Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet

Index Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet

Kart over ''Pale of Settlement''. Mørkere farge viser høyere andel jøder blant innbyggerne. Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet (russisk: Черта оседлости — Tsjerta osedlosti; engelsk: pale of settlement) var en vestlig grenseregion i Det russiske keiserdømmet der permanent bosetning for jøder var tillatt.

96 relasjoner: Aleksej I av Russland, Andre polske republikk, Andre verdenskrig, Anna av Russland, Østersjøen, Belarus, Berdytsjiv, Białystok, David Cesarani, Dekret, Den røde armé, Den russiske provisoriske regjering, Den russiske revolusjon, Det russiske keiserdømmet, Donbas, Engelsk, Europa, Første verdenskrig, Galicja, Gubernija, Guvernementet Bessarabia, Guvernementet Grodno, Guvernementet Jekaterinoslav, Guvernementet Kherson, Guvernementet Kovno, Guvernementet Minsk, Guvernementet Novgorod, Guvernementet Podolia, Guvernementet Poltava, Guvernementet Suvalki, Guvernementet Taurida, Guvernementet Vilna, Guvernementet Vitebsk, Guvernementet Warszawa, Holocaust, Hrodna, Ivan IV av Russland, Jalta, Jøder, Josef Stalin, Katarina I av Russland, Katarina II av Russland, Kaukasus, Kehilla, Kharkiv, Kongress-Polen, Kraków, Krim, Kurland, Kyiv, ..., Latin, Latvia, Lillerussland, Litauen, Lublin, Lublinguvernatet, Lviv, Mahiljow, Marc Chagall, Minsk, Moldova, Moskva, Nikolaj I av Russland, Novorossija, Odesa, Operasjon Barbarossa, Ortodoks jødedom, Palestina (område), Peter I av Russland, Pinsk, Pogrom, Polatsk, Polen, Polen-Litauen, Polen-Litauens tre delinger, Riga, Russisk, Russland, Rutensk, Sentral-Europa, Sevastopol, Shtetl, Sionisme, Sjolom-Alejkhem, Spelemann på taket, St. Petersburg, Storfyrstedømmet Moskva, Svartehavet, Tatarer, Ukraina, Vilnius, Vitsiebsk, Vladimir Lenin, Volhynia, Wienerkongressen, Yitzhak Arad. Utvid indeks (46 mer) »

Aleksej I av Russland

Aleksej Mikhajlovitsj Romanov (russisk: Алексей Михайлович; født, død) var tsar av Russland fra 1645 til 1676.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Aleksej I av Russland · Se mer »

Andre polske republikk

Den andre polske republikk ble opprettet 6. november 1918.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Andre polske republikk · Se mer »

Andre verdenskrig

Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Andre verdenskrig · Se mer »

Anna av Russland

Anna I av Russland (russisk Анна Ивановна, Anna Ivanovna) (født, død) var regjerende tsarina av Russland fra 1730 til 1740.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Anna av Russland · Se mer »

Østersjøen

Østersjøen er et innhav mellom Sverige, Finland, Estland, Latvia, Litauen, Russland, Polen, Tyskland og Danmark.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Østersjøen · Se mer »

Belarus

Belarus, offisielt Republikken Belarus, frem til 2022 Hviterussland på norsk, er et land i Øst-Europa.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Belarus · Se mer »

Berdytsjiv

Berdytsjiv (ukrainsk Бердичiв; russisk Бердичев/Berditsjov, polsk Berdyczów) er en ukrainsk by som ligger i Zjytomyr oblast.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Berdytsjiv · Se mer »

Białystok

Białystok er den største byen i det nordøstre Polen, og er hovedstad i Podlasie voivodskap.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Białystok · Se mer »

David Cesarani

David Cesarani (født 13. november 1956 i London, død 25. oktober 2015 i London) var en britisk historiker med spesialisering i jødisk historie særlig holocaust.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og David Cesarani · Se mer »

Dekret

Dekret om grunnleggelse av Sankt Ferdinand-ordenen Dekret er et uttrykk som brukes innen statsrett om situasjoner der et statlig organ eller domstolsmyndighet utsteder en ordre som går ut over de forfatningsmessige beføyelser ved ikke å være en dom eller kjennelse.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Dekret · Se mer »

