Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Nedlasting
Raskere tilgang enn browser!
 

Den romerske republikk

Index Den romerske republikk

Den romerske republikk (latin: Res publica Romana) er betegnelsen på styreformen for byen Roma og oldtidens romerske sivilisasjon.

190 relasjoner: Afrika, Allianse, Alpene, Anatolia, Andre punerkrig, Appenninerhalvøya, Aristokrati, Asia, Augustus, Augustus (tittel), Bologna, Cato den yngre, Censor, Centurion, Code civil des français, Comitia tributa, Corpus juris civilis, Dakia, Den romerske republikk (1798), Den romerske republikk (1849), Det romerske keiserriket, Det romerske kongedømme, Det romerske senatet, Diktator (romersk), Edil, Egypt, Elefanter, Etnisitet, Etruria, Europa, Fønikia, Første punerkrig, Forbundsfellekrigen, Forum Romanum, Frankrike, Gaius Marius, Gallia, Gallia Cisalpina, General, Geografi, Germanere, Germania, Gladiator, Gresk, Guvernør, Habeas corpus, Hannibal, Hær, Hellas, Hemorrhagisk hjerneslag, ..., Hierarki, Hispania, Illyria, Imperium, Italia, Jødedom, Judea, Jugurthakrigen, Julius Cæsar, Karthago, Kimbrere, Kimbrerkrigen, Kleopatra, Kodifisering, Konge, Kongeriket Makedonia, Korsfestelse, Korsika, Kvestor, Latin, Latinerkrigen, Latium, Liste over romerske keisere, Lucius Cornelius Sulla, Lucius Junius Brutus, Magistrat, Magna Graecia, Makedonerkrigene, Makedonia (romersk provins), Marcus Aemilius Lepidus, Marcus Antonius, Marcus Junius Brutus, Marcus Licinius Crassus, Marcus Livius Drusus den eldre, Marcus Tullius Cicero, Marius' militærreformer, Mesopotamia, Middelhavet, Mitridates, Monopol, Mos maiorum, Napoléon Bonaparte, Nord-Afrika, Oldtiden, Patrisier, Pax Romana, Pergamon, Piktere, Plebeier, Plebeierforsamlingen, Po, Polybios, Pompeius, Pontos (oldtidsrike), Proletarii, Propaganda, Ptolemeerdynastiet, Punerkrigene, Punerne, Pyreneene, Pyrrhoskrigen, Quintus Caecilius Metellus Pius, Republikk, Res publica, Roma, Romania, Romerriket, Romersk borger, Romersk konsul, Romersk krigshistorie, Romersk legion, Romersk provins, Rubicon, Samnitter, Samnitterkrigene, Sardinia, Sicilia, Sjørøveri, Slaget ved Actium, Slaget ved Arausio, Slaget ved Cannae, Slaget ved Dyrrhachium, Slaget ved Farsalos, Slaget ved Filippi, Slaget ved Mutina, Slaget ved Zama, Spania, Spartacus, SPQR, Syria, Tiber, Tiberius Gracchus, Titus Livius, Trell, Tribun, Triumvirat, Tunisia, Tyrkia, 100 f.Kr., 105 f.Kr., 107 f.Kr., 111 f.Kr., 119 f.Kr., 121 f.Kr., 123 f.Kr., 132 f.Kr., 133 f.Kr., 146 f.Kr., 15. mars, 163 f.Kr., 2. september, 201 f.Kr., 202 f.Kr., 216 f.Kr., 218 f.Kr., 241 f.Kr., 264 f.Kr., 27 f.Kr., 287 f.Kr., 290 f.Kr., 3. århundre f.Kr., 300 f.Kr., 31 f.Kr., 32 f.Kr., 34 f.Kr., 344 f.Kr., 390 f.Kr., 43 f.Kr., 44 f.Kr., 451 f.Kr., 494 f.Kr., 508 f.Kr., 509 f.Kr., 510 f.Kr., 53 f.Kr., 54 f.Kr., 59 f.Kr., 83 f.Kr., 88 f.Kr., 91 f.Kr.. Utvid indeks (140 mer) »

Afrika

Afrika er den nest største verdensdelen på jorda Afrika er den største verdensdelen etter Asia, med et landareal på 30,3 millioner km²; som er rundt 20,4 % av landmassene på jorda.

Ny!!: Den romerske republikk og Afrika · Se mer »

Allianse

Allianse er en avtale mellom land, forretningspartnere, grupper av personer eller enkeltindivider, hvor avtalen skal være til gjensidig nytte for alle avtalepartnere.

Ny!!: Den romerske republikk og Allianse · Se mer »

Alpene

Alpene er Europas største fjellmassiv.

Ny!!: Den romerske republikk og Alpene · Se mer »

Anatolia

Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia (fra gresk: Ἀνατολή, Anatolḗ, «øst» eller «(sol)oppgang»; moderne tyrkisk: Anadolu), geografisk kjent som Lilleasia (gresk: Μικρὰ Ἀσία, Mīkrá Asía, «liten Asia», moderne tyrkisk: Küçük Asya) er en halvøy i sørvestlige Asia.

Ny!!: Den romerske republikk og Anatolia · Se mer »

Andre punerkrig

Den andre punerkrigen ble utkjempet mellom Karthago og Roma fra 218 til 201 f.Kr. Den var den andre av tre betydelige kriger mellom den tidligere fønikiske kolonien Karthago og den romerske republikk som da fremdeles var begrenset til Den italienske halvøya.

Ny!!: Den romerske republikk og Andre punerkrig · Se mer »

Appenninerhalvøya

Satellittfoto, mars 2003 Appenninerhalvøya, eller Den italienske halvøy, er en støvelformet halvøy som ligger i Middelhavet og utgjør hoveddelen av Italia.

Ny!!: Den romerske republikk og Appenninerhalvøya · Se mer »

Aristokrati

Aristokrati (gresk: ἀριστοκρατία, aristokratía, fra ἄριστος, aristos, «beste» og κράτος, kratos, «makt»), Bokmålsordboka er en form for regjering som blir utøvet ved en liten, privilegert herskerklasse.

Ny!!: Den romerske republikk og Aristokrati · Se mer »

Asia

Verdenskart med Asia i grønt. Asia er en verdensdel som består av den østlige delen av kontinentet Eurasia.

Ny!!: Den romerske republikk og Asia · Se mer »

Augustus

Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var grandnevø av Julius Cæsar og ble den første romerske keiser.

Ny!!: Den romerske republikk og Augustus · Se mer »

Augustus (tittel)

Augustus er latin for majestetisk eller ærverdig.

Ny!!: Den romerske republikk og Augustus (tittel) · Se mer »

Bologna

Bologna er en universitetsby i Italia, og et viktig nærings- og jernbaneknutepunkt.

Ny!!: Den romerske republikk og Bologna · Se mer »

Cato den yngre

Marcus Porcius Cato Uticencis (95 f.Kr.–46 f.Kr.), kjent som Cato den yngre for å skille ham fra hans oldefar Cato den eldre, var en politiker og senator mot slutten av den romerske republikk, og en tilhenger av stoisk filosofi.

Ny!!: Den romerske republikk og Cato den yngre · Se mer »

Censor

Censorene førte liste over borgerne i antikkens Roma.

Ny!!: Den romerske republikk og Censor · Se mer »

Centurion

Historisk rekonstruksjon av en utrustet romersk centurion. Marcus Caelius' kenotaf, han var centurion i legion XIIX og falt i slaget ved Teutoburgerskogen Centurion (latin: centurio; gresk: κεντυρίων, kentyríōn, eller ἑκατόνταρχος, hekatóntarkhos) var en profesjonell militær befalingsmann i den romerske hæren, som etter Marius' militærreformer i 107 f.Kr.

