Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Installer
Raskere tilgang enn browser!
 

Den irske fristaten

Index Den irske fristaten

Den irske frie staten (irsk: Saorstát Éireann; var en stat med status som dominion i Det britiske imperiet. Den omfattet 26 av de 32 grevskapene på øya Irland i årene 1922–1937. Den ble vedtatt opprettet gjennom den anglo-irske traktat, som ble signert i London 6. desember 1921, og utskilt fra Det forente kongerike Storbritannia og Irland den 6. desember 1922. Den erstattet den teoretiske enheten Sør-Irland og den ensidig opprettede irske republikken. Den anglo-irske traktaten avsluttet den tre år lange irske uavhengighetskrigen mellom styrkene til den irske republikken – den irske republikanske hæren (IRA) – og styrker fra den britiske kronen. Fristaten ble etablert som et dominion (herredømme) av det britiske imperiet. Det omfattet 26 av de 32 fylkene i Irland. Nord-Irland, som bestod av de resterende seks fylkene, brukte sin rett i henhold til traktaten til å melde seg ut av den nye staten. Fristatsregjeringen besto av generalguvernør – representanten for kongen – og eksekutivrådet (kabinettet), som erstattet både den revolusjonære Dáil-regjeringen og den provisoriske regjeringen som ble satt opp under traktaten. W.T. Cosgrave, som hadde ledet begge disse administrasjonene siden august 1922, ble den første presidenten for eksekutivrådet (statsminister). Oireachtas eller lovgiver besto av Dáil Éireann (underhuset) og Seanad Éireann (overhuset), også kjent som senatet. Medlemmer av Dáil ble pålagt å avlegge en troskapsed til fristatens grunnlov og erklære troskap til kongen. Eden var et avgjørende nøkkelspørsmål for motstandere av traktaten, som nektet å avlegge den og derfor ikke tok plass. Pro-traktatmedlemmer, som dannet Cumann na nGaedheal («Samfunnet av gælere») i 1923, hadde et effektivt flertall i Dáil fra 1922 til 1927 og styrte deretter som en minoritetsregjering til 1932. I 1931, med vedtakelsen av Westminster-statutten, ga parlamentet i Storbritannia fra seg nesten all sin gjenværende myndighet for å lovfeste for Fristaten og de andre dominionene. Det førte til at Fristaten fikk internasjonalt anerkjent uavhengighet. I de første månedene av Fristaten ble den irske borgerkrigen ført mellom den nyopprettede nasjonale hæren og anti-traktatens hær IRA, som nektet å anerkjenne staten. Borgerkrigen endte med seier for regjeringsstyrkene, og motstanderne dumpet våpnene i mai 1923. Det anti-traktatpolitiske partiet, Sinn Féin, nektet å ta plass i Dáil, og etterlot det relativt lille irske Arbeiderpartiet som eneste opposisjonspartiet. I 1926, da Sinn Féin-president Éamon de Valera ikke klarte å få denne politikken reversert, trakk han seg fra Sinn Féin og ledet det meste av medlemskapet inn i et nytt parti, Fianna Fáil, som gikk inn i Dáil etter stortingsvalget i 1927. Det dannet regjeringen etter stortingsvalget i 1932, da det ble det største partiet. De Valera avskaffet troskapseden og startet en økonomisk krig med Storbritannia. I 1937 utarbeidet han en ny grunnlov, som ble vedtatt av en folkeavstemning i juli samme år. Fristaten opphørte ved at den nye grunnloven trådte i kraft 29. desember 1937, da staten tok navnet «Irland».

