Raskere tilgang enn browser!
22 relasjoner: Blått, Brian Boru, Carl-Alexander von Volborth, Den irske fristaten, Felt (heraldikk), Gull, Harpe, Irland, København, Kongevåpen, Middelalderen, Nils G. Bartholdy, Ottfried Neubecker, Republikk, Riksvåpen, Segl, Skandinavia, Skjold (heraldikk), Storbritannias riksvåpen, Sven Tito Achen, Symbol, 1603.
Blått
Den blå planeten, fotografert fra ferden Apollo 17 gjorde til månen i 1972. Jerry Segraves Blått er en farge som inngår i fargespekteret.
Ny!!: Irlands riksvåpen og Blått · Se mer »
Brian Boru
Brian Bóruma mac Cennétig (født 926 eller 941, død 23. april 1014), eller i anglifisert form Brian Boru, var overkonge av Irland fra 1002 til 1014.
Ny!!: Irlands riksvåpen og Brian Boru · Se mer »
Carl-Alexander von Volborth
Carl-Alexander von Volborth (født 1919, død 2009) var en tysk-amerikansk-belgisk kunstner, forfatter og heraldiker.
Ny!!: Irlands riksvåpen og Carl-Alexander von Volborth · Se mer »
Den irske fristaten
Den irske frie staten (irsk: Saorstát Éireann; var en stat med status som dominion i Det britiske imperiet. Den omfattet 26 av de 32 grevskapene på øya Irland i årene 1922–1937. Den ble vedtatt opprettet gjennom den anglo-irske traktat, som ble signert i London 6. desember 1921, og utskilt fra Det forente kongerike Storbritannia og Irland den 6. desember 1922. Den erstattet den teoretiske enheten Sør-Irland og den ensidig opprettede irske republikken. Den anglo-irske traktaten avsluttet den tre år lange irske uavhengighetskrigen mellom styrkene til den irske republikken – den irske republikanske hæren (IRA) – og styrker fra den britiske kronen. Fristaten ble etablert som et dominion (herredømme) av det britiske imperiet. Det omfattet 26 av de 32 fylkene i Irland. Nord-Irland, som bestod av de resterende seks fylkene, brukte sin rett i henhold til traktaten til å melde seg ut av den nye staten. Fristatsregjeringen besto av generalguvernør – representanten for kongen – og eksekutivrådet (kabinettet), som erstattet både den revolusjonære Dáil-regjeringen og den provisoriske regjeringen som ble satt opp under traktaten. W.T. Cosgrave, som hadde ledet begge disse administrasjonene siden august 1922, ble den første presidenten for eksekutivrådet (statsminister). Oireachtas eller lovgiver besto av Dáil Éireann (underhuset) og Seanad Éireann (overhuset), også kjent som senatet. Medlemmer av Dáil ble pålagt å avlegge en troskapsed til fristatens grunnlov og erklære troskap til kongen. Eden var et avgjørende nøkkelspørsmål for motstandere av traktaten, som nektet å avlegge den og derfor ikke tok plass. Pro-traktatmedlemmer, som dannet Cumann na nGaedheal («Samfunnet av gælere») i 1923, hadde et effektivt flertall i Dáil fra 1922 til 1927 og styrte deretter som en minoritetsregjering til 1932. I 1931, med vedtakelsen av Westminster-statutten, ga parlamentet i Storbritannia fra seg nesten all sin gjenværende myndighet for å lovfeste for Fristaten og de andre dominionene. Det førte til at Fristaten fikk internasjonalt anerkjent uavhengighet. I de første månedene av Fristaten ble den irske borgerkrigen ført mellom den nyopprettede nasjonale hæren og anti-traktatens hær IRA, som nektet å anerkjenne staten. Borgerkrigen endte med seier for regjeringsstyrkene, og motstanderne dumpet våpnene i mai 1923. Det anti-traktatpolitiske partiet, Sinn Féin, nektet å ta plass i Dáil, og etterlot det relativt lille irske Arbeiderpartiet som eneste opposisjonspartiet. I 1926, da Sinn Féin-president Éamon de Valera ikke klarte å få denne politikken reversert, trakk han seg fra Sinn Féin og ledet det meste av medlemskapet inn i et nytt parti, Fianna Fáil, som gikk inn i Dáil etter stortingsvalget i 1927. Det dannet regjeringen etter stortingsvalget i 1932, da det ble det største partiet. De Valera avskaffet troskapseden og startet en økonomisk krig med Storbritannia. I 1937 utarbeidet han en ny grunnlov, som ble vedtatt av en folkeavstemning i juli samme år. Fristaten opphørte ved at den nye grunnloven trådte i kraft 29. desember 1937, da staten tok navnet «Irland».
Ny!!: Irlands riksvåpen og Den irske fristaten · Se mer »
Felt (heraldikk)
Felt brukes i beskrivelser (blasoneringer) av heraldiske våpenskjold som betegnelse på klart avgrensede deler av skjoldflaten.
Ny!!: Irlands riksvåpen og Felt (heraldikk) · Se mer »
Gull
Gull er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Au (av latin: aurum) og atomnummer 79.
Ny!!: Irlands riksvåpen og Gull · Se mer »
Harpe
Harpen er et flerstrenget musikkinstrument, der strengene er plassert loddrett mot klangbunnen og spent inn i en ramme.