Ny!!: Den romerske republikk og Centurion · Se mer »

Code civil des français

Første siden av «Kode Napoléon» fra 1804. Code civil des français, fransk for «franskmennenes sivile lov», gjerne kalt for Code Napoléon på fransk, det vil si Napoléons lov, er det samlede sivile lovverket for det franske samfunnet som ble etablert av Napoléon Bonaparte i 1804.

Ny!!: Den romerske republikk og Code civil des français · Se mer »

Comitia tributa

Comitia tributa, tribusforsamlingen, var en underavdeling av folkeforsamlingen i den romerske republikk, der man valgte de laverestilte embetene og folketribunene.

Ny!!: Den romerske republikk og Comitia tributa · Se mer »

Corpus juris civilis

''Corpus iuris ciuilis'', lugdvni, 1607. Corpus juris civilis (latin («samling av sivilrettslige lover»), også kjent som Justinians lov, er en samling grunnleggende rettsvitenskapelige lovverk utgitt mellom 529 og 534 på oppdrag av den østromerske keiser Justinian I den store. Lovsamlingen, som ble ledet av Tribonianus, tjenestemann ved Justinians hoff og professor ved universitetet i Konstantinopel, besto av tre deler: Digesta («Samling»), Institutiones («Innretning, undervisning»)og Codex («Lover»). Senere ble det lagt til en fjerde del, Novellæ Constitutiones («Nye lover»). Det var en av de største lovverk til da, og Corpus juris civilis ble senere grunnlaget for den romerske lovens opprettelse på nytt under middelalderen, noe som deretter ble grunnlaget for i prinsippet alle sivilrettslige lovgivninger siden. Lovsamlingen fikk også stor betydning for kirkeretten gjennom formuleringen ecclesia vivit lege romana, «kirken virker gjennom romersk lov».

Ny!!: Den romerske republikk og Corpus juris civilis · Se mer »

Dakia

right Dakia (latin Dacia) var et oldtidsrike (eller sammenslutning av dakiske stammer) nord for Donau.

Ny!!: Den romerske republikk og Dakia · Se mer »

Den romerske republikk (1798)

Kart over Italia i 1799, den romerske republikk vist med mørk farge Den romerske republikk ble opprettet den 7. mars 1798, da franske troppestyrker rykket inn i Roma i det som var igjen av Kirkestaten og proklamerte republikk.

Ny!!: Den romerske republikk og Den romerske republikk (1798) · Se mer »

Den romerske republikk (1849)

Den romerske republikk var betegnelsen på en stat som ble grunnlagt av Carlo Armellini, Giuseppe Mazzini og Aurelio Saffi på 1800-tallet og som blant annet omfattet Roma og Vatikanets besittelser.

Ny!!: Den romerske republikk og Den romerske republikk (1849) · Se mer »

Det romerske keiserriket

Det romerske keiserriket (latin: Imperium Romanum) var et av de største og viktigste av alle oldtidsriker.

Ny!!: Den romerske republikk og Det romerske keiserriket · Se mer »

Det romerske kongedømme

Det romerske kongedømmet (latin Regnum Romanum) var det monarkiske styret av byen Roma og dets territorier.

Ny!!: Den romerske republikk og Det romerske kongedømme · Se mer »

Det romerske senatet

Senatet (fra latin egentlig «forsamling av de eldste», av senex, «gammel») var Romerrikets rådsforsamling, det høyeste rådet til staten i antikkens Roma, bokstavelig «de eldres råd eller forsamling».

Ny!!: Den romerske republikk og Det romerske senatet · Se mer »

Diktator (romersk)

Diktator (latin: «en som dikterer» (gir ordre); formen er en frekventativ av dicere, «å si» med et nomen agentis (et ord som er avledet av et annet som betegner en handling), det vil si «en som sier/befaler gjentatte ganger». I den romerske republikk var en ekstraordinær magistratstilling. Andre magistrater ble underordnet vedkommende og retten til plebeiernes tribuner til å nedlegge veto mot hans beslutninger var meget begrenset. Diktatoren ble offisielt betegnet som Magister Populi, «herren over folket», Praetor Maximus, «den suverene pretor», og Magister Peditum, «herren over infanteriet». Diktatoren ble utnevnt i krisetider i stilling som gav ham absolutt makt i republikken, makt lik keiseren fikk i Romerriket. Forskjellen lå i at diktatoren kun hadde regjeringstid (imperium) i seks måneder. Diktatoren var unntaket av kollegialitetet (hver magistrat hadde en eller flere likestilte kollegaer med lik makt), som var en av grunnstenene i den romerske republikken. Det kunne aldri være mer enn én diktator utnevnt, og diktatoren kunne ikke bli stilt til rettslig ansvar for sine handlinger. Imidlertid, for å forhindre diktaturet fra å true selve staten ble det også pålagt klare begrensninger på diktatorens makt: en diktator kunne bare handle innenfor hans påtenkte sfære av autoritet, og han var forpliktet til å oppgi sin posisjon straks hans utnevnte oppgave hadde blitt oppnådd, eller at maktposisjonen uansett ble avsluttet innen seks måneder. Diktatorer ble jevnlig utnevnt fra republikkens eldste perioder og fram til andre punerkrig. Posisjonen gikk da inn i bero uten innehaver for mer enn et århundre fram til det ble gjenopptatt i en betydelig endret form, først ved Sulla og deretter av Julius Cæsar. Posisjonen som diktator ble formelt avskaffet ved Cæsars død og ikke gjenopptatt under det romerske keiserriket.

Ny!!: Den romerske republikk og Diktator (romersk) · Se mer »

Edil

Edilene (latin: Ædilis, fra ædes, «tempel, helligdom»), Livius.org var en posisjon i den romerske republikk.

Ny!!: Den romerske republikk og Edil · Se mer »

Egypt

Den arabiske republikken Egypt er et land i Nordøst-Afrika, og delvis i Midtøsten på grunn av den tilhørende Sinaihalvøya.

Ny!!: Den romerske republikk og Egypt · Se mer »

Elefanter

* afrikanske elefanter.

Ny!!: Den romerske republikk og Elefanter · Se mer »

Etnisitet

Euroasiatisk barn. Hvilken etnisitet som gutten eller andre identifiserer ham med, avhenges i hans omgivelser, lokalisering, kultur og en rekke andre faktorer. Etnisitet betegner felles særtrekk ved en gruppe mennesker som identifiserer gruppen som et folk.

Ny!!: Den romerske republikk og Etnisitet · Se mer »

Etruria

Området som var dekket av den etruskiske sivilisasjon. Etruria var en etruskisk region i antikken i sentrale Italia, et område som i dag er Toscana, Latium og Umbria.

Ny!!: Den romerske republikk og Etruria · Se mer »

Europa

Europas plassering og utbredelse på jorden Europaflagget brukes av Europarådet og EU Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia, og omfatter omkring 10 millioner km² med ca.

Ny!!: Den romerske republikk og Europa · Se mer »

Fønikia

Fønikia, fra gresk Φοινίκη, Phoiníkē var en sivilisasjon i Kanaan i oldtiden som dekket det meste av den vestlige kysten av Den fruktbare halvmåne.

Ny!!: Den romerske republikk og Fønikia · Se mer »

Første punerkrig

Den første punerkrigen ble utkjempet mellom Karthago og den romerske republikk fra 264 til 241 f.Kr. Den var den første av tre betydelige kriger mellom de to maktene om herredømmet i Middelhavet.

Ny!!: Den romerske republikk og Første punerkrig · Se mer »

Forbundsfellekrigen

Mynt fra opprørernes stat Italia. Forbundsfellekrigen (latin: bellum sociale, fra socii som betyr «alliert», «forbundsfelle») var en krig mellom den romerske republikk og de allierte forbundsstatene (bystatene) i Italia.