Den røde armé

Den røde armés seiersbanner, heist over den tyske Riksdagen i mai 1945. Den røde armé, egentlig Arbeidernes og bøndenes røde hær (på russisk RKKA – Rabotsje-krestjanskaja Krasnaja armija, РККА: Рабоче-крестьянская Красная армия), var betegnelsen som ble brukt om de væpnede styrkene som ble opprettet av bolsjevikene etter den russiske borgerkrigen i 1918.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Den røde armé · Se mer »

Den russiske provisoriske regjering

Den provisoriske regjeringens sterke mann, Aleksandr Kerenskij Russiske provisoriske regjering var den regjeringen som styrte Russland etter tsar Nikolaj IIs fall som følge av februarrevolusjonen og fram til oktoberrevolusjonen.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Den russiske provisoriske regjering · Se mer »

Den russiske revolusjon

Den russiske revolusjonen (russisk Русская революция) var en serie med politiske omveltninger som førte til at regimet ledet av den russiske tsar falt i 1917 og bolsjevik-partiet ledet av Lenin tok makten.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Den russiske revolusjon · Se mer »

Det russiske keiserdømmet

Det russiske keiserdømmet, eller Det russiske imperiet (russisk: Российская Империя, Rossijskaya Imperija) var en statsdannelse som etterfulgte Tsar-Russland.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Det russiske keiserdømmet · Se mer »

Donbas

Oblastene Donetsk og Luhansk øst i Ukraina. ''Донбасс - сердце России'', propagandaplakat fra 1921 som priser Donbas som Sovjetunionens (industri)hjerte. Kart med gruver og industri. Det rosa området er den uoffisielle utstrekning av Donbas Donbas, Donbass, Donetsbekkenet eller Donetsbassenget (ukrainsk: Донбас – Donbas eller Донецький басейн – Donetskyj basejn; russisk: Донбасс – Donbass eller Донецкий бассейн – Donetskij bassejn) er et stort steinkulls- og industriområde i østlige Ukraina.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Donbas · Se mer »

Engelsk

Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Engelsk · Se mer »

Europa

Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Europa · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Første verdenskrig · Se mer »

Galicja

Det rutenske voivodskaps våpen, (1366-1772), Polen Galicia og Lodomerias våpen, (1772-1914), Østerrike Lwów-voivodskapets våpen, (1918-1939), Polen Galicja er en historisk region i østlige Sentral-Europa, som er delt mellom Polen og Ukraina.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Galicja · Se mer »

Gubernija

Gubernija (russisk: губе́рния) var en type stor administrativ inndeling i Det russiske keiserriket, vanligvis oversatt som guvernement eller provins.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Gubernija · Se mer »

Guvernementet Bessarabia

Guvernementet Bessarabia, 1883 Det vestlige Russlands guvernementer i 1917 Guvernementet Bessarabia (russisk: Бессарабская губерния; var en oblast og deretter guvernement i Keiserdømmet Russland i årene 1812–1917. Guvernementet hadde sitt opphav i landskapet Bessarabia. Bessarabia tilhørte det jødiske bosetningsområdet i Keiserdømmet Russland. Bessarabia ble styrt av en sivilguvernør og var delt i åtte kretser (ujezd): Akkerman, Bender, Beltsy, Izmajil, Khotin, Kisjinev, Orgejev og Soroki.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Guvernementet Bessarabia · Se mer »

Guvernementet Grodno

Kart fra 1834 Kart fra 1897 Grodno var et guvernement i vestre del av keiserdømmet Russland årene 1795–1915.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Guvernementet Grodno · Se mer »

Guvernementet Jekaterinoslav

Guvernementet Jekaterinoslav (russisk: Екатеринославская губернія) var et guvernement i Russland, 1802-1925.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Guvernementet Jekaterinoslav · Se mer »

Guvernementet Kherson

Frank-tysk kart fra 1821 thumb Guvernementet Kherson (russisk: Херсонская губерния; var et guvernement i søndre del av keiserdømmet Russland, 1802–1920. Guvernementet ble på det meste inndelt i syv kretser (ujezd): Aleksandria, Kherson, Ananiev, Tiraspol, Jelizavetgrad, Odessa og Bobrynets.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Guvernementet Kherson · Se mer »

Guvernementet Kovno

Guvernementet Kovno, 1888 Guvernementet Kovno (russisk: Ковенская губеpния eller Kovenskaja gubernija; litauisk:Kauno gubernija) var et guvernement i keiserdømmet Russland årene 1843 til 1915.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Guvernementet Kovno · Se mer »

Guvernementet Minsk

Guvernementet Minsk var et guvernement i keiserdømmet Russland i årene 1793–1921.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Guvernementet Minsk · Se mer »