84 relasjoner: Arthur Griffith, Éamon de Valera, Belfastavtalen, Canada, David Lloyd George, Dáil Éireann, Den anglo-irske traktat, Den britiske monarken, Den irske borgerkrig, Den irske fristatens generalguvernør, Den irske republikk, Den irske uavhengighetskrigen, Den katolske kirke, Det andre Dáil, Det britiske imperiet, Det britiske parlamentet, Det første Dáil, Det forente kongerike Storbritannia og Irland, Devolusjon, Dominion, Dublin, Edvard VIII av Storbritannia, Engelsk, England, Første verdenskrig, Fianna Fáil, Fine Gael, Folkeforbundet, Generalguvernør, Georg V av Storbritannia, Georg VI av Storbritannia, Harpe, IRA, Irish Parliamentary Party, Irish Republican Brotherhood, Irland (øy), Irlands stattholder, Irsk, Irsk nasjonalisme, Irsk pund, Jødedom, John A. Costello, Konstitusjon, Konstitusjonelt monarki, Krigsrett, Labour Party (Irland), London, Michael Collins (1890–1922), Middelalderen, Nord-Irland, ..., Nord-Irlands eksekutivstyre, Oireachtas, Parlamentsvalget i Storbritannia 1918, Påskeopprøret, Portugal, Royal Navy, Samveldet av nasjoner, Sør-Irland, Sør-Irlands provisoriske regjering, Seanad Éireann, Sinn Féin, Sovjetunionen, Statsminister, Storbritannia, Verneplikt, W.T. Cosgrave, Westminster-statutten (1931), 1916, 1918, 1919, 1920-årene, 1921, 1922, 1923, 1927, 1931, 1936, 1937, 1938, 1948, 1972, 1999, 2002, 6. desember. Utvid indeks (34 mer) »

Arthur Griffith

Arthur Griffith (irsk Art Ó Gríofa, født 31. mars 1872, død 12. august 1922) var grunnleggeren av det nasjonalistiske partiet Sinn Féin.

Ny!!: Den irske fristaten og Arthur Griffith · Se mer »

Éamon de Valera

Eamon de Valera (født Edward George de Valera 14. oktober 1882 i New York City, død 29. august 1975 i Dublin) var president i Irland fra 1959 til 1973.

Ny!!: Den irske fristaten og Éamon de Valera · Se mer »

Belfastavtalen

Stormont, parlamentsbygningen i Belfast hvor den historiske avtalen ble undertegnet Belfastavtalen (oftest kalt Langfredagsavtalen; irsk: Comhaontú Aoine an Chéasta eller Comhaontú Bhéal Feirste; ulster-skotsk: Guid Friday Greeance eller Bilfawst Greeance) var en prinsippavtale om fredsprosessen i Nord-Irland mellom den britiske og den irske regjeringen som ble signert 10. april 1998, og som ble støttet av de fleste politiske partier i Nord-Irland.

Ny!!: Den irske fristaten og Belfastavtalen · Se mer »

Canada

Canada er et land i Nord-Amerika.

Ny!!: Den irske fristaten og Canada · Se mer »

David Lloyd George

David Lloyd George (født 17. januar 1863 i Manchester, død 26. mars 1945 i Llanystumdwy i Wales) var en britisk politiker fra Det liberale partiet som var statsminister i Storbritannia 1916–1922.

Ny!!: Den irske fristaten og David Lloyd George · Se mer »

Dáil Éireann

Dáil Éireann samles i Leinster House i Dublin Dáil Éireann (irsk «Irlands forsamling») er underhuset i Oireachtas, Irlands parlament.

Ny!!: Den irske fristaten og Dáil Éireann · Se mer »

Den anglo-irske traktat

Den anglo-irske traktat (irsk: An Conradh Angla-Éireannach; engelsk: Anglo-Irish Treaty, offisielt Articles of Agreement for a Treaty Between Great Britain and Ireland) var en traktat mellom regjeringen i Storbritannia og den provisoriske regjeringen i Den irske republikk.

Ny!!: Den irske fristaten og Den anglo-irske traktat · Se mer »

Den britiske monarken

Irland fra 1760 til 1801, og konge av Det forente kongerike Storbritannia og Irland fra 1801 til 1820. Georg V var konge av Det forente kongerike Storbritannia og Irland fra 1910 til 1922 og konge av Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland fra 1922 til 1936. Den britiske monarken er statsoverhode i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland og i britiske oversjøiske territorier og kronbesittelser.

Ny!!: Den irske fristaten og Den britiske monarken · Se mer »

Den irske borgerkrig

Nasjonalhærens soldater bevæpnet med Lewis-maskingevær ombord på et troppetransportskip i borgerkrigen Den irske borgerkrig ble utkjempet mellom 28. juni 1922 og 24. mai 1923 mellom motstandere og tilhengere av den anglo-irske traktat som ble ble undertegnet 6. desember 1921.

Ny!!: Den irske fristaten og Den irske borgerkrig · Se mer »

Den irske fristatens generalguvernør

Ifølge forfatningen av 1922 var Storbritannias konge fristatens statsoverhode.