Ny!!: Den romerske republikk og Forbundsfellekrigen · Se mer »

Forum Romanum

Forum Romanum. Forum Romanum (italiensk: Foro Romano; «det romerske forum) er et rektangulært romersk forum som i dag er omgitt av ruiner av flere betydningsfulle administrasjonsbygninger fra antikken i sentrum av dagens Roma.

Ny!!: Den romerske republikk og Forum Romanum · Se mer »

Frankrike

Frankrike (fransk: France), offisielt Republikken Frankrike (fransk: République française) er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.

Ny!!: Den romerske republikk og Frankrike · Se mer »

Gaius Marius

Gaius Marius (latin: C·MARIVS·C·F·C·N) (født 157 f.Kr., død 13. januar 86 f.Kr.) var en romersk general og politiker.

Ny!!: Den romerske republikk og Gaius Marius · Se mer »

Gallia

Gallia (Latin: Gallia, gresk: Galatia) var på sitt meste et område i Vest-Europa, som i dag er Frankrike, Belgia, i tillegg til de vestlige deler av Sveits, Po-sletten i Nord-Italia, og delene av Nederland og Tyskland på vestsiden av Rhinen.

Ny!!: Den romerske republikk og Gallia · Se mer »

Gallia Cisalpina

Gallia Cisalpina (latin: «Gallia på denne siden av Alpene») var en provins i den romerske republikk, i Emilia og Lombardia i dagens nordlige Italia.

Ny!!: Den romerske republikk og Gallia Cisalpina · Se mer »

General

Norges forsvarssjef fra 1994 til 1999 Arne Solli med generals distinksjoner General er i de fleste land den høyeste offisersgraden i hæren, i noen land også i flyvåpenet.

Ny!!: Den romerske republikk og General · Se mer »

Geografi

Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre ser ut og hvorfor den ser slik ut, og som setter dette i relasjon til hvordan menneskelig aktivitet påvirker og påvirkes av jorda.

Ny!!: Den romerske republikk og Geografi · Se mer »

Germanere

Romerriket og Germania ca. år 100 e. Kr. ''Hermannsdenkmal'', monumentalstatue av Arminius, høvding over den germanske stammen cheruskerne som slo romerne i Slaget ved Teutoburgerskogen i år 9 e. kr., ble reist som tysk nasjonalsymbol i på 1870-tallet. Germanerne var en folkegruppe i Europa som ble forbundet med landområdet Germania og som regnes som forfedre til de folkene som i dag taler germanske språk.

Ny!!: Den romerske republikk og Germanere · Se mer »

Germania

Romerriket med dets provinser, og Germania (inkludert germanske stammer) nord for dets yttergrense i år 100 e.Kr. Germania var den romerske betegnelsen på det geografiske området på andre siden av Alpene, i nordlige og sentrale Europa, og som var befolket med germanske folk.

Ny!!: Den romerske republikk og Germania · Se mer »

Gladiator

Jean-Léon Gérômes maleri ''Pollice Verso'' fra 1872 viser et historisk korrekt bilde av en gladiatorkamp. Gladiatorer (på latin gladiatores, av gladius, et sverd)) var oftes forhenværede soldater og slåsskjemper i antikkens Roma som sloss mot hverandre og ville dyr. Gladiatorene var slaver selv om de ble vist stor respekt og beundring. Det hendte også at noen gladiatorer fortsatte i dette yrket selv om de hadde mottatt sitt tresverd, et bevis på at han var en fri mann og fortsatte å kjempe i arenaen, men da for betaling. Gladiatorkampene ble enkelte ganger utkjempet til døden, for underholdningens skyld. Kampene fant sted i store arenaer over hele Romerriket, deriblant Colosseum i Roma. Den gladiatoren som huskes best i dag, er Spartacus. I 73 f.Kr ledet han et slaveopprør som ble nedkjempet av Crassus.

Ny!!: Den romerske republikk og Gladiator · Se mer »

Gresk

Greske bokstaver på et kar. Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.

Ny!!: Den romerske republikk og Gresk · Se mer »

Guvernør

En guvernør er vanligvis en embetsmann eller politiker som leder administrasjonen (eller regjeringen) i en koloni, delstat, provins eller annen ikke-suveren politisk enhet.

Ny!!: Den romerske republikk og Guvernør · Se mer »

Habeas corpus

Habeas corpus (latin for «du ha kroppen») er et juridisk prinsipp som går ut på at enhver person som er fengslet eller på annen måte frihetsberøvet, har rett til innen en fast tidsramme å bli stilt for en domstol.

Ny!!: Den romerske republikk og Habeas corpus · Se mer »

Hannibal

Statue av Hannibal i Louvre av den franske kunstneren Sébastien Slodtz (1655–1726). Hannibal (punisk: «Baal er meg nådig», født 247 f.Kr., død 182 f.Kr.) var en fønikisk statsmann, politiker og general fra Karthago.

Ny!!: Den romerske republikk og Hannibal · Se mer »

Hær

En hær, eller armé, er den landbaserte forsvarsgrenen av et lands militærvesen.

Ny!!: Den romerske republikk og Hær · Se mer »

Hellas

Hellas (gresk: Ελλάδα (Elláda) eller Ἑλλάς (Ellás)), også kalt Grekenland (særlig historisk), offisielt Den hellenske republikk er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.

Ny!!: Den romerske republikk og Hellas · Se mer »

Hemorrhagisk hjerneslag

Hemorrhagisk hjerneslag (ofte kalt hjerneblødning) er nevrologisk sykdom som utgjør ca.

Ny!!: Den romerske republikk og Hemorrhagisk hjerneslag · Se mer »

Hierarki

Hierarki betyr «rangordning».

Ny!!: Den romerske republikk og Hierarki · Se mer »

Hispania

Den iberiske halvøy, dagens Portugal og Spania: erobringen av Hispania fra 220 f.Kr. til 19 f.Kr. og provinsgrensene. De territoriale framgangene og provinsgrensene er ikke nøyaktige, men illustrative. Hispania var det romerske navnet på Den iberiske halvøy (hva som i dag er Portugal og Spania).

Ny!!: Den romerske republikk og Hispania · Se mer »

Illyria

Oversiktskart over illyriske stammer før romerske erobringer Illyria er et oldtidsnavn på landskapet i det nordvestlige Balkan, langs kysten fra Albania i sørøst til den slovenske grensen i nordvest.

Ny!!: Den romerske republikk og Illyria · Se mer »

Imperium

Imperium (avledet av det latinske imperare, «befale») er en betegnelse på en politisk sammenslutning der et sentrum dominerer periferiene ved hjelp av direkte kontroll over fremmede territorier, eller ved hjelp av mer indirekte former for innflytelse.

Ny!!: Den romerske republikk og Imperium · Se mer »

Italia

Italia, offisielt Den italienske republikk (italiensk: Repubblica italiana) er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.

Ny!!: Den romerske republikk og Italia · Se mer »

Jødedom

Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.

Ny!!: Den romerske republikk og Jødedom · Se mer »

Judea

Arad Samaria og Galilea). Judea eller Judæa, fra hebraisk: יהודה, Yəhuda; gresk: Ἰουδαία, Ioudaía; latin: IVDÆA, يهودا, Yahudia) er oldtidens bibelske, romerske og det moderne navnet på et fjellrikt område løst tilsvarende den sørlige delen av Vestbredden i Palestina. Navnet har sin opprinnelse fra det hebraiske, kanaanittiske og senere nybabylonske og persiske navnet Yehudah eller Yehud for den bibelske israelittiske Judas stamme (Yehudah) og det assosierte kongedømmet Judea som Jewish Encyclopedia fra 1906 har datert fra 934 f.Kr. og fram til 586 f.Kr. Navnet på regionen fortsatte å bli benyttet i løpet av den babylonske erobringen, persiske, hellenistiske, og romerske perioder som henholdsvis Yehud, Yehud Medinata (provinsen Judea), hasmoneiske Judea, og til sist Herodesdynastiets Judea og romerske Judea. Som en konsekvens av Bar Kokhba-opprøret i 135 e.Kr. ble regionen omdøpt og slått sammen med romersk Syria til opprette Syria Palestina av den seierrike romerske keiser Hadrian. En stor del av Judea ble inkludert i den jordanske okkupasjonen av Vestbredden mellom 1948 og 1967 (det vil si «Vestbredden» av kongeriket Jordan). begrepet Judea som en geografisk betegnelse ble gjenoppvekket av Israels regjering på 1900-tallet som en del av det israelske administrative distriktsnavnet Judea- og Samaria-området for det israelsk-okkuperte Vestbredden.

