Raskere tilgang enn browser!
48 relasjoner: Arthur Griffith, Éamon de Valera, Constance Markiewicz, David Lloyd George, Dáil Éireann, Den anglo-irske traktat, Den irske fristaten, Den irske uavhengighetskrigen, Den katolske kirke, Det andre Dáil, Det britiske imperiet, Det britiske parlamentet, Det første Dáil, Devolusjon, Dominion, Dublin, Dublin Castle, Engelsk, Government of Ireland Act 1920, IRA, Irish Volunteers, Irland, Irlands stattholder, Irsk, Irsk nasjonalisme, Irsk pund, Keltere, Mansion House (Dublin), Nord-Irland, Parlamentsvalget i Storbritannia 1918, Påskeopprøret, Påskeproklamasjonen, Republikk, Royal Irish Constabulary, Sør-Irland, Sinn Féin, Tipperary (grevskap), USA, W.T. Cosgrave, Walisisk, Winston Churchill, 14. juli, 1916, 1917, 1919, 1921, 1922, 1949.
Arthur Griffith
Arthur Griffith (irsk Art Ó Gríofa, født 31. mars 1872, død 12. august 1922) var grunnleggeren av det nasjonalistiske partiet Sinn Féin.
Ny!!: Den irske republikk og Arthur Griffith · Se mer »
Éamon de Valera
Eamon de Valera (født Edward George de Valera 14. oktober 1882 i New York City, død 29. august 1975 i Dublin) var president i Irland fra 1959 til 1973.
Ny!!: Den irske republikk og Éamon de Valera · Se mer »
Constance Markiewicz
John Butler Yeats: ''Portrett av Constance, grevinne Markiewicz'' Constance, grevinne Markiewicz (født 4. februar 1868 i London, død 15. juli 1927 i Dublin) var en irsk politiker, revolusjonær nasjonalist og suffragett.
Ny!!: Den irske republikk og Constance Markiewicz · Se mer »
David Lloyd George
David Lloyd George (født 17. januar 1863 i Manchester, død 26. mars 1945 i Llanystumdwy i Wales) var en britisk politiker fra Det liberale partiet som var statsminister i Storbritannia 1916–1922.
Ny!!: Den irske republikk og David Lloyd George · Se mer »
Dáil Éireann
Dáil Éireann samles i Leinster House i Dublin Dáil Éireann (irsk «Irlands forsamling») er underhuset i Oireachtas, Irlands parlament.
Ny!!: Den irske republikk og Dáil Éireann · Se mer »
Den anglo-irske traktat
Den anglo-irske traktat (irsk: An Conradh Angla-Éireannach; engelsk: Anglo-Irish Treaty, offisielt Articles of Agreement for a Treaty Between Great Britain and Ireland) var en traktat mellom regjeringen i Storbritannia og den provisoriske regjeringen i Den irske republikk.
Ny!!: Den irske republikk og Den anglo-irske traktat · Se mer »
Den irske fristaten
Den irske frie staten (irsk: Saorstát Éireann; var en stat med status som dominion i Det britiske imperiet. Den omfattet 26 av de 32 grevskapene på øya Irland i årene 1922–1937. Den ble vedtatt opprettet gjennom den anglo-irske traktat, som ble signert i London 6. desember 1921, og utskilt fra Det forente kongerike Storbritannia og Irland den 6. desember 1922. Den erstattet den teoretiske enheten Sør-Irland og den ensidig opprettede irske republikken. Den anglo-irske traktaten avsluttet den tre år lange irske uavhengighetskrigen mellom styrkene til den irske republikken – den irske republikanske hæren (IRA) – og styrker fra den britiske kronen. Fristaten ble etablert som et dominion (herredømme) av det britiske imperiet. Det omfattet 26 av de 32 fylkene i Irland. Nord-Irland, som bestod av de resterende seks fylkene, brukte sin rett i henhold til traktaten til å melde seg ut av den nye staten. Fristatsregjeringen besto av generalguvernør – representanten for kongen – og eksekutivrådet (kabinettet), som erstattet både den revolusjonære Dáil-regjeringen og den provisoriske regjeringen som ble satt opp under traktaten. W.T. Cosgrave, som hadde ledet begge disse administrasjonene siden august 1922, ble den første presidenten for eksekutivrådet (statsminister). Oireachtas eller lovgiver besto av Dáil Éireann (underhuset) og Seanad Éireann (overhuset), også kjent som senatet. Medlemmer av Dáil ble pålagt å avlegge en troskapsed til fristatens grunnlov og erklære troskap til kongen. Eden var et avgjørende nøkkelspørsmål for motstandere av traktaten, som nektet å avlegge den og derfor ikke tok plass. Pro-traktatmedlemmer, som dannet Cumann na nGaedheal («Samfunnet av gælere») i 1923, hadde et effektivt flertall i Dáil fra 1922 til 1927 og styrte deretter som en minoritetsregjering til 1932. I 1931, med vedtakelsen av Westminster-statutten, ga parlamentet i Storbritannia fra seg nesten all sin gjenværende myndighet for å lovfeste for Fristaten og de andre dominionene. Det førte til at Fristaten fikk internasjonalt anerkjent uavhengighet. I de første månedene av Fristaten ble den irske borgerkrigen ført mellom den nyopprettede nasjonale hæren og anti-traktatens hær IRA, som nektet å anerkjenne staten. Borgerkrigen endte med seier for regjeringsstyrkene, og motstanderne dumpet våpnene i mai 1923. Det anti-traktatpolitiske partiet, Sinn Féin, nektet å ta plass i Dáil, og etterlot det relativt lille irske Arbeiderpartiet som eneste opposisjonspartiet. I 1926, da Sinn Féin-president Éamon de Valera ikke klarte å få denne politikken reversert, trakk han seg fra Sinn Féin og ledet det meste av medlemskapet inn i et nytt parti, Fianna Fáil, som gikk inn i Dáil etter stortingsvalget i 1927. Det dannet regjeringen etter stortingsvalget i 1932, da det ble det største partiet. De Valera avskaffet troskapseden og startet en økonomisk krig med Storbritannia. I 1937 utarbeidet han en ny grunnlov, som ble vedtatt av en folkeavstemning i juli samme år. Fristaten opphørte ved at den nye grunnloven trådte i kraft 29. desember 1937, da staten tok navnet «Irland».
Ny!!: Den irske republikk og Den irske fristaten · Se mer »
Den irske uavhengighetskrigen
Den irske uavhengighetskrigen eller den anglo-irske krig ble utkjempet mellom britiske regulære styrker og irske geriljaenheter fra IRA mellom januar 1919 og juli 1921.
Ny!!: Den irske republikk og Den irske uavhengighetskrigen · Se mer »
Den katolske kirke
Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.
Ny!!: Den irske republikk og Den katolske kirke · Se mer »
Det andre Dáil
Det andre Dáil var det irske parlamentet Dáil Éireann fra 16. august 1921 til 8. juni 1922.
Ny!!: Den irske republikk og Det andre Dáil · Se mer »
Det britiske imperiet
Det britiske imperiet anno 1897 er angitt i rødt på kartet. Rød var den tradisjonelle fargen som ble benyttet for å vise imperiet på kart. Det britiske imperiet var det største imperiet i verdenshistorien og verdens mektigste stormakt på 1700- og 1800-tallet.
Ny!!: Den irske republikk og Det britiske imperiet · Se mer »
Det britiske parlamentet
Det britiske parlamentet er den høyeste lovgivende myndigheten i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland og de britiske oversjøiske territorier.
Ny!!: Den irske republikk og Det britiske parlamentet · Se mer »
Det første Dáil
Det første Dáil (irsk An Chéad Dáil) var det irske parlamentet Dáil Éireann fra 1919 til 1921.
Ny!!: Den irske republikk og Det første Dáil · Se mer »
Devolusjon
Devolusjon (tidligere kjent som home rule) er et begrep innen angloamerikansk statsrett, som betegner overføring av makt fra sentralregjeringen til lokale myndigheter, det vil si et begrenset selvstyre.
Ny!!: Den irske republikk og Devolusjon · Se mer »
Dominion
Kart over det britiske imperiet mot slutten av 1800-tallet. «Dominion» betyr her alle britiske kolonier og besittelser, ikke bare selvstyrte stater innenfor imperiet Dominion (engelsk ord fra latin; dominium; «velde», «herredømme») er en betegnelse som tidligere ble benyttet om selvstyrte stater i Det britiske samveldet.
Ny!!: Den irske republikk og Dominion · Se mer »
Dublin
Dublin (irsk: Baile Átha Cliath) er hovedstaden og den største byen i Irland.
Ny!!: Den irske republikk og Dublin · Se mer »
Dublin Castle
Dublin Castles middelaldertårn står ved siden av bygninger fra det 18. århundre Dublin Castle er et slott i Dublin.
Ny!!: Den irske republikk og Dublin Castle · Se mer »
Engelsk
Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.
Ny!!: Den irske republikk og Engelsk · Se mer »
Government of Ireland Act 1920
Government of Ireland Act 1920 (full tittel er An Act to Provide for the Better Government of Ireland) er en britisk lov vedtatt av parlamentet i 1920.
Ny!!: Den irske republikk og Government of Ireland Act 1920 · Se mer »
IRA
Den irske republikanske armé (forkortes IRA, irsk Óglaigh na hÉireann, engelsk Irish Republican Army) er en irsk paramilitær bevegelse som kjemper for en samlet irsk republikk uavhengig av Storbritannia.
Ny!!: Den irske republikk og IRA · Se mer »
Irish Volunteers
Irish Volunteers («Irske frivillige», på irsk Óglaigh na hÉireann, «Irlands hær») var en paramilitær irsk nasjonalistisk organisasjon opprettet i 1913.
Ny!!: Den irske republikk og Irish Volunteers · Se mer »
Irland
Irland (irsk: Éire), også kjent som Republikken Irland (Poblacht na hÉireann), er en stat på øya Irland, utenfor den nordvestlige kysten av Europa.
Ny!!: Den irske republikk og Irland · Se mer »
Irlands stattholder
Stattholderens flagg Irlands stattholder (engelsk: Lord Lieutenant of Ireland; irsk: Tiarna Leifteanant na hÉireann), i middelalderen kjent som Judiciar og fram til 1600-tallet som Lord Deputy, var monarkens representant på Irland og overhode for den utøvende myndighet der under Lordship av Irland (1171–1541), kongedømmet Irland (1541–1800) og Det forente kongerike Storbritannia og Irland (1801–1922).
Ny!!: Den irske republikk og Irlands stattholder · Se mer »
Irsk
Irsk (Gaeilge) er et keltisk språk som tales i Irland.
Ny!!: Den irske republikk og Irsk · Se mer »
Irsk nasjonalisme
øya Irland. Regjeringsbygningene i Dublin Irsk nasjonalisme refererer til den politiske strømning og bevegelse som forsikrer at det irske folk er en nasjon og virker for irsk autonomi eller uavhengighet fra Storbritannia.
Ny!!: Den irske republikk og Irsk nasjonalisme · Se mer »
Irsk pund
Irsk pund (irsk: Punt Éireannach) var myntenheten i Irland fra 1928 til 2002.
Ny!!: Den irske republikk og Irsk pund · Se mer »
Keltere
Irland. Keltere er et moderne begrep for å beskrive de stammer i Europa som snakket et keltisk språk.
Ny!!: Den irske republikk og Keltere · Se mer »
Mansion House (Dublin)
Mansion House har siden 1715 vært overborgermesteren av Dublins offisielle residens.
Ny!!: Den irske republikk og Mansion House (Dublin) · Se mer »
Nord-Irland
Nord-Irland (irsk: Tuaisceart Éireann) er en riksdel av Storbritannia, og ligger nordøst på øya Irland.
Ny!!: Den irske republikk og Nord-Irland · Se mer »
Parlamentsvalget i Storbritannia 1918
Parlamentsvalget i Storbritannia 1918 var det første valget til House of Commons som ble holdt i henhold til Representation of the People Act 1918, og dermed det første britiske valget med kvinnelig stemmerett.
Ny!!: Den irske republikk og Parlamentsvalget i Storbritannia 1918 · Se mer »
Påskeopprøret
Påskeopprøret (irsk: Éirí Amach na Cásca; engelsk: Easter Rising eller Easter Rebellion) var et mislykket forsøk på å bringe det britiske styret i Irland til ende.
Ny!!: Den irske republikk og Påskeopprøret · Se mer »
Påskeproklamasjonen
Trykk av proklamasjonen Påskeproklamasjonen, offisielt Proklamasjonen av republikken, var et dokument som ble lest opp av Irish Volunteers og Irish Citizen Army under påskeopprøret i Irland den 24. april 1916.
Ny!!: Den irske republikk og Påskeproklamasjonen · Se mer »
Republikk
Allegori for republikken, maleri av Honoré Daumier, 1848. Republikk er en statsform for regjering hvor makten er gitt til valgte individer for en begrenset periode og som representerer velgerne, Merriam-Webster.
Ny!!: Den irske republikk og Republikk · Se mer »
Royal Irish Constabulary
Royal Irish Constabulary (RIC) var en av to politistyrker i Irland frem til begynnelsen av det 20. århundre.
Ny!!: Den irske republikk og Royal Irish Constabulary · Se mer »
Sør-Irland
Sør-Irland var en stat som omfattet 26 av 32 grevskap på øya Irland, de samme som senere ble først Den irske fristaten og siden Irland.
Ny!!: Den irske republikk og Sør-Irland · Se mer »
Sinn Féin
Mary Lou McDonald og Michelle O’Neill ble i 2018 valgt som henholdsvis leder og nestleder i partiet. Sinn Féin, som på irsk betyr «Oss selv», er et all-irsk politisk parti, som innebærer at det er representert både i Irland og i Nord-Irland.
Ny!!: Den irske republikk og Sinn Féin · Se mer »
Tipperary (grevskap)
Tipperary (irsk: Tiobraid Árainn) er et grevskap i Irland.
Ny!!: Den irske republikk og Tipperary (grevskap) · Se mer »
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Ny!!: Den irske republikk og USA · Se mer »
W.T. Cosgrave
William Thomas Cosgrave (irsk Liam Tomás Mac Cosgair, brukte formen W.T. Cosgrave; født 6. juni 1880, død 16. november 1965) var en irsk politiker.
Ny!!: Den irske republikk og W.T. Cosgrave · Se mer »
Walisisk
Walisisk, kymrisk eller velsk (walisisk: Cymraeg) er et brittonsk språk i den keltiske språkfamilie.
Ny!!: Den irske republikk og Walisisk · Se mer »
Winston Churchill
Winston Leonard Spencer Churchill (født 30. november 1874 i Blenheim Palace i Oxfordshire, død 24. januar 1965 i Kensington i London) var en britisk konservativ politiker, offiser og forfatter med aristokratisk familiebakgrunn, mest kjent som statsminister i Storbritannia under andre verdenskrig.
Ny!!: Den irske republikk og Winston Churchill · Se mer »
14. juli
14.
Ny!!: Den irske republikk og 14. juli · Se mer »
1916
1916 (MCMXVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en lørdag.
Ny!!: Den irske republikk og 1916 · Se mer »
1917
1917 (MCMXVII) var et år uten skuddag som begynte på en mandag i den gregorianske kalender og på en tirsdag i den julianske kalender.
Ny!!: Den irske republikk og 1917 · Se mer »
1919
1919 (MCMXIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Den irske republikk og 1919 · Se mer »
1921
1921 (MCMXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og det begynte på en lørdag.
Ny!!: Den irske republikk og 1921 · Se mer »
1922
1922 (MCMXXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og det begynte på en søndag.
Ny!!: Den irske republikk og 1922 · Se mer »
1949
1949 (MCMXLIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Den irske republikk og 1949 · Se mer »
