Raskere tilgang enn browser!
71 relasjoner: Akamenidedynastiet, Aleksander den store, Alexandria, Andre Makkabeerbok, Antikken, Antiokia ved Orontes, Antiokos III den store, Antiokos IV Epifanes, Apokryfer, Aristobulos II, Assyria, Augustus, Babylonia, Basileus, Bibelens kanon, Den hebraiske bibelen, Den katolske kirke, Den ortodokse kirke, Den romerske republikk, Edom, Første Makkabeerbok, Galilea, Geografi, Hebraisk, Hellenisme, Hellenistisk sivilisasjon, Herodes Agrippa I, Herodes Agrippa II, Herodes den store, Herodes-dynastiet, Iturea, Jødeopprørene, Jøder, Jeriko, Jerusalem, Johannes Hyrkanos, Johannes Hyrkanos II, Jonatan Apphus, Josefus, Josvas bok, Juda, Judas Makkabeus, Judea, Julius Cæsar, Klassisk tid, Klientkongedømme, Kongedømmet Israel (Samaria), Makkabeerbøkene, Makkabeerne, Marcus Antonius, ..., Mattatias, Oldtidens Egypt, Oldtidens Israels og Judeas historie, Oldtidens Makedonia, Partia, Perea, Pompeius, Protestantisme, Ptolemaios V Epifanes, Romerriket, Romersk borger, Samaria (region), Selevkideriket, Septuaginta, Simon Thassi, Talmud, Tempelet i Jerusalem, 100, 37, 44 f.Kr., 48 f.Kr.. Utvid indeks (21 mer) »
Akamenidedynastiet
Akamenide-dynastiet var et kongedynasti i oldtidens Perserriket og bestod blant andre av Kyros II den store, Dareios den store og Xerxes I. På høyden av sin makt styrte akamenide-herskerne av Persia over territorium som besto av deler av dagens Irak, Egypt, Syria, Pakistan, Jordan, Israel, Libanon, Armenia, Sentral-Asia, Kaukasus og den asiatiske delen av Tyrkia.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Akamenidedynastiet · Se mer »
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Aleksander den store · Se mer »
Alexandria
Alexandria (gresk Αλεξάνδρεια, koptisk: Rakotə, arabisk: الإسكندرية Al-ʼIskandariya), populært kalt «Middelhavets perle», er den nest største byen og et betydelig økonomisk senter i Egypt.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Alexandria · Se mer »
Andre Makkabeerbok
Gustave Dore: Judas makkabeeren som hærfører Fortellingen i kapittel 7 om den brutale behandlingen av enken og de sju sønnene som alle blir martyrer for sin tro, har sammen med bokens øvrige martyrberetninger «betydd mye for den kristne kirke». Anonymt russisk ikon ca. 1525. Andre Makkabeerbok er en av makkabeerbøkene, og en av de deuterokanoniske bøker i Det gamle testamente.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Andre Makkabeerbok · Se mer »
Antikken
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Antikken · Se mer »
Antiokia ved Orontes
Antiokia ved Orontes (gresk: Ἀντιόχεια ἡ ἐπὶ Ὀρόντου, Antiókheia hē epì Oróntou) var en hellenistisk by i antikken i nordlige Syria ved elven Orontes omkring 30 km fra Middelhavet.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Antiokia ved Orontes · Se mer »
Antiokos III den store
Antiokos III den store (gresk: Ἀντίoχoς Μέγας; født ca. 241, død 187 f.Kr.) var konge av det hellenistiske Selevkideriket, og styrte fra 223 f.Kr. til 187 f.Kr. Han var den sjette herskeren av et rike som omfattet dagens Syria og store deler av Anatolia, mot slutten av 200-tallet f.Kr. Han kom på tronen som attenårig i 223 f.Kr., etter at hans bror Selevkos III Keraunos ble myrdet av egne folk i hæren. Antiokos første krigføring mot det ptolemeiske kongedømme i Egypt var i begynnelsen ikke vellykket, men i de påfølgende årene fikk han flere militære seire. Hans tradisjonelle tilnavn som «den store» reflekterte et epitet han kortvarig benyttet. Han tok også tittelen «Basileos Megas» (gresk for «store konge») og sjah, den tradisjonelle tittelen for de persiske kongene. Sammenlignet med flere svake konger i Selevkideriket var ikke tittelen som «den store» helt ufortjent. Han erklærte seg som «forkjemper for gresk frihet mot romersk herredømme», og erklærte krig mot den romerske republikk på det greske fastlandet høsten 192 f.Kr.,Wilson. Nigel Guy (2006): Encyclopedia of Ancient Greece. Routledge. ISBN 978-0-415-97334-2. s. 58. Sitat: «Seleucid king Antiochus III the Great was the sixth king (223-187 BC)... Antiochus landed on the mainland of Greece posing as a champion of Greek freedom against the Romans (192 BC).».