Guvernementet Novgorod

thumb Guvernementet Novgorod var et guvernement i nordvestre Russland i perioden 1727–1927.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Guvernementet Novgorod · Se mer »

Guvernementet Podolia

Europeisk Russlands guvernementer i 1917 Guvernementet Podolia var et guvernement i regionen Podolia i keiserriket Russland, begrenset av guvernementene Volynia i nord, Kiev og Cherson i øst, Bessarabia i sørvest, og Østerrike-Ungarn (Galizien) i vest, der grensen var Dnestrs sideelv Zbrutsj.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Guvernementet Podolia · Se mer »

Guvernementet Poltava

thumb Guvernementet Poltava var et guvernement i keiserdømmet Russland, i dagens Ukraina, i årene 1802–1917.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Guvernementet Poltava · Se mer »

Guvernementet Suvalki

Guvernementet Suvalki (1907), i lyseblått helt i nord. Guvernementet Suvalki (russisk: Сувалкская губерния, polsk: Gubernia suwalska, litauisk: Suvalkų gubernija) var et russisk guvernement (gubernija) i Kongress-Polen i perioden 1867–1915 med Suwałki som provinshovedstad.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Guvernementet Suvalki · Se mer »

Guvernementet Taurida

Guvernementet Taurida, 1822 Det vestlige Russlands guvernementer i 1917 Guvernementet Taurida (Таврическая губернія) var et guvernement i det russiske keiserdømmet.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Guvernementet Taurida · Se mer »

Guvernementet Vilna

Litauen 1867-1914 Litauen i 1795 Guvernementet Vilna var et guvernement i Litauen i Keiserdømmet Russland årene 1795 til 1915.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Guvernementet Vilna · Se mer »

Guvernementet Vitebsk

Guvernementet Vitebsk Guvernementet Vitebsk var et guvernement i keiserdømmet Russland og Sovjetunionen årene 1802–1924.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Guvernementet Vitebsk · Se mer »

Guvernementet Warszawa

Guvernementet Warszawas utstrekning i Kongresspolen, 1910 thumb Det vestlige Russlands guvernementer i 1917 Guvernementet Warszawa (russisk: Варшавская губерния) var et guvernement i russiske Polen i perioden 1837—1917.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Guvernementet Warszawa · Se mer »

Holocaust

Holocaust (gresk for fullstendig brent, brukt om brennoffer), også kjent som ha-shoah (hebraisk, tilintetgjørelse) (jiddisk, halokaust, eller mer korrekt, khurbn) og porajmos eller samudaripen på romani, var det statsledede folkemord av jøder, i Europa og Nord-Afrika som det nasjonalsosialistiske Tyskland gjennomførte fra 1941 til 1945.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Holocaust · Se mer »

Hrodna

Sovjetplassen Hrodna (belarusisk: Гро́дна (Го́радня)), eller Grodno (russisk: Гро́дно; polsk: Grodno; litauisk: Gardinas), er en by i Belarus, ved bredden av Njoman (Nemunas) nær grensen mot Polen og Litauen der den er et samferdselssenter.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Hrodna · Se mer »

Ivan IV av Russland

Ivan IV (født 25. august 1530, død) var den første russiske hersker som tok tittelen tsar.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Ivan IV av Russland · Se mer »

Jalta

Utsikt over Jalta fra Ai-Petri-fjellet Jalta (russisk: Ялта, ukrainsk: Ялта, krimtatarisk: Yalta) er en by på Krim.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Jalta · Se mer »

Jøder

Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Jøder · Se mer »

Josef Stalin

Josef (Iosif) Vissarionovitsj Stalin (født 1879 i Georgia, død 1953 utenfor Moskva) var Sovjetunionens leder fra 1924 til 1953.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Josef Stalin · Se mer »

Katarina I av Russland

Katarina I av Russland (russisk: Екатерина I Алексеевна, Jekaterina I Aleksejevna) (født, død) var gift med Peter I av Russland og keiserinne av Russland fra 1725 til sin død.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Katarina I av Russland · Se mer »

Katarina II av Russland

Katarina II, keiserinne av Russland. Fedor Rokotov, 1770. Katarina II av Russland (russisk: Екатерина II Алексеевна; kjent som Katarina den store; født i Stettin, død i Tsarskoje Selo) var tsarina av Det russiske keiserriket fra 1762 til hun døde i 1796.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Katarina II av Russland · Se mer »

