Raskere tilgang enn browser!
44 relasjoner: Ali Aaltonen, Åbo, Björneborg, Bolsjevik, Borgerkrig, Carl Gustaf Mannerheim, De hvite (Finland), De røde (Finland), Demokrati, Den russiske revolusjon, Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk, Det keiserlige senatet for Finland, Det russiske keiserdømmet, Det tyske keiserrike, Første verdenskrig, Finland, Finlands sosialdemokratiske parti, Finlandssvensk, Finsk, Finske sosialistiske arbeiderrepublikk, Finskekrigen, Fredrik Karl av Hessen, Harald Grieg, Harald Natvig, Helsingfors, Hertugdømme, Hugo Salmela, Jägarrörelsen, Kullervo Manner, Kustaa Salminen, Monarki, Republikk, Revolusjon, Slaget om Tammerfors, Storbritannia, Sveaborg, Tammerfors, Tidens Tegn, Tyskland, USA, Vyborg, 15. mai, 1918, 27. januar.
Ali Aaltonen
Ali Aaltonen (født 1884 i Jämsä, død 1918 i Lahtis) var sjef for de rødes generalstab i Helsingfors under den finske borgerkrigen.
Ny!!: Den finske borgerkrigen og Ali Aaltonen · Se mer »
Åbo
Åbo (finsk: Turku) er en by og en kommune i landskapet Egentliga Finland.
Ny!!: Den finske borgerkrigen og Åbo · Se mer »
Björneborg
Björneborg (finsk: Pori; latin: Arctopolis) er en kommune og by ved munningen av Kumo älv i Bottenhavet på vestkysten av Finland.
Ny!!: Den finske borgerkrigen og Björneborg · Se mer »
Bolsjevik
Boris Kustodjevs maleri ''Bolsjevik'' (1920) Bolsjevik (russisk: большевик, bolsjevik, «flertallsmann»; flertall: большевики, bolsjeviki; det russiske ordet for «flertall» er большинство, bolsjinstvo) var opprinnelig et medlem av «majoritetsfraksjonen» i det russiske arbeiderpartiet ledet av Vladimir Lenin.
Ny!!: Den finske borgerkrigen og Bolsjevik · Se mer »
Borgerkrig
Deler av den finske byen Tammerfors ødelagt, etter slaget om Tammerfors, under den finske borgerkrigen (januar til mai, 1918) Borgerkrig er en indre krig i en nasjon mellom landets innbyggere.
Ny!!: Den finske borgerkrigen og Borgerkrig · Se mer »
Carl Gustaf Mannerheim
Mannerheim til høyre på Nikolas kavaleriskole hvor han gikk i årene 1887-1889. Nikolaj II:s kroning i Moskva i 1896. Framfor keiseren går kavalerigardens offiser Carl Gustaf Mannerheim (til høyre for keiseren). skyttergrav med døde soldater under Den russisk-japanske krig. Sankt Georgsordenens 4. klasse. Mannerheim i seiersparade i Helsingfors etter borgerkrigen. Den tyske diktatoren Adolf Hitler besøker Mannerheim på hans 75-årsdag 4. juni 1942. Fra Mannerheims begravelse i Helsingfors. Carl Gustaf Mannerheim, egentlig baron Carl Gustaf Emil Mannerheim, (født 4. juni 1867 på Villnäs slott i Villnäs i landskapet Egentliga Finland i Storfyrstedømmet Finland, død 27. januar 1951 i Lausanne i Sveits) var en finsk, adelig offiser, riksforstander, president og oppdagelsesreisende.
Ny!!: Den finske borgerkrigen og Carl Gustaf Mannerheim · Se mer »
De hvite (Finland)
Hvite styrker paraderer på Seitskär høsten 1917 Hvite styrker i Nummis De hvite (finsk: Suojeluskunta) utgjorde den ene stridende parten i den finske borgerkrigen.
Ny!!: Den finske borgerkrigen og De hvite (Finland) · Se mer »
De røde (Finland)
De rødes pansertog under den finske borgerkrigen 1918 Røde offiserer under borgerkrigen De røde (finsk: Punakaarti) var en av de stridende partene i den finske borgerkrigen, og utgikk fra Finlands sosialdemokratiske partis kamporganisasjon fra tidlig på 1900-tallet.
Ny!!: Den finske borgerkrigen og De røde (Finland) · Se mer »
Demokrati
Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform hvor folket har direkte eller indirekte innflytelse på hva slags beslutninger som fattes.
Ny!!: Den finske borgerkrigen og Demokrati · Se mer »
Den russiske revolusjon
Den russiske revolusjonen (russisk Русская революция) var en serie med politiske omveltninger som førte til at regimet ledet av den russiske tsar falt i 1917 og bolsjevik-partiet ledet av Lenin tok makten.