Ny!!: Den romerske republikk og Judea · Se mer »

Jugurthakrigen

Jugurthakrigen (112 f.Kr. – 105 f.Kr.) var en konflikt mellom den romerske republikk og Jugurtha, en frafallen konge av den afrikanske klientstaten Numidia.

Ny!!: Den romerske republikk og Jugurthakrigen · Se mer »

Julius Cæsar

Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale) (født juli 100 f.Kr. i Roma, drept 15. mars 44 f.Kr. i Roma), var en romersk militær leder, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius som kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av hans militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De senere biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.

Ny!!: Den romerske republikk og Julius Cæsar · Se mer »

Karthago

Karthago (også skrevet Kartago, fra fønikisk Kart-Hadascht, «nybyen», skrevet uten vokaler på punisk som Qrthdst) var en oldtidsby ved kysten av Nord-Afrika øst for Tunis-sjøen, i dagens Tunisia, etter tradisjonen anlagt av fønikere fra Tyros i det 9. århundre f.Kr. Den skal i sin glanstid ha hatt opptil 700 000 innbyggere.

Ny!!: Den romerske republikk og Karthago · Se mer »

Kimbrere

Kart som viser vandringene til teutonerne og kimbrerne Kimbrerne var en germansk stamme som opprinnelig bodde nord for Elben.

Ny!!: Den romerske republikk og Kimbrere · Se mer »

Kimbrerkrigen

Kimbrerkrigen (113 – 101 f.Kr.) ble utkjempet mellom den romerske republikk og de migrerende urgermanske stammene kimbrerne og teutonerne.

Ny!!: Den romerske republikk og Kimbrerkrigen · Se mer »

Kleopatra

Kleopatra VII Filopator (gresk: Κλεοπάτρα Φιλοπάτωρ; født i slutten av 69 f.Kr. i Alexandria, død 12. august 30 f.Kr. i Alexandria), kjent i historien som kun Kleopatra, var den siste dronning og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt og styrte fra 51 f.Kr. til 30 f.Kr. Hennes far var Ptolemaios XII Auletes og hennes mor var antagelig Auletes' søster, Kleopatra V Tryfaena. Navnet Kleopatra er gresk og betyr «til fars ære». Hennes fulle navn «Kleopatra Thea Filopator» som betyr «gudinnen Kleopatra, elsket av sin far». Hun var medlem av det hellenistiske ptolemeiske dynasti, en familie av gresk opprinnelse som hadde styrt Egypt etter Aleksander den stores død. Dynastiets grunnlegger er Ptolemaios I Soter. Ptolemeerne var i all deres tid grekere som snakket gresk og nektet å snakke egyptisk, med noen unntak. Dette var også årsaken til at gresk som egyptisk språk ble benyttet på offisielle hoffdokumenter som blant annet Rosettastenen. Kleopatra var dog blant de ptolemeerne som lærte seg å snakke egyptisk og representerte seg selv som reinkarnasjon av den egyptiske gudinnen Isis. Kleopatra regjerte i begynnelsen sammen med sin far Ptolemaios XII Auletes, og senere sammen med sine to brødre Ptolemaios XIII og Ptolemaios XIV, som hun giftet seg med i henhold til egyptisk skikk for de kongelige, men hun ble til sist enehersker. Som farao hadde hun en kjærlighetsaffære med romerske Julius Cæsar som sikret hennes grep om den egyptiske tronen og forhindret total romersk annektering av Egypt. Hun opphøyde senere sin sønn med Cæsar, Cæsarion, til å bli medhersker, men kun i navnet. Etter mordet på Cæsar i 44 f.Kr. allierte hun seg med Marcus Antonius i opposisjon til Cæsars lovmessige arving, Gaius Julius Cæsar Octavianus, senere kjent som Augustus. Med Antonius fødte hun tvillingene Kleopatra Selene II og Aleksander Helios, og enda en sønn, Ptolemaios Filadelfos (hennes ekteskap med sine brødre hadde ikke resultert i noen barn). Etter å ha tapt slaget ved Actium i september 31 f.Kr. til Octavianus' styrker, begikk Antonius selvmord. Kleopatra fulgte etter, i henhold til tradisjonen ved å drepe seg selv med et bitt fra giftslange den 12. august 30 f.Kr. Hun ble kortvarig overlevd av Cæsarion som ble erklært farao av sine tilhengere, men ble snart drept på ordre av Octavianus. Egypt ble deretter den romerske provinsen Aegyptus. Til denne dag har Kleopatra forblitt en populær figur i vestlig kultur. Hennes arv har overlevd i tallrike kunstverker og i mange dramatiseringer av hennes historie i litteraturen, film og andre media, inkludert William Shakespeares Antonius og Kleopatra (1606-1607), Jules Massenets opera Cléopâtre (1914), og Hollywood-filmen Cleopatra (1963), der hun spilles av Elizabeth Taylor. I de fleste beskrivelser er Kleopatra framstilt som en stor skjønnhet og hennes følgende erobringer av verdens mektigste menn er sett på som bevis på hennes estetiske og seksuelle tiltrekning.

Ny!!: Den romerske republikk og Kleopatra · Se mer »

Kodifisering

Kodifisering er å gjøre sedvanerett om til formell, skriftlig lov, forskrift eller avtale.

Ny!!: Den romerske republikk og Kodifisering · Se mer »

Konge

En konge (norrønt konungr, av konr, mann eller ætling av fornem byrd) er vanligvis et livsvarig statsoverhode i en monarkisk stat som benevnes et kongerike eller kongedømme.

Ny!!: Den romerske republikk og Konge · Se mer »

Kongeriket Makedonia

Kongeriket Makedonia (på gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i antikken, på slutten av 300-tallet f.Kr., sentrert i den nordøstlige delen av den greske halvøya i Hellas.

Ny!!: Den romerske republikk og Kongeriket Makedonia · Se mer »

Korsfestelse

Albrecht Altdorfers ''Korsfestelsen av Kristus'' fra 1526 Korsfestelse er en gammel henrettelsesmetode, hvor offeret ble spikret fast til et stort trekors eller en -påle, hvor de ble hengende inntil de døde.

Ny!!: Den romerske republikk og Korsfestelse · Se mer »

Korsika

Korsika (Corse på fransk, Corsica på korsikansk) er en fransk øy og region i Middelhavet vest for Italia og like nord for Sardinia.

Ny!!: Den romerske republikk og Korsika · Se mer »

Kvestor

Kvestor (latin: quaestor, etterforsker) var en offentlig embetsmann i antikkens Roma.

Ny!!: Den romerske republikk og Kvestor · Se mer »

Latin

Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen.

Ny!!: Den romerske republikk og Latin · Se mer »

Latinerkrigen

Latinerkrigen (340 – 338 f.Kr.) var en konflikt mellom den romerske republikk og dens naboer i Latium.

Ny!!: Den romerske republikk og Latinerkrigen · Se mer »

Latium

Latium (italiensk: Lazio) er en region i Italia.

Ny!!: Den romerske republikk og Latium · Se mer »

Liste over romerske keisere

Augustus (Gaius Octavius), den første keiser (i praksis om enn ikke i navnet) av det veldige Romerriket, og avsluttet perioden med den romerske republikk. Romerske keisere styrte og hersket over Romerriket og utøvde makt over rikets borgere og militærapparat.

Ny!!: Den romerske republikk og Liste over romerske keisere · Se mer »

Lucius Cornelius Sulla

Lucius Cornelius Sulla Felix (latin: L•CORNELIVS•L•F•P•N•SVLLA•FELIX) (ca. 138 f.Kr.–78 f.Kr.) var en romersk general og diktator, vanligvis kjent som kun Sulla. Hans tilleggsnavn Felix, «den heldige», fikk han senere i livet på grunn av sitt legendariske hell som general. Han hadde æren av å bli valgt til konsul to ganger og han gjenopprettet diktaturet i Roma. Sulla ble belønnet med corona graminea, «gresskronen», den fremste og mest sjeldne militære hedersbevisning i Romerriket, under forbundsfellekrigen (mellom 91 f.Kr. og 88 f.Kr.). Hans liv var jevnlig omtalt i antikke biografiske samlinger av ledende generaler og politikere, opprinnelig i den biografiske kompendium av berømte romerne som ble utgitt av Marcus Terentius Varro. I Plutarks Sammenlignbare liv (gresk: Bíoi parálleloi) er Sulla sammenlignet med den spartanske general og strateg Lysandros. Sullas diktatur kom i en tid hvor striden mellom popularene og optimatene var på sitt høyeste. De førstnevnte, representert av Sullas samtidige og til sist rival, Gaius Marius, utfordret den eksisterende orden ved å kreve ytterligere rettigheter for plebeierne, mens de sistnevnte forsøkte å bevare den eksisterende maktstrukturen som var dominert av aristokratiet og senatet. I en tvist over kommandoen av hæren marsjerte Sulla på ikke-konstitusjonelt vis sin hær inn i Roma og beseiret Marius i kamp. Han tok posisjonen som diktator som ikke hadde vært benyttet siden andre punerkrig et århundre tidligere. Han benyttet sin makt som diktator til å gjennomføre en rekke med reformer i den romerske lovgivningen. Disse hadde til hensikt å styrke senatets forrang, og minske makten til tribunene. Etter å ha søkt valg til å bli konsul for andre gang, trakk han seg tilbake til privat liv og døde kort tid etter. Sullas beslutning om å gripe makten som diktator kom til å destabilisere den romerske maktstrukturen og gjorde det mulig for senere ledere som Julius Cæsar å følge hans presedens i å gripe politisk makt ved vold. Sulla hadde alle negative kjennetegn til en diktator: han sammenkalte forsamlinger hvor han holdt storstilte taler, truet og skremte alle som han hevdet var hans fiender, også hans eget publikum. Han la til nye navn til listen av statens fiender, og de som havnet der var ikke trygge. Selv de som søkte tilflukt i templer ble drept., Roman Empire.

Ny!!: Den romerske republikk og Lucius Cornelius Sulla · Se mer »

Lucius Junius Brutus

Lucius Junius Brutus var grunnleggeren av den romerske republikk og etter tradisjonen en av de første konsulene i 509 f.Kr. Ifølge Livius ble republikken grunnlagt da den siste kongen av Roma, Lucius Tarquinius Superbus, ble jaget fra byen.

Ny!!: Den romerske republikk og Lucius Junius Brutus · Se mer »

Magistrat

Magistrat (fra latin magistratus, øvrighet) er en tittel som er brukt i mange stater om ulike offentlige tjenestemenn.

Ny!!: Den romerske republikk og Magistrat · Se mer »

Magna Graecia

Magna Graecia (latin: Stor-Hellas, gresk: Megalê Hellas/Μεγάλη Ελλάς) betegner et av områdene som ble kolonisert av greske bosettere fra 800-tallet f.Kr.

Ny!!: Den romerske republikk og Magna Graecia · Se mer »

Makedonerkrigene

Makedonerkrigene var en serie med fire kriger mellom den romerske republikk, dets allierte, og Oldtidens Makedonia.

Ny!!: Den romerske republikk og Makedonerkrigene · Se mer »

Makedonia (romersk provins)

Provinsen Makedonia i Romerriket år 120 Den romerske provins Makedonia (latin: Provincia Macedoniae, gresk: Ἐπαρχία Μακεδονίας) ble offisielt etablert i 146 f.Kr. etter at den romerske general Quintus Caecilius Metellus etter å ha beseiret Andriskos, den siste konge av kongeriket Makedonia, i 148 f.Kr., og etter at fire klientrepublikker som ble etablert av Roma i regionen ble oppløst.

Ny!!: Den romerske republikk og Makedonia (romersk provins) · Se mer »

Marcus Aemilius Lepidus

Marcus Aemilius Lepidus (latin: M·AEMILIVS·M·F·Q·N·LEPIDVS) var en romersk politiker i det 1. århundre f.Kr..

Ny!!: Den romerske republikk og Marcus Aemilius Lepidus · Se mer »

Marcus Antonius

Marcus Antonius (latin: M•ANTONIVS•M•F•M•N) (14. januar 83 f.Kr. – 1. august 30 f.Kr.) var en romersk politiker og general.

Ny!!: Den romerske republikk og Marcus Antonius · Se mer »

Marcus Junius Brutus

Marcus Junius Brutus Marcus Junius Brutus Caepio (født i juni 85 f.Kr., død 23. oktober 42 f.Kr) eller kjent som kun Brutus, var en romersk senator og hærfører mot slutten av den romerske republikken.

Ny!!: Den romerske republikk og Marcus Junius Brutus · Se mer »

Marcus Licinius Crassus

Byste av Crassus i København. Marcus Licinius Crassus (latin M·LICINIVS·P·F·P·N·CRASSVS, 105 f.Kr.- 53 f.Kr.) var en romersk general og politiker, mest kjent for å ha slått ned slaveopprøret til Spartacus og sin delaktighet i det første triumvirat sammen med Cæsar og Pompeius.

Ny!!: Den romerske republikk og Marcus Licinius Crassus · Se mer »

Marcus Livius Drusus den eldre

Marcus Livius Drusus var navnet på to magistrater i den romerske republikk.

Ny!!: Den romerske republikk og Marcus Livius Drusus den eldre · Se mer »

Marcus Tullius Cicero

Marcus Tullius Cicero (ble sannsynligvis uttalt /ˈkikeroː/ på klassisk latin; født 3. januar 106 f.Kr., død 7. desember 43 f.Kr.) var en romersk politiker, jurist, taler og skribent, alminnelig ansett som den største latinske prosaist.

Ny!!: Den romerske republikk og Marcus Tullius Cicero · Se mer »

Marius' militærreformer

Resultatet av Marius' reformer var en godt trent, stilmessig og forent yrkeshær. Ørnen (''aquila''), som var kjennetegnet til den romerske legionen, og som nazistene under andre verdenskrig adopterte, ble standardisert under Marius. Marius' militærreformer i 107 f.Kr. var en rekke militære reformer av den romerske hæren som ble fremlagt av den romerske statsmannen og generalen Gaius Marius under den romerske republikk.

Ny!!: Den romerske republikk og Marius' militærreformer · Se mer »

Mesopotamia

Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) stammer fra oldgresk og betyr landet mellom (μεσο mesos) flodene (ποταμός potamos), og sikter til området mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.

Ny!!: Den romerske republikk og Mesopotamia · Se mer »

Middelhavet

Satellittbilde, fra NASA World Wind, bearbeidet av Eric Gaba Middelhavet er havet mellom Europa, Afrika og Asia, med et areal på ca.