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Antiokos III den store · Se mer »
Antiokos IV Epifanes
Antiokos IV Epifanes (gresk: Ἀντίοχος Ἐπιφανής «Den vise Gud»; født ca. 215 f.Kr., død 164 f.Kr.) var en konge av det hellenistiske Selevkideriket i tiden 175–164 f.Kr..
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Antiokos IV Epifanes · Se mer »
Apokryfer
Apokryfer (fra gresk απόκρυφος (apokryfos), «skjult», «kryptisk») er en betegnelse på religiøse tekster, spesielt innenfor de jødiske og kristne tradisjoner, som av religiøse autoriteter ikke regnes for å være guddommelig inspirerte eller som på annen måte trekkes i tvil.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Apokryfer · Se mer »
Aristobulos II
Aristobulos II fra «Promptuarii Iconum Insigniorum» Det hasmoneiske kongedømme under Aristobulos II Aristobulos II (født ca. 100 f.Kr., død 49 f.Kr.) var yppersteprest og konge av Judea 66-63 f.Kr., og tilhørte det hasmoneiske dynasti, en av makkabeerne.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Aristobulos II · Se mer »
Assyria
En assyrisk statue fra utgravingsstedet Korshabad (Louvre) Assyria (gammelsyrisk: ܐܬܘܖ) var i oldtiden betegnelsen på området ved Tigris hvor oldtidens assyriske folk bodde.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Assyria · Se mer »
Augustus
Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var grandnevø av Julius Cæsar og den første romerske keiser.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Augustus · Se mer »
Babylonia
Babylonia var et oldtidsrike i Mesopotamia (det moderne Irak).
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Babylonia · Se mer »
Basileus
Tetradrakme for Aleksander den store med teksten BAΣIΛEΩΣ AΛEΞANΔPOY Forgylt ikon av den østromerske keiseren Mikael VII Doukas (1050–1078). Teksten er Michaēl en Christōi pistos basileus Rhōmaiōn ho Doukas (Mikael Doukas, trofast i Kristus romernes keiser) Mynt fra 1876 med verdi fem drakme, byste av Georg I av Hellas. Teksten er ΓΕΩΡΓΙΟΣ Α! ΒΑΣΙΛΕΥΣ ΤΩΝ ΕΛΛΗΝΩΝ (Georg I, hellenernes konge) Basileus (Klassisk gresk βᾰσῐλεύς, βᾰσῐλέως), også skrevet basileos er en arvekonge i antikkens Hellas, og en tittel for de bysantinske keiserne.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Basileus · Se mer »
Bibelens kanon
Bibelens kanon er den samling av bøker i Bibelen som regnes av troende som hellige.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Bibelens kanon · Se mer »
Den hebraiske bibelen
Manuskript fra Den hebraiske bibelen med Targum, fra 1000-tallet. Den hebraiske bibelen er en fellesbetegnelse på de bøkene i Bibelen som opprinnelig ble skrevet nesten i sin helhet på klassisk hebraisk (noen deler av Daniels bok og Esras bok er skrevet på arameisk), og på ukontroversielle kanoner.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Den hebraiske bibelen · Se mer »
Den katolske kirke
Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Den katolske kirke · Se mer »
Den ortodokse kirke
Den ortodokse kirke, også omtalt som den østlige ortodokse kirke, er det nest største kirkesamfunnet i verden med omtrent 220 millioner døpte medlemmer. Brien, Joanne O.; Palmer, Martin (2007):. University of California Press. ISBN 978-0-520-24917-2. s. 22. Sitat: «There are over 220 million Orthodox Christians worldwide.», BBC Religion Den ortodokse kirke oppfatter seg også som den eldste kristne kirke, ettersom den står i en ubrutt historisk tradisjon tilbake til apostlene, og at den anser den Romerskkatolske kirke som brutt ut av den ortodokse kirke. Åkalle kirken østlig, som var dens opphav, er egentlig blitt misvisende ettersom det finnes flere ortodokse bispeseter og kirker på det afrikanske kontinent, i Vest-Europa og i Nord-Amerika. Den fungerer som et fellesskap av autokefale kirker, hver styrt av sine biskoper via lokale synoder. Kirken har ingen sentral doktrinær eller statlig autoritet analog med lederen av den romersk-katolske kirke, som er paven, men den økumeniske patriark av Konstantinopel er anerkjent av dem som primus inter pares («først blant likeverdige») og betraktet som den åndelige lederen av mange av de østlige kristne sognene. Som en av de eldste overlevende religiøse institusjonene i verden, har den østlige ortodokse kirken spilt en framtredende rolle i historien og kulturen til Øst- og Sørøst-Europa, Kaukasus og det nære østen. Den østlige ortodokse kirke kaller seg offisielt den ortodokse katolske kirke., Encyclopædia Britannica Online. Sitat: «Eastern Orthodoxy, official name, used in British English as well, is Orthodox Catholic Church, one of the three major doctrinal and jurisdictional groups of Christianity.»Ellwood, Robert S.; Alles, Gregory D. (2007):. ISBN 978-1-4381-1038-7. s. 128. Sitat: «The Eastern Orthodox Churches are properly known as the "Orthodox Catholic Church» Den ortodokse kirke er en fellesbetegnelse på de kristne kirker i Romerriket før det store skisma i 1054, og i det bysantinske kulturområdet etter skismaet. Begrepet «de ortodokse kirker» i flertall – den gresk-ortodokse kirke, den russisk-ortodokse kirke, den serbisk-ortodokse kirke etc. er dette trosmessig feil: organisatorisk består kirken av en flat struktur med selvstendige eller selvstyrte kirker uten en organisatorisk pyramide-struktur med øverste leder på toppen som den romersk-katolske kirke har med paven som binder dem sammen. Når kirken likevel omtales i entall, er det fordi de åndelig sett er én kirke. Denne enheten kommer til uttrykk i en felles tro, felles kommunion (feiring av nattverd) og gjensidig anerkjennelse. Den ortodokse kirke er bygget på de syv første autorative økumeniske konsiler og tradisjoner. Trosbekjennelse er Den nikenske trosbekjennelse (gresk: Σύμβολον τῆς Νικαίας) fra 325).
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Den ortodokse kirke · Se mer »
Den romerske republikk
Den romerske republikk (latin: Res publica Romana) er betegnelsen på styreformen for byen Roma og oldtidens romerske sivilisasjon.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Den romerske republikk · Se mer »
Edom
Edom (egyptisk: Aduma og Se'ir; assyrisk: U-du-um-ma-ai, U-du-mu, U-du-mi; gresk: Idumea) med betydningen «rød», trolig etter rødfargen på sandsteinsklippene i området, var et kongerike i Midtøsten som eksisterte i det siste årtusen f.Kr.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Edom · Se mer »
Første Makkabeerbok
Antiokos IV Epifanes undertrykte jødenes gudstro, og makkabeerbøkene forteller om et vellykket opprør mot Selevkid-dynastiets regime. Gustave Dore: Judas makkabeeren Første Makkabeerbok er en av makkabeerbøkene, og en av de deuterokanoniske bøker i Det gamle testamente.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Første Makkabeerbok · Se mer »
Galilea