Ny!!: Den finske borgerkrigen og Den russiske revolusjon · Se mer »
Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk
Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk (russisk: Росси́йская Сове́тская Федерати́вная Социалисти́ческая Респу́блика, РСФСР) var den største av de femten republikkene i Sovjetunionen, og også den med flest innbyggere.
Ny!!: Den finske borgerkrigen og Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk · Se mer »
Det keiserlige senatet for Finland
Det keiserlige senatet for Finland var det øverste administrative organ i Finland i Storfyrstedømmet Finland, fra 1808 til 1919.
Ny!!: Den finske borgerkrigen og Det keiserlige senatet for Finland · Se mer »
Det russiske keiserdømmet
Det russiske keiserdømmet, eller Det russiske imperiet (russisk: Российская Империя, Rossijskaya Imperija) var en statsdannelse som etterfulgte Tsar-Russland.
Ny!!: Den finske borgerkrigen og Det russiske keiserdømmet · Se mer »
Det tyske keiserrike
Det tyske keiserrike (tysk: Deutsches Kaiserreich, offisielt Deutsches Reich), også kalt Det tyske rike, Det annet rike, eller det keiserlige Tyskland, er en historisk tysk stat.
Ny!!: Den finske borgerkrigen og Det tyske keiserrike · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Den finske borgerkrigen og Første verdenskrig · Se mer »
Finland
Finland, offisielt Republikken Finland, er et land i Norden.
Ny!!: Den finske borgerkrigen og Finland · Se mer »
Finlands sosialdemokratiske parti
Sanna Marin ble valgt til partileder i 2020. Finlands sosialdemokratiske parti (fi. Suomen Sosialidemokraattinen Puolue, sv. Finlands Socialdemokratiska Parti, SDP) er et politisk parti i Finland.
Ny!!: Den finske borgerkrigen og Finlands sosialdemokratiske parti · Se mer »
Finlandssvensk
Kart over svenske dialekter i Finland. Finlandssvensk er et fellesnavn på de ulike østsvenske dialektene som finlandssvenskene taler.
Ny!!: Den finske borgerkrigen og Finlandssvensk · Se mer »
Finsk
Finsk tilhører den finsk-ugriske grenen av den uralske språkgruppen, og er det største av de østersjøfinske språkene rundt Østersjøen, foran estisk, karelsk og kvensk.
Ny!!: Den finske borgerkrigen og Finsk · Se mer »
Finske sosialistiske arbeiderrepublikk
Grensen mellom de røde og de hvite pr mars 1918, før de hvites offensivFinske sosialistiske arbeiderrepublikk var en stat som ble forsøkt etablert av den røde siden under den finske borgerkrigen i 1918.
Ny!!: Den finske borgerkrigen og Finske sosialistiske arbeiderrepublikk · Se mer »
Finskekrigen
Finskekrigen er betegnelsen på krigen som ble utkjempet mellom Sverige og Russland fra februar 1808 til september 1809.
Ny!!: Den finske borgerkrigen og Finskekrigen · Se mer »
Fredrik Karl av Hessen
Friedrich Karl Ludwig Konstantin von Hessen (født 1. mai 1868, død 28. mai 1940) var landgreve av Hessen-Kassel.
Ny!!: Den finske borgerkrigen og Fredrik Karl av Hessen · Se mer »
Harald Grieg
Nasjonalbibliotekets bidlesamling Harald Vollan Grieg (født 3. august 1894 i Bergen, død 6. oktober 1972 i Oslo) var en norsk forlegger.
Ny!!: Den finske borgerkrigen og Harald Grieg · Se mer »
Harald Natvig
Harald Natvig (født 10. juni 1872 i Stavanger, død 1. august 1947 i Hjerkinn) var en norsk lege og skytter som konkurrerte på begynnelsen av 1900-tallet.
Ny!!: Den finske borgerkrigen og Harald Natvig · Se mer »
Helsingfors
Helsingfors (finsk: Helsinki; nordsamisk: Helsset) er hovedstaden i Finland, og ligger lengst sør i landet ved Finskebukta.
Ny!!: Den finske borgerkrigen og Helsingfors · Se mer »
Hertugdømme
Hertugen og hertuginnen av Skåne, fotografi fra 1905 Et hertugdømme er et landområde styrt av en hertug eller hertuginne.
Ny!!: Den finske borgerkrigen og Hertugdømme · Se mer »
Hugo Salmela
Hugo Salmela (født 13. juni 1884 i Parikkala i Södra Finlands län, død 28. mars 1918 i Tammerfors) var en kommandant for de røde under den finske borgerkrigen.