Ny!!: Irlands riksvåpen og Harpe · Se mer »
Irland
Irland (irsk: Éire), også kjent som Republikken Irland (Poblacht na hÉireann), er en stat på øya Irland, utenfor den nordvestlige kysten av Europa.
Ny!!: Irlands riksvåpen og Irland · Se mer »
København
København er hovedstaden i Danmark og er med nr.
Ny!!: Irlands riksvåpen og København · Se mer »
Kongevåpen
Kongevåpen er det våpenskjold eller våpenmerke som brukes av en konge i funksjon som statsoverhode.
Ny!!: Irlands riksvåpen og Kongevåpen · Se mer »
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Ny!!: Irlands riksvåpen og Middelalderen · Se mer »
Nils G. Bartholdy
Nils Georg Bartholdy (født 1. november 1941 på Frederiksberg i København) er en dansk arkivar, heraldiker og historiker.
Ny!!: Irlands riksvåpen og Nils G. Bartholdy · Se mer »
Ottfried Neubecker
Ottfried Neubeckers tegning av Berlins landskapsvåpen med en kombinert rangkrone og murkrone Otto Friedrich «Ottfried» Neubecker (født 22. mars 1908 i Charlottenburg i Berlin, død 8. juli 1992 i Wiesbaden) var en internasjonalt kjent, tysk heraldiker, flaggforsker og ordenskjenner.
Ny!!: Irlands riksvåpen og Ottfried Neubecker · Se mer »
Republikk
Allegori for republikken, maleri av Honoré Daumier, 1848. Republikk er en statsform for regjering hvor makten er gitt til valgte individer for en begrenset periode og som representerer velgerne, Merriam-Webster.
Ny!!: Irlands riksvåpen og Republikk · Se mer »
Riksvåpen
Et riksvåpen er et våpen for et geografisk område som et rike, et land og en stat.
Ny!!: Irlands riksvåpen og Riksvåpen · Se mer »
Segl
Dokument med lakksegl og tråd: målebrev fra 1793, tinglyst i Kristiansand 1801. Papiroblat med riksvåpenet i Karl Johans norske segl 21 12 1825 Møbeldesigneren Olav Haugs svennebrev innen møbelsnekkerfaget datert 1942 er blant annet utstyrt med to lakksegl. Seglavtrykket til Ilkhan Ghazan, over de to siste linjene av hans brev av 1302 til pave Bonifatius VIII. Det står 王府定國理民之寶 på kinesisk, som betyr «Segl som sertifiserer Hans kongelige høyhets myndighet til å etablere et rike og herske over dets folk». Segl (tidligere ofte kalt sigill) er et avtrykk i voks på papir med en oblat eller lakk på et dokument eller en konvolutt.
Ny!!: Irlands riksvåpen og Segl · Se mer »
Skandinavia
Skandinavia er en geografisk, historisk, kulturell og språklig region som består av Norge, Danmark og Sverige.
Ny!!: Irlands riksvåpen og Skandinavia · Se mer »
Skjold (heraldikk)
Eksempler på heraldiske skjoldformer bl.a. nr 1 med trekantform, 2. med klammespiss, 3. oval og 4. rombeformet. Skjoldet er den sentrale delen av et heraldisk våpen.
Ny!!: Irlands riksvåpen og Skjold (heraldikk) · Se mer »
Storbritannias riksvåpen
Riksvåpenet som er benyttet av Storbritannias regjering Riksvåpenet som er benyttet av Scotland Office Storbritannias kongelige våpen ''("The Royal Coat of Arms of the United Kingdom")'' - Englands variant Storbritannias kongelige våpen ''("The Royal Coat of Arms of the United Kingdom")'' - Skottlands variant Storbritannias riksvåpen blir benyttet av den britiske regjeringen med et innhold som går tilbake til 1801 og tidligere.
Ny!!: Irlands riksvåpen og Storbritannias riksvåpen · Se mer »
Sven Tito Achen
Sven Tito Achen (født 29. juli 1922 i Buenos Aires, Argentina, død 14. november 1986) var en dansk heraldiker.
Ny!!: Irlands riksvåpen og Sven Tito Achen · Se mer »
Symbol
Religiøse symboler i form av grafiske tegn: Øverste linje (fra venstre): Kristendom (gresk kors), jødedom (Davidstjerne), hinduisme (om), Bahai Nest øverste linje: Islam, hedenske religioner (solkors), kinesiske religioner, særlig taoisme (yin og yang), shinto (torii) Nest nederste linje: Buddhisme, sikhisme, jainisme (både svastika og ahimsa-symbolet) Nederste linje: Ayyavazhi, wicca (Diane de Poitiers' emblem), kristendommen (mantuansk kors), polsk naturreligion (Ręce Boga) de tyske nazistene før og under den annen verdenskrig, og et enkelt, grafisk tegn har dermed fått voldsom, følelsesmessig symbolkraft. Bildet viser et hakekors brukt som dekor, kanskje uten symbolsk betydning, på keramikk fra den minoiske kulturen på Kreta et par tusen år før Kristi fødsel. Totenkopf-regimentet'' ektesenga. Hunden symboliserer trofashet. Et symbol er et tegn, en gjenstand, eller en handling som har en dypere mening, det vil si noe som henviser til eller representerer noe annet enn seg selv, og som dette på en konkret måte.
Ny!!: Irlands riksvåpen og Symbol · Se mer »
1603
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Irlands riksvåpen og 1603 · Se mer »
Omdirigeringer her:
Det irske riksvåpenet, Republikken Irlands riksvåpen.