En frukthage i øvre Galilea. Gammel vei fra Rosh Pina til Safed i Galilea Galilea (hebraisk: הגליל, ha-Galil; (latin: Galileia; arabisk: الجليل al-Jaleel) er en stor region nord i Israel som overlapper med mye av det administrative norddistriktet av landet. Området blir tradisjonelt delt opp i øvre Galilea (hebraisk: גליל עליון, Galil Elyon), nedre Galilea (hebraisk: גליל תחתון, Galil Tahton) og vestre Galilea (hebraisk: גליל מערבי, Galil Ma'aravi), som strekker seg fra bibelske Tel Dan i nord ved foten av Hermonfjellet, strekker seg langs Libanonfjellene til fjellryggene til Karmelberget og Gilboafjellet i sør, og fra Jordandalen mot øst over slettene til Jisreeldalen og Akko, helt til kystlinjen ved Middelhavet og Israels strandområder i vest. Regionen utgjør en tredjedel av Israel.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Galilea · Se mer »
Geografi
Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre ser ut og hvorfor den ser slik ut, og som setter dette i relasjon til hvordan menneskelig aktivitet påvirker og påvirkes av jorda.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Geografi · Se mer »
Hebraisk
Hebraisk (, ‘ivrit) er et semittisk språk i den afro-asiatiske språkfamilien.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Hebraisk · Se mer »
Hellenisme
Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Hellenisme · Se mer »
Hellenistisk sivilisasjon
Roma (ikke-gresk) Hellenistisk sivilisasjon representerer høydepunktet av gresk innflytelse på antikkens verden fra 323 f.Kr.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Hellenistisk sivilisasjon · Se mer »
Herodes Agrippa I
Herodes Agrippa, også kjent som Herodes eller Agrippa I (hebraisk: אגריפס, født 11 f.Kr., død 44 e.Kr.) var konge av Judea fra 41 til 44 e.Kr.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Herodes Agrippa I · Se mer »
Herodes Agrippa II
Herodes Agrippa II (født 27/28 e.Kr., død en gang før 93 e.Kr.) var sønn av Herodes Agrippa I og hans hustru Kypros.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Herodes Agrippa II · Se mer »
Herodes den store
Herodes (hebraisk: – Hordos; gresk: – Hērṓidēs), også kjent som Herodes den store (født 73 eller 74 f.Kr., død 4 f.Kr. i Jeriko) var en romersk klientkonge av Judea.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Herodes den store · Se mer »
Herodes-dynastiet
Herodes-dynastiet var navnet på et dynasti i Midtøsten fra 39 f.Kr. til 93 e.Kr.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Herodes-dynastiet · Se mer »
Iturea
Libanonfjellene, hvor Iturea skal ha ligget, illustrasjon fra et fransk verk 1837. Iturea er det greske og latinske navnet for en region i Israels land under hasmoneerne, Huset Herodes, og romersk tid.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Iturea · Se mer »
Jødeopprørene
Jødeopprørene i viser til en rekke kriger mellom jøder og romere.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Jødeopprørene · Se mer »
Jøder
Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Jøder · Se mer »
Jeriko
Jeriko (arabisk: أريحا – ʾArīḥā; hebraisk: – Yeriḥo) er en by på vestbredden av Jordan-elven, i Den palestinske selvstyremyndigheten like nordvest for Dødehavet og øst for Jerusalem.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Jeriko · Se mer »
Jerusalem
Jerusalem er en by i det historiske landskapet som er kjent som Judea og Palestina.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Jerusalem · Se mer »
Johannes Hyrkanos
Johannes Hyrkanos (Yohanan Girhan; Yohanan Hyrcanus, hebraisk: יוחנן הורקנוס, gresk: Ἰωάννης Ὑρκανός) (død 104 f.Kr.) var en hasmoneiske (makkabeerne) leder på 100-tallet f.Kr.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Johannes Hyrkanos · Se mer »
Johannes Hyrkanos II
Johannes Hyrkanos II var jødisk yppersteprest og konge av Judea på 100-tallet f.Kr.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Johannes Hyrkanos II · Se mer »
Jonatan Apphus
Område erobret Jonathan from «Promptuarii Iconum Insigniorum» Jonatan Apphus var en leder av det hasmoneiske dynasti i Judea fra 161 til 143 f.Kr.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Jonatan Apphus · Se mer »
Josefus
Josefus eller Titus Flavius Josefus (hebraisk:, Yosef ben Matitjahu; gresk: Φλάβιος Ἰώσηπος; født i 37, død ca. 100 e.Kr.), var en jødisk-romersk lærd, historiker og hagiograf.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Josefus · Se mer »
Josvas bok
''Erobringen av Jeriko'' (akvarell ca. 1896–1902 av James Tissot) Josvas bok (hebraisk:, Sefer Yĕhôshúa) er den tredje bok i Torah (Den hebraiske Bibelen) og den sjette boken i Det gamle testamente i den kristne Bibelen og omhandler israelittenes bosetning etter utferden fra Egypt og gjerningene til Josva som er bokens hovedperson.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Josvas bok · Se mer »
Juda
''Juda og Tamar'', maleri ved Horace Vernet, 1840 Juda (hebraisk:, Yhuda) var i henhold til Første Mosebok i den hebraiske Bibelen (det gamle testamente) den fjerde sønnen til Jakob og Lea, og grunnlegger av den israelittiske stammen Juda.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Juda · Se mer »
Judas Makkabeus
Judas makkabeeren fra «Promptuarii Iconum Insigniorum» Judea på Judas makkabeerens tid Judas makkabeeren (eller Judas Maccabeus fra hebraisk, translitterert: Yehudah HaMakabi, «Judas hammeren») var tredje sønn av den jødiske presten Mattatias.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Judas Makkabeus · Se mer »
Judea
Arad Samaria og Galilea). Judea, fra hebraisk: יהודה, Jəhuda; gresk: Ἰουδαία, Ioudaía; latin: Iudaea, يهودا, Jahudia) er oldtidens bibelske, romerske og det moderne navnet på et fjellrikt område løst tilsvarende den sørlige delen av Israel. Navnet har sin opprinnelse fra det hebraiske, kanaanittiske og senere nybabylonske og persiske navnet Jehudah eller Jehud for den bibelske israelittiske Judas stamme (Jehudah) og det assosierte kongedømmet Judea som Jewish Encyclopedia fra 1906 har datert fra 934 f.Kr. og fram til 586 f.Kr. Navnet på regionen fortsatte å bli benyttet under det babylonske fangenskap, persiske, hellenistiske, og romerske perioder som henholdsvis Jehud, Jehud Medinata (provinsen Judea), hasmoneiske Judea, og til sist Herodesdynastiets Judea og romerske Judea. Som en konsekvens av Bar Kokhba-opprøret i 135 e.Kr. ble regionen omdøpt og slått sammen med romersk Syria til opprettelse av Syria Palestina av den seirende romerske keiser Hadrian. En stor del av Judea ble inkludert i den jordanske okkupasjonen av Judea mellom 1948 og 1967 (det vil si Judea av kongeriket Jordan). begrepet Judea som en geografisk betegnelse ble gjenoppvekket av Israels regjering på 1900-tallet som en del av det israelske administrative distriktsnavnet Judea- og Samaria-området.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Judea · Se mer »
Julius Cæsar
Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Julius Cæsar · Se mer »
Klassisk tid
Klassisk tid er perioden fra ca.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Klassisk tid · Se mer »
Klientkongedømme
Klientkongedømme er et kongedømme som har mer eller mindre selvstyre, men som mer eller mindre er underlagt et annet, større og sterkere rike.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Klientkongedømme · Se mer »
Kongedømmet Israel (Samaria)
Kongedømmene Israel (blått) og Judea (oransje). Kongeriket Israel (hebraisk: מַמְלֶכֶת יִשְׂרָאֵל, Mamlekhet Yisra'el) var i henhold til Bibelen en av etterfølgerstatene til Det forente kongedømme Israel (som også ble kalt for «kongeriket Israel»).