Ny!!: Den irske fristaten og Den irske fristatens generalguvernør · Se mer »

Den irske republikk

Påskeproklamasjonen som ble lest opp i Dublin i 1916 la grunnlaget for Den irske republikk Den irske republikk (irsk Poblacht na hÉireann eller Saorstát Éireann) var en ensidig opprettet uavhengig republikk i Irland.

Ny!!: Den irske fristaten og Den irske republikk · Se mer »

Den irske uavhengighetskrigen

Den irske uavhengighetskrigen eller den anglo-irske krig ble utkjempet mellom britiske regulære styrker og irske geriljaenheter fra IRA mellom januar 1919 og juli 1921.

Ny!!: Den irske fristaten og Den irske uavhengighetskrigen · Se mer »

Den katolske kirke

Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.

Ny!!: Den irske fristaten og Den katolske kirke · Se mer »

Det andre Dáil

Det andre Dáil var det irske parlamentet Dáil Éireann fra 16. august 1921 til 8. juni 1922.

Ny!!: Den irske fristaten og Det andre Dáil · Se mer »

Det britiske imperiet

Det britiske imperiet anno 1897 er angitt i rødt på kartet. Rød var den tradisjonelle fargen som ble benyttet for å vise imperiet på kart. Det britiske imperiet var det største imperiet i verdenshistorien og verdens mektigste stormakt på 1700- og 1800-tallet.

Ny!!: Den irske fristaten og Det britiske imperiet · Se mer »

Det britiske parlamentet

Det britiske parlamentet er den høyeste lovgivende myndigheten i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland og de britiske oversjøiske territorier.

Ny!!: Den irske fristaten og Det britiske parlamentet · Se mer »

Det første Dáil

Det første Dáil (irsk An Chéad Dáil) var det irske parlamentet Dáil Éireann fra 1919 til 1921.

Ny!!: Den irske fristaten og Det første Dáil · Se mer »

Det forente kongerike Storbritannia og Irland

Det forente kongerike Storbritannia og Irland var en suveren stat som ble opprettet 1. januar 1801, da kongeriket Storbritannia og kongeriket Irland ble slått sammen til en felles stat ved Unionsloven av 1800.

Ny!!: Den irske fristaten og Det forente kongerike Storbritannia og Irland · Se mer »

Devolusjon

Devolusjon (tidligere kjent som home rule) er et begrep innen angloamerikansk statsrett, som betegner overføring av makt fra sentralregjeringen til lokale myndigheter, det vil si et begrenset selvstyre.

Ny!!: Den irske fristaten og Devolusjon · Se mer »

Dominion

Kart over det britiske imperiet mot slutten av 1800-tallet. «Dominion» betyr her alle britiske kolonier og besittelser, ikke bare selvstyrte stater innenfor imperiet Dominion (engelsk ord fra latin; dominium; «velde», «herredømme») er en betegnelse som tidligere ble benyttet om selvstyrte stater i Det britiske samveldet.

Ny!!: Den irske fristaten og Dominion · Se mer »

Dublin

Dublin (irsk: Baile Átha Cliath) er hovedstaden og den største byen i Irland.

Ny!!: Den irske fristaten og Dublin · Se mer »

Edvard VIII av Storbritannia

Edvard VIII (Edward Albert Christian George Andrew Patrick David Windsor; født 23. juni 1894 på White Lodge i Richmond upon Thames i England, død 28. mai 1972 i Paris i Frankrike) var konge av Storbritannia, Irland, samveldelandene og keiser av India fra 20. januar 1936 til han abdiserte den 11. desember samme år.

Ny!!: Den irske fristaten og Edvard VIII av Storbritannia · Se mer »

Engelsk

Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.

Ny!!: Den irske fristaten og Engelsk · Se mer »

England

England (på engelsk uttalt) (angelsaksisk: Englaland, mellomengelsk: Engelond) er det største og mest folkerike konstituerende landet, 10 Downing Street.

Ny!!: Den irske fristaten og England · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Ny!!: Den irske fristaten og Første verdenskrig · Se mer »

Fianna Fáil

Fianna Fáil (irsk for «Skjebnens soldater») er et republikansk politisk parti i Irland, og fra 2007 også Nord-Irland.

Ny!!: Den irske fristaten og Fianna Fáil · Se mer »

Fine Gael

Fine Gael (omtrentlig betydning «Den irske familie») er et kristendemokratisk og liberalkonservativt politisk parti i Irland.

Ny!!: Den irske fristaten og Fine Gael · Se mer »

Folkeforbundet

USAs president Woodrow Wilson blir regnet som Folkeforbundets opphavsmann Palais des Nations i Genève var Folkeforbundets hovedkontor Høykommissær for flyktninger Fridtjof Nansen ble tildelt Nobels fredspris for sitt humanitære hjelpearbeid med krigsfanger, flyktninger og sultende i Russland. Folkeforbundet, også kjent som Nasjonenes Forbund, var en internasjonal organisasjon som ble grunnlagt 10.

Ny!!: Den irske fristaten og Folkeforbundet · Se mer »

Generalguvernør

Generalguvernør er en betegnelse for den fremste tjenestemann i et territorium.

Ny!!: Den irske fristaten og Generalguvernør · Se mer »

Georg V av Storbritannia

Georg V (George Frederick Ernest Albert; født 3. juni 1865, død 20. januar 1936) var konge av Storbritannia og besittelsene og keiser av India fra 1910 til 1936, samt konge av Irland og senere Den irske fristaten.

Ny!!: Den irske fristaten og Georg V av Storbritannia · Se mer »

Georg VI av Storbritannia

Georg VI (Albert Frederick Arthur George; født 14. desember 1895 i York Cottage i Norfolk, død 6. februar 1952 på Sandringham House i Norfolk) var konge av Storbritannia og samvelderikene fra 1936 til 1952.

Ny!!: Den irske fristaten og Georg VI av Storbritannia · Se mer »

Harpe

Harpen er et flerstrenget musikkinstrument, der strengene er plassert loddrett mot klangbunnen og spent inn i en ramme.

Ny!!: Den irske fristaten og Harpe · Se mer »

IRA

Den irske republikanske armé (forkortes IRA, irsk Óglaigh na hÉireann, engelsk Irish Republican Army) er en irsk paramilitær bevegelse som kjemper for en samlet irsk republikk uavhengig av Storbritannia.

Ny!!: Den irske fristaten og IRA · Se mer »

Irish Parliamentary Party

Irish Parliamentary Party (IPP) var et politisk parti i Irland.

Ny!!: Den irske fristaten og Irish Parliamentary Party · Se mer »

Irish Republican Brotherhood

Irish Republican Brotherhood (IRB) var en irsk republikansk og revolusjonær organisasjon som i siste halvdel av det 19. århundre og de første årene i det 20. århundre gikk inn for væpnet kamp for irsk uavhengighet fra Storbritannia.

Ny!!: Den irske fristaten og Irish Republican Brotherhood · Se mer »

Irland (øy)

Irland (irsk: Éire; ulster-gælisk: Airlann) er den tredje største øya i den nordlige delen av Atlanterhavet.

Ny!!: Den irske fristaten og Irland (øy) · Se mer »

Irlands stattholder

Stattholderens flagg Irlands stattholder (engelsk: Lord Lieutenant of Ireland; irsk: Tiarna Leifteanant na hÉireann), i middelalderen kjent som Judiciar og fram til 1600-tallet som Lord Deputy, var monarkens representant på Irland og overhode for den utøvende myndighet der under Lordship av Irland (1171–1541), kongedømmet Irland (1541–1800) og Det forente kongerike Storbritannia og Irland (1801–1922).

Ny!!: Den irske fristaten og Irlands stattholder · Se mer »

Irsk

Irsk (Gaeilge) er et keltisk språk som tales i Irland.

Ny!!: Den irske fristaten og Irsk · Se mer »

Irsk nasjonalisme

øya Irland. Regjeringsbygningene i Dublin Irsk nasjonalisme refererer til den politiske strømning og bevegelse som forsikrer at det irske folk er en nasjon og virker for irsk autonomi eller uavhengighet fra Storbritannia.

Ny!!: Den irske fristaten og Irsk nasjonalisme · Se mer »

Irsk pund

Irsk pund (irsk: Punt Éireannach) var myntenheten i Irland fra 1928 til 2002.

Ny!!: Den irske fristaten og Irsk pund · Se mer »

Jødedom

Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.