Ny!!: Den romerske republikk og Middelhavet · Se mer »

Mitridates

Navnet Mitridates kommer av den persiske solguden Mithra og det indoeuropeiske da, «å gi», dvs.

Ny!!: Den romerske republikk og Mitridates · Se mer »

Monopol

type.

Ny!!: Den romerske republikk og Monopol · Se mer »

Mos maiorum

Den romerske familie var en av måtene som ''mos maiorum'' ble formidlet gjennom generasjonene. Mos maiorum («forfedrenes skikk» eller «de eldres måte», flertall mores, med maiorum er genitiv flertall) er de grunnleggende, uskrevne tradisjonene, eller normene, i Romerriket.

Ny!!: Den romerske republikk og Mos maiorum · Se mer »

Napoléon Bonaparte

Jacques-Louis Davids berømte maleri fra 1801 av Napoléon som krysser Sankt Bernhard. Napoléon Bonaparte (født 15. august 1769 i Ajaccio på Korsika, død 5. mai 1821 på St. Helena i Sør-Atlanteren) var en fransk militær og politisk leder som ved slutten av den franske revolusjon ble Frankrikes mektigste politiker, og som er husket for sitt lederskap av Frankrike under Napoleonskrigene.

Ny!!: Den romerske republikk og Napoléon Bonaparte · Se mer »

Nord-Afrika

Geografisk, inkludert over Nord-Afrika eller det nordlige Afrika er den nordligste subregionen på det afrikanske kontinentet, og separeres fra subsaharisk Afrika ved ørkenen Sahara.

Ny!!: Den romerske republikk og Nord-Afrika · Se mer »

Oldtiden

Monumenter fra Oldtidens Egypt: Khafrepyramiden (fjerde dynasti) og Sfinksen i Giza (c. 2500 f.Kr. eller kanskje tidligere) Oldtiden regnes som tidsepoken i menneskets historie som omfatter tiden fra dannelsen av de første sivilisasjonene og frem til Vestromerrikets fall i år 476 e.Kr., uten at dette årstallet har noen økonomisk, sosial eller kulturell betydning.

Ny!!: Den romerske republikk og Oldtiden · Se mer »

Patrisier

Patrisier er et begrep med to betydninger, dels brukes det i sin opprinnelige betydning om medlemmene av det gamle romerske aristokrati, og dels brukes det om en samfunnsklasse i europeiske land fra høymiddelalderen til tidlig moderne tid, eventuelt som en bred betegnelse for adel og høyborgerskap i mange land.

Ny!!: Den romerske republikk og Patrisier · Se mer »

Pax Romana

'''Pax Romana''' ble innført av Augustus Pax Romana (latin for «romersk fred») Wasson, Donald L. (8. desember 2015):, Ancient History Encyclopedia var en betegnelse for en periode (27 f.Kr. – 180 e.Kr.) med relativ fred og minimal ekspansjon under Romerriket.

Ny!!: Den romerske republikk og Pax Romana · Se mer »

Pergamon

Ruinene av det rekonstruerte tempelet til Trajan i Pergamon Levningene av teateret i Pergamon Pergamon (gresk: Πέργαμον eller Πέργαμος), eller Pergamum, var en gresk oldtidsby i landskapet Mysia ved kysten i Anatolia (Lilleasia) i dagens Tyrkia, i dag lokalisert rundt 26 km fra Egeerhavet på en høyde på nordsiden av elven Kaïkos (dagens Bakırçay).

Ny!!: Den romerske republikk og Pergamon · Se mer »

Piktere

En inngravert piktisk stein fra Skottland Ormesteinen i Aberlemno, ''piktisk stein klasse I''. Pikterne var et folkeslag som levde i det sentrale og nordlige Skottland fram til vikingtiden.

Ny!!: Den romerske republikk og Piktere · Se mer »

Plebeier

Plebeier (fra latin av plebs «allmennhet», «folket») var i Romerriket betegnelsen på en borger i som i svært begrenset grad hadde anledning til å delta i det politiske og militære samfunnsliv; i motsetning til patrisiere.

Ny!!: Den romerske republikk og Plebeier · Se mer »

Plebeierforsamlingen

Plebeierforsamlingen (Concilium plebis, «folkets rådsforsamling») utgjorde Romas arbeiderklasse og fungerte på samme måte som comitia tributa, men med det unntak av at de øvre klassene, patrisierne, ikke kunne delta.

Ny!!: Den romerske republikk og Plebeierforsamlingen · Se mer »

Po

Po (latin: Padus) er Italias lengste elv, og springer ut ved Monviso, løper gjennom Posletten for så å munne ut i Adriaterhavet.

Ny!!: Den romerske republikk og Po · Se mer »

Polybios

Polybios (gresk: Πολύβιος, Polýbios; ca. 200 – ca. 118 f.Kr.) var en gresk historiker i hellenistisk tid, kjent for sitt verk Historier, som dekket perioden mellom 264 f.Kr. og 146 f.Kr..

Ny!!: Den romerske republikk og Polybios · Se mer »

Pompeius

Gnaeus Pompeius Magnus (Latin: CN•POMPEIVS•CN•F•SEX•N•MAGNVS) (født 29. september 106 f.Kr. – døde 29. september 48 f.Kr.) var en fremstående og ambisiøs romersk militær leder, provinsguvernør og politiker i det 100-tallet f.Kr.. Han kom fra en rik italiensk provinsiell bakgrunn og hans far hadde vært den første som etablerte familien blant den romerske adelen. Pompeius' umiddelbare suksess som general mens han fortsatt var svært ung gjorde det mulig å avansere direkte til hans første konsulskap uten å møte de normale kravene for posisjonen. Pompeius utmerket seg første gang som militær leder under Sullas diktatorstyre. For sine militære triumfer fikk han tilnavnet «Magnus» («den store»). Han var konsul tre ganger og feiret tre triumfer. Pompeius bidro deretter til å slå ned Spartacus' slaveopprør. For å styrke sin stilling ytterligere allierte Pompeius seg med Julius Cæsar og Marcus Crassus i det første triumvirat. Avtalen ble forseglet da Pompeius giftet seg med Cæsars eneste datter, Julia. Triumviratet ble imidlertid kortvarig; etter at Crassus ble drept i slag i 53 f.Kr., prøvde Pompeius å utmanøvrere Cæsar for å få kontroll over republikken. Dette utløste en borgerkrig mellom Cæsar og Pompeius. Krigen endte i slaget ved Farsalos der Pompeius ble slått og måtte flykte til Egypt. Der ble Pompeius forrådt og drept av Ptolemaios XIII av Egypt.

Ny!!: Den romerske republikk og Pompeius · Se mer »

Pontos (oldtidsrike)

Den moderne definisjonen av Pontos, området ble krevd av «republikken Pontos» etter den første verdenskrig, basert på utstrekningen av seks lokale gresk-ortodokse bispedømmer. Pontos (gresk: Πόντος, «hav») er en historisk gresk betegnelse for et landområde og skiftende administrative enheter i oldtidens Anatolia på sørkysten av Svartehavet i hva som i dag er Tyrkia.

Ny!!: Den romerske republikk og Pontos (oldtidsrike) · Se mer »

Proletarii

Proletarii (entall: proletarius, som adjektiv, «knyttet til avkom»), Online Etymology Dictionary var etter romersk rett borgere som var eiendomsløse og dermed fritatt fra skatt og militærtjeneste, og bidro kun til republikken med å skaffe barn (proles, «avkom»).

Ny!!: Den romerske republikk og Proletarii · Se mer »

Propaganda

Propaganda er påvirkningsarbeid gjennom massemedier for å utbre ideologiske idéer. Den amerikanske anti-nazistiske propagandaplakaten fra andre verdenskrig viser Hitler i underbuksa og er eksempel på latterliggjørende propaganda. Skremselspropaganda på italiensk, fascistisk propagandaplakat fra andre verdenskrig. Plakaten framstiller amerikanske «frigjørere» som terrorbombere. Propaganda er påvirkningsarbeid gjennom massemedier for å utbre ideologiske idéer.

Ny!!: Den romerske republikk og Propaganda · Se mer »

Ptolemeerdynastiet

Ptolemeisk dronning. Ptolemeerdynastiet (gresk: Πτολεμαῖοι, også kjent som lagidene (gresk:Λαγίδαι), etter Ptolemaios I Soters far Lagos) var en gresk kongelig slekt som regjerte over det ptolomeiske rike i Egypt gjennom den hellenistiske epoken.

Ny!!: Den romerske republikk og Ptolemeerdynastiet · Se mer »

Punerkrigene

Romas besittelser Punerkrigene var en rekke av tre kriger som ble utkjempet mellom Roma og Kartago fra 264 f.Kr.

Ny!!: Den romerske republikk og Punerkrigene · Se mer »

Punerne

Bildet viser ruinene av gamle Karthago Punerne var fønikere, et semittisk folk som hadde slått seg ned i Karthago, nær Tunis i Nord-Afrika og på sørkysten av Hispania.

Ny!!: Den romerske republikk og Punerne · Se mer »

Pyreneene

Pyreneene (spansk: Pirineos; fransk: Pyrénées; katalansk: Pirineus; oksitansk: Pirenèus; aragonsk: Perinés; baskisk: Pirinioak; engelsk: Pyrenees) er en fjellkjede i Sørvest-Europa, og danner den naturlige grensen mellom Frankrike og Spania.

Ny!!: Den romerske republikk og Pyreneene · Se mer »

Pyrrhoskrigen

Pyrrhoskrigen var en krig mellom Pyrrhos av Epirus og den romerske republikk i tidsperioden 280 f.Kr. og 275 f.Kr..

Ny!!: Den romerske republikk og Pyrrhoskrigen · Se mer »

Quintus Caecilius Metellus Pius

Quintus Caecilius Metellus Pius (død 63 f.Kr.) var en romersk embetsmann og strateg av Metelli-familien.

Ny!!: Den romerske republikk og Quintus Caecilius Metellus Pius · Se mer »

Republikk

Allegori for republikken, maleri av Honoré Daumier, 1848. Republikk (fra latin: res publica, «stat», egentlig «offentlig sak») er en statsform for regjering hvor makten er gitt til valgte individer for en begrenset periode og som representerer velgerne, Merriam-Webster.

Ny!!: Den romerske republikk og Republikk · Se mer »

Res publica

Res publica er latin for «ting» eller «sak» og «offentlig»/«felles»; på norsk kanskje lettest oversatt med «Offentlighetens sak».

Ny!!: Den romerske republikk og Res publica · Se mer »

Roma

Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstad i Italia og i tillegg hovedstad for Den hellige stol og Malteserordenen, som begge er suverene.

Ny!!: Den romerske republikk og Roma · Se mer »

Romania

Romania (rumensk: România) er et land i det sørøstlige Mellom-Europa som har vært regnet for å tilhøre både Øst-Europa og Balkan.

Ny!!: Den romerske republikk og Romania · Se mer »

Romerriket

'''Romerriket''' utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. Gjennom dets tolv århundre lange levetid endret den romerske sivilisasjonen fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.

Ny!!: Den romerske republikk og Romerriket · Se mer »

Romersk borger

Romersk borgerskap under Romerriket var et privilegium gitt til individer som levde innenfor en gitt sone.

Ny!!: Den romerske republikk og Romersk borger · Se mer »

Romersk konsul

Denne artikkelen handler om det romerske konsulembetet.

Ny!!: Den romerske republikk og Romersk konsul · Se mer »

Romersk krigshistorie

Dette er en kronologisk oppføring av hendelser relatert til Romersk krigshistorie.

Ny!!: Den romerske republikk og Romersk krigshistorie · Se mer »

Romersk legion

En legion var basisenheten i det romerske militærvesenet.

Ny!!: Den romerske republikk og Romersk legion · Se mer »

Romersk provins

Romerrikets provinser år 120 Romersk provins (latin provincia) var den største territorielle og administrative enhet i Romerriket utenfor Den italienske halvøy.

Ny!!: Den romerske republikk og Romersk provins · Se mer »

Rubicon

Rubicon (lat. Rubico, it: Rubicone) er navnet på en grunn elv i Nord-Italia.

Ny!!: Den romerske republikk og Rubicon · Se mer »

Samnitter

Samnittiske krigere fra en gravfrise i Nola, 300-tallet f.Kr. Samnitter var en italisk stamme i oldtiden som befolket området kjent som Samnium i sørlige og sentrale Italia.

Ny!!: Den romerske republikk og Samnitter · Se mer »

Samnitterkrigene

Samnitterkrigene var tre kriger mellom den tidlige romerske republikk og stammene i Samnium.

Ny!!: Den romerske republikk og Samnitterkrigene · Se mer »

Sardinia

Capo Testa nord på Sardinia Sardinia (sardinsk: Sardigna, italiensk: Sardegna) er en øy i Middelhavet mellom Italia, Spania, Tunisia og sør for Korsika.

Ny!!: Den romerske republikk og Sardinia · Se mer »

Sicilia

Sicilia (italiensk: Regione Siciliana; siciliansk: Sicilia) er en autonom region i Italia, og Middelhavets største øy.

Ny!!: Den romerske republikk og Sicilia · Se mer »

Sjørøveri

Det tradisjonelle piratflagget, på engelsk kalt «Jolly Roger». Det romantiske bildet av en sjørøver. Mange av legendene om piratlivet har oppstått via piratenes kulturelle ikonstatus. Romaner og filmer har gjennom tidene ofte spilt på uhistoriske myter som den ikke dokumenterte straffen «å gå planken». Illustrasjon av Howard Pyle. Piraten Stede Bonnet fra England, hengt for piratvirksomhet i 1718. Sjørøveri er overfall på skip med den hensikt å plyndre dem.

Ny!!: Den romerske republikk og Sjørøveri · Se mer »

Slaget ved Actium

Slaget ved Actium var et sjøslag mellom Octavius og Marcus Antonius.

Ny!!: Den romerske republikk og Slaget ved Actium · Se mer »

Slaget ved Arausio

Slaget ved Arausio fant sted den 6. oktober 105 f.Kr., mellom byen Arausio og elven Rhone.

Ny!!: Den romerske republikk og Slaget ved Arausio · Se mer »

Slaget ved Cannae

Slaget ved Cannae den 2. august 216 f.Kr. var et viktig slag i den andre punerkrig.

Ny!!: Den romerske republikk og Slaget ved Cannae · Se mer »

Slaget ved Dyrrhachium

Slaget ved Dyrrachium (eller Dyrrhachium) den 10. juli 48 f.Kr. var et av flere slag i borgerkrigen mellom optimatene (Pompeius) og popularene(Cæsar), som til slutt endte med nederlag for Pompeius ved Pharsalus.

Ny!!: Den romerske republikk og Slaget ved Dyrrhachium · Se mer »

Slaget ved Farsalos

Slaget ved Farsalos var et avgjørende slag i Cæsars borgerkrig.

Ny!!: Den romerske republikk og Slaget ved Farsalos · Se mer »

Slaget ved Filippi

Slaget ved Filippi var det siste og avgjørende slaget i krigen under det andre triumvirat.

Ny!!: Den romerske republikk og Slaget ved Filippi · Se mer »

Slaget ved Mutina

Slaget ved Mutina (dagens Modena) ble utkjempet, 21. april 43 f.Kr., mellom Marcus Antonius og Aulus Hirtius, som var en medhjelper til en av Cæsars attentatsmenn, Decimus Brutus.