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Kongedømmet Israel (Samaria) · Se mer »
Makkabeerbøkene
Makkabeerbøkene er en del av de gammeltestamentlige apokryfer.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Makkabeerbøkene · Se mer »
Makkabeerne
Makkabeerne har sitt navn etter den store jødiske opprørshelten Judas Makkabeus, her representert med sverd. Makkabeerne (hebraisk: מכבים eller Maqabim, מקבים, Machabi eller Machado fra latin (marculatum) som betyr «Hammer» (gresk: Μακκαβαῖοι, /makav'εï/) var en jødisk slekt, hasmoneerne, og det generelle navnet på en jødisk opprørshær som tok kontroll over Judea som til da, på midten av 200-tallet f.Kr., hadde vært underlagt det hellenistiske Selevkideriket. Makkabeerne grunnla det hasmoneiske dynasti som styrte Judea fra 164 f.Kr. til 63 f.Kr. Dynastiet sikret jødisk religionspraksis, økte omfanget og grensene til Israels land, og reduserte innflytelsen til hellenistisk sivilisasjon og hellenistisk jødedom. Som familie og dynasti begynte makkabeerne med det jødiske opprøret ved presten Mattatias som i 167 f.Kr. rasende slo hjel en hellenistisk representant og øvrighetsperson fra Selevkideriket som hadde forlangt at han skulle ofre til de greske guder. Det synes som om det var Mattatias' sønn, Judas makkabeeren, som kom til å skape navnet eller ble assosiert med det, muligens grunnet hans råskap i krig og ved at han svingte en hammer eller en slegge. Flere av slektens medlemmer ble deretter høvdinger og ledere i Judea, samtidig som de innehadde stillingen som yppersteprester.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Makkabeerne · Se mer »
Marcus Antonius
Marcus Antonius (latin: M•ANTONIVS•M•F•M•N) (født 14. januar 83 f.Kr., død 1. august 30 f.Kr.) var en romersk politiker og general.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Marcus Antonius · Se mer »
Mattatias
Graven til Mattathias ben Johanan i Israel Mattathias' gravkammer. Mattatias eller Mattatja ben Johanan (hebraisk: מתתיהו בן יוחנן הכהן, Matityahu ben Yoḥanan HaKohen) (død 165 f.Kr.) var en jødisk prest, kohen, som spilte en hovedrolle i det jødiske opprøret mot syriske Selevkideriket, i henhold til Makkabeerbøkene, en del av Det gamle testamentes apokryfiske skrifter.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Mattatias · Se mer »
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Oldtidens Egypt · Se mer »
Oldtidens Israels og Judeas historie
Jordan. Den fruktbare Jordandalen, sør for Genesaretsjøen. Historien til oldtidens Israel og Judea er historien til kongedømmene Det forente kongedømme Israel, Kongedømmet Israel (Samaria) og Kongedømmet Judea i Midtøsten, fra deres framvekst og til Judea ble erobret av babylonerne.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Oldtidens Israels og Judeas historie · Se mer »
Oldtidens Makedonia
Inngangen til de kongelige makedonske gravkamre ved Vergina, markert som verdensarv av UNESCO. Oldtidens Makedonia (gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i oldtiden og antikken, sentrert i nordøstlige delen av den greske halvøya, grenset mot Epirus i vest, Paionia i nord, regionen Trakia i øst og Thessalia i sør.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Oldtidens Makedonia · Se mer »
Partia
Partia (gammelpersisk: 𐎱𐎼𐎰𐎺, Parθava; partisk: 𐭐𐭓𐭕𐭅, Parθaw; middelpersisk: 𐭯𐭫𐭮𐭥𐭡𐭥, Pahlaw) er en historisk region lokalisert i nordøstlige Iran.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Partia · Se mer »
Perea
Perea og omegn det i første århundre e.Kr. Perea (gresk: Περαία, Peraia, «det hinsidige land», latin: Peræa, Peraea) var en provins på østbredden av Jordanelven, i nåværende Jordan.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Perea · Se mer »
Pompeius