Ny!!: Den irske fristaten og Jødedom · Se mer »

John A. Costello

John A. Costello (født 20. juni 1891 i Dublin i Irland, død 5. januar 1976 samme sted) var en irsk advokat og politiker.

Ny!!: Den irske fristaten og John A. Costello · Se mer »

Konstitusjon

En konstitusjon eller forfatning er et sett med regler som definerer grunnleggende prinsipper for en organisasjon.

Ny!!: Den irske fristaten og Konstitusjon · Se mer »

Konstitusjonelt monarki

Konstitusjonelt monarki (eller parlamentarisk monarki eller begrenset monarki) er en styreform etablert under et konstitusjonelt system som har en nedarvet eller valgt monark som statsoverhode.

Ny!!: Den irske fristaten og Konstitusjonelt monarki · Se mer »

Krigsrett

En britisk krigsrett i 1940 En krigsrett er en militær domstol som dømmer og fastsetter straff for soldater for brudd på militær strafferett.

Ny!!: Den irske fristaten og Krigsrett · Se mer »

Labour Party (Irland)

Labour Party (irsk Páirtí an Lucht Oibre) er et sosialdemokratisk parti i Irland.

Ny!!: Den irske fristaten og Labour Party (Irland) · Se mer »

London

London er hovedstaden i Storbritannia og England.

Ny!!: Den irske fristaten og London · Se mer »

Michael Collins (1890–1922)

Michael John Collins (irsk form Mícheál Eoin Ó Coileáin; 1890–1922) var en irsk opprørsleder, politiker og offiser.

Ny!!: Den irske fristaten og Michael Collins (1890–1922) · Se mer »

Middelalderen

Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.

Ny!!: Den irske fristaten og Middelalderen · Se mer »

Nord-Irland

Nord-Irland (irsk: Tuaisceart Éireann) er en riksdel av Storbritannia, og ligger nordøst på øya Irland.

Ny!!: Den irske fristaten og Nord-Irland · Se mer »

Nord-Irlands eksekutivstyre

Nord-Irlands eksekutivstyre (engelsk: Northern Ireland Executive) er den devolutive regjeringen i Nord-Irland og utgjør den utøvende grenen av Den nordirske forsamling, med parlamentarisk ansvar.

Ny!!: Den irske fristaten og Nord-Irlands eksekutivstyre · Se mer »

Oireachtas

Oireachtas eller Oireachtas Éireann er parlamentet, det vil si den lovgivende forsamling, i Irland.

Ny!!: Den irske fristaten og Oireachtas · Se mer »

Parlamentsvalget i Storbritannia 1918

Parlamentsvalget i Storbritannia 1918 var det første valget til House of Commons som ble holdt i henhold til Representation of the People Act 1918, og dermed det første britiske valget med kvinnelig stemmerett.

Ny!!: Den irske fristaten og Parlamentsvalget i Storbritannia 1918 · Se mer »

Påskeopprøret

Påskeopprøret (irsk: Éirí Amach na Cásca; engelsk: Easter Rising eller Easter Rebellion) var et mislykket forsøk på å bringe det britiske styret i Irland til ende.

Ny!!: Den irske fristaten og Påskeopprøret · Se mer »

Portugal

Portugal, offisielt Portugisiske republikk, er et land i det sydvestlige Europa.

Ny!!: Den irske fristaten og Portugal · Se mer »

Royal Navy

Royal Navy (forkortet RN; norsk: Den kongelige marine) er Storbritannias marine og landets eldste forsvarsgren.

Ny!!: Den irske fristaten og Royal Navy · Se mer »

Samveldet av nasjoner

Hovedkvarteret Marlborough House i London Samveldet av nasjoner (Commonwealth of Nations) er en mellomstatlig organisasjon av 54 suverene stater, hovedsakelig Storbritannia og tidligere britiske kolonier.

Ny!!: Den irske fristaten og Samveldet av nasjoner · Se mer »

Sør-Irland

Sør-Irland var en stat som omfattet 26 av 32 grevskap på øya Irland, de samme som senere ble først Den irske fristaten og siden Irland.

Ny!!: Den irske fristaten og Sør-Irland · Se mer »

Sør-Irlands provisoriske regjering

Sør-Irlands provisoriske regjering var en overgangsregjering i Sør-Irland som ble opprettet i 1922 for å signere den anglo-irske traktaten og dermed opprette Den irske fristat.