Kaukasus

Elbrus sett sørfra. Kaukasus er en fjellkjede i Kaukasia som er en del av den samme forkastningssonen som skapte Alpene for 25 millioner år siden.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Kaukasus · Se mer »

Kehilla

Kehilla eller kehillah (hebraisk: קהילה, «samfunn») er et jødisk samfunn.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Kehilla · Se mer »

Kharkiv

Kharkiv (ukrainsk: Харків), også kalt Kharkov (russisk: Харьков), er den nest største byen i Ukraina.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Kharkiv · Se mer »

Kongress-Polen

Kongress-Polen (polsk Kongresówka) eller Kongedømmet Polen (polsk Królestwo Polskie, russisk Царство Польское) var en russisk satellittstat (og deretter en del av Russland) og omfattet sentrale og østlige deler av Polen (bortsett fra Białystok-regionen), som kom under Det russiske keiserdømmet etter Wienerkongressen 1815.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Kongress-Polen · Se mer »

Kraków

Kraków er en av de største og eldste byer i Polen.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Kraków · Se mer »

Krim

Kart over Krimhalvøya. Krim, eller Krym (og Крым), er en halvøy i Svartehavet.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Krim · Se mer »

Kurland

Kurlands våpen Kurland (latvisk: Kurzeme) er det ene av de fire historiske landskapene som i dag utgjør Latvia.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Kurland · Se mer »

Kyiv

Dnipro, byens kastanjetrær, katedralene og innbyggernes kjærlighet.https://fedoriv.com/work/kyiv-logo/ Om Kyiv-logoen Kyiv (eller Kiev) er hovedstaden og den største byen i Ukraina, samt administrasjonssentrum i Kyiv oblast.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Kyiv · Se mer »

Latin

Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Latin · Se mer »

Latvia

Latvia, offisielt Republikken Latvia, foreldet norsk Lettland, er et land i Nord-Europa og er en av de tre baltiske statene.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Latvia · Se mer »

Lillerussland

Lille-Russland (ukrainsk Мала Русь, russisk Малая Русь eller Малороссия) er en historisk betegnelse, ganske flytende, men etterhvert for de nordlige og sentrale delene av dagens Ukraina.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Lillerussland · Se mer »

Litauen

Republikken Litauen er et land som regnes til Nord-Europa.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Litauen · Se mer »

Lublin

Markedsplassen i Lublin Lublin er en viktig universitetsby i det sørøstre Polen, omkring 150 km sørøst for Warszawa.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Lublin · Se mer »

Lublinguvernatet

Lublinguvernatet (russisk: Люблинская губерния, polsk: Gubernia lubelska) var en administrativ enhet (Gubernija) i Kongress-Polen.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Lublinguvernatet · Se mer »

Lviv

Lviv er en by med ca.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Lviv · Se mer »

Mahiljow

Mahiljow (belarusisk), eller Mogiljov (russisk), er en by i det østlige Belarus.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Mahiljow · Se mer »

Marc Chagall

Marc Chagall (opprinnelig russisk navn: Mojsje Hatskelevitsj Sjagalov; født nær Vitebsk i Belarus, død 28. mars 1985 i Saint-Paul-de-Vence i Frankrike) var en russiskfødt fransk kunstner.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Marc Chagall · Se mer »

Minsk

Minsk (belarusisk: Мінск (Менск); russisk: Минск) er hovedstad og største by i Belarus med 1,9 millioner innbyggere.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Minsk · Se mer »

Moldova

Moldova, offisielt Republikken Moldova, er et land i Øst-Europa uten kystlinje, som ligger mellom Romania i vest og Ukraina i øst.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Moldova · Se mer »

Moskva

Moskva er Russlands hovedstad.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Moskva · Se mer »

Nikolaj I av Russland

Nikolaj I av Russland (russisk: Николай I Павлович; født i Tsarskoje Selo, død i St. Petersburg) var tsar av Det russiske keiserriket og konge av Polen mellom 1825 til sin død i 1855.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Nikolaj I av Russland · Se mer »

Novorossija

Novorossija på kart som viser den politiske situasjonen i 1897 mini Novorossija eller Novorossia «Det nye Russland», (russisk: Новоро́ссия, ukrainsk: Новоросія) er en historisk benevnelse på det land som ble innlemmet i Det russiske keiserdømmet etter besettelsen av Krim-khanatet i 1783 av Grigorij Potjomkin på vegne av Katarina den store.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Novorossija · Se mer »

Odesa

Odesa (ukrainsk: Одеса), eller Odessa (russisk: Одесса), er en havneby i Odesa oblast i Ukraina.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Odesa · Se mer »

