Raskere tilgang enn browser!
34 relasjoner: Andre slesvigske krig, Østerrikes flagg, Østerrikes riksvåpen, Baron, Den andre italienske frigjøringskrig, Den første italienske frigjøringskrig, Første slesvigske krig, Første verdenskrig, Ferdinand I av Bulgaria, Frans I Stefan av Det tysk-romerske rike, Franz Graf Conrad von Hötzendorf, Friherre, Habsburgmonarkiet, Helmuth Johannes Ludwig von Moltke, Huset Habsburg, Josef II av Det tysk-romerske rike, Karl Aleksander av Lorraine, Laurbærkrans, Leopoldsordenen (Østerrike), Ludwig III av Bayern, Maria Teresia av Østerrike, Miklós Horthy, Napoleonskrigene, Orden (utmerkelse), Ordenen det gylne skinn, Ordenskapittel, Praha, Preussen, Revers, Syvårskrigen, Våpen (heraldikk), Vilhelm II av Tyskland, 1757, 18. juni.
Andre slesvigske krig
Andre slesvigske krig ble utkjempet av Danmark mot Østerrike og Preussen i tidsrommet 1. februar til 20. juli 1864.
Ny!!: Den militære Maria Teresia-ordenen og Andre slesvigske krig · Se mer »
Østerrikes flagg
Østerrikes nasjonalflagg. Størrelsesforhold: 2:3 Østerrikes statsflagg. Størrelsesforhold: 2:3 Østerrikes presidentflagg Østerrikes flagg består av en horisontal hvit stripe på rød bunn.
Ny!!: Den militære Maria Teresia-ordenen og Østerrikes flagg · Se mer »
Østerrikes riksvåpen
Østerrikes riksvåpen Østerrikes riksvåpen er et våpenskjold som fikk sin nåværende utforming 1919 og ble gjeninnført 1945.
Ny!!: Den militære Maria Teresia-ordenen og Østerrikes riksvåpen · Se mer »
Baron
Dansk-norsk baronkrone Svensk friherrekrone Nyere tysk friherrekrone Eldre tysk friherrekrone Britisk baronkrone Fransk og italiensk baronkrone Spansk baronkrone Portugisisk baronkrone Baron er en adelstittel, i noen land den laveste høyadelige tittel.
Ny!!: Den militære Maria Teresia-ordenen og Baron · Se mer »
Den andre italienske frigjøringskrig
Den andre italienske frigjøringskrig, også kalt den fransk-østerrikske krig, den østerriksk-sardinske krig eller den østerriksk-piedmontiske krig ble utkjempet i 1859 mellom Napoleon III av Frankrike og Kongedømmet Sardinia på den ene side mot keiserdømmet Østerrike på den annen side.
Ny!!: Den militære Maria Teresia-ordenen og Den andre italienske frigjøringskrig · Se mer »
Den første italienske frigjøringskrig
Den første italienske frigjøringskrig ble utkjempet i årene 1848 og 1849 mellom Kongedømmet Sardinia og Keiserdømmet Østerrike.
Ny!!: Den militære Maria Teresia-ordenen og Den første italienske frigjøringskrig · Se mer »
Første slesvigske krig
Første slesvigske krig, treårskrigen eller den slesvig-holstenske krig var en dansk-tysk krig med bakgrunn i den spente situasjon i den danske helstaten i 1848.
Ny!!: Den militære Maria Teresia-ordenen og Første slesvigske krig · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Den militære Maria Teresia-ordenen og Første verdenskrig · Se mer »
Ferdinand I av Bulgaria
Ferdinand (født Ferdinand Maximilian Karl Leopold Maria av Sachsen-Coburg og Gotha-Koháry 26. februar 1861 i Wien, død 10. september 1948),Louda, 1981, ''Lines of Succession'', Table 149 var hersker av Bulgaria fra 1887 til 1918, først som knyaz (prinsregent, 1887–1908) og senere som tsar (1908–1918).
Ny!!: Den militære Maria Teresia-ordenen og Ferdinand I av Bulgaria · Se mer »
Frans I Stefan av Det tysk-romerske rike
Frans I Stefan (født 8. desember 1708, død 18. august 1765) var tysk-romersk keiser og storhertug av Toscana.
Ny!!: Den militære Maria Teresia-ordenen og Frans I Stefan av Det tysk-romerske rike · Se mer »
Franz Graf Conrad von Hötzendorf
Franz Graf Conrad von Hötzendorf (født 11. november 1852 i bydelen Penzing i Wien, død 25. august 1925 i Bad Mergentheim, Württemberg) var en østerriksk offiser og øverstkommanderende for Den østerriksk-ungarske hær under første verdenskrig.
Ny!!: Den militære Maria Teresia-ordenen og Franz Graf Conrad von Hötzendorf · Se mer »
Friherre
Dansk-norsk friherrekrone Svensk friherrekrone Nyere tysk friherrekrone Eldre tysk friherrekrone Friherre (tysk Freiherr) er en adelstittel som brukes i den tyskspråklige del av Europa inkludert de baltiske stater og hele Østerrike-Ungarn, i Sverige, Finland og i noen grad også Danmark(-Norge).