Ny!!: Den romerske republikk og Slaget ved Mutina · Se mer »

Slaget ved Zama

Slaget ved Zama – det avgjørende slaget i den andre puniske krig – sto den 19. oktober 202 f.Kr. Slaget ble utkjempet ved Zama, i nærheten av Karthago, og sto mellom punerne ledet av Hannibal og deres allierte samt leiesoldater, og romere ledet av Scipio Africanus og romernes numidiske allierte.

Ny!!: Den romerske republikk og Slaget ved Zama · Se mer »

Spania

Spania (spansk: España), offisielt Kongeriket Spania (spansk: Reino de España) er et land på Den iberiske halvøy i Sør-Europa.

Ny!!: Den romerske republikk og Spania · Se mer »

Spartacus

Spartacus' fall Spartacus (født ca 111 f.Kr., død sannsynligvis i 71 f.Kr.) var en romersk slave som ledet et stort slaveopprør i den romerske republikk, dagens Italia, mellom 73 f.Kr. og 71 f.Kr..

Ny!!: Den romerske republikk og Spartacus · Se mer »

SPQR

'''S'''enatus '''P'''opulus'''q'''ue '''R'''omanus Titusbuen Kumlokk i Roma med SPQR fra byvåpenet SPQR er en forkortelse for Senatus Populusque Romanus («det romerske senat og folk»).

Ny!!: Den romerske republikk og SPQR · Se mer »

Syria

Syria, eller Den arabiske republikk Syria, er en arabisk stat i Midtøsten.

Ny!!: Den romerske republikk og Syria · Se mer »

Tiber

Tiber (italiensk: Tevere, latin: Tiberis) er den tredje lengste elven i Italia på 406 km.

Ny!!: Den romerske republikk og Tiber · Se mer »

Tiberius Gracchus

Tiberius Gracchus avbildet i ''Promptuarii Iconum Insigniorum'' av Guillaume Rouillé, utgitt i det 17. århundre Tiberius Sempronius Gracchus (Latin: TI·SEMPRONIVS·TI·F·P·N·GRACCVS) (163 f.Kr. – 132 f.Kr.) var en romersk politiker som levde i det andre århundre f.Kr. I løpet av sitt korte liv klarte han å skape turbulens i den romerske republikk ved sine forsøk, som tribun, på å gjennomføre landbruksreformer.

Ny!!: Den romerske republikk og Tiberius Gracchus · Se mer »

Titus Livius

Et portrett av Titus Livius laget lang tid etter hans død Titus Livius (født ca. 59 f.Kr., død 17 e.Kr.) var en romersk historiker som allerede i sin samtid var blitt kjent for sitt monumentale verk om Romas historie, Ab Urbe Condita (Fra byens grunnleggelse), (tradisjonelt datert til 753 f.Kr.), som omhandler Romas historie fra grunnleggelsen og frem til Augustus' regjeringstid og Drusus’ død i 9 f.Kr.

Ny!!: Den romerske republikk og Titus Livius · Se mer »

Trell

En trell (norrøn: þræll) var norrøn betegnelse på slave eller livegne i skandinaviske land i vikingtiden.

Ny!!: Den romerske republikk og Trell · Se mer »

Tribun

Tribuner eller såkalte folketribuner var tillitsvalgte romerske embetsmenn.

Ny!!: Den romerske republikk og Tribun · Se mer »

Triumvirat

Triumvirat (latin: triumvirātus, av tres, «tre» og vir, «mann», det vil si «tremannsråd») betegner et politisk regime dominert av tre mektige menn, hver av dem en triumvir (flertall triumvirs eller triumviri).

Ny!!: Den romerske republikk og Triumvirat · Se mer »

Tunisia

Tunisia (arabisk: تونس, berbisk språk: Tunisia), offisielt Den tunisiske republikk, er en arabisk stat, og Afrikas nordligste land.

Ny!!: Den romerske republikk og Tunisia · Se mer »

Tyrkia

Tyrkia (tyrkisk: Türkiye), offisielt Republikken Tyrkia (tyrkisk: Türkiye Cumhuriyeti), er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.

Ny!!: Den romerske republikk og Tyrkia · Se mer »

100 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den romerske republikk og 100 f.Kr. · Se mer »

105 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den romerske republikk og 105 f.Kr. · Se mer »

107 f.Kr.

Kategori:Årstall på 100-tallet f.Kr.

Ny!!: Den romerske republikk og 107 f.Kr. · Se mer »

111 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den romerske republikk og 111 f.Kr. · Se mer »

119 f.Kr.

Kategori:Årstall på 100-tallet f.Kr.

Ny!!: Den romerske republikk og 119 f.Kr. · Se mer »

121 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den romerske republikk og 121 f.Kr. · Se mer »

123 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den romerske republikk og 123 f.Kr. · Se mer »

132 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den romerske republikk og 132 f.Kr. · Se mer »

133 f.Kr.

Kategori:Årstall på 100-tallet f.Kr.

Ny!!: Den romerske republikk og 133 f.Kr. · Se mer »

146 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den romerske republikk og 146 f.Kr. · Se mer »

15. mars

15.

Ny!!: Den romerske republikk og 15. mars · Se mer »

163 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den romerske republikk og 163 f.Kr. · Se mer »

2. september

2.

Ny!!: Den romerske republikk og 2. september · Se mer »

201 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den romerske republikk og 201 f.Kr. · Se mer »

202 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den romerske republikk og 202 f.Kr. · Se mer »

216 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den romerske republikk og 216 f.Kr. · Se mer »

218 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den romerske republikk og 218 f.Kr. · Se mer »

241 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den romerske republikk og 241 f.Kr. · Se mer »

264 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den romerske republikk og 264 f.Kr. · Se mer »

27 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den romerske republikk og 27 f.Kr. · Se mer »

287 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den romerske republikk og 287 f.Kr. · Se mer »

290 f.Kr.

Kategori:Årstall på 200-tallet f.Kr.

Ny!!: Den romerske republikk og 290 f.Kr. · Se mer »

3. århundre f.Kr.

Kultursfærene i det vestlige Middelhavet 279 f.Kr. Den romerske republikk øker sin innflytelse gjennom hele hundreåret.

Ny!!: Den romerske republikk og 3. århundre f.Kr. · Se mer »

300 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den romerske republikk og 300 f.Kr. · Se mer »

31 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den romerske republikk og 31 f.Kr. · Se mer »

32 f.Kr.

032.

Ny!!: Den romerske republikk og 32 f.Kr. · Se mer »

34 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den romerske republikk og 34 f.Kr. · Se mer »

344 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den romerske republikk og 344 f.Kr. · Se mer »

390 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den romerske republikk og 390 f.Kr. · Se mer »

43 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den romerske republikk og 43 f.Kr. · Se mer »

44 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den romerske republikk og 44 f.Kr. · Se mer »

451 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den romerske republikk og 451 f.Kr. · Se mer »

494 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den romerske republikk og 494 f.Kr. · Se mer »

508 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den romerske republikk og 508 f.Kr. · Se mer »

509 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den romerske republikk og 509 f.Kr. · Se mer »

510 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den romerske republikk og 510 f.Kr. · Se mer »

53 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den romerske republikk og 53 f.Kr. · Se mer »

54 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den romerske republikk og 54 f.Kr. · Se mer »

59 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den romerske republikk og 59 f.Kr. · Se mer »

83 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den romerske republikk og 83 f.Kr. · Se mer »

88 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den romerske republikk og 88 f.Kr. · Se mer »

91 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den romerske republikk og 91 f.Kr. · Se mer »

Omdirigeringer her:

Den klassiske republikk, Den romerske republikken, Romerske republikk, Romerske republikken.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »