Raskere tilgang enn browser!
27 relasjoner: Bønn, Bysants, Den aronittiske velsignelse, Den hellige treenighet, Den nikenske trosbekjennelse, Den ortodokse kirke, Diakon, Evangelium, Fader vår, Gud, Hagia Sofia, Ikonostasis, Inkarnasjon, Jerusalem, Jesus Kristus, Johannes Khrysostomos, Kirkeskip, Konstantinopel, Kor (arkitektur), Kristi himmelfartsdag, Kyiv, Messe (katolsk), Nattverd, Prest, Salme, Symbol, Vladimir I.
Bønn
1878. Steve Evans 1881. Bønn er en religiøs praktisering hvor den troende søker kommunikasjon med en eller flere guddommer, bønn praktiseres i de fleste store religioner.
Ny!!: Den guddommelige liturgi og Bønn · Se mer »
Bysants
Bysants' beliggenhet Bysants (gresk: Βυζάντιον; Byzántion) var en antikk gresk by som ble opprettet på det sted som senere ble Konstantinopel (dagens Istanbul).
Ny!!: Den guddommelige liturgi og Bysants · Se mer »
Den aronittiske velsignelse
Den aronittiske velsignelse er en velsignelse i Bibelen i 4. Mosebok 6,24–26 Den blir også kalt for Herrens velsignelse.
Ny!!: Den guddommelige liturgi og Den aronittiske velsignelse · Se mer »
Den hellige treenighet
Den hellige treenighet, (også Triniteten, Treenigheten eller Den treenige Gud) er i kristen doktrine en betegnelse på Gud.
Ny!!: Den guddommelige liturgi og Den hellige treenighet · Se mer »
Den nikenske trosbekjennelse
Den nikenske trosbekjennelse er en formulering av grunnleggende sider ved den kristne tro.
Ny!!: Den guddommelige liturgi og Den nikenske trosbekjennelse · Se mer »
Den ortodokse kirke
Den ortodokse kirke, også omtalt som den østlige ortodokse kirke, er det nest største kirkesamfunnet i verden med omtrent 220 millioner døpte medlemmer. Brien, Joanne O.; Palmer, Martin (2007):. University of California Press. ISBN 978-0-520-24917-2. s. 22. Sitat: «There are over 220 million Orthodox Christians worldwide.», BBC Religion Den ortodokse kirke oppfatter seg også som den eldste kristne kirke, ettersom den står i en ubrutt historisk tradisjon tilbake til apostlene, og at den anser den Romerskkatolske kirke som brutt ut av den ortodokse kirke. Åkalle kirken østlig, som var dens opphav, er egentlig blitt misvisende ettersom det finnes flere ortodokse bispeseter og kirker på det afrikanske kontinent, i Vest-Europa og i Nord-Amerika. Den fungerer som et fellesskap av autokefale kirker, hver styrt av sine biskoper via lokale synoder. Kirken har ingen sentral doktrinær eller statlig autoritet analog med lederen av den romersk-katolske kirke, som er paven, men den økumeniske patriark av Konstantinopel er anerkjent av dem som primus inter pares («først blant likeverdige») og betraktet som den åndelige lederen av mange av de østlige kristne sognene. Som en av de eldste overlevende religiøse institusjonene i verden, har den østlige ortodokse kirken spilt en framtredende rolle i historien og kulturen til Øst- og Sørøst-Europa, Kaukasus og det nære østen. Den østlige ortodokse kirke kaller seg offisielt den ortodokse katolske kirke., Encyclopædia Britannica Online. Sitat: «Eastern Orthodoxy, official name, used in British English as well, is Orthodox Catholic Church, one of the three major doctrinal and jurisdictional groups of Christianity.»Ellwood, Robert S.; Alles, Gregory D. (2007):. ISBN 978-1-4381-1038-7. s. 128. Sitat: «The Eastern Orthodox Churches are properly known as the "Orthodox Catholic Church» Den ortodokse kirke er en fellesbetegnelse på de kristne kirker i Romerriket før det store skisma i 1054, og i det bysantinske kulturområdet etter skismaet. Begrepet «de ortodokse kirker» i flertall – den gresk-ortodokse kirke, den russisk-ortodokse kirke, den serbisk-ortodokse kirke etc. er dette trosmessig feil: organisatorisk består kirken av en flat struktur med selvstendige eller selvstyrte kirker uten en organisatorisk pyramide-struktur med øverste leder på toppen som den romersk-katolske kirke har med paven som binder dem sammen. Når kirken likevel omtales i entall, er det fordi de åndelig sett er én kirke. Denne enheten kommer til uttrykk i en felles tro, felles kommunion (feiring av nattverd) og gjensidig anerkjennelse. Den ortodokse kirke er bygget på de syv første autorative økumeniske konsiler og tradisjoner. Trosbekjennelse er Den nikenske trosbekjennelse (gresk: Σύμβολον τῆς Νικαίας) fra 325).