Operasjon Barbarossa

Operasjon Barbarossa var den tyske invasjonen av Sovjetunionen som begynte 22. juni 1941.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Operasjon Barbarossa · Se mer »

Ortodoks jødedom

Ortodokse jøder i Leopoldstadt i 1915. Ortodoks jødedom er en retning innen jødedommen som ser på halakhá (de jødiske lovene i Tora) som absolutt bindende, overordnet og i alle hovedtrekk statisk lovsystem for det jødiske folket.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Ortodoks jødedom · Se mer »

Palestina (område)

FNs opprinnelige delingsplan for Palestina. Palestina er et navn som omtrentlig betegner det landområde mellom Middelhavet og Jordan-elven som omfatter Israel, Vestbredden og Gazastripen, og som i den forbindelse kan spores lenger tilbake, men først er kjent brukt i denne formen fra det 5.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Palestina (område) · Se mer »

Peter I av Russland

Peter den store, Pjotr Aleksejevitsj Velikij eller Pjotr Aleksejevitsj Romanov (født, døde), tsar av Russland, ble født i Moskva som sønnesønn av Mikhail Romanov, tsar fra 1613.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Peter I av Russland · Se mer »

Pinsk

Pinsk (belarusisk: Пінск; russisk: Пинск; polsk: Pińsk) er en by i Brest voblasts i det sydlige Belarus.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Pinsk · Se mer »

Pogrom

Dnipro Pogrom, en, kommer fra russisk погром og betyr generelt ødeleggelse, av verbet gråmítj (.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Pogrom · Se mer »

Polatsk

Polatsk, 1579 Polatsk (belarusisk: По́лацк (По́лацак)), eller Polotsk (russisk: По́лоцк), er en by i Belarus.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Polatsk · Se mer »

Polen

Polen, offisielt Republikken Polen, er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven).

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Polen · Se mer »

Polen-Litauen

Polen-Litauen (egentlig Det polsk-litauiske samvelde, også kjent som «Tonasjonsrepublikken»: på polsk, Rzeczpospolita Obojga Narodów; på litauisk, Žečpospolita eller Abiejų tautų respublika; på latin, Regnum Serenissimum Poloniae; på belarusisk, Рэч Паспалі́тая eller Рэч Паспалітая АбодвухНародаў) var en føderal monarki-republikk dannet av Kongedømmet Polen og Storfyrstedømmet Litauen i 1569.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Polen-Litauen · Se mer »

Polen-Litauens tre delinger

Polens tre delinger; russiske deler i rødt, østerrikske deler i grønt, prøyssiske deler i blått Polen-Litauens tre delinger er hvordan monarki-republikken Polen-Litauen mot slutten av 1700-tallet ble delt mellom Preussen, Russland og Østerrike.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Polen-Litauens tre delinger · Se mer »

Riga

Riga (latvisk: Rīga; russisk: Рига; estisk: Riia; polsk, litauisk: Ryga) er hovedstad og største by i Latvia.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Riga · Se mer »

Russisk

Russisk er det mest brukte og utbredte av de slaviske språkene.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Russisk · Se mer »

Russland

Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Russland · Se mer »

Rutensk

Rutensk var et østslavisk språk som utviklet seg til belarusisk og ukrainsk.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Rutensk · Se mer »

Sentral-Europa

Det som normalt omtales som Sentral-Europa markert med mørkegrønt, området som av og til inkluderes i Sentral-Europa er markert med lysegrønt. Sentral-Europa eller Mellom-Europa er regionen i Europa mellom Øst-Europa og Vest-Europa.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Sentral-Europa · Se mer »

Sevastopol

Havnen i Sevastopol i 2007 Sevastopol (russisk og ukrainsk: Севасто́поль; krimtatarisk: Aqyar) er en by som ligger på Krymhalvøya ved Svartehavet.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Sevastopol · Se mer »

Shtetl

Shtetl eller sjtetl (jiddisch: שטעטל shtetl, «liten by», flertall: שטעטלעך, shtetlekh) var betegnelse på en liten by, stor «landsby» (jiddisch/standardtysk: shtot/Stadt by, shtetl/Städtchen,Städtlein liten by, dorf/Dorf landsby) eller bydel der størsteparten av de som bodde der var jøder.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Shtetl · Se mer »

Sionisme

En artikkel av Theodor Herzl i ''The Jewish Chronicle'' i 1896 Sionisme (hebraisk: ‎, Tsiyonut; arabisk: صهيونية‎, Ṣahyūniyya) er en form for jødisk nasjonalisme, som hevder at det jødiske folk utgjør en etnisk/nasjonal gruppe med rett til hele eller deler av det historiske landskapet Palestina med hovedvekt på Jerusalem, definert som Israels land.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Sionisme · Se mer »

Sjolom-Alejkhem

Sjolom-Alejkhem eller Sholem Aleichem (jiddisch שלום־עליכם, russisk Шолом-Алейхем, egentlig Шолом Нохумович Рабинович, Sjolom Nokhumovitsj Rabinovitsj eller Solomon Rabinowitz) (født 18. februarjul./ 2. mars 1859greg. i Perejaslav ved Kiev, død 13. mai 1916 i New York) var en jiddischspråklig russisk forfatter av jødisk familie.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Sjolom-Alejkhem · Se mer »

Spelemann på taket

Spelemann på taket (engelsk: Fiddler on the Roof) av Joseph Stein er en av de mest kjente scene- og filmmusikaler, med musikk av Jerry Bock og première på Broadway 22. september 1964.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Spelemann på taket · Se mer »

St. Petersburg

St.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og St. Petersburg · Se mer »

Storfyrstedømmet Moskva

Storfyrstedømmet Moskva (russisk: Великое княжество Московское, Velikoje knjazjestvo Moskovskoje) var en russisk middelalderstat sentrert rundt byen Moskva.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Storfyrstedømmet Moskva · Se mer »

Svartehavet

Svartehavet er et hav mellom Europa og Lilleasia, eller mellom Russland, Ukraina, Romania, Bulgaria, Georgia og Tyrkia, ca.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Svartehavet · Se mer »

Tatarer

Maleri av tartarherskeren Sujumbike av Kazan og sønnen hennes. Tatarer (tatarisk: tatarlar, med kyrillisk skrift: татарлар) er en tyrkisk folkegruppe som har tatarisk som morsmål.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Tatarer · Se mer »

Ukraina

Ukraina er et land i Øst-Europa.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Ukraina · Se mer »

Vilnius

Vilnius er Litauens hovedstad.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Vilnius · Se mer »

Vitsiebsk

Vitsiebsk (belarusisk: Віцебск), eller Vitebsk (russisk: Витебск), er en by i Belarus.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Vitsiebsk · Se mer »

Vladimir Lenin

Vladimir Iljitsj Uljanov (russisk: Владимир Ильич Ульянов), bedre kjent under sitt pseudonym Vladimir Lenin (russisk: Владимир Ленин) (født i Simbirsk (Uljanovsk) i Russland, død 21. januar 1924 på godset Gorki ved Moskva) var en russisk (sovjetisk) politiker og marxistisk revolusjonær teoretiker.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Vladimir Lenin · Se mer »

Volhynia

Lubart slott var i middelalderen sete for Liubartas, prinsen av Volhynia 350px Volhynia, Volynia, eller Volyn (ukrainsk: Волинь Volyn'; russisk: Волы́нь Volyn'; polsk: Wołyń; litauisk: Voluinė eller Volynė; tsjekkisk: Volyň; tysk: Wolhynien eller Wolynien; jiddisch: װאָלין), er et historisk område i Øst-Europa, beliggende i dagens Polen, Ukraina og Belarus.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Volhynia · Se mer »

Wienerkongressen

Representantene til Wienkongressen i 1814-1815 Wienerkongressen fant sted i Wien i Østerrike fra oktober 1814 til juni 1815 for å regulere og restaurere (gjenopprette) Europas politiske forhold etter Napoleonskrigene.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Wienerkongressen · Se mer »

Yitzhak Arad

Yitzhak Arad (hebraisk: יצחק ארד‎; født Icchak Rudnicki 11. november 1926 i Święciany i det daværende Polen nå Švenčionys i Litauen, død 6. mai 2021) var en israelsk historiker, forfatter og offiser i Israels forsvar.

Ny!!: Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet og Yitzhak Arad · Se mer »

Omdirigeringer her:

Det jødiske bosetningsområde i det russiske keiserdømme, Det jødiske bosetningsområde i keiserdømmet Russland, Det jødiske bosetningsområdet i Keiserdømmet Russland, Det jødiske bosetningsområdet i Tsar-Russland, Det jødiske bosetningsområdet i keiserdømmet Russland, Det jødiske bosettingsområdet i Tsarrussland, Det jødiske bosettingsområdet i keiserdømmet Russland, Pale of Settlement.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »