgang enn browser!
19 relasjoner: Astronomi, Breddegrad, Bueminutt, Buesekund, Ekliptikken, Ekvatorialkoordinater, Epoke (astronomi), Grad (vinkel), Himmelekvator, Himmelhvelving, Himmelpol, J2000.0, Jevndøgn, Lengdegrad, Polaris, Rektascensjon, Senit, Sirkumpolar stjerne, Solen.
Astronomi
Hubble Space Telescope Galileo Galileis skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling).
Ny!!: Deklinasjon og Astronomi · Se mer »
Breddegrad
Jordens koordinatsystem i lengdegrader og breddegrader. 0'''°''' N, 0'''°''' Ø. Breddegrad, eller polhøyde, er den ene av to akser i jordens koordinatsystem, der linjer med breddegrad holdt konstant går parallelt med ekvator.
Ny!!: Deklinasjon og Breddegrad · Se mer »
Bueminutt
Bueminutt er en enhet for måling av vinkler.
Ny!!: Deklinasjon og Bueminutt · Se mer »
Buesekund
Et buesekund er et mål for vinkler tilsvarende av ett bueminutt, av én grad og av én full sirkel.
Ny!!: Deklinasjon og Buesekund · Se mer »
Ekliptikken
Tegning som viser ekliptikken. Jorden i sin bane rundt solen får solen til å synes som om den beveger seg langs ekliptikken (rød). Ekliptikken er den imaginære sirkelen på himmelkulen som solen beveger seg over i løpet av ett år.
Ny!!: Deklinasjon og Ekliptikken · Se mer »
Ekvatorialkoordinater
Illustrasjon av ekvatorialkoordinater Ekvatorialkoordinater: Deklinasjon og Rektascensjon Ekvatorialkoordinater eller ekvatorkoordinater er det mest vanlige systemet for å oppgi et objekts posisjon på himmelen.
Ny!!: Deklinasjon og Ekvatorialkoordinater · Se mer »
Epoke (astronomi)
Innenfor astronomien er epoke et øyeblikk i tid der himmelkoordinatene eller baneelementene er spesifisert.
Ny!!: Deklinasjon og Epoke (astronomi) · Se mer »
Grad (vinkel)
En grad er en enhet for måling av en vinkel i planet.
Ny!!: Deklinasjon og Grad (vinkel) · Se mer »
Himmelekvator
jordaksens helning, jordens rotasjonsakse og baneplan. Himmelekvator er en storsirkel på den tenkte himmelkulen, i det samme planet som jordens ekvator.
Ny!!: Deklinasjon og Himmelekvator · Se mer »
Himmelhvelving
Himmelhvelvingen er delt av himmelekvator. Jorden og himmelhvelvingen med himmelekvatoren og ekliptikken (rød). I astrologi, astronomi og navigasjon er himmelhvelvingen eller himmelkulen eller himmelglobusen en tenkt roterende sfære med en enorm radius som er konsentrisk og koaksial med jorden som sentrum.
Ny!!: Deklinasjon og Himmelhvelving · Se mer »
Himmelpol
Den nordlige og den sørlige himmelpolen og deres forhold til rotasjonsaksen, baneplanet og aksehellingen. Den nordlige og den sørlige himmelpolen er de to imaginære punktene på himmelen hvor jordens rotasjonsakse, «uendelig forlenget», skjærer den imaginære, roterende kulen med stjerner kalt himmelkulen.
Ny!!: Deklinasjon og Himmelpol · Se mer »
J2000.0
J2000.0 er en epoke som benyttes innen astronomien.
Ny!!: Deklinasjon og J2000.0 · Se mer »
Jevndøgn
Solhøyder ved sommersolverv (rød), jevndøgn (sort) og vintersolverv (blå).Vist ved rundt 49° N, dvs. omtrent Paris' breddegrad. Jevndøgn eller jamdøgn (ekvinoktium av latin aequus «lik» og nox «natt») inntreffer de to dagene i året da dag og natt er like lange, det vil si tolv timer hver.
Ny!!: Deklinasjon og Jevndøgn · Se mer »
Lengdegrad
Jordens koordinatsystem i lengdegrader og breddegrader. 0-meridianen ved Greenwich. Lengdegrad eller meridian er linjer som går mellom Nordpolen og Sydpolen (de geografiske polene), og er den ene av to akser i jordens koordinatsystem.
Ny!!: Deklinasjon og Lengdegrad · Se mer »
Polaris
Polaris kan referere til.
Ny!!: Deklinasjon og Polaris · Se mer »
Rektascensjon
deklinasjon for en stjerne tegnet inn på himmelhvelvingen. Rektascensjon (forkortet RA eller α) for et objekt på himmelhvelvingen betegner vinkelavstanden mellom vårjevndøgnspunktet ♈︎ og det punkt på himmelekvator der meridianen gjennom objektet skjærer denne.
Ny!!: Deklinasjon og Rektascensjon · Se mer »
Senit
Zenit og nadir Senit (Zenit) er det punktet på himmelen som er loddrett over observatøren (elevasjon 90°); det vil si en loddrett linje trukket gjennom observatøren og videre ut i verdensrommet treffer himmelhvelvningen.
Ny!!: Deklinasjon og Senit · Se mer »
Sirkumpolar stjerne
Polaris, den klare stjernen nær sentrum, er nesten i ro. Stjernen Polaris er en sirkumpolar stjerne og kan ses hele året. (Bildet viser hvordan de tilsynelatende posisjonene til stjernene flytter seg i løpet av en 24-timers periode, men i praksis er de, selvfølgelig, ikke synlige når solen også er på himmelen.) Nordstjernen og sirkumpolare stjerner på et fotografi med lang lukkertid. Legg merke til at med den lange eksponeringen, lager stjerner nær himmelpolen kortere spor etter seg. En sirkumpolar stjerne er en stjerne som, sett fra en gitt breddegrad på jorden, aldri går ned (dvs. aldri forsvinner under horisonten), på grunn av at den er nær en av himmelpolene.
Ny!!: Deklinasjon og Sirkumpolar stjerne · Se mer »
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Ny!!: Deklinasjon og Solen · Se mer »
