Raskere tilgang enn browser!
7 relasjoner: Andrusovo-traktaten, Polen-Litauen, Storfyrstedømmet Moskva, Syndflod, Ukraina, 1654, 1667.
Andrusovo-traktaten
Andrusovo-traktaten (polsk: Rozejm w Andruszowie, russisk: Андрусовское перемирие (Andrusovskoje peremirie), ukrainsk: Андрусівське перемир'я, (Andrusivske peremirja) var en våpenhvile på 13 og et halvt år, undertegnet i 1667 mellom Storfyrstedømmet Moskva og Det polsk-litauiske samvelde, som en avslutning på en krig som hadde pågått siden 1658 over områdene som dekker dagens Ukraina og Belarus. I praksis ble traktaten en oppsummering av utfallet av krigene fra 1654 etter Perejaslav-traktaten, i og med at Niemież-traktaten fra 1656 var kun av midlertidig karakter. Den var også knyttet til Sveriges militære suksesser i Karl Gustav-krigene, som utgjorde en trussel mot begge nasjonene. Traktaten ble undertegnet den 30. januar 1667 i landsbyen Andrusovo, nær Smolensk, fra russisk side signerte diplomaten og statsmannen Afanasij Ordin-Nasjtsjokin mens Jerzy Chlebowicz signerte for Det polsk-litauiske samvelde. Polen-Litauen godtok å avgi Smolensk og Tsjernihiv voivodskap og aksepterte russisk kontroll over Ukraina øst for Dnepr. Vest for Dnepr og Belarus skulle fortsatt være under polsk-litauisk styre. Byen Kiev skulle kun ligge under Russland til 1669, men Russland klarte å beholde byen ved å undertegne Den evige fredstraktaten med Polen-Litauen i 1686, som også stabiliserte den østlige grensen mellom de to nasjonene i nesten 100 år, frem til Polens første deling i 1772. Området Zaporizjzja skulle være under felles styre mens de to landene skulle samarbeide om å forsvare seg mot Det osmanske rike. Traktaten medførte store territoriale tap for Polen-Litauen, og ble en endelig stopper for samveldets aktive politikk i øst. Til tross for indre konflikter greide Russland, takket være ytre forhold som Khmelnytskyj-oppstanden og den såkalte Syndfloden, å overvinne Storhertugdømmets nesten 100-årige dominans og gikk slik over til offensiv politikk, i tillegg til å danne et grunnlag for den senere ekspansjon som gav Russland status som europeisk stormakt. I Russland ble avtalen stort sett lovprist og dessuten sett som et viktig steg for å slå sammen tre øst-slaviske nasjonaliteter; ukrainere, belarusere og russere innenfor en stat, Det russiske keiserdømmet. I Ukraina blir traktaten ofte sett som et ledd i delingen av Ukraina mellom dets mektige naboer.
Ny!!: Den polsk-russiske krig (1654–1667) og Andrusovo-traktaten · Se mer »
Polen-Litauen
Polen-Litauen (egentlig Det polsk-litauiske samvelde, også kjent som «Tonasjonsrepublikken»: på polsk, Rzeczpospolita Obojga Narodów; på litauisk, Žečpospolita eller Abiejų tautų respublika; på latin, Regnum Serenissimum Poloniae; på belarusisk, Рэч Паспалі́тая eller Рэч Паспалітая АбодвухНародаў) var en føderal monarki-republikk dannet av Kongedømmet Polen og Storfyrstedømmet Litauen i 1569.
Ny!!: Den polsk-russiske krig (1654–1667) og Polen-Litauen · Se mer »
Storfyrstedømmet Moskva
Storfyrstedømmet Moskva (russisk: Великое княжество Московское, Velikoje knjazjestvo Moskovskoje) var en russisk middelalderstat sentrert rundt byen Moskva.
Ny!!: Den polsk-russiske krig (1654–1667) og Storfyrstedømmet Moskva · Se mer »
Syndflod
Miniatyrmaleri av Noahs ark som er strandet på fjellet, fra fortellingen om syndfloden i Den hebraiske bibelen (Det gamle testamentet) der Gud straffer syndige mennesker ved å drukne alt liv på jorda bortsett fra Noah, familien hans og utvalgte dyr og fugler i en voldsom oversvømmelse. Illustrasjon fra et jødisk manuskript nedtegnet i Nord-Frankrike på 1200-tallet. Syndflod er en oversvømmelse som ifølge religiøse myter utsletter hele eller store deler av jordens befolkning.
Ny!!: Den polsk-russiske krig (1654–1667) og Syndflod · Se mer »
Ukraina
Ukraina er et land i Øst-Europa.
Ny!!: Den polsk-russiske krig (1654–1667) og Ukraina · Se mer »
1654
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Den polsk-russiske krig (1654–1667) og 1654 · Se mer »
1667
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Den polsk-russiske krig (1654–1667) og 1667 · Se mer »
