Raskere tilgang enn browser!
234 relasjoner: Abdikasjon, Afrika, Aleksander den store, Alemanner, Alexander Severus, Alexandria, Alpene, Anne Eriksen, Antakya, Antoninus Pius, Apollon, Arkitektur, Armenia, Augustus, Augustus (tittel), Østerrike, Østromerriket, Året med de fire keiserne, Babylon, Balkan, BBC, Bjørn Qviller, Boëthius, Bulgaria, Bysants, Caligula, Caracalla, Caracallas termer, Cassiodorus, Cæsar (tittel), Claudius, Clyde, Colosseum, Commodus, Dannelsesreisen, Dåp, De britiske øyer, Den første jødisk-romerske krig, Den iberiske halvøy, Den katolske kirke, Den romerske republikk, Det galliske riket, Det latinske riket, Det osmanske rike, Det palmyrenske riket, Det romerske kongedømme, Det romerske senatet, Det severanske dynasti, Det tysk-romerske rike, Diokletian, ..., Dominatet, Domitian, Donau, Edward Gibbon, Efesos, England, Europa, Forth, Frankrike, Gaius Marius, Galba, Gallia, Germania, Gladiator, Gotere, Gresk, Gresk-romersk Egypt, Hadrian, Hadrians mur, Han-dynastiet, Helena (keiserinne), Heliogabalus, Hilde Sejersted, Hispania, Hovedstad, Illyricum, Imperator, Imperium, Italia, Ivan IV av Russland, Johan Schreiner, Judea, Judea (romersk provins), Julia Domna, Julius Cæsar, Julius Nepos, Kaledoniere, Karl den store, Kartago, Keiser, Keiserdømme, Keiserriket Nikea, Keltere, Kildekritikk, Kirke, Klientelisme, Konsilet i Nikea, Konstantin den store, Konstantin XI Palaiologos, Konstantinopel, Krisen i det tredje århundret, Ktesifon, Kulturhistorie, Landesorg, Latin, Leo III, Leptis Magna, Liste over østromerske keisere, Liste over romerske keisere, Liste over vestromerske keisere, Lucius Cornelius Sulla, Lydrike, Macrinus, Marcus Aurelius, Mauritania, Maximianus, Mesopotamia, Middelhavet, Middelhavslandene, Monarki, Moskva, Napoléon Bonaparte, Nero, Nerva, Nerva-antoninske dynasti, Niš, Nordsjøen, Norgeshistorie.no, Oldtidsrike, Ostia Antica, Otho, Palestina (område), Pannonia, Partia, Patriarken av Konstantinopel, Pave, Pax Romana, Perserriket, Persiabukten, Peter I av Russland, Politisk historie, Pompeii, Pontifex maximus, Pretorianergarden, Pyreneene, Religionshistorie, Rhône, Rhinen, Robert Graves, Roma, Rome, Romerriket, Romersk Britannia, Romersk mytologi, Ronald Syme, Russisk, Russland, Sahara, Sasanideriket, Sejanus, Selevkia-Ktesifon bispedømme, Senat, Septimius Severus, Serbia, Slaget ved Actium, Statskassen, Statskirke, Susa, Svartehavet, Syria, Theodosius, Theodosius den store, Tiberius, Titus, Tore Janson, Trajan, Tsar, Tysk, Tyskland, Vandaler, Vespasian, Vestgotere, Vestromerriket, Vesuv, Vibeke Roggen, Vitellius, 110, 113 f.Kr., 116, 1204, 121, 14, 1449, 1453, 169, 177, 180, 192, 193, 1946, 211, 217, 218, 222, 23, 235, 250, 26, 268, 27 f.Kr., 270, 274, 284, 305, 313, 325, 330, 337, 347, 391, 395, 400, 474, 475, 476, 480, 54, 64, 66, 68, 69, 89, 9, 96. Utvid indeks (184 mer) »
Abdikasjon
Fontainebleau 4. april 1814 Abdikasjon (latin: abdicatio «å frasi», fra ab «fra» og dicare «å si») er handlingen hvor en regjerende monark gir avkall på sin verdighet.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Abdikasjon · Se mer »
Afrika
Afrika Kart over det afrikanske kontinentet Afrika er en verdensdel som strekker seg i alt km fra nord til sør med ekvator omtrent på midten og med hav på alle kanter bortsett fra ved Suezkanalen i Egypt.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Afrika · Se mer »
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Aleksander den store · Se mer »
Alemanner
Europeiske stammer i det femte århundre. Alemanner (alamanni, allemanni etc) var opprinnelig en allianse av germanske stammer som var lokalisert ved de øvre delene av elven Main i dagens Tyskland.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Alemanner · Se mer »
Alexander Severus
Alexander Severus (latin: Marcus Aurelius Severus Alexander Augustus; født 1. oktober 208, død 19. mars 235) var romersk keiser fra 222 til 235.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Alexander Severus · Se mer »
Alexandria
Alexandria (gresk Αλεξάνδρεια, koptisk: Rakotə, arabisk: الإسكندرية Al-ʼIskandariya), populært kalt «Middelhavets perle», er den nest største byen og et betydelig økonomisk senter i Egypt.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Alexandria · Se mer »
Alpene
Alpene er Europas største fjellmassiv og utgjør et areal på cirka.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Alpene · Se mer »
Anne Eriksen
Anne Eriksen (født 17. juli 1958) er norsk folklorist.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Anne Eriksen · Se mer »
Antakya
Provinsen Hatays beliggenhet i Tyrkia Antakya (arabisk: أنطاكيّة Antākiyyah, gresk: Ἀντιόχεια Antiókheia) er en by i søndre Tyrkia, nær grensen til Syria.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Antakya · Se mer »
Antoninus Pius
Titus Aurelius Fulvius Boionius Arrius Antoninus Pius var romersk keiser fra 138 til 161.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Antoninus Pius · Se mer »
Apollon
Apollon (gresk: Ἀπόλλων, Apóllōn) er i gresk og romersk mytologi en av de mest betydningsfulle av de olympiske guder og med flest sider (guddommelige assosiasjoner) knyttet til sin guddom.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Apollon · Se mer »
Arkitektur
Operaen i Sydney et eksempel på moderne arkitektur Arkitektur er i utgangspunktet kunsten å planlegge, utforme og oppføre byggverk, og ordet kan betegne både prosessen fram til ferdig byggverk, det ferdige byggverket og kunnskapen om bygging.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Arkitektur · Se mer »
Armenia
Republikken Armenia er en stat i Sør-Kaukasus i den nordlige delen av Vest-Asia, mellom Svartehavet og Kaspihavet.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Armenia · Se mer »
Augustus
Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var grandnevø av Julius Cæsar og den første romerske keiser.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Augustus · Se mer »
Augustus (tittel)
Augustus er latin for majestetisk eller ærverdig.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Augustus (tittel) · Se mer »
Østerrike
Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Østerrike · Se mer »
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Østromerriket · Se mer »
Året med de fire keiserne
Året med de fire keiserne, er betegnelsen på perioden mellom juni i 68 og desember 69 i Romerrikets historie.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Året med de fire keiserne · Se mer »
Babylon
Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Babylon · Se mer »
Balkan
Topografisk kart over Balkanhalvøya Balkan eller Balkanhalvøya er en halvøy i Europa som ligger i og danner det som vanligvis defineres som Sørøst-Europa.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Balkan · Se mer »
BBC
British Broadcasting Corporation, mest kjent under forkortelsen BBC (norsk: Det britiske kringkastingsselskapet), er en britisk radio- og TV-kringkaster.