Gnaeus Pompeius Magnus (Latin: CN•POMPEIVS•CN•F•SEX•N•MAGNVS) (født 29. september 106 f.Kr., død 28. september 48 f.Kr.) var en fremstående og ambisiøs romersk militær leder, provinsguvernør og politiker i det 100-tallet f.Kr.. Han kom fra en rik italiensk provinsiell bakgrunn og hans far hadde vært den første som etablerte familien blant den romerske adelen. Pompeius' umiddelbare suksess som general mens han fortsatt var svært ung gjorde det mulig å avansere direkte til hans første konsulskap uten å møte de normale kravene for posisjonen. Pompeius utmerket seg første gang som militær leder under Sullas diktatorstyre. For sine militære triumfer fikk han tilnavnet «Magnus» («den store»). Han var konsul tre ganger og feiret tre triumfer. Pompeius bidro deretter til å slå ned Spartacus' slaveopprør. For å styrke sin stilling ytterligere allierte Pompeius seg med Julius Cæsar og Marcus Crassus i det første triumvirat. Avtalen ble forseglet da Pompeius giftet seg med Cæsars eneste datter, Julia. Triumviratet ble imidlertid kortvarig; etter at Crassus ble drept i slag i 53 f.Kr., prøvde Pompeius å utmanøvrere Cæsar for å få kontroll over republikken. Dette utløste en borgerkrig mellom Cæsar og Pompeius. Krigen endte i slaget ved Farsalos der Pompeius ble slått og måtte flykte til Egypt. Der ble Pompeius forrådt og drept av Ptolemaios XIII av Egypt.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Pompeius · Se mer »
Protestantisme
Protestantisme er en samlebetegnelse på den form for kristendom som vokste fram ved reformasjonen.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Protestantisme · Se mer »
Ptolemaios V Epifanes
Ptolemaios V Epifanes (gresk: Πτολεμαῖος Ἐπιφανής; styrte 204–181 f.Kr.) var sønn av Ptolemaios IV Filopator og Arsinoe III, og var den femte herskeren av det ptolemeiske kongedømme i Egypt.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Ptolemaios V Epifanes · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Romerriket · Se mer »
Romersk borger
Romersk borgerskap i Romerriket var et privilegium gitt til individer som levde innenfor en gitt sone.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Romersk borger · Se mer »
Samaria (region)
Høydene i Samaria, 2011 Kart over de nordlige og sørlige kongerikene i oldtidens Israel og Judea. Samaria var hovedstaden til kongeriket Israel (i blått). 830-tallet f.Kr. Samaria eller Shomron (hebraisk: שומרון, Šoməron; gresk: Σαμάρεια; arabisk: سامريّون, Sāmariyyūn eller السامرة, as-Samarah – også kjent som جبال نابلس, Jibal Nablus) er en fjellrik region i dagens Palestina (oldtidens Israel) i den nordlige delen av det geografiske området vest for Jordanelven, løselig tilsvarende til den nordlige delen av Vestbredden.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Samaria (region) · Se mer »
Selevkideriket
Selevkideriket (gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk stat som ble opprettet av Selevkos I Nikator i kjølvannet av fragmenteringen av Aleksander den stores veldige rike som fulgte hans død.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Selevkideriket · Se mer »
Septuaginta
Side fra Codex Vaticanus, 300-tallet. Innledningen i Aristeasbrevet. Septuaginta er en oversettelse av Det gamle testamente og noen beslektede skrifter til gresk, laget en gang mellom 200-tallet og 100-tallet f.Kr.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Septuaginta · Se mer »
Simon Thassi
Simon fra Guillaume Rouillés ''Promptuarii Iconum Insigniorum'' Omåder erobret Simon Thassi (død 135 f.Kr.), også benevnt som Simon eller Simeon Makkabeus, var den andre og siste overlevende sønnen til Mattatja og således medlem av hasmoneiske dynasti, og en av makkabeerne.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Simon Thassi · Se mer »
Talmud
Et helt sett av Babylonia Talmud (''Talmud Bavli''). Nest etter Tanákh er Babylonia Talmud jødedommens viktigste helligste tekst. Talmud (hebraisk תַּלְמוּד) er den store samlingen av sitater og uttalelser av jødiske rabbinere, som i tillegg til Tanákh har betydning for jødedommen i dag.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Talmud · Se mer »
Tempelet i Jerusalem
''Ødeleggelsen av tempelet i Jerusalem'', maleri av Francesco Hayez Tempelet i Jerusalem var israelittenes viktigste helligdom i oldtiden.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og Tempelet i Jerusalem · Se mer »
100
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og 100 · Se mer »
37
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og 37 · Se mer »
44 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og 44 f.Kr. · Se mer »
48 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Det hasmoneiske dynasti og 48 f.Kr. · Se mer »
Omdirigeringer her:
Det hasmonske dynasti, Hashmoneisk tid, Hasmoneer, Hasmoneisk, Hasmoneiske dynasti, Hasmonerne, Hasmonske dynasti.