Ny!!: Den finske borgerkrigen og Hugo Salmela · Se mer »
Jägarrörelsen
Jägertropper paraderer på torget i Vasa 1918 Minnestein i Hohenlockstedt. Innskriften: «''Det mektige Tyskland trakk til seg unge finske menn og utdannet dem til soldater innen sin store hær.''» Jägarrörelsen (finsk: Jääkäriliike) var en finsk politisk bevegelse hvis mål var å løsrive Finland fra Russland.
Ny!!: Den finske borgerkrigen og Jägarrörelsen · Se mer »
Kullervo Manner
Kullervo Manner (født 12. oktober 1880 i Kumo, død 15. januar 1939 i Ukhta, Sovjetunionen) var en finsk kommunistleder.
Ny!!: Den finske borgerkrigen og Kullervo Manner · Se mer »
Kustaa Salminen
Kustaa Salminen (født 16. september 1885 i Åbo, død 6. september 1918 i Björneborg) var en finsk kunstmaler.
Ny!!: Den finske borgerkrigen og Kustaa Salminen · Se mer »
Monarki
Oversikt over de ulike styreformene i verden i dag. Land som er merket med rød er parlamentarisk konstitusjonelle monarkier (slik som Norge), land som er merket med lys lilla er konstitusjonelle monarkier og land som er merket med mørk lilla er absolutte monarkier. Klikk på bildet for å få forklaring på de andre fargene. Et monarki (fra gresk monos arkhein – «en hersker») er en styreform der en monark er statsoverhodet.
Ny!!: Den finske borgerkrigen og Monarki · Se mer »
Republikk
Allegori for republikken, maleri av Honoré Daumier, 1848. Republikk er en statsform for regjering hvor makten er gitt til valgte individer for en begrenset periode og som representerer velgerne, Merriam-Webster.
Ny!!: Den finske borgerkrigen og Republikk · Se mer »
Revolusjon
''La Liberté guidant le peuple'' («Friheten fører folket»), maleri av Eugène Delacroix (1830) Revolusjonen ved Berlinmurens fall og de fleste av hendelsene under nasjonenes høst i Europa i 1989 var plutselige og samtidig fredelige. Revolusjon (fra fransk révolution via senlatin revolutio, «omveltning»)de Caprona, Yann (2013): Norsk etymologisk ordbok, Kagge forlag, s. 1047 er et begrep som brukes om en grunnleggende endringsprosess som foregår i løpet av et meget kort tidsrom.
Ny!!: Den finske borgerkrigen og Revolusjon · Se mer »
Slaget om Tammerfors
Slaget om Tammerfors var det avgjørende slaget i den finske borgerkrigen, selve hovedslaget pågikk i dagene 3.-5.
Ny!!: Den finske borgerkrigen og Slaget om Tammerfors · Se mer »
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Ny!!: Den finske borgerkrigen og Storbritannia · Se mer »
Sveaborg
Sveaborg (finsk: Suomenlinna, tidligere Viapori) er en større kystbefestning på øyene utenfor Helsingfors.
Ny!!: Den finske borgerkrigen og Sveaborg · Se mer »
Tammerfors
Tammerfors (finsk: Tampere) er en bykommune i Finland.
Ny!!: Den finske borgerkrigen og Tammerfors · Se mer »
Tidens Tegn
Tidens Tegn kan referere til flere ting.
Ny!!: Den finske borgerkrigen og Tidens Tegn · Se mer »
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Den finske borgerkrigen og Tyskland · Se mer »
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Ny!!: Den finske borgerkrigen og USA · Se mer »
Vyborg
Utsikt fra tårnet på Vyborg Slott Viborg i den svenske tiden, omkring år 1700. Fra Suecia antiqua et hodierna Kart over Viborg fra tidlig 1900-tall Vyborg (russisk: Выборг – Vyborg, svensk: Viborg, finsk: Viipuri, tysk: Wyborg) er en by i Leningrad oblast i Russland, i en del av det området som Finland måtte avstå til Sovjetunionen etter andre verdenskrig.
Ny!!: Den finske borgerkrigen og Vyborg · Se mer »
15. mai
15.
Ny!!: Den finske borgerkrigen og 15. mai · Se mer »
1918
1918 (MCMXVIII) var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag i den gregorianske kalender og på en onsdag i den julianske kalender.
Ny!!: Den finske borgerkrigen og 1918 · Se mer »
27. januar
27.
Ny!!: Den finske borgerkrigen og 27. januar · Se mer »
Omdirigeringer her:
Borgerkrigen i Finland, Den finske borgerkrig, Finske borgerkrigen.