Ny!!: Det romerske keiserriket og BBC · Se mer »
Bjørn Qviller
Bjørn Qviller (født 7. mai 1942, død 29. juli 2004) var professor i historie ved Universitetet i Oslo.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Bjørn Qviller · Se mer »
Boëthius
Boëthius i fengslet (fra et manuskript av ''Filosofiens trøst'' fra 1385) Anicius Manlius Severinus Boëthius (født ca. 480 i Roma, død 524 eller 525) var en kristen filosof på 500-tallet.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Boëthius · Se mer »
Bulgaria
Bulgaria, offisielt Republikken Bulgaria, er en parlamentarisk republikk i det sørøstlige Europa.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Bulgaria · Se mer »
Bysants
Bysants' beliggenhet Bysants (gresk: Βυζάντιον; Byzántion) var en antikk gresk by som ble opprettet på det sted som senere ble Konstantinopel (dagens Istanbul).
Ny!!: Det romerske keiserriket og Bysants · Se mer »
Caligula
Gaius Julius Caesar Augustus Germanicus (født 12, død 41 e.Kr.), mest kjent som Caligula, var den tredje keiseren av Romerriket, i fire år fra 37 til 41.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Caligula · Se mer »
Caracalla
Caracalla (født 4. april 188, død 8. april 217) var keiser i Romerriket fra 211 til sin død.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Caracalla · Se mer »
Caracallas termer
Caracallas termer er et romersk bad i den italienske byen Roma, bygd på den tiden da Caracalla (188–217) var keiser.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Caracallas termer · Se mer »
Cassiodorus
Flavius Magnus Aurelius Cassiodorus Senator (født 490, død ca. 585) var en latinsk skribent og historiker fra senantikken.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Cassiodorus · Se mer »
Cæsar (tittel)
Cæsar er en romersk tittel av keiserlig karakter.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Cæsar (tittel) · Se mer »
Claudius
Tiberius Claudius Nero Drusus Germanicus (Kjent som Claudius, født 1. august 10 f.Kr., død 13. oktober 54) var romersk keiser fra 24. januar 41 til sin død 13.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Claudius · Se mer »
Clyde
Det nye kurs og konferansesenteret i Glasgow som ligger ved elvebredden til Clyde. I bakgrunnen kan en se en av heisekranene som ble brukt til å heise lokomotiv ombord i båter, som i dag står som et symbol på en tidligere storhetstid. Clyde (skotsk gælisk: Cluaidh) er en stor elv i Skottland.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Clyde · Se mer »
Colosseum
Colosseum ca. 1896 Panorama Colosseum 2014 (fra sør) Uten gulvet vises i dag detaljene i hypogeum godt Colosseum er et amfiteater i Roma i Italia.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Colosseum · Se mer »
Commodus
Commodus (latin: Marcus Aurelius Commodus Antoninus Augustus; født 31. august 161, død 31. desember 192) var romersk keiser fra 180 til 192.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Commodus · Se mer »
Dannelsesreisen
Robert Spencer, andre jarl av Sunderland (1640-1702), avbildet i klassisk kledning i Roma på sin dannelsesreise, maleri av Carlo Maratta Dannelsesreise(n), også kalt The Grand Tour og Bildungsreise, er lengre utenlandsreiser som har til formål å utvikle personligheten ved å gi den reisende innsikt i og forståelse av andre kulturer.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Dannelsesreisen · Se mer »
Dåp
Den hl. Augustin av Hippo lar seg døpe. Dåp (fra lavtysk dope, 'å dyppe', etter gresk baptizein med samme betydning) er en religiøs seremoni i kristne kirkesamfunn som markerer den kristnes inntreden i kirken.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Dåp · Se mer »
De britiske øyer
De britiske øyer er en øygruppe utenfor den vestlige kysten av Europa bestående av øyene Storbritannia, Irland og over mindre tilliggende øyer.
Ny!!: Det romerske keiserriket og De britiske øyer · Se mer »
Den første jødisk-romerske krig
Judea. Romerne frakter vekk krigsbytte fra plyndringen av Jerusalem. Detalj fra Titusbuen i Roma. Den første jødisk-romerske krig (66–73 e.Kr.), tidvis også kalt for Det store opprøret (hebraisk:, ha-Mered Ha-Gadol), var den første av tre store jødiske opprør mot Romerrikets undertrykkelse, og ble utkjempet i den østlige delen av Middelhavet.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Den første jødisk-romerske krig · Se mer »
Den iberiske halvøy
Ebro/Ebre. Den iberiske halvøya i Europa. Den iberiske halvøy eller Pyrenéhalvøya er en halvøy i det sørvestlige Europa.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Den iberiske halvøy · Se mer »
Den katolske kirke
Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Den katolske kirke · Se mer »
Den romerske republikk
Den romerske republikk (latin: Res publica Romana) er betegnelsen på styreformen for byen Roma og oldtidens romerske sivilisasjon.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Den romerske republikk · Se mer »
Det galliske riket
Utbryterstatene: Det galliske rike i grønt og det palmyrenske riket i gult. Også Hispania lå en kort stund under det galliske riket. Det galliske rike (latin: Imperium Galliarum) er det moderne navnet på et utbryterrike fra Romerriket som eksisterte fra 260 til 274.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Det galliske riket · Se mer »
Det latinske riket
Slaget om Konstantinopel Omtrentlige grenser av det bysantinske riket etter det fjerde korstoget. Det latinske riket, også kalt Det latinske imperiet (Latinsk: Imperium Romaniae) ble formet etter det fjerde korstoget i 1204 da Konstantinopel, hovedstaden i det bysantinske riket, ble erobret.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Det latinske riket · Se mer »
Det osmanske rike
Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Det osmanske rike · Se mer »
Det palmyrenske riket
360px Det palmyrenske riket (260–273) var en utbryterstat fra Romerriket under krisen på 200-tallet.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Det palmyrenske riket · Se mer »
Det romerske kongedømme
Det romerske kongedømmet (latin Regnum Romanum) var det monarkiske styret av byen Roma og dets territorier.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Det romerske kongedømme · Se mer »
Det romerske senatet
Senatet (fra latin egentlig «forsamling av de eldste», av senex, «gammel») var Romerrikets rådsforsamling, det høyeste rådet til staten i antikkens Roma, bokstavelig «de eldres råd eller forsamling».
