Raskere tilgang enn browser!
19 relasjoner: Anatolia, Antikkens Hellas, Eremitasjen, Hellenistisk sivilisasjon, Hunere, Kertsj, Kertsjstredet, Kimmeriere, Klientstat, Krim, Milet, Nero, Romerriket, Romersk provins, Ruiner, Skytia, St. Petersburg, Tamanhalvøya, Teos.
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Ny!!: Det bosporanske rike og Anatolia · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Det bosporanske rike og Antikkens Hellas · Se mer »
Eremitasjen
Eremitasjen er et statlig museum i St. Petersburg, Russland.
Ny!!: Det bosporanske rike og Eremitasjen · Se mer »
Hellenistisk sivilisasjon
Roma (ikke-gresk) Hellenistisk sivilisasjon representerer høydepunktet av gresk innflytelse på antikkens verden fra 323 f.Kr.
Ny!!: Det bosporanske rike og Hellenistisk sivilisasjon · Se mer »
Hunere
Hunere i kamp med alanere, fargelagt gravering fra 1870-tallet etter tegning av Johann Nepomuk Geiger (1805–1880). Dekorert hestutrustning av hunisk opprinnelse fra 300-tallet; skinn, remtøy og håndtak for pisk. Gjenstandene tilhører samlingen til The Walters Art Museum i Baltimore, USA. Hunernes utbredelse i Europa på 400-tallet. Hunerriket under Attila (406-453) omfattet Baltikum, deler av Tyskland, Ungarn, Balkan, store deler av Russland og Lilleasia. Hunere er en betegnelse for et sentralasiatisk folk med nomadisk og senere halvnomadisk levesett.
Ny!!: Det bosporanske rike og Hunere · Se mer »
Kertsj
Kertsj (ukrainsk: Керч; russisk: Керчь; krimtatarisk: Keriç; av tidligslavisk къркъ, kŭrkŭ, «strupe») er en ukrainsk by på Kertsjhalvøya som er en del av Krim.
Ny!!: Det bosporanske rike og Kertsj · Se mer »
Kertsjstredet
Kertsjstredet ved havnebyen Kertsj ligger mellom Svartehavet i sør og Azovhavet i nord. Sundet skiller Kertsjhalvøya på Krim i vest fra Tamanhalvøya i øst. Kreml, presidentens pressekontor Kertsjstredet, eller Kertsjsundet, (russisk: Керченский пролив – Kertsjenskij proliv, ukrainsk: Керченська протока – Kertsjenska protoka, krimtatarisk: Keriç boğazı) er et sund eller strede mellom Svartehavet og Azovhavet, og som skiller Kertsjhalvøya på Krim i vest fra Tamanhalvøya i øst.
Ny!!: Det bosporanske rike og Kertsjstredet · Se mer »
Kimmeriere
Kimmeriere (akkadisk: gimirru; gresk: Κιμμέριοι, Kimmérioi) var nomadisk rytterfolk fra oldtiden av indoeuropeisk opprinnelse.
Ny!!: Det bosporanske rike og Kimmeriere · Se mer »
Klientstat
Klientstat er et land som er avhengig av, og får beskyttelse fra, et annet, sterkere land.
Ny!!: Det bosporanske rike og Klientstat · Se mer »
Krim
Kart over Krimhalvøya. Krim, eller Krym (og Крым), er en halvøy i Svartehavet.
Ny!!: Det bosporanske rike og Krim · Se mer »
Milet
Miletos eller Milet (gresk: Μίλητος, Milētos; latin: Miletus) var en antikk gresk havneby ved vestkysten av Anatolia (i hva som i dag er den tyrkiske provinsen Aydın), i nærheten av munningen av elven Menderes, antikkens Maiandros (dagens Büyük Menderes), i oldtidens rike Karia.
Ny!!: Det bosporanske rike og Milet · Se mer »
Nero
Nero (latin: Claudius Cæsar Augustus Germanicus (født 15. desember 37, død 9. juni 68), I Hieronymus' krønike heter det at Nero satt ved makten i tretten år, syv måneder og 28 dager, slik at en regjeringstid som begynner 13. oktober 54 ender 9. juni 68, eller 11. juni; Cassius Dio, og Flavius Josefus: Den jødiske krig, 4, 9, 491, oppgir tretten år og åtte måneders varighet. født Lucius Domitius Ahenobarbus, også kalt (50–54 e.Kr.) Nero Claudius Drusus Germanicus, var den femte og siste keiseren av det julo-claudiske dynastiet. Jarus, Owen (8. oktober 2013):, Live Science Den 25. februar i 50 ble han arving til tronen etter sin grandonkel og stefar Claudius. Nero var sønn av Agrippina den yngre, søster av keiser Caligula, i hennes ekteskap med Gnaeus Domitius Ahenobarbus. Hun ble senere gift med sin onkel, keiser Claudius, som adopterte Nero med navnet Nero Claudius Cæsar og ble hans arving og etterfølger. Som Claudius ble Nero keiser med samtykke av pretorianergarden. Neros mor, Agrippina, var antagelig deltakende i Claudius’ død og Neros nominasjon som keiser. Hun dominerte Neros tidlige liv og beslutninger inntil han fortrengte henne og fem år inn i sitt styre fikk han henne myrdet. I løpet av sine første år som keiser var Nero tilfreds med å bli ledet av sin mor, sin lærer Lucius Annaeus Seneca og sin pretorianske prefekt, Sextus Afranius Burrus. Etter hvert som tiden gikk begynte han å delta mer aktivt og mer uavhengig i regjeringen og utenrikspolitikken. I løpet av hans styre utførte den respekterte general Corbulo en vellykket krig og forhandlet fram en fredsavtale med Partia. Hans general, Suetonius Paulinus, knuste et betydelig opprør i romersk Britannia, ledet av den britonske dronning Boudicca. Det bosporanske rike ble kortvarig under Romerriket, og den første jødisk-romerske krig begynte. Nero fokuserte mye av sin oppmerksomhet på diplomati, handel og rikets kulturelle liv, beordret teatre å bli bygget og promoterte atletiske leker. Han gjorde offentlige opptredener som skuespiller, poet, musiker og ved å kjøre stridsvogn. I øynene til tradisjonalister underminerte dette hans verdighet og autoritet som person, status og posisjon. Hans overdrevne program med offentlige og private byggverk over hele riket ble finansiert med økning av skattene, noe som ble sterkt mislikt av mellomklassen og de øverste samfunnsklassene. Ulike sammensvergelser mot hans liv ble avslørt, og lederne, de fleste av dem innenfor Neros eget hoff, ble henrettet. I 66 la han til tittelen imperator til navnet sitt. Nero synes å ha vært en ytterst eksentrisk keiser, som drepte flere nærmere slektninger, inkludert sin mor, sin bror Britannicus, minst én av sine koner - Poppaea Sabina, og hennes ufødte barn samt filosofen Seneca, som ble drevet til selvmord. Keiseren anså seg selv som en stor musiker og kunstner, og viste blant annet stor interesse for de greske olympiske leker, hvor han deltok i 67, gjerne i selvoppfunnede idretter som lyrespill, hvor han alltid vant. I 68 gjorde Vindex, guvernør i det galliske territoriet Gallia Lugdunensis, opprør. Han fikk støtte fra Galba, guvernør i Hispania Tarraconensis. Opprøret til Vindex feilet i sitt umiddelbare mål, men Nero flyktet fra Roma da byens misfornøyde sivile og militære myndigheter valgte Galba som ny keiser. Nero begikk selvmord den 9. juni 68 da han fikk vite at han hadde blitt dømt til døden in absentia som offentlig fiende. Det gjorde ham til den første romerske keiser som begikk selvmord. Hans siste ord skal ha vært «Hvilken kunstner verden mister i meg.» Elskerinnen, Claudia Acte, hadde ansvaret for begravelsen hans. Hans død avsluttet det julo-claudiske dynastiet og utløste en kortvarig periode med innbyrdeskrig kjent som året med de fire keiserne. Neros omdømme i ettertiden er dårlig, vanligvis assosiert med tyranni og dekadanse. De fleste romerske kilder, som Suetonius og Cassius Dio, har gitt gjennomgående negative bedømmelse av hans personlighet og styre; Tacitus hevdet at det romerske folket mente at han var undertrykkende og korrupt. Suetonius har fortalt at mange romere mente at den store brannen i Roma i 64 var utløst av Nero for å rydde vei for et stor keiserpalass, Domus Aurea. Ifølge Tacitus ble det sagt at Nero la skylden for brannen på de kristne og lot dem brenne levende som straff, tilsynelatende ikke motivert av offentlig rettferdighet, men av personlig ondskap. En del moderne historikere har stilt spørsmål ved påliteligheten til de antikke kildene om Neros tyranniske handlinger. Noen få kilder framstiller Nero i et mer fordelaktig lys. Det er bevis for hans popularitet blant vanlige folk, særlig i Romerrikets østlige provinser, hvor en folkelig legende oppsto at Nero ikke hadde dødd og ville komme tilbake. Minst tre ledere av kortvarige og mislykkede opprør framstilte seg som «den gjenfødte Nero» for å skaffe seg folkelig støtte.
Ny!!: Det bosporanske rike og Nero · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Det bosporanske rike og Romerriket · Se mer »
Romersk provins
Romerrikets provinser år 120 Romersk provins (latin provincia) var den største territorielle og administrative enhet i Romerriket utenfor Den italienske halvøy.
Ny!!: Det bosporanske rike og Romersk provins · Se mer »
Ruiner
Klosterruinen på Tautra Colosseum: Gangene under arenaen. Ruiner er levningene av menneskeskapt arkitektur, altså rester etter sammenraste bygninger, som har blitt helt eller delvis ødelagt av menneskelig aktivitet, naturkatastrofer, eller har rast sammen av seg selv på grunn av manglende vedlikehold over lengre tid.
Ny!!: Det bosporanske rike og Ruiner · Se mer »
Skytia
Antatt utstrekning av Skytia og skytisk språk (oransje) på 100-tallet f.Kr. Skytia (gammelgresk: Σκυθική, Skythikē) var et område i Eurasia, befolket i antikken av iransktalende nomader, kjent som skytere.
Ny!!: Det bosporanske rike og Skytia · Se mer »
St. Petersburg
St.
Ny!!: Det bosporanske rike og St. Petersburg · Se mer »
Tamanhalvøya
Tamanhalvøya ligger øst for Krim Tamanhalvøya er ei halvøy i Krasnodar kraj i Russland.
Ny!!: Det bosporanske rike og Tamanhalvøya · Se mer »
Teos
Levningene av teateret i Teos. Teos (gresk: Τέως) eller Teo var en antikk gresk by på kysten av Jonia i Anatolia, lokalisert på en halvøya mellom Kytriom og Myonnesos.
Ny!!: Det bosporanske rike og Teos · Se mer »
