Raskere tilgang enn browser!
37 relasjoner: Aegyptus, Alemanner, Alexander Severus, Anatolia, Antiokia ved Orontes, Apollonios fra Tyana, Augustus, Aurelianus, Bysants, Damaskus, Det galliske riket, Epitet, Gallia, Germanere, Hispania, Historia Augusta, Homs, Italia, Kleopatra, Krisen i det tredje århundret, Legende, Libanon, Palestina (stat), Palmyra, Romerriket, Romersk Britannia, Sasanideriket, Slaget ved Emesa, Syria, Tyana, Zenobia, 235, 258, 260, 270, 272, 273.
Aegyptus
Aegyptus eller Ægyptus var den latinske betegnelsen på Egypt, og var navnet på landet da det ble en provins i Romerriket etter slaget ved Actium i 31 f.Kr. Egypt som romersk provins ble etablert i 30 f.Kr. da Octavianus (den senere Augustus) beseiret sin rival Marcus Antonius, avsatte dennes hustru Kleopatra (som deretter begikk selvmord), og annekterte det ptolemeiske kongedømme for Romerriket.
Ny!!: Det palmyrenske riket og Aegyptus · Se mer »
Alemanner
Europeiske stammer i det femte århundre. Alemanner (alamanni, allemanni etc) var opprinnelig en allianse av germanske stammer som var lokalisert ved de øvre delene av elven Main i dagens Tyskland.
Ny!!: Det palmyrenske riket og Alemanner · Se mer »
Alexander Severus
Alexander Severus (latin: Marcus Aurelius Severus Alexander Augustus; født 1. oktober 208, død 19. mars 235) var romersk keiser fra 222 til 235.
Ny!!: Det palmyrenske riket og Alexander Severus · Se mer »
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Ny!!: Det palmyrenske riket og Anatolia · Se mer »
Antiokia ved Orontes
Antiokia ved Orontes (gresk: Ἀντιόχεια ἡ ἐπὶ Ὀρόντου, Antiókheia hē epì Oróntou) var en hellenistisk by i antikken i nordlige Syria ved elven Orontes omkring 30 km fra Middelhavet.
Ny!!: Det palmyrenske riket og Antiokia ved Orontes · Se mer »
Apollonios fra Tyana
Apollonios fra Tyana (gresk: Ἀπολλώνιος ὁ Τυανεύς) (født ca. år 15, død ca. år 100) var en gresk filosof og taler fra Tyana i den romerske provinsen Kappadokia i Lilleasia.
Ny!!: Det palmyrenske riket og Apollonios fra Tyana · Se mer »
Augustus
Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var grandnevø av Julius Cæsar og den første romerske keiser.
Ny!!: Det palmyrenske riket og Augustus · Se mer »
Aurelianus
Aurelianus (latin: Lucius Domitius Aurelianus Augustus; engelsk og tysk: Aurelian, fransk: Aurélien; født 9. september 214 eller 215, død september eller oktober 275) var romersk keiser fra 270 til 275.
Ny!!: Det palmyrenske riket og Aurelianus · Se mer »
Bysants
Bysants' beliggenhet Bysants (gresk: Βυζάντιον; Byzántion) var en antikk gresk by som ble opprettet på det sted som senere ble Konstantinopel (dagens Istanbul).
Ny!!: Det palmyrenske riket og Bysants · Se mer »
Damaskus
Damaskus (arabisk) er hovedstaden og den største byen i Syria, med Aleppo som den nest største.
Ny!!: Det palmyrenske riket og Damaskus · Se mer »
Det galliske riket
Utbryterstatene: Det galliske rike i grønt og det palmyrenske riket i gult. Også Hispania lå en kort stund under det galliske riket. Det galliske rike (latin: Imperium Galliarum) er det moderne navnet på et utbryterrike fra Romerriket som eksisterte fra 260 til 274.
Ny!!: Det palmyrenske riket og Det galliske riket · Se mer »
Epitet
Epitet (av gresk epitheton, «tilføyelse») er et karakteriserende adjektiv som er lagt til et substantiv.
Ny!!: Det palmyrenske riket og Epitet · Se mer »
Gallia
Gallia (Latin: Gallia, gresk: Galatia) var på sitt meste et område i Vest-Europa, som i dag er Frankrike, Belgia, i tillegg til de vestlige deler av Sveits, Po-sletten i Nord-Italia, og delene av Nederland og Tyskland på vestsiden av Rhinen.