Ny!!: Det romerske keiserriket og Det romerske senatet · Se mer »
Det severanske dynasti
Det severanske dynasti var en rekke med romerske keisere.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Det severanske dynasti · Se mer »
Det tysk-romerske rike
Det tysk-romerske rike (formelt Det hellige romerske rike, senere Det hellige romerske rike av den tyske nasjon; latin Sacrum Imperium Romanum Nationis Germanicae, tysk Heiliges Römisches Reich, ofte forkortet HRR), var riket og statsdannelsen som oppsto som en følge av at det karolingiske Øst-Frankerriket ble dannet gjennom traktaten i Verdun i 843.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Det tysk-romerske rike · Se mer »
Diokletian
Gaius Aurelius Valerius Diocletianus (født 22. desember 236, død 3. desember 311), født Diocles, var romersk keiser som Diokletian fra november 284 til 1. mai 305.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Diokletian · Se mer »
Dominatet
Dominatet (284-476 e.kr), det sene Romerriket, var den siste av de to fasene av Romerriket og en sentral del i utviklingen av europeisk rettshistorie.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Dominatet · Se mer »
Domitian
Titus Flavius Domitianus (født 24. oktober 51, død 18. september 96), eller bare Domitian, var romersk keiser fra 81 til 96.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Domitian · Se mer »
Donau
Donau er Europas nest lengste elv, etter Volga, og den lengste innen Den europeiske union.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Donau · Se mer »
Edward Gibbon
Edward Gibbon (født, død 16. januar 1794) var en engelsk historiker og parlamentsmedlem.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Edward Gibbon · Se mer »
Efesos
Utsikt over Efesos med Artemistempelet. Amfiteateret i Efesos. Efesos (gresk: Ἔφεσος) var i oldtiden en viktig havneby på Lilleasias vestkyst med omkring 250 000 innbyggere.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Efesos · Se mer »
England
England (på engelsk uttalt) (angelsaksisk: Englaland, mellomengelsk: Engelond) er det største og mest folkerike konstituerende landet, 10 Downing Street.
Ny!!: Det romerske keiserriket og England · Se mer »
Europa
Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Europa · Se mer »
Forth
Forth er den største elven i den østlige delen av det sentrale Skottland.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Forth · Se mer »
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Frankrike · Se mer »
Gaius Marius
Gaius Marius (latin: C·MARIVS·C·F·C·N) (født 157 f.Kr., død 13. januar 86 f.Kr.) var en romersk general og politiker.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Gaius Marius · Se mer »
Galba
Servius Galba Caesar Augustus, opprinnelig navn Servius Sulpicius Galba (født 24. desember 3 f.Kr., død 15. januar 69 e.Kr) var romersk keiser i 7 måneder fra juni 68 til januar 69.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Galba · Se mer »
Gallia
Gallia (Latin: Gallia, gresk: Galatia) var på sitt meste et område i Vest-Europa, som i dag er Frankrike, Belgia, i tillegg til de vestlige deler av Sveits, Po-sletten i Nord-Italia, og delene av Nederland og Tyskland på vestsiden av Rhinen.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Gallia · Se mer »
Germania
Romerriket med dets provinser, og Germania (inkludert germanske stammer) nord for dets yttergrense i år 100 e.Kr. Germania var den romerske betegnelsen på det geografiske området på andre siden av Alpene, i nordlige og sentrale Europa, og som var befolket med germanske folk.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Germania · Se mer »
Gladiator
Mosaikk av gladiatorer, Libya på 100-tallet e.Kr. Gladiatorer (på latin gladiatores, av gladius, et sverd)) var menn som kjempet mot hverandre på åpne plasser og i senere tid på amfiteatre som underholdning rundt om i Romerriket. Noen gladiatorer var slaver og krigsfanger, andre var dømte forbrytere eller frie menn som deltok etter eget ønske. Det mest kjente sted for gladiatorkamper er Colosseum i Roma. Jean-Léon Gérômes maleri ''Pollice Verso'' fra 1872 viser et historisk korrekt bilde av en gladiatorkamp. Den gladiatoren som huskes best i dag, er Spartacus. I 73 f.Kr ledet han et slaveopprør som ble nedkjempet av Crassus.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Gladiator · Se mer »
Gotere
Mausoleum til goterkongen Teoderik den store i Ravenna, Italia. Gotere (gotisk: *Gut-þiuda; norrønt: gutar/gotar; tysk: Goten; latin: gothi; gresk: Γότθοι, gótthoi) var et østgermansk folk, to av dens forgreninger eller stammer, vestgotere og østgotere, spilte en betydningsfull rolle i sammenbruddet til Romerriket og framveksten av middelalderens Europa.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Gotere · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Gresk · Se mer »
Gresk-romersk Egypt
Gresk-romersk Egypt betegner perioden etter at oldtidens Egypt, som da hadde kommet under persisk styre, ble erobret av makedonerkongen Aleksander den store.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Gresk-romersk Egypt · Se mer »
Hadrian
Hadrian (Publius Aelius Traianus Hadrianus (født 24. januar 76, død 10. juli 138) var romersk keiser fra 117 til 138.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Hadrian · Se mer »
Hadrians mur
Hadrians mur er en befestet voll bygget opp av stein og torv som ble bygd av romerne fra 122 i dagens Storbritannia.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Hadrians mur · Se mer »
Han-dynastiet
Han-dynastiet (forenklet kinesisk: 汉朝; tradisjonell kinesisk: 漢朝; pinyin: Hàn Cháo; Wade–Giles: Han Ch'ao; 202 f.Kr.–220 e.Kr.) etterfulgte Qin-dynastiet og ble fulgt av de tre kongedømmers epoke i Kina.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Han-dynastiet · Se mer »
Helena (keiserinne)
Helena av Konstantinopel, fullt navn Flavia Iulia Helena (født ca. 248–250 i Drepanon – i dag Karamürsel – i Bithynia; død formodentlig 18. august 330 i Nikomedia – i dag İzmit), var mor til den romerske keiser Konstantin den store, som gav henne tittelen ''Augusta''.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Helena (keiserinne) · Se mer »
Heliogabalus
Heliogabalus (latin: Marcus Aurelius Antoninus Augustus; født ca. 203, død 11. mars 222), også kjent som Elagabalus, var romersk keiser fra 218 til 222.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Heliogabalus · Se mer »
Hilde Sejersted
Hilde Sejersted (født Robberstad, 19. mai 1941) er en norsk lektor, litteraturskribent og forfatter.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Hilde Sejersted · Se mer »
Hispania
Den iberiske halvøy, dagens Portugal og Spania: erobringen av Hispania fra 220 f.Kr. til 19 f.Kr. og provinsgrensene. De territoriale framgangene og provinsgrensene er ikke nøyaktige, men illustrative. Hispania var det romerske navnet på Den iberiske halvøy det som er de moderne statene Portugal og Spania.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Hispania · Se mer »
Hovedstad
Tokyo er hovedstad i Japan og en av verdens største byer. En hovedstad er den byen i en stat, eller en annen politisk enhet, der den politiske sentraladministrasjonen holder til.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Hovedstad · Se mer »
Illyricum
Provinsen Illyricum i tiden 167 f.Kr.–10 e.Kr. da den ble delt i to: Dalmatia og Pannonia Illyricum var en provins i Romerriket som erstattet kongedømmet Illyria og innlemmet det i det romerske riket rundt år 1.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Illyricum · Se mer »
Imperator
Imperator var opprinnelig en latinsk tittel som løselig sett tilsvarte «kommandant» under den romerske republikken.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Imperator · Se mer »
Imperium
Imperium (avledet av det latinske imperare, «befale») er en betegnelse på en politisk sammenslutning der et sentrum dominerer periferiene ved hjelp av direkte kontroll over fremmede territorier, eller ved hjelp av mer indirekte former for innflytelse.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Imperium · Se mer »
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Italia · Se mer »
Ivan IV av Russland
Ivan IV (født 25. august 1530, død) var den første russiske hersker som tok tittelen tsar.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Ivan IV av Russland · Se mer »
Johan Schreiner
Johan Christian Schreiner (født 25. mai 1903 i Drøbak, død 8. oktober 1967) i Oslo, var en norsk historiker, mest kjent for studiet av økonomien i norsk middelalder.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Johan Schreiner · Se mer »
Judea
Arad Samaria og Galilea). Judea, fra hebraisk: יהודה, Jəhuda; gresk: Ἰουδαία, Ioudaía; latin: Iudaea, يهودا, Jahudia) er oldtidens bibelske, romerske og det moderne navnet på et fjellrikt område løst tilsvarende den sørlige delen av Israel. Navnet har sin opprinnelse fra det hebraiske, kanaanittiske og senere nybabylonske og persiske navnet Jehudah eller Jehud for den bibelske israelittiske Judas stamme (Jehudah) og det assosierte kongedømmet Judea som Jewish Encyclopedia fra 1906 har datert fra 934 f.Kr. og fram til 586 f.Kr. Navnet på regionen fortsatte å bli benyttet under det babylonske fangenskap, persiske, hellenistiske, og romerske perioder som henholdsvis Jehud, Jehud Medinata (provinsen Judea), hasmoneiske Judea, og til sist Herodesdynastiets Judea og romerske Judea. Som en konsekvens av Bar Kokhba-opprøret i 135 e.Kr. ble regionen omdøpt og slått sammen med romersk Syria til opprettelse av Syria Palestina av den seirende romerske keiser Hadrian. En stor del av Judea ble inkludert i den jordanske okkupasjonen av Judea mellom 1948 og 1967 (det vil si Judea av kongeriket Jordan). begrepet Judea som en geografisk betegnelse ble gjenoppvekket av Israels regjering på 1900-tallet som en del av det israelske administrative distriktsnavnet Judea- og Samaria-området.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Judea · Se mer »
Judea (romersk provins)
Den romersk provinsen Judea og dens omgivelser. Judea (latin: Iūdaea; hebraisk:, Jehuda; gresk: Ἰουδαία) var den romerske provinsen i det tidligere området Judea, tidvis stavet «Iudaea» for å skille den fra den geografiske regionen.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Judea (romersk provins) · Se mer »
Julia Domna
Julia Domna (ca. 160 - død ca. 217) var romersk keiserinne, Septimius Severus' andre kone, og mor til hans sønner Caracalla og Geta.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Julia Domna · Se mer »
Julius Cæsar
Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Julius Cæsar · Se mer »
Julius Nepos
Julius Nepos (latin: Flavius Julius Nepos Augustus; født ca. 430, død 480) var vestromersk keiser de facto fra 474 til 475 de jure fram til 480.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Julius Nepos · Se mer »
Kaledoniere
Kart over nordlige romerske Britannia og landområdene mellom Hadrians mur og Den antoninske mur som romerne bygde for å stanse barbarene fra nord. Kaledoniere (latin: Caledones, Caledonii; gammelgresk: Καληδώνες), eller den kaledonske konføderasjon, er det navn som historikere har gitt til en gruppe innfødte folkeslag i hva som i dag er Skottland I jernalderen og romersk tid.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Kaledoniere · Se mer »
Karl den store
Karl den store (latin: Carolus Magnus; fransk: Charlemagne; tysk: Karl der Große; født 2. april 742, død 28. januar 814) var konge av frankerne fra 768, konge av langobardene fra 774 og tysk-romersk keiser fra 800.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Karl den store · Se mer »
Kartago
Kartago (også skrevet Karthago, fra punisk/kartagisk: 𐤒𐤓𐤕•𐤇𐤃𐤔𐤕, Qart-ḥadašt, «Nybyen»; latin: Carthāgō, قرطاج, Qarṭāj) var en oldtidsby ved kysten av Nord-Afrika øst for Tunis-sjøen, i dagens Tunisia, etter tradisjonen anlagt av fønikere fra Tyr på 800-tallet f.Kr.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Kartago · Se mer »
Keiser
Keiser Marcus Aurelius Keiser (latin Imperator) er i Europa det høyeste titulatur for en monark.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Keiser · Se mer »
Keiserdømme
Et keiserdømme eller keiserrike er et monarki der statssjefen er en keiser eller keiserinne.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Keiserdømme · Se mer »
Keiserriket Nikea
Keiserriket Nikea (gresk: Αυτοκρατορία της Νίκαιας, tyrkisk: İznik İmparatorluğu) var det største av de tre etterfølgerne til Det bysantinske riket.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Keiserriket Nikea · Se mer »
Keltere
Irland. Keltere er et moderne begrep for å beskrive de stammer i Europa som snakket et keltisk språk.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Keltere · Se mer »
Kildekritikk
Kildekritikk eller kjeldekritikk er kritisk granskning av kilder og bedømming av troverdigheten i påstander i informasjon.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Kildekritikk · Se mer »
Kirke
Kirke betegner i dagligtale tre ting: 1.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Kirke · Se mer »
Klientelisme
Klientelisme i moderne politiske systemer er avhengighetsforhold mellom politikere og grupper av velgere, ved at politiske ledere utnytter sine politiske verv og fordeler goder til egne tilhengere og slik skaffer seg lojale maktbaser.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Klientelisme · Se mer »
Konsilet i Nikea
Det første konsilet i Nikea ble avholdt i 325 i Nikea i Bitynia.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Konsilet i Nikea · Se mer »
Konstantin den store
Konstantin den store (latin: Flavius Valerius Aurelius Constantinus Augustus; født 27. februar ca 272, død 22. mai 337), også nevnt som Konstantin den første eller sankt Konstantin, var romersk keiser fra 306 og til 337.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Konstantin den store · Se mer »
Konstantin XI Palaiologos
Konstantin XI Palaiologos (gresk: Konstantínos Dragásis Paleológos Κωνσταντῖνος Δραγάσης Παλαιολόγος, også kjent under navnet Konstantin Dragatses, født 9. februar 1404 i Konstantinopel, død 29. mai 1453 samme sted) var den siste østromerske keiser.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Konstantin XI Palaiologos · Se mer »
Konstantinopel
Kart over Konstantinopel Konstantinopel (gresk: Κωνσταντινούπολις, tyrkisk Konstantinyé) var fra 330 til 1930 navnet på byen som i dag blir kalt Istanbul i Tyrkia.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Konstantinopel · Se mer »
Krisen i det tredje århundret
gotisk invasjon på Balkan. Krisen i det tredje århundret eller soldatkeisernes epoke brukes i Romerrikets historie vanligvis om perioden 235–284, da riket var nær fullstendig oppløsning.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Krisen i det tredje århundret · Se mer »
Ktesifon
Taq-e Kasra, Ktesifon Ktesifon (persisk: تیسفون / Tisfun), også kalt Seleukia-Ktesifon, er en ruinby som ligger på østsiden av elven Tigris, ca.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Ktesifon · Se mer »
Kulturhistorie
Hagegnom ved Oslofjorden, 2006. Kulturhistorie er tradisjonelt betegnelsen på en disiplin innen historiefaget, som beskjeftiger seg med den menneskelige kulturs historie.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Kulturhistorie · Se mer »
Landesorg
Landesorg eller nasjonal sørgedag er betegnelsen på en dag eller en periode med sorg blant befolkningen i en nasjon.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Landesorg · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Latin · Se mer »
Leo III
Leo III (ukjent fødsel, død 12. juni 816) var pave fra 26.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Leo III · Se mer »
Leptis Magna
Leptis Magna (eller Lepcis Magna; arabisk Lebda) er en ruinby i dagens Libya.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Leptis Magna · Se mer »
Liste over østromerske keisere
type.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Liste over østromerske keisere · Se mer »
Liste over romerske keisere
Augustus (Gaius Octavius), den første keiser (i praksis om enn ikke i navnet) av det veldige Romerriket, og avsluttet perioden med den romerske republikk. Romerske keisere styrte og hersket over Romerriket og utøvde makt over rikets borgere og militærapparat.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Liste over romerske keisere · Se mer »
Liste over vestromerske keisere
Østlig hoff under Arcadius Listen over vestromerske keisere henviser til de keisere som styrte den vestlige halvdelen av Romerriket ved ulike tidspunkter.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Liste over vestromerske keisere · Se mer »
Lucius Cornelius Sulla
Lucius Cornelius Sulla Felix (latin: L•CORNELIVS•L•F•P•N•SVLLA•FELIX) (født ca. 138 f.Kr., død 78 f.Kr.) var en romersk general og diktator, vanligvis kjent som kun Sulla. Hans tilleggsnavn Felix, «den heldige», fikk han senere i livet på grunn av sitt legendariske hell som general. Han hadde æren av å bli valgt til konsul to ganger og han gjenopprettet diktaturet i Roma. Sulla ble belønnet med corona graminea, «gresskronen», den fremste og mest sjeldne militære hedersbevisning i Romerriket, under forbundsfellekrigen (mellom 91 f.Kr. og 88 f.Kr.). Hans liv var jevnlig omtalt i antikke biografiske samlinger av ledende generaler og politikere, opprinnelig i den biografiske kompendium av berømte romerne som ble utgitt av Marcus Terentius Varro. I Plutarks Sammenlignbare liv (gresk: Bíoi parálleloi) er Sulla sammenlignet med den spartanske general og strateg Lysandros. Sullas diktatur kom i en tid hvor striden mellom popularene og optimatene var på sitt høyeste. De førstnevnte, representert av Sullas samtidige og til sist rival, Gaius Marius, utfordret den eksisterende orden ved å kreve ytterligere rettigheter for plebeierne, mens de sistnevnte forsøkte å bevare den eksisterende maktstrukturen som var dominert av aristokratiet og senatet. I en tvist over kommandoen av hæren marsjerte Sulla på ikke-konstitusjonelt vis sin hær inn i Roma og beseiret Marius i kamp. Han tok posisjonen som diktator som ikke hadde vært benyttet siden andre punerkrig et århundre tidligere. Han benyttet sin makt som diktator til å gjennomføre en rekke med reformer i den romerske lovgivningen. Disse hadde til hensikt å styrke senatets forrang, og minske makten til tribunene. Etter å ha søkt valg til å bli konsul for andre gang, trakk han seg tilbake til privat liv og døde kort tid etter. Sullas beslutning om å gripe makten som diktator kom til å destabilisere den romerske maktstrukturen og gjorde det mulig for senere ledere som Julius Cæsar å følge hans presedens i å gripe politisk makt ved vold. Sulla hadde alle negative kjennetegn til en diktator: han sammenkalte forsamlinger hvor han holdt storstilte taler, truet og skremte alle som han hevdet var hans fiender, også hans eget publikum. Han la til nye navn til listen av statens fiender, og de som havnet der var ikke trygge. Selv de som søkte tilflukt i templer ble drept., Roman Empire.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Lucius Cornelius Sulla · Se mer »
Lydrike
Frankrike (i mørk grønnfarge) og dets lydstater (i lys grønnfarge) i 1812 Lydrike er et land som er tvunget til å adlyde og følge et annet lands påbud.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Lydrike · Se mer »
Macrinus
Macrinus (latin: Marcus Opellius Severus Macrinus Augustus; født ca. 165, død juni 218) var romersk keiser fra 217 til 218.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Macrinus · Se mer »
Marcus Aurelius
Marcus Aurelius (latin: Marcus Aurelius Antoninus Augustus; født 26. april 121, død 17. mars 180) var romersk keiser fra 161 til 180.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Marcus Aurelius · Se mer »
Mauritania
Mauritania, offisielt Den islamske republikken Mauritania, ligger i Vest-Afrika og grenser til Vest-Sahara, Algerie, Mali og Senegal, og har kyst mot Atlanterhavet i vest.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Mauritania · Se mer »
Maximianus
Maximianus (latin Marcus Aurelius Valerius Maximianus Herculius Augustus; født ca. 250, død ca. juli 310) var romersk keiser fra 286 til 305.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Maximianus · Se mer »
Mesopotamia
Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) sikter til landområdet mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Mesopotamia · Se mer »
Middelhavet
Middelhavet er havet mellom Europa, Afrika og Asia, med et areal på ca.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Middelhavet · Se mer »
Middelhavslandene
Middelhavslandene rundt og i Middelhavet. ''(Foto: NASA)'' Steineik på en åker i Spania. Middelhavslandene er et fellesnavn på landene som ligger rundt eller i Middelhavet og har lignende klima, geografi og historie.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Middelhavslandene · Se mer »
Monarki
Oversikt over de ulike styreformene i verden i dag. Land som er merket med rød er parlamentarisk konstitusjonelle monarkier (slik som Norge), land som er merket med lys lilla er konstitusjonelle monarkier og land som er merket med mørk lilla er absolutte monarkier. Klikk på bildet for å få forklaring på de andre fargene. Et monarki (fra gresk monos arkhein – «en hersker») er en styreform der en monark er statsoverhodet.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Monarki · Se mer »
Moskva
Moskva er Russlands hovedstad.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Moskva · Se mer »
Napoléon Bonaparte
Jacques-Louis Davids berømte maleri fra 1801 av Napoléon som krysser Sankt Bernhard. Napoléon Bonaparte (1769–1821) var en fransk militær og politisk leder som ved slutten av den franske revolusjon ble Frankrikes mektigste politiker, og som er husket for sitt lederskap av Frankrike under Napoleonskrigene.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Napoléon Bonaparte · Se mer »
Nero
Nero (latin: Claudius Cæsar Augustus Germanicus (født 15. desember 37, død 9. juni 68), I Hieronymus' krønike heter det at Nero satt ved makten i tretten år, syv måneder og 28 dager, slik at en regjeringstid som begynner 13. oktober 54 ender 9. juni 68, eller 11. juni; Cassius Dio, og Flavius Josefus: Den jødiske krig, 4, 9, 491, oppgir tretten år og åtte måneders varighet. født Lucius Domitius Ahenobarbus, også kalt (50–54 e.Kr.) Nero Claudius Drusus Germanicus, var den femte og siste keiseren av det julo-claudiske dynastiet. Jarus, Owen (8. oktober 2013):, Live Science Den 25. februar i 50 ble han arving til tronen etter sin grandonkel og stefar Claudius. Nero var sønn av Agrippina den yngre, søster av keiser Caligula, i hennes ekteskap med Gnaeus Domitius Ahenobarbus. Hun ble senere gift med sin onkel, keiser Claudius, som adopterte Nero med navnet Nero Claudius Cæsar og ble hans arving og etterfølger. Som Claudius ble Nero keiser med samtykke av pretorianergarden. Neros mor, Agrippina, var antagelig deltakende i Claudius’ død og Neros nominasjon som keiser. Hun dominerte Neros tidlige liv og beslutninger inntil han fortrengte henne og fem år inn i sitt styre fikk han henne myrdet. I løpet av sine første år som keiser var Nero tilfreds med å bli ledet av sin mor, sin lærer Lucius Annaeus Seneca og sin pretorianske prefekt, Sextus Afranius Burrus. Etter hvert som tiden gikk begynte han å delta mer aktivt og mer uavhengig i regjeringen og utenrikspolitikken. I løpet av hans styre utførte den respekterte general Corbulo en vellykket krig og forhandlet fram en fredsavtale med Partia. Hans general, Suetonius Paulinus, knuste et betydelig opprør i romersk Britannia, ledet av den britonske dronning Boudicca. Det bosporanske rike ble kortvarig under Romerriket, og den første jødisk-romerske krig begynte. Nero fokuserte mye av sin oppmerksomhet på diplomati, handel og rikets kulturelle liv, beordret teatre å bli bygget og promoterte atletiske leker. Han gjorde offentlige opptredener som skuespiller, poet, musiker og ved å kjøre stridsvogn. I øynene til tradisjonalister underminerte dette hans verdighet og autoritet som person, status og posisjon. Hans overdrevne program med offentlige og private byggverk over hele riket ble finansiert med økning av skattene, noe som ble sterkt mislikt av mellomklassen og de øverste samfunnsklassene. Ulike sammensvergelser mot hans liv ble avslørt, og lederne, de fleste av dem innenfor Neros eget hoff, ble henrettet. I 66 la han til tittelen imperator til navnet sitt. Nero synes å ha vært en ytterst eksentrisk keiser, som drepte flere nærmere slektninger, inkludert sin mor, sin bror Britannicus, minst én av sine koner - Poppaea Sabina, og hennes ufødte barn samt filosofen Seneca, som ble drevet til selvmord. Keiseren anså seg selv som en stor musiker og kunstner, og viste blant annet stor interesse for de greske olympiske leker, hvor han deltok i 67, gjerne i selvoppfunnede idretter som lyrespill, hvor han alltid vant. I 68 gjorde Vindex, guvernør i det galliske territoriet Gallia Lugdunensis, opprør. Han fikk støtte fra Galba, guvernør i Hispania Tarraconensis. Opprøret til Vindex feilet i sitt umiddelbare mål, men Nero flyktet fra Roma da byens misfornøyde sivile og militære myndigheter valgte Galba som ny keiser. Nero begikk selvmord den 9. juni 68 da han fikk vite at han hadde blitt dømt til døden in absentia som offentlig fiende. Det gjorde ham til den første romerske keiser som begikk selvmord. Hans siste ord skal ha vært «Hvilken kunstner verden mister i meg.» Elskerinnen, Claudia Acte, hadde ansvaret for begravelsen hans. Hans død avsluttet det julo-claudiske dynastiet og utløste en kortvarig periode med innbyrdeskrig kjent som året med de fire keiserne. Neros omdømme i ettertiden er dårlig, vanligvis assosiert med tyranni og dekadanse. De fleste romerske kilder, som Suetonius og Cassius Dio, har gitt gjennomgående negative bedømmelse av hans personlighet og styre; Tacitus hevdet at det romerske folket mente at han var undertrykkende og korrupt. Suetonius har fortalt at mange romere mente at den store brannen i Roma i 64 var utløst av Nero for å rydde vei for et stor keiserpalass, Domus Aurea. Ifølge Tacitus ble det sagt at Nero la skylden for brannen på de kristne og lot dem brenne levende som straff, tilsynelatende ikke motivert av offentlig rettferdighet, men av personlig ondskap. En del moderne historikere har stilt spørsmål ved påliteligheten til de antikke kildene om Neros tyranniske handlinger. Noen få kilder framstiller Nero i et mer fordelaktig lys. Det er bevis for hans popularitet blant vanlige folk, særlig i Romerrikets østlige provinser, hvor en folkelig legende oppsto at Nero ikke hadde dødd og ville komme tilbake. Minst tre ledere av kortvarige og mislykkede opprør framstilte seg som «den gjenfødte Nero» for å skaffe seg folkelig støtte.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Nero · Se mer »
Nerva
Marcus Cocceius Nerva (født 8. november 30 i Narnia i Umbria, død 27. januar 98 i Roma) var romersk keiser fra 18. september 96 til 27. januar 98.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Nerva · Se mer »
Nerva-antoninske dynasti
Nerva-antoninske dynasti var et dynasti på sju romerske keisere som over Romerriket fra 96 e.Kr.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Nerva-antoninske dynasti · Se mer »
Niš
Universitetet i Niš og Minnekapellet Niš (serbisk: Ниш / Niš,, latin: Naissus, gresk: Ναισσός Naissos) er en by i ved elva Nišava i Serbia.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Niš · Se mer »
Nordsjøen
Nordsjøen er den delen av Atlanterhavet som ligger mellom Norge og Danmark i øst, De britiske øyer i vest, og Tyskland, Nederland, Belgia og Frankrike i sør.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Nordsjøen · Se mer »
Norgeshistorie.no
Norgeshistorie.no er et nettsted opprettet av Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) ved Universitetet i Oslo.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Norgeshistorie.no · Se mer »
Oldtidsrike
Oldtidsrike er et begrep som brukes om statsdannelser i tiden fra ca.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Oldtidsrike · Se mer »
Ostia Antica
På et sent tidspunkt lå romerrikets myntverk i Ostia Ostia Antica var havnebyen i antikkens Roma.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Ostia Antica · Se mer »
Otho
Otho (latin: Marcus Salvius Otho Caesar Augustus; født 28. april 32, død 16. april 69) var romersk keiser i tre måneder, fra 15.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Otho · Se mer »
Palestina (område)
FNs opprinnelige delingsplan for Palestina. Palestina er et navn som omtrentlig betegner det landområde mellom Middelhavet og Jordan-elven som omfatter Israel, Vestbredden og Gazastripen, og som i den forbindelse kan spores lenger tilbake, men først er kjent brukt i denne formen fra det 5.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Palestina (område) · Se mer »
Pannonia
Provinsen Pannonia uthevet. Romerrikets provinser, Pannonia markert med rødt. Pannonia var et gammel land og deretter provins i Romerriket som grenset nord og øst mot Donau, fellesgrense vestover med Noricum og øvre del av Italia, og sørover med Dalmatia og øvre Moesia.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Pannonia · Se mer »
Partia
Partia (gammelpersisk: 𐎱𐎼𐎰𐎺, Parθava; partisk: 𐭐𐭓𐭕𐭅, Parθaw; middelpersisk: 𐭯𐭫𐭮𐭥𐭡𐭥, Pahlaw) er en historisk region lokalisert i nordøstlige Iran.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Partia · Se mer »
Patriarken av Konstantinopel
Patriarken av Konstantinopel var én av oldkirkens fem patriarker.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Patriarken av Konstantinopel · Se mer »
Pave
Frans Paven er biskop av Roma og er i egenskap av dette både leder av Den katolske kirke og monark i Vatikanstaten.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Pave · Se mer »
Pax Romana
'''Pax Romana''' ble innført av Augustus Pax Romana (latin for «romersk fred»), Wasson, Donald L. (8. desember 2015):, Ancient History Encyclopedia også kjent på norsk som romerfreden, var en betegnelse for en periode (27 f.Kr. – 180 e.Kr.) med relativ fred og minimal ekspansjon under Romerriket.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Pax Romana · Se mer »
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Perserriket · Se mer »
Persiabukten
Persiabukten eller Persiabukta (persisk: خليج فارس), også kalt Den persiske bukt, er en bukt i Asia, mellom Iran og Den arabiske halvøy.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Persiabukten · Se mer »
Peter I av Russland
Peter den store, Pjotr Aleksejevitsj Velikij eller Pjotr Aleksejevitsj Romanov (født, døde), tsar av Russland, ble født i Moskva som sønnesønn av Mikhail Romanov, tsar fra 1613.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Peter I av Russland · Se mer »
Politisk historie
Politisk historie er en gren av historiefaget som analyserer politiske hendelser, ideer, bevegelser, institusjoner, valg, partier og ledere.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Politisk historie · Se mer »
Pompeii
Pompeii (italiensk Pompei) er en romersk by i Italia som ligger 23 kilometer sør for Napoli i regionen Campania, ved utløpet til elven Sarno.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Pompeii · Se mer »
Pontifex maximus
Keiser Augustus i embetsdrakten til ''Pontifex Maximus'' Pontifex Maximus (latin, bokstavelig «den største pontifex (brobygger)») var høyestepresten i Pontifikalkollegiet i Romerriket.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Pontifex maximus · Se mer »
Pretorianergarden
Pretorianer fra Pergamonmuseum,andre århundre e. Kr. Pretorianergarden (latin: praetoriani) var en spesialstyrke av livvakter brukt av romerske keisere.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Pretorianergarden · Se mer »
Pyreneene
Pyreneene (fransk: Pyrénées; spansk: Pirineos; katalansk: Pirineus; oksitansk: Pirenèus; aragonsk: Perinés; baskisk: Pirinioak) er en fjellkjede i Sørvest-Europa, og danner den naturlige grensen mellom Frankrike og Spania.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Pyreneene · Se mer »
Religionshistorie
Religionshistorie er en akademisk disiplin som inngår i fagfeltene religionsvitenskap og teologi, og som undervises ved alle norske universiteter og flere høyskoler.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Religionshistorie · Se mer »
Rhône
Rhône er en elv som renner fra Sveits gjennom Frankrike og ned i Middelhavet.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Rhône · Se mer »
Rhinen
Rhinen (tysk: Rhein, fransk: Rhin, nederlandsk: Rijn) er en av de viktigste elvene i Europa.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Rhinen · Se mer »
Robert Graves
Robert von Ranke Graves (født 24. juli 1895 i Wimbledon i London, død 7. desember 1985 i Deyá på Balearene) var en britisk dikter, oversetter og romanforfatter.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Robert Graves · Se mer »
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Roma · Se mer »
Rome
Rome (Narthecium ossifragum) er en plante i romefamilien (Nartheciaceae).
Ny!!: Det romerske keiserriket og Rome · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Romerriket · Se mer »
Romersk Britannia
Romersk Britannia består av de deler av De britiske øyer som var okkupert og kontrollert av Romerriket i tidsrommet 43 og fram til rundt 410 e.Kr.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Romersk Britannia · Se mer »
Romersk mytologi
Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Romersk mytologi · Se mer »
Ronald Syme
Ronald Syme (født 11. mars 1903 i Eltham i New Zealand, død 4. september 1989 i Oxford i England) var en klassisk historiker fra New Zealand.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Ronald Syme · Se mer »
Russisk
Russisk er det mest brukte og utbredte av de slaviske språkene.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Russisk · Se mer »
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Russland · Se mer »
Sahara
Sanddyner i Sahara-ørkenen Satellittfoto av Sahara-ørkenen Sahara er verdens største varme ørken, og verdens nest største ørken, etter Antarktika, og har et areal på over 9 065 000 km².
Ny!!: Det romerske keiserriket og Sahara · Se mer »
Sasanideriket
Sasanideriket eller det nypersiske riket, kjent blant dets innbyggere som Ērānshahr Pahlaviskrift stavet: og på middelpersisk som Ērān, var det siste persiske (iranske) riket før islam.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Sasanideriket · Se mer »
Sejanus
As som avbilder Tiberius, preget i år 31, Augusta Bilbilis. Reversens tekst lyder: ''Augusta Bilbilis Ti(berius) Caesare L(ucius) Aelio Seiano'' og markerer utnevnelsen av Sejanus til konsul dette året. Lucius Aelius Seianus (født ca. 20 f.Kr., død 18. oktober 31), også kjent som Sejanus, var en ambisiøs soldat, venn og betrodd av den romerske keiseren Tiberius.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Sejanus · Se mer »
Selevkia-Ktesifon bispedømme
Selevkia-Ktesifon bispedømme var det viktigste bispedømmet i Østens kirke.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Selevkia-Ktesifon bispedømme · Se mer »
Senat
USAs senat er overhuset i USAs parlament Hamburgs senat er bystatens regjering Et senat er en besluttende forsamling.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Senat · Se mer »
Septimius Severus
Lucius Septimius Severus (født 11. april 146, død 4. februar 211) var romersk keiser fra 193 til 211, etter Didius Julianus.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Septimius Severus · Se mer »
Serbia
Serbia, offisielt Republikken Serbia, er et land på Balkan i Europa.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Serbia · Se mer »
Slaget ved Actium
Slaget ved Actium var et sjøslag mellom Octavius og Marcus Antonius.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Slaget ved Actium · Se mer »
Statskassen
Statskassen er et begrep som beskriver en stat som juridisk person i formuerettslig forstand.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Statskassen · Se mer »
Statskirke
Ingen statsreligion En statskirke eller statsreligion er et trossamfunn som er forankret i en stats lovverk og er administrert av statsorganer i større eller mindre grad.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Statskirke · Se mer »
Susa
Dareios den store i Susa. Susa (eller Shushan) var en antikk by i de elamittiske, persiske og parthiske rikene, lokalisert rundt 230 km øst for Tigris i Khuzestan-provinsen i dagens Iran.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Susa · Se mer »
Svartehavet
Svartehavet er et hav mellom Europa og Lilleasia, eller mellom Russland, Ukraina, Romania, Bulgaria, Georgia og Tyrkia, ca.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Svartehavet · Se mer »
Syria
Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Syria · Se mer »
Theodosius
Theodosius (fra gresk: venn av Gud) kan være.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Theodosius · Se mer »
Theodosius den store
Theodosius I den store (født 11. januar 347 i Cauca i Hispania, død 17. januar 395 i Milano) var romersk keiser fra 379, først kun i øst, men etter Valentinian IIs død i 392 ble han enehersker over hele riket.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Theodosius den store · Se mer »
Tiberius
Tiberius (latin: Tiberius Caesar Dīvī Augustī Fīlius Augustus; født 16. november 42 f.Kr., død 16. mars 37 e.Kr.) var en romersk keiser fra 14 e.Kr. til 37 e.Kr. Han ble født som Tiberius Claudius Nero, tilhørende slekten Claudia, som sønn av Tiberius Claudius Nero og Livia Drusilla.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Tiberius · Se mer »
Titus
Titus Flavius Vespasianus (født 30. desember 39 i Roma, død 13. september 81 i Aquae Cutiliae i Latium) var eldste sønn til Vespasian og var romersk keiser fra 79 til 81.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Titus · Se mer »
Tore Janson
Tore Janson (født 12. februar 1936 i Stockholm) er en svensk lingvist.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Tore Janson · Se mer »
Trajan
Marcus Ulpius Nerva Traianus eller Trajan (født 18. september 53 formodentlig i Italica i Hispania Baetica, død 9. august 117 i Selinus i Kilikia) var romersk keiser fra 27. januar 98 til 7. august 117.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Trajan · Se mer »
Tsar
ca 1600 Tsar (russisk: царь, bulgarsk, serbisk og ukrainsk: цар; gammelkirkeslavisk: ц︢рь; femininum: tsaritsa eller tsarina– russisk: царица) er en tittel brukt for å betegne enkelte herskere.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Tsar · Se mer »
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Tysk · Se mer »
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Tyskland · Se mer »
Vandaler
Vandalene var et germansk folkeslag, som utgjorde en betydelig del av trusselen mot Romerriket i den såkalte folkevandringstiden.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Vandaler · Se mer »
Vespasian
Titus Flavius Vespasianus eller Vespasian (født 9, død 79 e.Kr.) var romersk keiser i perioden 69–79 e.Kr.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Vespasian · Se mer »
Vestgotere
Vestgoternes kongedømme rundt 500 Vestgoterne, også kalt Visigoterne, var en av de to hovedstammene av goterne; den andre var østgoterne.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Vestgotere · Se mer »
Vestromerriket
Vestromerriket er betegnelsen på den vestlige delen av Romerriket etter at den ble administrert av et adskilt og uavhengig keiserlige hoff, jevnbyrdig med administreringen av den østlige halvdelen som deretter ble referert til som Østromerriket.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Vestromerriket · Se mer »
Vesuv
I.C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) Kart over området som ble rammet av utbruddet i år 79 Vesuv (italiensk: Monte Vesuvio, latin: Mons Vesuvius) er en stratovulkan i Napolibukten i Italia, rundt 9 km øst for Napoli og en kort avstand fra kysten.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Vesuv · Se mer »
Vibeke Roggen
Roggen har forsket på Catullus. Anne Vibeke Roggen (født 1. februar 1952) er en norsk filolog, kjent for sine oversettelser fra latin og blant landets fremste eksperter på humanisten Niels Thomessøn, presten fra Toten og påviser at boka «Cestus Sapphicus» er en rebusbok, og ikke en lærebok i latin, slik hevdet av Francis Bull.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Vibeke Roggen · Se mer »
Vitellius
Aulus Vitellius (født 24. september 15 i Nuceria Alfaterna, død 22. desember 69 i Roma) var romersk keiser fra 16. april til 20. desember i 69.
Ny!!: Det romerske keiserriket og Vitellius · Se mer »
110
Kategori:110.
Ny!!: Det romerske keiserriket og 110 · Se mer »
113 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Det romerske keiserriket og 113 f.Kr. · Se mer »
116
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Det romerske keiserriket og 116 · Se mer »
1204
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Det romerske keiserriket og 1204 · Se mer »
121
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Det romerske keiserriket og 121 · Se mer »
14
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Det romerske keiserriket og 14 · Se mer »
1449
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Det romerske keiserriket og 1449 · Se mer »
1453
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Det romerske keiserriket og 1453 · Se mer »
169
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Det romerske keiserriket og 169 · Se mer »
177
Kategori:177.
Ny!!: Det romerske keiserriket og 177 · Se mer »
180
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Det romerske keiserriket og 180 · Se mer »
192
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Det romerske keiserriket og 192 · Se mer »
193
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Det romerske keiserriket og 193 · Se mer »
1946
1946 (MCMXLVI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Det romerske keiserriket og 1946 · Se mer »
211
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Det romerske keiserriket og 211 · Se mer »
217
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Det romerske keiserriket og 217 · Se mer »
218
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Det romerske keiserriket og 218 · Se mer »
222
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Det romerske keiserriket og 222 · Se mer »
23
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Det romerske keiserriket og 23 · Se mer »
235
Kategori:235.
Ny!!: Det romerske keiserriket og 235 · Se mer »
250
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Det romerske keiserriket og 250 · Se mer »
26
Pontius Pilatus blir prefekt i Judea.
Ny!!: Det romerske keiserriket og 26 · Se mer »
268
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Det romerske keiserriket og 268 · Se mer »
27 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Det romerske keiserriket og 27 f.Kr. · Se mer »
270
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Det romerske keiserriket og 270 · Se mer »
274
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Det romerske keiserriket og 274 · Se mer »
284
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Det romerske keiserriket og 284 · Se mer »
305
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Det romerske keiserriket og 305 · Se mer »
313
Året 313 var ikke et skuddår og startet på en torsdag i den julianske kalenderen.
Ny!!: Det romerske keiserriket og 313 · Se mer »
325
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Det romerske keiserriket og 325 · Se mer »
330
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Det romerske keiserriket og 330 · Se mer »
337
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Det romerske keiserriket og 337 · Se mer »
347
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Det romerske keiserriket og 347 · Se mer »
391
Kategori:391.
Ny!!: Det romerske keiserriket og 391 · Se mer »
395
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Det romerske keiserriket og 395 · Se mer »
400
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Det romerske keiserriket og 400 · Se mer »
474
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Det romerske keiserriket og 474 · Se mer »
475
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Det romerske keiserriket og 475 · Se mer »
476
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Det romerske keiserriket og 476 · Se mer »
480
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Det romerske keiserriket og 480 · Se mer »
54
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Det romerske keiserriket og 54 · Se mer »
64
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Det romerske keiserriket og 64 · Se mer »
66
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Det romerske keiserriket og 66 · Se mer »
68
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Det romerske keiserriket og 68 · Se mer »
69
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Det romerske keiserriket og 69 · Se mer »
89
Kategori:89 als:80er#Johr 89.
Ny!!: Det romerske keiserriket og 89 · Se mer »
9
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Det romerske keiserriket og 9 · Se mer »
96
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Det romerske keiserriket og 96 · Se mer »
Omdirigeringer her:
Det Romerske imperiet, Det romerske imperium, Det romerske keiserdømme, Det romerske keiserdømmet, Det romerske keiserrike, Imperium Romanum, Romerske imperium, Romerske keiserrike, Romerske keiserriket.