Ny!!: Den guddommelige liturgi og Den ortodokse kirke · Se mer »
Diakon
En diakon er opprinnelig en ordinert person i en kristen kirke, i rangordningen plassert under kirkevergen.
Ny!!: Den guddommelige liturgi og Diakon · Se mer »
Evangelium
Med evangeliene mener man vanligvis de fire bøkene i NT Det nye testamentet som direkte omhandler Jesu liv og virke, nemlig Evangeliet etter Matteus, Evangeliet etter Markus, Evangeliet etter Lukas og Evangeliet etter Johannes.
Ny!!: Den guddommelige liturgi og Evangelium · Se mer »
Fader vår
Fader Vår på hebraisk i Fadervårkirken i JerusalemFader vår (gr. pater hēmōn, la. pater noster, sp. padre nuestro) eller Herrens bønn er en av de mest kjente og viktigste kristne bønner; Jesus lærte sine disipler bønnen.
Ny!!: Den guddommelige liturgi og Fader vår · Se mer »
Gud
Michelangelo som en streng, eldre mann med skjegg. Detalj fra fresken ''Skapelsen av solen og månen'' (1512) i det Sixtinske kapell, Vatikanet. En gud eller guddom er en overnaturlig kraft eller åndsvesen som har stor makt over verden, og som ofte er både allmektig, allvitende og allestedsnærværende.
Ny!!: Den guddommelige liturgi og Gud · Se mer »
Hagia Sofia
Hagia Sofia (uttales som «haja såfia», gresk Ἅγια Σοφία, «hellige visdom», tyrkisk Ayasofya og latin Sancta Sophia), også skrevet Hagia Sophia og omtalt som Sofiakirken og Sofiamoskeen på norsk, er en moské i Istanbul i Tyrkia.
Ny!!: Den guddommelige liturgi og Hagia Sofia · Se mer »
Ikonostasis
Kreml i Moskva En Ikonostasis (av gresk ikon «bilde» og stasis «å stå, tilstand»), på norsk ikonostase, er en billedvegg i en ortodoks kirke.
Ny!!: Den guddommelige liturgi og Ikonostasis · Se mer »
Inkarnasjon
Inkarnasjon (fra latin carne, «kjøtt») er det samme som legemliggjørelse og menneskevordelse.
Ny!!: Den guddommelige liturgi og Inkarnasjon · Se mer »
Jerusalem
Jerusalem er en by i det historiske landskapet som er kjent som Judea og Palestina.
Ny!!: Den guddommelige liturgi og Jerusalem · Se mer »
Jesus Kristus
Jesus (ca. 4 f.Kr.–30/33 e.Kr.), også omtalt som Jesus fra Nasaret, Jesus Galileeren, og Jesus Kristus, var en jødisk predikant og religiøs leder.
Ny!!: Den guddommelige liturgi og Jesus Kristus · Se mer »
Johannes Khrysostomos
Johannes Khrysostomos (gresk: Ἰωάννης Χρυσόστομος; født 347 i Antiokia, Lilleasia, død 14. september 407) eller Johannes I av Konstantinopel var en gresk kirkelærer, lærd, erkebiskop av Konstantinopel og helgen (festdag 13. september).
Ny!!: Den guddommelige liturgi og Johannes Khrysostomos · Se mer »
Kirkeskip
Kirkeskip, ofte bare omtalt som skipet, viser til hovedrommet der menigheten sitter i en kirke.
Ny!!: Den guddommelige liturgi og Kirkeskip · Se mer »
Konstantinopel
Kart over Konstantinopel Konstantinopel (gresk: Κωνσταντινούπολις, tyrkisk Konstantinyé) var fra 330 til 1930 navnet på byen som i dag blir kalt Istanbul i Tyrkia.
