Raskere tilgang enn browser!
19 relasjoner: Anatolia, İsmet İnönü, Øst-Trakia, David Lloyd George, Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk, Den tyrkiske frigjøringskrigen, Den tyrkiske nasjonalistbevegelsen, Det forente kongerike Storbritannia og Irland, Det osmanske rike, Ententemaktene, Første verdenskrig, Freden i Sèvres, Kongeriket Hellas, Lausanne, Lausannetraktaten, Mustafa Kemal Atatürk, Tyrkia, 1919, 1922.
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Ny!!: Den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922 og Anatolia · Se mer »
İsmet İnönü
Mustafa İsmet İnönü (født 24. september 1884 i Izmir i Det osmanske rike, død 25. desember 1973 i Ankara) var en tyrkisk offiser og politiker.
Ny!!: Den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922 og İsmet İnönü · Se mer »
Øst-Trakia
Øst-Trakia i blått, deler av asiatiske Tyrkia i grått. Elven Maritsa (tyrkisk Meriç) utgjør grensen mellom vestlige og østlige Trakia. Øst-Trakia (tyrkisk: Doğu Trakya; bulgarsk: Източна Тракия, Iztochna Trakiya; gresk: Ανατολική Θράκη, Anatoliki Thraki), også kjent som tyrkisk Trakia, er den del av Tyrkia som er geografisk en del av sørøstlige Europa, og som er den østlige delen av den historiske regionen Trakia.
Ny!!: Den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922 og Øst-Trakia · Se mer »
David Lloyd George
David Lloyd George (født 17. januar 1863 i Manchester, død 26. mars 1945 i Llanystumdwy i Wales) var en britisk politiker fra Det liberale partiet som var statsminister i Storbritannia 1916–1922.
Ny!!: Den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922 og David Lloyd George · Se mer »
Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk
Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk (russisk: Росси́йская Сове́тская Федерати́вная Социалисти́ческая Респу́блика, РСФСР) var den største av de femten republikkene i Sovjetunionen, og også den med flest innbyggere.
Ny!!: Den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922 og Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk · Se mer »
Den tyrkiske frigjøringskrigen
Den tyrkiske frigjøringskrigen (tyrkisk: Kurtuluş Savaşı eller İstiklâl Harbi; gresk: Τουρκικός Πόλεμος της Ανεξαρτησίας; fransk: Guerre d'indépendance turque; engelsk: Turkish War of Independence; italiensk: Guerra d'indipendenza turca) var en krig utkjempet mellom tyrkiske nasjonalister og Ententemaktene fra den første verdenskrig fra 19.
Ny!!: Den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922 og Den tyrkiske frigjøringskrigen · Se mer »
Den tyrkiske nasjonalistbevegelsen
Fremtredende nasjonalister ved Sivas kongress (1919). Mustafa Kemal Atatürk er i midten. Den tyrkiske nasjonale bevegelsen (tyrkisk: Türk Ulusal Hareketi) omfatter de politiske og militære aktivitetene til de tyrkiske revolusjonærene som resulterte i dannelsen og utformingen av den moderne republikken Tyrkia som en følge av det osmanske rikets nederlag i første verdenskrig og den etterfølgende okkupasjonen av Konstantinopel og partisjonering av det osmanniske imperiet av de allierte under betingelsene i Våpenhvilen i Moudros.
Ny!!: Den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922 og Den tyrkiske nasjonalistbevegelsen · Se mer »
Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Det forente kongerike Storbritannia og Irland var en suveren stat som ble opprettet 1. januar 1801, da kongeriket Storbritannia og kongeriket Irland ble slått sammen til en felles stat ved Unionsloven av 1800.
Ny!!: Den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922 og Det forente kongerike Storbritannia og Irland · Se mer »
Det osmanske rike
Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.
Ny!!: Den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922 og Det osmanske rike · Se mer »
Ententemaktene
Ententemaktene er en betegnelse på de landene som kjempet mot sentralmaktene under første verdenskrig.
Ny!!: Den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922 og Ententemaktene · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922 og Første verdenskrig · Se mer »
Freden i Sèvres
Delingen av Tyrkia etter freden i Sèvres Freden i Sèvres var fredsavtalen etter første verdenskrig mellom Det osmanske riket og de allierte 10. august 1920.
Ny!!: Den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922 og Freden i Sèvres · Se mer »
Kongeriket Hellas
Kongeriket Hellas (gresk: Βασίλειον τῆς Ἑλλάδος, Vasíleion tīs Elládos) var en stat som ble etablert i 1832 på grunnlag av London-protokollen, undertegnet av stormaktene Storbritannia, Frankrike og Det russiske keiserdømme.
Ny!!: Den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922 og Kongeriket Hellas · Se mer »
Lausanne
Katedralen i Lausanne Lausanne er en by i den fransktalende delen av Sveits.
Ny!!: Den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922 og Lausanne · Se mer »
Lausannetraktaten
Grenser som ble trukket etter traktaten Lausanne-traktaten, undertegnet 24. juli 1923, var en fredstraktat underskrevet i Lausanne, som avgjorde Anatolia-delen etter oppdelingen av Det osmanske rike ved å annullere Sèvres-traktaten underskrevet av Det osmanske rike etter første verdenskrig, som følge av Den tyrkiske frigjøringskrigen mellom de allierte fra første verdenskrig (Ententemaktene) og Den tyrkiske nasjonalbevegelsen.
Ny!!: Den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922 og Lausannetraktaten · Se mer »
Mustafa Kemal Atatürk
Mustafa Kemal Atatürk (født 1881 i Selanik, Det osmanske riket (nå: Thessaloniki, Hellas), død 10. november 1938 i Istanbul, Tyrkia) var en tyrkisk feltmarskalk og statsmann.
Ny!!: Den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922 og Mustafa Kemal Atatürk · Se mer »
Tyrkia
Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.
Ny!!: Den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922 og Tyrkia · Se mer »
1919
1919 (MCMXIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922 og 1919 · Se mer »
1922
1922 (MCMXXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og det begynte på en søndag.
Ny!!: Den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922 og 1922 · Se mer »
Omdirigeringer her:
Den gresk-tyrkiske krig (1919-1922), Den gresk-tyrkiske krig 1919-1922, Den gresk-tyrkiske krigen (1919-1922), Den gresk-tyrkiske krigen 1919-1922, Gresk-tyrkiske krig (1919-1922).
