Raskere tilgang enn browser!
26 relasjoner: Alstahaug prestegjeld, Anders Dass, Dønna, Dønnes kirke, Dønnesgodset, Den norske kirke, Hemnes kirke, Hemnes prestegjeld, Herøy prestegjeld, Husby gårdskapell, Kapellan, Kirkesokn, Kongelig resolusjon, Nesna kirke, Nesna prestegjeld, Nord-Helgeland prosti, Nordland, Nordvik kirke, Norrønt (språk), Prestegjeld (Norge), Reformasjonen i Norge, Sør-Hålogaland bispedømme, Svartedauden, Trondhjems Reformats 1589, 1200-årene, 2004.
Alstahaug prestegjeld
Alstahaug kirke Alstahaug prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Nord-Helgeland prosti.
Ny!!: Dønna prestegjeld og Alstahaug prestegjeld · Se mer »
Anders Dass
Alstahaug prestegård i dag. Ingen av dagens hus er fra Anders Dass' tid. Den eldste delen (til høyre) er bygd av etterfølgeren hans i embetet. Anders Dass (født 25. juli 1675 på Alstahaug, død 1736) var en norsk prest.
Ny!!: Dønna prestegjeld og Anders Dass · Se mer »
Dønna
Dønnamannen. Dønna er en øykommune på Helgeland i Nordland.
Ny!!: Dønna prestegjeld og Dønna · Se mer »
Dønnes kirke
Dønnes kirke er en steinkirke fra middelalderen i øykommunen Dønna i Nordland.
Ny!!: Dønna prestegjeld og Dønnes kirke · Se mer »
Dønnesgodset
Dønnesgodset (av Dynjarnes, et nes hvorpå dønningene bryter (tvilsom forklaring av navnet) var et omfattende gods, en tid bestående av flere hundre gårder langs kysten av Nordland. Hovedsetet var Dønnes hovedgård på nordenden av øya Dønna på Helgeland, et område der det er gjort arkeologiske funn fra jernalderen. Storbonden Grankjell og sønnen Åsmund Grankjellson bodde sannsynligvis her rundt 900, da de kom i strid med Hårek av Tjøtta om rettighet til fangst og fiske i området, som nevnt i Olav den helliges saga. Gården omfattet da en rekke øyer og vær med rike muligheter for fangst og sanking av egg og fjær. Hårek hadde i 1027 raidet disse øyene, men folkene fra Dønnesgodset overrasket ham og hans medhjelpere på hjemturen. Hevnen kom året etter, da Dønnesgården ble nedbrent, men raskt oppført igjen. Lendmannen Pål Vågaskalm bodde på Dønnesgodset rundt 1200, nevnt i Håkon Håkonssons saga og bygde en privat kirke og gravkammer. Bjarkøyætten kan ha overtatt eiendommen rundt 1300. Etterhvert ble Dønnesgodset en del av lensherre Erik Ottesen Rosenkrantz sitt landsomfattende kompleks av eiendommer på 1500-tallet. I 1651 ble lensherre for Nordlandene, Preben von Ahnen ny eier. Han solgte i 1675 til amtmann Peder Christophersen Tønder, som fikk omregulert gården til stamhus (1679) og selv flyttet inn i 1691 etter utnevningen til ny lensherre av Nordlandene. I 1714 omfattet gården 107 leilendingsgårder. Fra 1751 var den i slekten inngiftede Isach Jørgen Coldevin gårdsherre, og kjøpte i 1760 opp Tjøttagodset, da eid av Petter Dass' sønnesønn Petter Dass. På 1800-tallet var Coldevins sønnesønn med samme navn Isach Jørgen Coldevin, eier. Våningshus og uthus gikk med i en brann i 1892, dagens bygning er fra 1894. Godset ervervet seg i 1908 Norges første traktor. Etter konkurs i 1911 kjøpte et konsortium med tyve husmenn gården, etter at leilendingsgårdene allerede var overtatt av brukerne. Hovedbruket ble solgt i 1916 til en familie Løvdahl som i dag fremdeles eier og driver gården også i turistøyemed. Coldevinske godsarkiv fra Dønnes Axel Coldevin donerte gjennom mange år fra 1933 dokumenter og arkivalier fra Dønnesgodset til NTNU UB Gunnerusbiblioteket. Det inneholder dokumenter helt fra 1600-tallet. I 1979 ble det opprettet et eget privatarkiv for de omfattende samlingene. I katalogen finnes detaljert oversikt over hvilke brev, dokumenter, informasjon om gårder og personer mm som er bevart. Blant annet finnes genealogiske dokumenter om slektene Coldevin og Tønder og om husmenn på Dønnes. Axel Coldevin har forfattet en lengre beskrivelse av Dønnesgodset historie fra omkr. 1600-tallet i katalogen.
Ny!!: Dønna prestegjeld og Dønnesgodset · Se mer »
Den norske kirke
Den norske kirke (tidligere også kalt «Statskirken») er det største trossamfunnet i Norge og var inntil den 21.
Ny!!: Dønna prestegjeld og Den norske kirke · Se mer »
Hemnes kirke
Hemnes kirke er en åttekantet og korsformet kirke fra 1872 i Hemnes kommune, Nordland fylke.
Ny!!: Dønna prestegjeld og Hemnes kirke · Se mer »
Hemnes prestegjeld
Hemnes kirke Hemnes prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Indre Helgeland prosti.
Ny!!: Dønna prestegjeld og Hemnes prestegjeld · Se mer »
Herøy prestegjeld
Herøy prestegjeld kan vise til.
Ny!!: Dønna prestegjeld og Herøy prestegjeld · Se mer »
Husby gårdskapell
Husby kapell er en langkirke fra 1905 i Nesna kommune og sokn i Nord-Helgeland prosti.
Ny!!: Dønna prestegjeld og Husby gårdskapell · Se mer »
Kapellan
En kapellan er en stillingsbetegnelse brukt bl.a. i Den norske kirke og brukes om prester som ledes av en sogneprest.
Ny!!: Dønna prestegjeld og Kapellan · Se mer »
Kirkesokn
Et kirkesokn (alternativt kirkesogn), eller bare sogn/sokn, er den laveste geografiske forvaltningsenheten i Den norske kirke.
Ny!!: Dønna prestegjeld og Kirkesokn · Se mer »
Kongelig resolusjon
En kongelig resolusjon (forkortet kgl.res.) er i henhold til norsk forfatningsrett en beslutning fattet av Kongen i statsråd.
Ny!!: Dønna prestegjeld og Kongelig resolusjon · Se mer »
Nesna kirke
Nesna kirke er en korskirke fra 1880 i Nesna kommune og Nesna prestegjeld, Nordland fylke.
Ny!!: Dønna prestegjeld og Nesna kirke · Se mer »
Nesna prestegjeld
Gunnar Misund Nesna prestegjeld, også benevnt Ytre Ranen prestegjeld, var et prestegjeld tilhørende Nord-Helgeland prosti.
Ny!!: Dønna prestegjeld og Nesna prestegjeld · Se mer »
Nord-Helgeland prosti
Nord-Helgeland prosti (Nordre Helgeland Provsti) er et prosti i Sør-Hålogaland bispedømme.
Ny!!: Dønna prestegjeld og Nord-Helgeland prosti · Se mer »
Nordland
Reine i Lofoten Torghatten med hullet, Brønnøy, februar 2005 Saltstraumen Avstander fra en rasteplass i Sørfold Sju søstre Nordland (lulesamisk:; sørsamisk:; nordsamisk) er et norsk fylke med administrasjonssenter i Bodø og valgkrets til stortingsvalg.
Ny!!: Dønna prestegjeld og Nordland · Se mer »
Nordvik kirke
Nordvik kirke er en kirke konstruert i en rektangulær form, fra 1871 i Dønna kommune, Nordland fylke.
Ny!!: Dønna prestegjeld og Nordvik kirke · Se mer »
Norrønt (språk)
Norrønt var tale- og skriftspråket i Norge og på Island i middelalderen.
Ny!!: Dønna prestegjeld og Norrønt (språk) · Se mer »
Prestegjeld (Norge)
Prestegjeld var tidligere et geografisk, administrativt område i Den norske kirke.
Ny!!: Dønna prestegjeld og Prestegjeld (Norge) · Se mer »
Reformasjonen i Norge
Christian III, Norges første protestantiske konge. Reformasjonen i Norge var Danmark-Norges brudd med den romersk-katolske kirke i 1536–1537.
Ny!!: Dønna prestegjeld og Reformasjonen i Norge · Se mer »
Sør-Hålogaland bispedømme
Kart over prostiene i Sør-Hålogaland bispedømme. Bodø Domkirke Sør-Hålogaland bispedømme er et bispedømme i Den norske kirke som omfatter menighetene i Nordland, med Bodø domkirke som bispesete.
Ny!!: Dønna prestegjeld og Sør-Hålogaland bispedømme · Se mer »
Svartedauden
Utbredelsen av Svartedauden i Europa, Midtøsten og Nord-Afrika (1346–1353). «Pesta i trappa», tegning av Theodor Kittelsen 1894-95, utgitt i boka og billedserien «Svartedauen» 1900 Svartedauden, den sorte død, digerdøden eller den store mannedauden var en antatt byllepest som rammet Europa i perioden 1346–1353.
Ny!!: Dønna prestegjeld og Svartedauden · Se mer »
Trondhjems Reformats 1589
Trondhjems Reformats 1589 (gjerne betegnet «Reformatsen 1589»), med den fulle tittel Reformats av 1589, Trondhjems stifts geistlige sager anliggender, var en kommisjonsrapport over den lokalkirkelige økonomien i Trondhjems stift som ble forelagt Christian IV av Danmark og Norge i 1589.
Ny!!: Dønna prestegjeld og Trondhjems Reformats 1589 · Se mer »
1200-årene
-- 1200 -- 1201 -- 1202 -- 1203 -- 1204 -- 1205 -- 1206 -- 1207 -- 1208 -- 1209 ---- Tiårsoversikt Kategori:Tiår på 1200-tallet.
Ny!!: Dønna prestegjeld og 1200-årene · Se mer »
2004
2004 (MMIV) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.
Ny!!: Dønna prestegjeld og 2004 · Se mer »