Ny!!: Det palmyrenske riket og Gallia · Se mer »
Germanere
Romerriket og Germania ca. år 100 e. Kr. ''Hermannsdenkmal'', monumentalstatue av Arminius, høvding over den germanske stammen cheruskerne som slo romerne i Slaget ved Teutoburgerskogen i år 9 e. kr., ble reist som tysk nasjonalsymbol i på 1870-tallet. En germansk familie ca. 300 framstilt i et tysk draktleksikon fra slutten av 1800-tallet. Antrekkene er fantasifulle tolkninger av arkeologiske funn. De germanske folkene (latin: Germani) eller germanerne er en kategori nordeuropeiske etniske grupper.
Ny!!: Det palmyrenske riket og Germanere · Se mer »
Hispania
Den iberiske halvøy, dagens Portugal og Spania: erobringen av Hispania fra 220 f.Kr. til 19 f.Kr. og provinsgrensene. De territoriale framgangene og provinsgrensene er ikke nøyaktige, men illustrative. Hispania var det romerske navnet på Den iberiske halvøy det som er de moderne statene Portugal og Spania.
Ny!!: Det palmyrenske riket og Hispania · Se mer »
Historia Augusta
Historia Augusta er en senromersk samling med biografier på latin av romerske keisere, deres juniorkolleger og usurpatorer (tronranere) i perioden fra 117 til 284.
Ny!!: Det palmyrenske riket og Historia Augusta · Se mer »
Homs
Homs (arabisk) er en by i guvernementet Homs, sentralt i Syria, like nord for Libanons nordøstre grense.
Ny!!: Det palmyrenske riket og Homs · Se mer »
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Ny!!: Det palmyrenske riket og Italia · Se mer »
Kleopatra
Kleopatra VII Filopator (gresk: Κλεοπάτρα Φιλοπάτωρ; født i slutten av 69 f.Kr. i Alexandria, død 12. august 30 f.Kr. i Alexandria), kjent i historien som kun Kleopatra, var den siste dronning og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt og styrte fra 51 f.Kr. til 30 f.Kr. Faren hennes var Ptolemaios XII Auletes og hennes mor var antagelig Auletes' søster, Kleopatra V Tryfaena. Navnet Kleopatra er gresk og betyr «til fars ære». Hennes fulle navn «Kleopatra Thea Filopator» som betyr «gudinnen Kleopatra, elsket av sin far». Hun var medlem av det hellenistiske ptolemeiske dynasti, en familie av gresk opprinnelse som hadde styrt Egypt etter Aleksander den stores død. Dynastiets grunnlegger er Ptolemaios I Soter. Ptolemeerne var i all deres tid grekere som snakket gresk og nektet å snakke egyptisk, med noen unntak. Dette var også årsaken til at gresk som egyptisk språk ble benyttet på offisielle hoffdokumenter som blant annet Rosettastenen. Kleopatra var dog blant de ptolemeerne som lærte seg å snakke egyptisk og representerte seg selv som reinkarnasjon av den egyptiske gudinnen Isis. Kleopatra regjerte i begynnelsen sammen med sin far Ptolemaios XII Auletes, og senere sammen med sine to brødre Ptolemaios XIII og Ptolemaios XIV, som hun giftet seg med i henhold til egyptisk skikk for de kongelige, men hun ble til sist enehersker. Som farao hadde hun en kjærlighetsaffære med romerske Julius Cæsar som sikret hennes grep om den egyptiske tronen og forhindret total romersk annektering av Egypt. Hun opphøyde senere sin sønn med Cæsar, Cæsarion, til å bli medhersker, men kun i navnet. Etter mordet på Cæsar i 44 f.Kr. allierte hun seg med Marcus Antonius i opposisjon til Cæsars lovmessige arving, Gaius Julius Cæsar Octavianus, senere kjent som Augustus. Med Antonius fødte hun tvillingene Kleopatra Selene II og Aleksander Helios, og enda en sønn, Ptolemaios Filadelfos (hennes ekteskap med sine brødre hadde ikke resultert i noen barn). Etter å ha tapt slaget ved Actium i september 31 f.Kr. til Octavianus' styrker, begikk Antonius selvmord. Kleopatra fulgte etter, i henhold til tradisjonen ved å drepe seg selv med et bitt fra giftslange den 12. august 30 f.Kr. Hun ble kortvarig overlevd av Cæsarion som ble erklært farao av sine tilhengere, men ble snart drept på ordre av Octavianus. Egypt ble deretter den romerske provinsen Aegyptus. Til denne dag har Kleopatra forblitt en populær figur i vestlig kultur. Hennes arv har overlevd i tallrike kunstverker og i mange dramatiseringer av hennes historie i litteraturen, film og andre media, inkludert William Shakespeares Antonius og Kleopatra (1606-1607), Jules Massenets opera Cléopâtre (1914), og Hollywood-filmen Cleopatra (1963), der hun spilles av Elizabeth Taylor. I de fleste beskrivelser er Kleopatra framstilt som en stor skjønnhet og hennes følgende erobringer av verdens mektigste menn er sett på som bevis på hennes estetiske og seksuelle tiltrekning.