Ny!!: Den irske fristaten og Sør-Irlands provisoriske regjering · Se mer »

Seanad Éireann

Seanad Éireann («Irlands senat») er overhuset i Oireachtas, Irlands lovgivende forsamling.

Ny!!: Den irske fristaten og Seanad Éireann · Se mer »

Sinn Féin

Mary Lou McDonald og Michelle O’Neill ble i 2018 valgt som henholdsvis leder og nestleder i partiet. Sinn Féin, som på irsk betyr «Oss selv», er et all-irsk politisk parti, som innebærer at det er representert både i Irland og i Nord-Irland.

Ny!!: Den irske fristaten og Sinn Féin · Se mer »

Sovjetunionen

Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.

Ny!!: Den irske fristaten og Sovjetunionen · Se mer »

Statsminister

Statsminister er en nordisk betegnelse på regjeringssjefen i en stat, og benyttes i Sverige, Finland (på svensk), Norge, Danmark og Island.

Ny!!: Den irske fristaten og Statsminister · Se mer »

Storbritannia

Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.

Ny!!: Den irske fristaten og Storbritannia · Se mer »

Verneplikt

Ingen informasjon Verneplikt er en plikt et lands statsborgere har til å delta i krigstjeneste, noe som omfatter både forsvar av landets grenser og krigføring utenlands, samt tjenestegjøring i militære styrker i fredstid.

Ny!!: Den irske fristaten og Verneplikt · Se mer »

W.T. Cosgrave

William Thomas Cosgrave (irsk Liam Tomás Mac Cosgair, brukte formen W.T. Cosgrave; født 6. juni 1880, død 16. november 1965) var en irsk politiker.

Ny!!: Den irske fristaten og W.T. Cosgrave · Se mer »

Westminster-statutten (1931)

Westminster-statutten av 1931 er en lov («Act of Parliament») vedtatt av det britiske parlamentet (22 & 23 Geo. V c. 4, 11. desember 1931).

Ny!!: Den irske fristaten og Westminster-statutten (1931) · Se mer »

1916

1916 (MCMXVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en lørdag.

Ny!!: Den irske fristaten og 1916 · Se mer »

1918

1918 (MCMXVIII) var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag i den gregorianske kalender og på en onsdag i den julianske kalender.

Ny!!: Den irske fristaten og 1918 · Se mer »

1919

1919 (MCMXIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.

Ny!!: Den irske fristaten og 1919 · Se mer »

1920-årene

-- 1920 -- 1921 -- 1922 -- 1923 -- 1924 -- 1925 -- 1926 -- 1927 -- 1928 -- 1929 ---- Tiårsoversikt Kategori:1920-årene.

Ny!!: Den irske fristaten og 1920-årene · Se mer »

1921

1921 (MCMXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og det begynte på en lørdag.

Ny!!: Den irske fristaten og 1921 · Se mer »

1922

1922 (MCMXXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og det begynte på en søndag.

Ny!!: Den irske fristaten og 1922 · Se mer »

1923

1923 (MCMXXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.

Ny!!: Den irske fristaten og 1923 · Se mer »

1927

1927 (MCMXXVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.

Ny!!: Den irske fristaten og 1927 · Se mer »

1931

1931 (MCMXXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.

Ny!!: Den irske fristaten og 1931 · Se mer »

1936

1936 (MCMXXXVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en onsdag.

Ny!!: Den irske fristaten og 1936 · Se mer »

1937

1937 (MCMXXXVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.

Ny!!: Den irske fristaten og 1937 · Se mer »

1938

1938 (MCMXXXVIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.

Ny!!: Den irske fristaten og 1938 · Se mer »

1948

1948 (MCMXLVIII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.

Ny!!: Den irske fristaten og 1948 · Se mer »

1972

1972 (MCMLXXII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en lørdag.

Ny!!: Den irske fristaten og 1972 · Se mer »

1999

1999 (MCMXCIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.

Ny!!: Den irske fristaten og 1999 · Se mer »

2002

2002 (MMII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.

Ny!!: Den irske fristaten og 2002 · Se mer »

6. desember

6.

Ny!!: Den irske fristaten og 6. desember · Se mer »

Omdirigeringer her:

Den Irske Fristat, Den irske fristat, Fristaten Irland.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »