Raskere tilgang enn browser!
59 relasjoner: Arthur Griffith, Østerrike, Éamon de Valera, Bertie Ahern, Budapest, Cathal Brugha, Ceann Comhairle, Constance Markiewicz, Dáil Éireann, Den irske fristaten, Den irske republikk, Den irske uavhengighetskrigen, Den provisoriske IRA, Det andre Dáil, Det britiske parlamentet, Det forente kongerike Storbritannia og Irland, Devolusjon, Dublin, Eoin MacNeill, Europaparlamentet, Første verdenskrig, IRA, Irish Parliamentary Party, Irish Volunteers, Irland, Irsk, Irsk nasjonalisme, Kevin O’Higgins, Mansion House (Dublin), Michael Collins (1890–1922), Nord-Irland, Oireachtas, Parlamentsvalget i Storbritannia 1918, Påskeopprøret, Royal Irish Constabulary, Seán MacEntee, Sinn Féin, Statsminister, Taoiseach, Tipperary (grevskap), Ungarn, Unionisme (Irland), Verneplikt, W.T. Cosgrave, Westminster, Wien, 10. januar, 10. mai, 14. desember, 16. august, ..., 1867, 1882, 1916, 1919, 1921, 1984, 2002, 21. januar, 24. mai. Utvid indeks (9 mer) »
Arthur Griffith
Arthur Griffith (irsk Art Ó Gríofa, født 31. mars 1872, død 12. august 1922) var grunnleggeren av det nasjonalistiske partiet Sinn Féin.
Ny!!: Det første Dáil og Arthur Griffith · Se mer »
Østerrike
Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.
Ny!!: Det første Dáil og Østerrike · Se mer »
Éamon de Valera
Eamon de Valera (født Edward George de Valera 14. oktober 1882 i New York City, død 29. august 1975 i Dublin) var president i Irland fra 1959 til 1973.
Ny!!: Det første Dáil og Éamon de Valera · Se mer »
Bertie Ahern
Patrick Bartholemew (Bertie) Ahern (irsk Pádraig Parthalán Ó hEachthairn) (født 12. september 1951 i Dublin) var den tiende taoiseach (statsminister) i Irland.
Ny!!: Det første Dáil og Bertie Ahern · Se mer »
Budapest
Budapest er hovedstad i Ungarn og landets økonomiske, industrielle, politiske og kulturelle sentrum.
Ny!!: Det første Dáil og Budapest · Se mer »
Cathal Brugha
Cathal Brugha (født Charles William St. John Burgess 18. juli 1874 i Dublin, død 7. juli 1922) var en irsk revolusjonær republikaner.
Ny!!: Det første Dáil og Cathal Brugha · Se mer »
Ceann Comhairle
Ceann Comhairle (pl. Cinn Comhairlí, betyr «rådets overhode») er ordstyreren i Dáil Éireann, underhuset i Irlands nasjonalforsamling Oireachtas.
Ny!!: Det første Dáil og Ceann Comhairle · Se mer »
Constance Markiewicz
John Butler Yeats: ''Portrett av Constance, grevinne Markiewicz'' Constance, grevinne Markiewicz (født 4. februar 1868 i London, død 15. juli 1927 i Dublin) var en irsk politiker, revolusjonær nasjonalist og suffragett.
Ny!!: Det første Dáil og Constance Markiewicz · Se mer »
Dáil Éireann
Dáil Éireann samles i Leinster House i Dublin Dáil Éireann (irsk «Irlands forsamling») er underhuset i Oireachtas, Irlands parlament.
Ny!!: Det første Dáil og Dáil Éireann · Se mer »
Den irske fristaten
Den irske frie staten (irsk: Saorstát Éireann; var en stat med status som dominion i Det britiske imperiet. Den omfattet 26 av de 32 grevskapene på øya Irland i årene 1922–1937. Den ble vedtatt opprettet gjennom den anglo-irske traktat, som ble signert i London 6. desember 1921, og utskilt fra Det forente kongerike Storbritannia og Irland den 6. desember 1922. Den erstattet den teoretiske enheten Sør-Irland og den ensidig opprettede irske republikken. Den anglo-irske traktaten avsluttet den tre år lange irske uavhengighetskrigen mellom styrkene til den irske republikken – den irske republikanske hæren (IRA) – og styrker fra den britiske kronen. Fristaten ble etablert som et dominion (herredømme) av det britiske imperiet. Det omfattet 26 av de 32 fylkene i Irland. Nord-Irland, som bestod av de resterende seks fylkene, brukte sin rett i henhold til traktaten til å melde seg ut av den nye staten. Fristatsregjeringen besto av generalguvernør – representanten for kongen – og eksekutivrådet (kabinettet), som erstattet både den revolusjonære Dáil-regjeringen og den provisoriske regjeringen som ble satt opp under traktaten. W.T. Cosgrave, som hadde ledet begge disse administrasjonene siden august 1922, ble den første presidenten for eksekutivrådet (statsminister). Oireachtas eller lovgiver besto av Dáil Éireann (underhuset) og Seanad Éireann (overhuset), også kjent som senatet. Medlemmer av Dáil ble pålagt å avlegge en troskapsed til fristatens grunnlov og erklære troskap til kongen. Eden var et avgjørende nøkkelspørsmål for motstandere av traktaten, som nektet å avlegge den og derfor ikke tok plass. Pro-traktatmedlemmer, som dannet Cumann na nGaedheal («Samfunnet av gælere») i 1923, hadde et effektivt flertall i Dáil fra 1922 til 1927 og styrte deretter som en minoritetsregjering til 1932. I 1931, med vedtakelsen av Westminster-statutten, ga parlamentet i Storbritannia fra seg nesten all sin gjenværende myndighet for å lovfeste for Fristaten og de andre dominionene. Det førte til at Fristaten fikk internasjonalt anerkjent uavhengighet. I de første månedene av Fristaten ble den irske borgerkrigen ført mellom den nyopprettede nasjonale hæren og anti-traktatens hær IRA, som nektet å anerkjenne staten. Borgerkrigen endte med seier for regjeringsstyrkene, og motstanderne dumpet våpnene i mai 1923. Det anti-traktatpolitiske partiet, Sinn Féin, nektet å ta plass i Dáil, og etterlot det relativt lille irske Arbeiderpartiet som eneste opposisjonspartiet. I 1926, da Sinn Féin-president Éamon de Valera ikke klarte å få denne politikken reversert, trakk han seg fra Sinn Féin og ledet det meste av medlemskapet inn i et nytt parti, Fianna Fáil, som gikk inn i Dáil etter stortingsvalget i 1927. Det dannet regjeringen etter stortingsvalget i 1932, da det ble det største partiet. De Valera avskaffet troskapseden og startet en økonomisk krig med Storbritannia. I 1937 utarbeidet han en ny grunnlov, som ble vedtatt av en folkeavstemning i juli samme år. Fristaten opphørte ved at den nye grunnloven trådte i kraft 29. desember 1937, da staten tok navnet «Irland».
Ny!!: Det første Dáil og Den irske fristaten · Se mer »
Den irske republikk
Påskeproklamasjonen som ble lest opp i Dublin i 1916 la grunnlaget for Den irske republikk Den irske republikk (irsk Poblacht na hÉireann eller Saorstát Éireann) var en ensidig opprettet uavhengig republikk i Irland.
Ny!!: Det første Dáil og Den irske republikk · Se mer »
Den irske uavhengighetskrigen
Den irske uavhengighetskrigen eller den anglo-irske krig ble utkjempet mellom britiske regulære styrker og irske geriljaenheter fra IRA mellom januar 1919 og juli 1921.
Ny!!: Det første Dáil og Den irske uavhengighetskrigen · Se mer »
Den provisoriske IRA
Den provisoriske irske republikanske armé (PIRA, irsk Óglaigh na hÉireann, engelsk Provisional Irish Republican Army, også kalt Provos) er en paramilitær organisasjon med hovedtyngde i Nord-Irland og en del medlemmer i Irland.
Ny!!: Det første Dáil og Den provisoriske IRA · Se mer »
Det andre Dáil
Det andre Dáil var det irske parlamentet Dáil Éireann fra 16. august 1921 til 8. juni 1922.
Ny!!: Det første Dáil og Det andre Dáil · Se mer »
Det britiske parlamentet
Det britiske parlamentet er den høyeste lovgivende myndigheten i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland og de britiske oversjøiske territorier.