Ny!!: Det palmyrenske riket og Kleopatra · Se mer »
Krisen i det tredje århundret
gotisk invasjon på Balkan. Krisen i det tredje århundret eller soldatkeisernes epoke brukes i Romerrikets historie vanligvis om perioden 235–284, da riket var nær fullstendig oppløsning.
Ny!!: Det palmyrenske riket og Krisen i det tredje århundret · Se mer »
Legende
En side i ''Legenda aurea''. Legende (latin: «som bør leses») betegner opprinnelig en oppbyggelig fortelling om hellige menn og kvinner eller andre forbilder, legendariske skikkelser som Holger Danske, kong Arthur og Wilhelm Tell.
Ny!!: Det palmyrenske riket og Legende · Se mer »
Libanon
Republikken Libanon er et land i Midtøsten med kystlinje i vest mot Middelhavet.
Ny!!: Det palmyrenske riket og Libanon · Se mer »
Palestina (stat)
Kart over de palestinske territoriene Vestbredden, Gaza og Øst-Jerusalem. Klippedomen i den proklamerte hovedstaden Jerusalem. Land som har anerkjent staten Palestina (2018). FN-utsendinger klapper for vedtaket om å anerkjenne Palestina. Palestina, offisielt betegnet som Staten Palestina, er en delvis anerkjent stat i Midtøsten.
Ny!!: Det palmyrenske riket og Palestina (stat) · Se mer »
Palmyra
370px Utsyn over Palmyras ruiner Fra den tidligere araberlandsbyen inne i Baaltempelets ruiner Palmyra (gresk: Παλμυρα, «Palmebyen», arameisk: Tadmor, arabisk: تدمر, Tadmur) er en ruinby fra antikken og et viktig arkeologisk funnsted i Syria cirka 215 km nordøst for hovedstaden Damaskus, i en oase i Den syriske ørken, rett inntil den moderne småbyen Tadmur.
Ny!!: Det palmyrenske riket og Palmyra · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Det palmyrenske riket og Romerriket · Se mer »
Romersk Britannia
Romersk Britannia består av de deler av De britiske øyer som var okkupert og kontrollert av Romerriket i tidsrommet 43 og fram til rundt 410 e.Kr.
Ny!!: Det palmyrenske riket og Romersk Britannia · Se mer »
Sasanideriket
Sasanideriket eller det nypersiske riket, kjent blant dets innbyggere som Ērānshahr Pahlaviskrift stavet: og på middelpersisk som Ērān, var det siste persiske (iranske) riket før islam.
Ny!!: Det palmyrenske riket og Sasanideriket · Se mer »
Slaget ved Emesa
Slaget ved Emesa ble utkjempet i 272 mellom romerske og palmyrenske styrker.
Ny!!: Det palmyrenske riket og Slaget ved Emesa · Se mer »
Syria
Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.
Ny!!: Det palmyrenske riket og Syria · Se mer »
Tyana
Fjellrelieff i Ivriz av Teshub venstre) og Warpalawas, slutten av 700-tallet f.Kr. Romerske akvedukt i Tyana Tyana eller Tyanna (gammelgresk: Τύανα; hettitisk: Tuwanuwa) var en oldtidsby i den anatoliske provinsen Kappadokia, i dagens tyrkiske Kemerhisar, Niğde-provinsen.
Ny!!: Det palmyrenske riket og Tyana · Se mer »
Zenobia
Zenobia (gresk Ζηνοβία; arameisk Znwbya bat Zabbai, kjent som Xenobia eller Septimia Zenobia etter giftermålet med Septimius Odaenathus; født ca. 240, død ca. 275) var en dronning av det palmyrenske riket med hovedstad i Palmyra i nåværende Syria.
Ny!!: Det palmyrenske riket og Zenobia · Se mer »
235
Kategori:235.
Ny!!: Det palmyrenske riket og 235 · Se mer »
258
Kategori:258.
Ny!!: Det palmyrenske riket og 258 · Se mer »
260
Kategori:260 als:260er#260.
Ny!!: Det palmyrenske riket og 260 · Se mer »
270
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Det palmyrenske riket og 270 · Se mer »
272
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Det palmyrenske riket og 272 · Se mer »
273
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Det palmyrenske riket og 273 · Se mer »