Ny!!: Den militære Maria Teresia-ordenen og Friherre · Se mer »
Habsburgmonarkiet
riksvåpen 1806–1915. Habsburgmonarkiet var et uoffisielt navn på områdene som ble styrt av den østerrikske grenen av Huset Habsburg (1278-1780) og det etterfølgende huset Habsburg-Lothringen (fra 1780) mellom 1526 og 1867/1918.
Ny!!: Den militære Maria Teresia-ordenen og Habsburgmonarkiet · Se mer »
Helmuth Johannes Ludwig von Moltke
Helmuth Johannes Ludwig von Moltke, også kjent som Moltke den yngre (født 25. mai 1848 i Gersdorf, død 18. juni 1916 i Berlin), var general og leder for Tysklands generalstab fra 1906 til og med utbruddet av første verdenskrig i 1914.
Ny!!: Den militære Maria Teresia-ordenen og Helmuth Johannes Ludwig von Moltke · Se mer »
Huset Habsburg
Huset Habsburg er et av Europas fyrstehus.
Ny!!: Den militære Maria Teresia-ordenen og Huset Habsburg · Se mer »
Josef II av Det tysk-romerske rike
Josef II (ty. også Joseph, ungarsk József, tsjekkisk Josef, slovakisk Jozef; født 13. mars 1741, død 20. februar 1790) var tysk-romersk keiser fra 1765 til 1790.
Ny!!: Den militære Maria Teresia-ordenen og Josef II av Det tysk-romerske rike · Se mer »
Karl Aleksander av Lorraine
Fyrst Karl Aleksander av Lorraine (født 12. desember 1712 i Lunéville, død 4. juli 1780 i Tervuren) var sønn av Leopold Josef, hertug av Lorraine og Élisabeth Charlotte d'Orléans.
Ny!!: Den militære Maria Teresia-ordenen og Karl Aleksander av Lorraine · Se mer »
Laurbærkrans
skjoldet i Argentinas riksvåpen Dante Alighieri portrettert med laurbærkrans av Sandro Botticelli 1495 Napoleon Bonaparte i kroningsornat med laurbærkrans av gull, malt av Marie-Victoire Jaquotot 1814 Laurbærkrans er en krans laget av kvister fra laurbærtreet (Laurus nobilis).
Ny!!: Den militære Maria Teresia-ordenen og Laurbærkrans · Se mer »
Leopoldsordenen (Østerrike)
Insignier for storkors av Leopoldsordenen Leopoldsordenen (tysk: Österreichisch-kaiserlicher Leopolds-Orden eller Leopoldsorden) var en østerriksk orden innstiftet 8. januar 1808 av keiser Frans I til belønning av sivile og militære fortjenester og i særdeleshet tiltenkt andre samfunnsgrupper enn adelen.
Ny!!: Den militære Maria Teresia-ordenen og Leopoldsordenen (Østerrike) · Se mer »
Ludwig III av Bayern
Ludwig III (Leopold Joseph Maria Aloys Alfred) (født 7. januar 1845 i München, død 18. oktober 1921 på Schloss Nádasdy i Sárvár, Ungarn) var fra 1912 til 1913 prinsregent, og fra 1913 til 1918 konge av Bayern.
Ny!!: Den militære Maria Teresia-ordenen og Ludwig III av Bayern · Se mer »
Maria Teresia av Østerrike
Maria Teresia (tysk Maria Theresia, ungarsk Mária Terézia, tsjekkisk Marie Teresie; født 13. mai 1717 i Wien, død 29. november 1780 samme sted) var regjerende erkehertuginne av Østerrike, dronning av Ungarn, dronning av Böhmen, og statsoverhode av en rekke andre områder.
Ny!!: Den militære Maria Teresia-ordenen og Maria Teresia av Østerrike · Se mer »
Miklós Horthy
Miklós Horthy av Nagybánya (1868–1957) var en ungarsk admiral og politiker.
Ny!!: Den militære Maria Teresia-ordenen og Miklós Horthy · Se mer »
Napoleonskrigene
Napoleonskrigene (1803–1815) er betegnelsen på en serie store globale konflikter i kjølvannet av den franske revolusjon som satte det franske imperiet og dets allierte, ledet av Napoléon Bonaparte, opp mot en varierende rekke europeiske stater dannet i forskjellige koalisjoner.
Ny!!: Den militære Maria Teresia-ordenen og Napoleonskrigene · Se mer »
Orden (utmerkelse)
Ordenstegn for ridder av Æreslegionen En fortjenstorden eller ridderorden er en særlig anerkjent utmerkelse som tildeles en person, noen ganger også en organisasjon eller institusjon.
Ny!!: Den militære Maria Teresia-ordenen og Orden (utmerkelse) · Se mer »
Ordenen det gylne skinn
Det gylne skinns ordenskjede fra skattkammeret i Wien. Ordenen det gylne skinn eller Det gylne vlies (fransk: Ordre de la Toison d'Or, spansk: Orden del Toisón de Oro, tysk: Orden vom Goldenen Vlies) er en ridderorden grunnlagt 10. januar 1430 i Burgund og som senere kom under Huset Habsburg og kongehuset i Spania.
Ny!!: Den militære Maria Teresia-ordenen og Ordenen det gylne skinn · Se mer »
Ordenskapittel
Ordenskapittel er en betegnelse på den organisasjon som forvalter en orden, som regel bestående av den øverste leder, enten denne kalles ordensherre eller stormester, ordenens embetsmenn, kanselli og ordensråd.
Ny!!: Den militære Maria Teresia-ordenen og Ordenskapittel · Se mer »
Praha
Praha er hovedstaden og den største byen i Tsjekkia. Den ligger ved elven Vltava i Böhmen, som siden 1993 sammen med Mähren og litt av Schlesien utgjør Tsjekkia. Siden 1992 har byens historiske sentrum stått på UNESCOs liste over verdens kulturarv. hadde innbyggere per. Böhmen var opprinnelig et selvstendig kongerike, men gjennom forskjellige giftemål ble landet en del av habsburgernes område (se 1275). På den måten ble landet en østerriksk provins. Fremtredende tyske forfattere og diktere, som Franz Kafka og Rainer Maria Rilke, ble født i Praha. Byens universitet, grunnlagt i 1348 av kong Karl IV, var det første universitet i Sentral-Europa. Byen blir første gang nevnt skriftlig i 965 av en jødisk kjøpmann fra al-Andalus, Ibraham Ibn Jakob, som skriver om «denne vakre by av sten». Han nevner også at jøder drev handel fra sin bosetning under borgen. Før Praha ble grunnlagt, lå bebyggelsen Mezigradi («Mellom borgene») plassert mellom elvene Vltava og Botic. I 973 ble Praha bispedømme, og i 1172 ble Judithbroen – en av de første stenbroer i Europa – bygget. Praha har gjennom historien vært sete for de tsjekkiske fyrster og kongehuset. I dag er Praha særlig kjent for sine vakre og imponerende bygninger, som representerer en rekke stilarter. Byens historiske sentrum er oppdelt i flere områder: Den gamle bydel (fra 1200-tallet), Den nye bydel (fra 1300-tallet), Den jødiske bydel og Malá Strana. Hradčany med sine katedraler og slottsområdet har vært sete for konger, keisere og presidenter siden det 9. århundre. Noe sør for Hradčany ligger Vyšehrad, også en gammel kongeby.
Ny!!: Den militære Maria Teresia-ordenen og Praha · Se mer »
Preussen
Preussen var en geografisk region som lå på det meste av det nordeuropeiske lavlandet, men omfattet også sørlige og østlige regioner.
Ny!!: Den militære Maria Teresia-ordenen og Preussen · Se mer »
Revers
Advers og revers av en mynt Revers er baksiden av et merke, medalje, flagg, bilde, mynt eller annen tosidet gjenstand.
Ny!!: Den militære Maria Teresia-ordenen og Revers · Se mer »
Syvårskrigen
Syvårskrigen eller sjuårskrigen ble utkjempet i perioden 1756–1763 mellom Storbritannia, Preussen og Hannover på den ene siden og Frankrike, Østerrike, Russland, Sverige og Sachsen på den andre.
Ny!!: Den militære Maria Teresia-ordenen og Syvårskrigen · Se mer »
Våpen (heraldikk)
Våpen med de likeverdige betegnelsene våpenskjold eller våpenmerke (sml. tysk Wappen, engelsk Coat of Arms, fransk Armoiries) er et kjennetegn som består av en sammensetting av farger (tinkturer) og figurer som vanligvis brukes i tilknytning til en skjoldformet innramming.
Ny!!: Den militære Maria Teresia-ordenen og Våpen (heraldikk) · Se mer »
Vilhelm II av Tyskland
Fredrik Vilhelm Victor Albert av Preussen (tysk: Friedrich Wilhelm Viktor Albert von Preußen) (født 27. januar 1859 i Berlin, død 4. juni 1941 i Doorn, Nederland) var konge av Preussen og keiser av Tyskland i 30 år i perioden 1888 til han måtte abdisere i 1918 etter nederlaget i første verdenskrig.
Ny!!: Den militære Maria Teresia-ordenen og Vilhelm II av Tyskland · Se mer »
1757
1757 (MDCCLV) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Den militære Maria Teresia-ordenen og 1757 · Se mer »
18. juni
18.
Ny!!: Den militære Maria Teresia-ordenen og 18. juni · Se mer »
Omdirigeringer her:
Maria-Theresia-Orden, Militär-Maria-Theresia-Orden, Österreichischer Militär-Maria-Theresien-Orden.
