Raskere tilgang enn browser!
44 relasjoner: Anatolia, Armenere, İsmet İnönü, Den demokratiske republikken Armenia, Den demokratiske republikken Georgia, Den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922, Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk, Den tredje franske republikk, Den tyrkiske nasjonalistbevegelsen, Det forente kongerike Storbritannia og Irland, Det osmanske rike, Egypt, Engelsk, Ententemaktene, Første verdenskrig, Fransk, Freden i Sèvres, Gresk, Islam, Italiensk, Izmir, Jødedom, Kâzım Karabekir, Kongedømmet Italia, Kongeriket Hellas, Kristendom, Kurdere, Lausannetraktaten, Millet, Mustafa Kemal Atatürk, Nasjon, Nasjonalstat, Sekularisering, Skyttergravskrig, Trakia, Tyrkia, Tyrkias store nasjonalforsamling, Tyrkisk, USA, Vladimir Lenin, 19. mai, 1919, 1923, 29. oktober.
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Ny!!: Den tyrkiske frigjøringskrigen og Anatolia · Se mer »
Armenere
Armenere (armensk: Հայեր – Hajer) er et folkeslag med opprinnelse i Kaukasus og Det armenske høylandet, hvor det en stor del av dem fremdeles bor, spesielt i Armenia, men armenere finnes også spredt over hele verden.
Ny!!: Den tyrkiske frigjøringskrigen og Armenere · Se mer »
İsmet İnönü
Mustafa İsmet İnönü (født 24. september 1884 i Izmir i Det osmanske rike, død 25. desember 1973 i Ankara) var en tyrkisk offiser og politiker.
Ny!!: Den tyrkiske frigjøringskrigen og İsmet İnönü · Se mer »
Den demokratiske republikken Armenia
Den demokratiske republikken Armenias flagg Republikkens riksvåpen Den demokratiske republikken Armenia (armensk: Դեմոկրատական Հայաստանի Հանրապետություն, Demokratakan Hayastani Hanrapetutyun) eksisterte i perioden 28. mai 1918 til 29. november 1920.
Ny!!: Den tyrkiske frigjøringskrigen og Den demokratiske republikken Armenia · Se mer »
Den demokratiske republikken Georgia
Den demokratiske republikken Georgia (georgisk: საქართველოს დემოკრატიული რესპუბლიკა, Sakartvelos Demokratiuli Respublika) ble opprettet den 26. mai 1918 og var den første dannelsen av den moderne republikken Georgia.
Ny!!: Den tyrkiske frigjøringskrigen og Den demokratiske republikken Georgia · Se mer »
Den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922
Den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922 også kalt krigen i Lilleasia eller det greske felttoget i den tyrkiske uavhengighetskrigen var en rekke militære hendelser som oppsto under oppdelingen av Det osmanske riket etter den første verdenskrigen mellom mai 1919 og oktober 1922.
Ny!!: Den tyrkiske frigjøringskrigen og Den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922 · Se mer »
Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk
Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk (russisk: Росси́йская Сове́тская Федерати́вная Социалисти́ческая Респу́блика, РСФСР) var den største av de femten republikkene i Sovjetunionen, og også den med flest innbyggere.
Ny!!: Den tyrkiske frigjøringskrigen og Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk · Se mer »
Den tredje franske republikk
Den tredje republikk i Frankrike, (fransk, La Troisième Republique, ofte stavet La 3ème Republique) (1870/75-10. juli 1940) er betegnelsen på det franske styresett og i videre forstand epokebetegnelse for den tilsvarende periode i landets historie mellom Det andre franske keiserdømme og Den fjerde republikk.
Ny!!: Den tyrkiske frigjøringskrigen og Den tredje franske republikk · Se mer »
Den tyrkiske nasjonalistbevegelsen
Fremtredende nasjonalister ved Sivas kongress (1919). Mustafa Kemal Atatürk er i midten. Den tyrkiske nasjonale bevegelsen (tyrkisk: Türk Ulusal Hareketi) omfatter de politiske og militære aktivitetene til de tyrkiske revolusjonærene som resulterte i dannelsen og utformingen av den moderne republikken Tyrkia som en følge av det osmanske rikets nederlag i første verdenskrig og den etterfølgende okkupasjonen av Konstantinopel og partisjonering av det osmanniske imperiet av de allierte under betingelsene i Våpenhvilen i Moudros.
Ny!!: Den tyrkiske frigjøringskrigen og Den tyrkiske nasjonalistbevegelsen · Se mer »
Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Det forente kongerike Storbritannia og Irland var en suveren stat som ble opprettet 1. januar 1801, da kongeriket Storbritannia og kongeriket Irland ble slått sammen til en felles stat ved Unionsloven av 1800.
Ny!!: Den tyrkiske frigjøringskrigen og Det forente kongerike Storbritannia og Irland · Se mer »
Det osmanske rike
Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.
Ny!!: Den tyrkiske frigjøringskrigen og Det osmanske rike · Se mer »
Egypt
Egypt, offisielt Den arabiske republikk(en) Egypt, er et land i Nordøst-Afrika, og delvis i Midtøsten på grunn av den tilhørende Sinaihalvøya.
Ny!!: Den tyrkiske frigjøringskrigen og Egypt · Se mer »
Engelsk
Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.
Ny!!: Den tyrkiske frigjøringskrigen og Engelsk · Se mer »
Ententemaktene
Ententemaktene er en betegnelse på de landene som kjempet mot sentralmaktene under første verdenskrig.
Ny!!: Den tyrkiske frigjøringskrigen og Ententemaktene · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Den tyrkiske frigjøringskrigen og Første verdenskrig · Se mer »
Fransk
Fransk (fr. français) er et romansk språk med bakgrunn i latin som snakkes som førstespråk i Frankrike, regionen Romandie i Sveits, regionene Vallonia og Brussel i Belgia, fyrstedømmet Monaco, provinsen Québec og området Acadia i Canada, delstaten Louisiana i USA, og i flere andre samfunn.
Ny!!: Den tyrkiske frigjøringskrigen og Fransk · Se mer »
Freden i Sèvres
Delingen av Tyrkia etter freden i Sèvres Freden i Sèvres var fredsavtalen etter første verdenskrig mellom Det osmanske riket og de allierte 10. august 1920.
Ny!!: Den tyrkiske frigjøringskrigen og Freden i Sèvres · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Den tyrkiske frigjøringskrigen og Gresk · Se mer »
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Ny!!: Den tyrkiske frigjøringskrigen og Islam · Se mer »
Italiensk
Italiensk er et romansk språk, som tales av ca.
Ny!!: Den tyrkiske frigjøringskrigen og Italiensk · Se mer »
Izmir
Izmir (tyrkisk stavemåte: İzmir), eller det tidligere greske Smyrna (gresk: Σμύρνη), er en havneby i Vest-Tyrkia ved Egeerhavet.
Ny!!: Den tyrkiske frigjøringskrigen og Izmir · Se mer »
Jødedom
Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.
Ny!!: Den tyrkiske frigjøringskrigen og Jødedom · Se mer »
Kâzım Karabekir
Kâzım Karabekir (født 23. juli 1882 i Konstantinopel, død 26. januar 1948 i AnkaraStanford Jay Shaw, The Ottoman Empire in World War I: Prelude to war, Turkish Historical Society, 2006, ISBN 978-975-16-1881-8) var en tyrkisk general og politiker.
Ny!!: Den tyrkiske frigjøringskrigen og Kâzım Karabekir · Se mer »
Kongedømmet Italia
Kongedømmet Italia er en betegnelse som har blitt brukt av flere forskjellige stater opp gjennom årene.
Ny!!: Den tyrkiske frigjøringskrigen og Kongedømmet Italia · Se mer »
Kongeriket Hellas
Kongeriket Hellas (gresk: Βασίλειον τῆς Ἑλλάδος, Vasíleion tīs Elládos) var en stat som ble etablert i 1832 på grunnlag av London-protokollen, undertegnet av stormaktene Storbritannia, Frankrike og Det russiske keiserdømme.
Ny!!: Den tyrkiske frigjøringskrigen og Kongeriket Hellas · Se mer »
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Ny!!: Den tyrkiske frigjøringskrigen og Kristendom · Se mer »
Kurdere
Kurderne er en iransk etnisk gruppe i Midtøsten.
Ny!!: Den tyrkiske frigjøringskrigen og Kurdere · Se mer »
Lausannetraktaten
Grenser som ble trukket etter traktaten Lausanne-traktaten, undertegnet 24. juli 1923, var en fredstraktat underskrevet i Lausanne, som avgjorde Anatolia-delen etter oppdelingen av Det osmanske rike ved å annullere Sèvres-traktaten underskrevet av Det osmanske rike etter første verdenskrig, som følge av Den tyrkiske frigjøringskrigen mellom de allierte fra første verdenskrig (Ententemaktene) og Den tyrkiske nasjonalbevegelsen.
Ny!!: Den tyrkiske frigjøringskrigen og Lausannetraktaten · Se mer »
Millet
Millet kan vise til.
Ny!!: Den tyrkiske frigjøringskrigen og Millet · Se mer »
Mustafa Kemal Atatürk
Mustafa Kemal Atatürk (født 1881 i Selanik, Det osmanske riket (nå: Thessaloniki, Hellas), død 10. november 1938 i Istanbul, Tyrkia) var en tyrkisk feltmarskalk og statsmann.
Ny!!: Den tyrkiske frigjøringskrigen og Mustafa Kemal Atatürk · Se mer »
Nasjon
Nasjon (av latin natio.
Ny!!: Den tyrkiske frigjøringskrigen og Nasjon · Se mer »
Nasjonalstat
En nasjonalstat er en stat som er oppbygd omkring en nasjon.
Ny!!: Den tyrkiske frigjøringskrigen og Nasjonalstat · Se mer »
Sekularisering
Ordet sekularisering kommer av det franske verbet séculariser, som ble tatt i bruk på 1600-tallet om overføring av kirkens eiendom til staten.
Ny!!: Den tyrkiske frigjøringskrigen og Sekularisering · Se mer »
Skyttergravskrig
Skyttergravskrig er en form for krigføring hvor begge parter er plassert i statiske befestninger.
Ny!!: Den tyrkiske frigjøringskrigen og Skyttergravskrig · Se mer »
Trakia
Den romerske provinsen Thrakia i år 125 Trakia eller Thrakia (gresk: Θράκη, Thráki; bulgarsk: Тракия, Trakiya; tyrkisk: Trakya) er et historisk og geografisk område i sørøstlige Europa.
Ny!!: Den tyrkiske frigjøringskrigen og Trakia · Se mer »
Tyrkia
Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.
Ny!!: Den tyrkiske frigjøringskrigen og Tyrkia · Se mer »
Tyrkias store nasjonalforsamling
Tyrkias store nasjonalforsamling (tyrkisk: Türkiye Büyük Millet Meclisi) er Tyrkias folkevalgte parlament med sete i Ankara.
Ny!!: Den tyrkiske frigjøringskrigen og Tyrkias store nasjonalforsamling · Se mer »
Tyrkisk
Tyrkisk er et tyrkisk språk som tales av tyrkerne i Tyrkia og også på Kypros, Bulgaria, Hellas, Irak, Nord-Makedonia og andre land i det tidligere osmanske riket, samt av millioner av tyrkiske utvandrere i EU.
Ny!!: Den tyrkiske frigjøringskrigen og Tyrkisk · Se mer »
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Ny!!: Den tyrkiske frigjøringskrigen og USA · Se mer »
Vladimir Lenin
Vladimir Iljitsj Uljanov (russisk: Владимир Ильич Ульянов), bedre kjent under sitt pseudonym Vladimir Lenin (russisk: Владимир Ленин) (født i Simbirsk (Uljanovsk) i Russland, død 21. januar 1924 på godset Gorki ved Moskva) var en russisk (sovjetisk) politiker og marxistisk revolusjonær teoretiker.
Ny!!: Den tyrkiske frigjøringskrigen og Vladimir Lenin · Se mer »
19. mai
19.
Ny!!: Den tyrkiske frigjøringskrigen og 19. mai · Se mer »
1919
1919 (MCMXIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Den tyrkiske frigjøringskrigen og 1919 · Se mer »
1923
1923 (MCMXXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Den tyrkiske frigjøringskrigen og 1923 · Se mer »
29. oktober
29.
Ny!!: Den tyrkiske frigjøringskrigen og 29. oktober · Se mer »
Omdirigeringer her:
Den tyrkiske frigjøringskrig, Den tyrkiske uavhengighetskrigen, Tyrkiske uavhengighetskrig.