Ny!!: Det første Dáil og Det britiske parlamentet · Se mer »
Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Det forente kongerike Storbritannia og Irland var en suveren stat som ble opprettet 1. januar 1801, da kongeriket Storbritannia og kongeriket Irland ble slått sammen til en felles stat ved Unionsloven av 1800.
Ny!!: Det første Dáil og Det forente kongerike Storbritannia og Irland · Se mer »
Devolusjon
Devolusjon (tidligere kjent som home rule) er et begrep innen angloamerikansk statsrett, som betegner overføring av makt fra sentralregjeringen til lokale myndigheter, det vil si et begrenset selvstyre.
Ny!!: Det første Dáil og Devolusjon · Se mer »
Dublin
Dublin (irsk: Baile Átha Cliath) er hovedstaden og den største byen i Irland.
Ny!!: Det første Dáil og Dublin · Se mer »
Eoin MacNeill
Eoin MacNeill (født 15. mai 1867, død 15. oktober 1945) var en irsk forsker og revolusjonær nasjonalist.
Ny!!: Det første Dáil og Eoin MacNeill · Se mer »
Europaparlamentet
Europaparlamentet (EP eller Det europeiske parlament) er en av EUs institusjoner.
Ny!!: Det første Dáil og Europaparlamentet · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Det første Dáil og Første verdenskrig · Se mer »
IRA
Den irske republikanske armé (forkortes IRA, irsk Óglaigh na hÉireann, engelsk Irish Republican Army) er en irsk paramilitær bevegelse som kjemper for en samlet irsk republikk uavhengig av Storbritannia.
Ny!!: Det første Dáil og IRA · Se mer »
Irish Parliamentary Party
Irish Parliamentary Party (IPP) var et politisk parti i Irland.
Ny!!: Det første Dáil og Irish Parliamentary Party · Se mer »
Irish Volunteers
Irish Volunteers («Irske frivillige», på irsk Óglaigh na hÉireann, «Irlands hær») var en paramilitær irsk nasjonalistisk organisasjon opprettet i 1913.
Ny!!: Det første Dáil og Irish Volunteers · Se mer »
Irland
Irland (irsk: Éire), også kjent som Republikken Irland (Poblacht na hÉireann), er en stat på øya Irland, utenfor den nordvestlige kysten av Europa.
Ny!!: Det første Dáil og Irland · Se mer »
Irsk
Irsk (Gaeilge) er et keltisk språk som tales i Irland.
Ny!!: Det første Dáil og Irsk · Se mer »
Irsk nasjonalisme
øya Irland. Regjeringsbygningene i Dublin Irsk nasjonalisme refererer til den politiske strømning og bevegelse som forsikrer at det irske folk er en nasjon og virker for irsk autonomi eller uavhengighet fra Storbritannia.
Ny!!: Det første Dáil og Irsk nasjonalisme · Se mer »
Kevin O’Higgins
Kevin Christopher O'Higgins (irsk Caoimhín Críostóir Ó hUiginn; født 7. juni 1892 i Stradbally i Laois i Irland, død 10. juli 1927 i Booterstown) var en irsk politiker.
Ny!!: Det første Dáil og Kevin O’Higgins · Se mer »
Mansion House (Dublin)
Mansion House har siden 1715 vært overborgermesteren av Dublins offisielle residens.
Ny!!: Det første Dáil og Mansion House (Dublin) · Se mer »
Michael Collins (1890–1922)
Michael John Collins (irsk form Mícheál Eoin Ó Coileáin; 1890–1922) var en irsk opprørsleder, politiker og offiser.
Ny!!: Det første Dáil og Michael Collins (1890–1922) · Se mer »
Nord-Irland
Nord-Irland (irsk: Tuaisceart Éireann) er en riksdel av Storbritannia, og ligger nordøst på øya Irland.
Ny!!: Det første Dáil og Nord-Irland · Se mer »
Oireachtas
Oireachtas eller Oireachtas Éireann er parlamentet, det vil si den lovgivende forsamling, i Irland.
Ny!!: Det første Dáil og Oireachtas · Se mer »
Parlamentsvalget i Storbritannia 1918
Parlamentsvalget i Storbritannia 1918 var det første valget til House of Commons som ble holdt i henhold til Representation of the People Act 1918, og dermed det første britiske valget med kvinnelig stemmerett.
Ny!!: Det første Dáil og Parlamentsvalget i Storbritannia 1918 · Se mer »
Påskeopprøret
Påskeopprøret (irsk: Éirí Amach na Cásca; engelsk: Easter Rising eller Easter Rebellion) var et mislykket forsøk på å bringe det britiske styret i Irland til ende.
Ny!!: Det første Dáil og Påskeopprøret · Se mer »
Royal Irish Constabulary
Royal Irish Constabulary (RIC) var en av to politistyrker i Irland frem til begynnelsen av det 20. århundre.
Ny!!: Det første Dáil og Royal Irish Constabulary · Se mer »
Seán MacEntee
Seán MacEntee (født 22. august 1889 i Belfast, død 10. januar 1984 i Dublin) var en irsk politiker.
Ny!!: Det første Dáil og Seán MacEntee · Se mer »
Sinn Féin
Mary Lou McDonald og Michelle O’Neill ble i 2018 valgt som henholdsvis leder og nestleder i partiet. Sinn Féin, som på irsk betyr «Oss selv», er et all-irsk politisk parti, som innebærer at det er representert både i Irland og i Nord-Irland.
Ny!!: Det første Dáil og Sinn Féin · Se mer »
Statsminister
Statsminister er en nordisk betegnelse på regjeringssjefen i en stat, og benyttes i Sverige, Finland (på svensk), Norge, Danmark og Island.
Ny!!: Det første Dáil og Statsminister · Se mer »
Taoiseach
Taoiseach (pluralis Taoisigh) er den irske regjeringssjefen.
Ny!!: Det første Dáil og Taoiseach · Se mer »
Tipperary (grevskap)
Tipperary (irsk: Tiobraid Árainn) er et grevskap i Irland.
Ny!!: Det første Dáil og Tipperary (grevskap) · Se mer »
Ungarn
Ungarn er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Det første Dáil og Ungarn · Se mer »
Unionisme (Irland)
Unionistisk veggmaleri i Nord-Irland Unionisme betegner på Irland den holdning at det beste for øya ville vært å beholde det konstitusjonelle og institusjonelle båndet, unionen, Irland hadde med Storbritannia fra innlemmelsen i Det forente kongerike Storbritannia og Irland i 1801.
Ny!!: Det første Dáil og Unionisme (Irland) · Se mer »
Verneplikt
Ingen informasjon Verneplikt er en plikt et lands statsborgere har til å delta i krigstjeneste, noe som omfatter både forsvar av landets grenser og krigføring utenlands, samt tjenestegjøring i militære styrker i fredstid.
Ny!!: Det første Dáil og Verneplikt · Se mer »
W.T. Cosgrave
William Thomas Cosgrave (irsk Liam Tomás Mac Cosgair, brukte formen W.T. Cosgrave; født 6. juni 1880, død 16. november 1965) var en irsk politiker.
Ny!!: Det første Dáil og W.T. Cosgrave · Se mer »
Westminster
Westminster er et område i det sentrale London i England.
Ny!!: Det første Dáil og Westminster · Se mer »
Wien
Wien (uttales /viːn/, bairisk: Wean) er Østerrikes hovedstad og største by.
Ny!!: Det første Dáil og Wien · Se mer »
10. januar
10.
Ny!!: Det første Dáil og 10. januar · Se mer »
10. mai
10.
Ny!!: Det første Dáil og 10. mai · Se mer »
14. desember
14.
Ny!!: Det første Dáil og 14. desember · Se mer »
16. august
16.
Ny!!: Det første Dáil og 16. august · Se mer »
1867
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Det første Dáil og 1867 · Se mer »
1882
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Det første Dáil og 1882 · Se mer »
1916
1916 (MCMXVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en lørdag.
Ny!!: Det første Dáil og 1916 · Se mer »
1919
1919 (MCMXIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Det første Dáil og 1919 · Se mer »
1921
1921 (MCMXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og det begynte på en lørdag.
Ny!!: Det første Dáil og 1921 · Se mer »
1984
1984 (MCMXXXIV) i den gregorianske kalenderen var et år med skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Det første Dáil og 1984 · Se mer »
2002
2002 (MMII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Det første Dáil og 2002 · Se mer »
21. januar
21.
Ny!!: Det første Dáil og 21. januar · Se mer »
24. mai
24.
Ny!!: Det første Dáil og 24. mai · Se mer »