Ny!!: Den guddommelige liturgi og Konstantinopel · Se mer »
Kor (arkitektur)
Plantegning for en kirke med koret markert i avslutningen i kirkerommet. Kor (av norrønt kórr, via latin chorus, fra gresk: khoros, som opprinnelig hadde betydningen «ringdans med sang», et uttrykk som er hentet fra greske skuespill), eller sanghus, er avslutningen av kirkerommet opprinnelig mot øst der alteret står.
Ny!!: Den guddommelige liturgi og Kor (arkitektur) · Se mer »
Kristi himmelfartsdag
Kristi himmelfart som Andrea Mantegna tenkte seg den. bysantinsk manuskript på gammelsyrisk. Kristi himmelfartsdag (gresk: ἀνάληψις τοῦ Κυρίου; latin: ascensio Domini) er en kristen bevegelig helligdag som feires torsdagen 39 dager etter første påskedag.
Ny!!: Den guddommelige liturgi og Kristi himmelfartsdag · Se mer »
Kyiv
Dnipro, byens kastanjetrær, katedralene og innbyggernes kjærlighet.https://fedoriv.com/work/kyiv-logo/ Om Kyiv-logoen Kyiv (eller Kiev) er hovedstaden og den største byen i Ukraina, samt administrasjonssentrum i Kyiv oblast.
Ny!!: Den guddommelige liturgi og Kyiv · Se mer »
Messe (katolsk)
Messen er Den katolske kirkes viktigste form for gudstjeneste.
Ny!!: Den guddommelige liturgi og Messe (katolsk) · Se mer »
Nattverd
Maleri av Juan de Juanes fra 1500-tallet. Nattverd (av norrønt náttverðr, «kveldsmåltid, kveldsmat», sammensatt av nátt, «natt» og verðr, «måltid, mat» «aftensmåltid») eller eukaristi (gresk: εὐχαριστία, eukharistia, fra verbet εὐχαριστέω, eukharisteo, «gi takksigelse») er en kristen liturgisk handling som bygger på Jesu Kristi siste måltid med disiplene før korsfestelsen.
Ny!!: Den guddommelige liturgi og Nattverd · Se mer »
Prest
En prest er en mann eller kvinne som har en spesifikk rolle i utføringen av en religions hellige handlinger.
Ny!!: Den guddommelige liturgi og Prest · Se mer »
Salme
Salmer er sanger med kristent innhold som blir sunget ved gudstjenester og oppbyggelser.
Ny!!: Den guddommelige liturgi og Salme · Se mer »
Symbol
Religiøse symboler i form av grafiske tegn: Øverste linje (fra venstre): Kristendom (gresk kors), jødedom (Davidstjerne), hinduisme (om), Bahai Nest øverste linje: Islam, hedenske religioner (solkors), kinesiske religioner, særlig taoisme (yin og yang), shinto (torii) Nest nederste linje: Buddhisme, sikhisme, jainisme (både svastika og ahimsa-symbolet) Nederste linje: Ayyavazhi, wicca (Diane de Poitiers' emblem), kristendommen (mantuansk kors), polsk naturreligion (Ręce Boga) de tyske nazistene før og under den annen verdenskrig, og et enkelt, grafisk tegn har dermed fått voldsom, følelsesmessig symbolkraft. Bildet viser et hakekors brukt som dekor, kanskje uten symbolsk betydning, på keramikk fra den minoiske kulturen på Kreta et par tusen år før Kristi fødsel. Totenkopf-regimentet'' ektesenga. Hunden symboliserer trofashet. Et symbol er et tegn, en gjenstand, eller en handling som har en dypere mening, det vil si noe som henviser til eller representerer noe annet enn seg selv, og som dette på en konkret måte.
Ny!!: Den guddommelige liturgi og Symbol · Se mer »
Vladimir I
Vladimir I Vladimir I Svjatoslavitsj (ukrainsk: Володимир, Volodymyr; russisk: Владимир, Vladimir eller den nordiske skrivemåten Valdemar; født omkring 956–958, død 15. juli 1015 i Berestovo), kalt Vladimir den store (Vladimir Velikij) eller Vladimir den hellige (Vladimir Svatoj), var storfyrste av Kyiv.
Ny!!: Den guddommelige liturgi og Vladimir I · Se mer »
